Jaget vekk av prestene? Joen Christensen og "hans slemme quinde" Berithe Holgersdatter fra Skjerstad til Gildeskål i Nordland

[Leif Johannessen]

Navnet på Gregus Andersøns kone fremgår av en sak for bygdetinget i 1697: https://media.digitalarkivet.no/rg20090515640123

Margrethe Abelsdatter er nevnt i skiftet etter ektemannen Holger Pedersøn i 1731. Og Holger er jo nevnt her i prosessen for lagretten.

 

Døtrene til Johan Benkestok er nevnt under "Tillægg og Rettelser" på side 301 i Slægten Benkestok.

 

Niels Simonsen (Niels Skredder) ble gift på nytt etter ekteskapet med AJB, flyttet til Kunna, og det var skifte etter ham i 1714.

 

Det ser ut til at Ole Svendsen flyttet fra Kunna til Sør-Fore omtrent samtidig med at Niels flyttet motsatt vei.

 

Relasjonene her synes åpenbare, men jeg påstår ikke at vi har alle fakta.

 

Saken som her gikk for lagretten, gikk videre til Overhoffretten. Jeg har sett et kort resyme i en av de trykte samlingene derfra. Tror det var i nr. 2 som av en eller annen grunn ikke er tilgjengelig digitalt på NB.

 

[Lars Østensen]

Leif, jeg er enig i at relasjonene lar seg forklare når man leser dokumentene fra rettsaken og det legges frem bøkselbrev utsted av Abel Larssøn, Husby. De fleste andre innvolverte partene er gift med Abelsdøtre. Kan ikke se andre forklaringsmodeller som sannsynliggjør Holger Pedersen og Greger Andersens involvering i rettsaken annet enn deres odelsrett gjennom deres respektive koner.

 

Hadde ikke fått med meg tillegget på side 301 i Benkestok-boka, og det er jo vesentlig i denne sammenheng.

[Harald G Olsen]

Hjertelig takk til Leif og Lars for nye innspill. Mine evner til å tolke slik skrift er svært begrenset. Jeg må også si meg enig i dette med Holgers og Gregers rolle i denne rettsaken. Kan det finnes flere opplysninger som kan styrke, eller bekrefte disse hypotesene? 

[Lars Østensen]

Harald, jeg tror ikke vi trenger flere kilder. Det fremgår av rettsaken at Abel Larssøn, Husby var besvogret med Jacob Kaate. Videre fremgår av dokumentet gjengitt i Benkestok-boka, side 301, at Jacob Kaate var gift med en datter av Johan Benkestok. Når Ermegaard reiser odelssak så skyldes det at gården er Benkestok-gods. Ergo må/bør Anna Johansdatter Benkestok ha vært gift med Abel, og hun må/bør også ha vært mor til disse Abeldøtrene. De 2 døtrene til Johan må ha arvet 2 1/2 våg hver i gården, og det er dette salget (til en person som ikke hadde odel, eller hadde dårligere odelskrav?) på disse gårdene det strides om i rettsaken.

[Harald G Olsen]

Takk for oppklaring Lars. Har kikket litt i denne Benkestokk-boka, og her kom det frem nye opplysninger. Så vidt jeg kan se har boka derimot ikke navn på verken Johan Benkestokks hustru eller Abel Larsøns foreldre. Hva er mulig å finne ut her? Imponerende at det finnes stoff om Benkestokkene helt tilbake til 1400-tallet!

[Harald G Olsen]

I boka «Soge og segn: Folkeminne frå Salten III» av Ragnvald Mo står følgende historie om Berit Holgersdatter:

I den gamle tida hadde no prestane for stort eit velde over folk. Det er inkje anna å seia. Og dei som hadde det med å fara uviselig åt, kunne i mangt eit høve misfara seg reint. Såleis med denne Peder Bruun, eg har tala om. Han skulle vere så storsint når han hadde dei takan.

Ein sundag han hadde borna i kyrkja til overhøyring, slo han til en lappglunt så blodet spratt. No var mor glunten der, ho heitte endå Beret Holgerst, denne. Og ho gjekk fram på tilet og strauk blodet av glunten med eit lommetørkle. Men det toldest ikkje.

«Gå bort med din krokete nese!» kveste Bruun i.

Men lappkjerringa var ikkje skuggeredd, ho sette hardt mot og sa at den krