Mellomalder - Baron Audun Hugleiksson, litt nye tankar

[Leiv Magne Apelseth]

Eg kan ikkje sjå at det foregår nokon aktivitet kring mellomalderen verken her eller på forumet til Genealogi.no.

Dristar meg difor til å starte opp ein her, og teste ut om det er stemning for ein slik debatt.

 

Det kongelege frendskapet til Audun er som oftast forklart med at hans morfar Audun, og kong Håkon Håkonsson si mor Inga var i slekt.

Min teori er at frendskapet må ha vore etablert nærare i Auduns si eiga samtid sist på1200-talet, enn via Inga kongsmor kring 1200.

Der var ei lang rekke av kongsfrender som vi høyre om i sogeliteraturen frå siste halvdel av 1100-talet og utover til Håkon Håkonsson si tid, men vi høyre knapt om deira etterkomera som kongsfrendar. So, kvifor skulle då Audun bli omtala som dette i 1295? Kvifor ikkje før? Han er då omtala i ein rekke dokument før den tid.

Kan eit frendskap etablarast via eit frillebarn? 

 

Nokre av mine påstandar og teoriar kan utleggast slik:

* Havtore Jonsson si ætt tok opp våpenmerket fem-blada rose (lik den som Audun hadde, men utan Auduns skotske liljebord) gjennom ekteskapet med kong Håkon Magnusson si frilledatter Agnes Håkonsdatter. Er den fem-blada rosa påvist brukt i den ætta før dette giftarmålet?

* Mor til Agnes kan difor ha vore ei dotter av Audun Hugleiksson, og Agnes må være fødd før 1295 om det var gjennom henne Audun fikk sitt frendskap til kongehuset.

* Audun sin arrestasjon, og seinare avretting som tjuv, bør kanskje forklarast som kong Håkon Magnusson sitt private oppgjer med Audun, uvist av kva grunn, kanskje meir det enn som eit resultat av Audun sitt virke i politikken. Noko som synast å vera den almente oppfatninga av Auduns endelikt. Men ingen har hittil kunne forklara godt nok kva gale Audun skal ha gjort politisk.

 

Dette får være nok i denne omgang.

[Lars Løberg]

Interessante tanker, Leiv Magne. Audun Hugleiksson hadde en bemerkelsesverdig karriere - og for så vidt også et ditto endelikt. Det har derfor vært gjort mange gjettinger omkring både han sjøl og slektskapet hans med kongeætta, men uten at noe har latt seg bevise.

 

At han var kongsfrende, er udiskutabelt, men hvordan regnet en frendskap, og er frendskap noe som plutselig kunne oppstå? Frendskapsbetegnelser møter vi oftest i arvesammenheng, og da som et begrep som kan brukes om alle som er innenfor arvetallet i Landslova. Så skilles det dertil mellom nærfrender og de som "bare" er frender. Frendebegrepet kunne i hvert fall brukes ut til femte ledd. Så er spørsmålet om begrepet frende i kongsfrende er det samme eller om det gjelder helt egne regler for kongsfrender. Jeg tror ikke det, og det må i hvert fall argumenteres med kildebelegg for at det er en de facto forskjell her.

 

Men så lenge frendebegrepet er knyttet til arvetallet, begrenses det også til de som gjensidig kunne arve hverandre. Ektefeller kunne ikke arve hverandre. Så at frendebegrepet kunne oppstå gjennom ekteskap, er jeg tvilende til. Da er det snakk om mågskap, og det er noe annet.

 

Auduns karriere, og mulige jarlsnavn allerede i 1286, lar seg enklest forklare dersom han var kongsfrende helt fra starten av. At han ikke nevnes som sådan før 1295, kan rett og slett ha med kildesituasjonen å gjøre. Det er så tilfeldig hva som er bevart av eldre diplom. Jeg vil altså ikke legge avgjørende vekt på året 1295.

 

At Havtore Jonssons ætt tar opp rosevåpenet kan, men behøver ikke ha noe med ekteskapet med Agnes å gjøre. Havtore hadde flere eldre brødre, og det var derfor bare å vente at han som yngre sønn velger et helt nytt våpen for sin ættlegg. Her har vi det gamle visdomsordet om at likhet i våpenmerke KAN bety slektskap, men ulike våpenmerker sier oss ingenting om slektskap.

 

Jeg skal på ingen måte avvise teorien din om at Agnes kan ha vært Auduns datter, men jeg vil likevel framheve min egen hypotese om at Agnes var søster av merkesmannen Ogmund Sigurdsson som en hypotese med langt flere forklaringselement enn hva du har lagt fram så langt.

 

Mvh

Lars Løberg

[Leiv Magne Apelseth]

Flott at du vil kaste genealogisk ball med meg Lars, eg var litt spent på responsen her inne.

Eg veit at du har gode kunnskapar innanfor mellomalderjus Lars, so eg godtek argumentasjonen din kring frendskap og mågskap.

Men sett at min påstand om at frilla til Håkon 5. var dotter til Audun, og ikkje slik du skriv på slutten av innlegg 2, at det var Agnes som var hans dotter, ville ikkje Audun og Håkon sin relasjon då være eit frendskap? Kva skulle den relasjonen elles kallast? Men eg er usamd med deg i at ein ikkje skal legge vekt på årstalet Audun blir omtala som kongen sin kjære frende. Audun er før 1295 rikeleg omtala både i sagalitteraturen og i ein heil del diplom utan å være titulert som ein kongsfrende.

Eg finn ikkje att det nr av NST der du hadde artikkelen kring Hestbø-relasjonen ang Agnes si mor sitt opphav. Om du fortsatt har den liggande, tar eg gjerne i mot ein kopi. Eg må lese meg opp att på den artikkelen før eg kan meine noko om den teorien.

Når det kjem til Auduns karriere, kan den truleg best forklarast på bakgrunn av han mulege far, Hugleik.

I avhandlinga si «...alle the knaber ther inde och sædescwenne...», dreg Jo Rune Ugulen fram den einaste Hugleik han kunne finne som høveleg far til baronen Audun Hugleiksson til Hegranes i Jølster.

Denne Hughleikr opptrer som vitne saman med fleire for biskopen i Viken, Nikolas Arnesson, i eit stadfestningsbrev (DN l nr. 7) Denne Hugleik kan ha vore ein av bispen sine menn, kanskje knytt til bispestolen som geistleg, eller som verdsleg i forvaltninga av bispen sitt jordegods vest om fjella.

Ugulen konkluderar i framlegginga si om denne Hugleik som mogleg far til Audun, at - Umogleg er det ikkje, men heller ikkje svært sannsynleg.-

Svært sannsynleg er det kanskje ikkje, men utan at eg har so veldig mykje kunnskap om mellomalderens utdanningssystem, og om korleis kongedømet plukka sine folk, so ser eg for meg at akkurat frå eit slikt lærd miljø kan Audun (den visaste i arbeidet med landslova) ha hatt sin oppvekst og bakgrunn.

At denne biskopen i Viken var ein nordfjording av Stårheimsætta, og altså frå same geografiske område eventuelt denne Hugleik, og som Audun seinare etablerte seg i, i tillegg til at Audun satt med jordegods midt i Stårheimsætta sitt kjerneområde, kan tyde på relasjonar også her. I tillegg kan ein vel og legge til at namnet på kona til Audun i 1281 var Gyrid, eit namn brukt i Stårheimsætta i åra seinare.

Når Audun blir titulert i isl.an i 1286 som jarl, er dette truleg ein midletidig tittel han bar i embets medfør i det som kan ha vore eit kongeleg oppdrag i å mobilisere islandske menn for krigsoppdrag for Norge i ei uroleg tid i utanrikspolitikken. Han vart vel aldri seinare titulert som jarl?

[Lars Løberg]

Auduns karriere er bemerkelsesverdig, og det er nesten påfallende hvor lite vi vet om hans opphav. Av små kår var han definitivt ikke, men samtidig er patronymet så særegent og sjeldent at det i seg sjøl er et mysterium. Jo Rune trekker fram en mulig kandidat, og du har også helt rett i at Audun nokså tidlig må ha vært innenfor et slikt miljø. Men for karrieren hans helt til topps trengtes det mer enn bare utdannelse, og vi leter i blinde etter forbindelser han har hatt bortsett da fra frendskapen til kongehuset. Og det alene, er tilstrekkelig forklaring på karriereløpet hans. Men da må også det frendskapet ha eksistert også før 1295.

 

Agnes var Håkons datter - dette var en ren lapsus fra min side. Men om Agnes' mor og Håkons frille var Auduns datter, bringer ikke det Håkon og Audun i noe frendskap. De får i høyden felles etterslekt, jamfør hva jeg skrev om å være hverandres arvinger innenfor arvetallet i Landslova. At han derimot har hatt en eller annen form for tilknytning til Stårheimætta, er sjølsagt mulig, og da også slik at frendskapen kan forklares den veien. Men helst var han vel gift inn i denne ætta, jamfør Gyrid-navnet.

 

Vi har bare den ene kilden for at Audun fikk jarlsnavn. Og den kilden er tvilsom nok. Men fikk han først jarlsnavn, var ikke det noen midlertidig tittel. Og med den skulle det følge et jarledømme, om ikke geografisk så i hvert fall i form av en inntektsandel av statskassa. Slik sett kan han ha vært utnevnt til jarl med Island som skattland, og muligens kan også grunnlaget for hans fall ha vært knyttet til dette. Men videre sannsynlig er det ikke.

 

Jeg skal sende deg et hefte med Hestbø-artikkelen.

 

Mvh

Lars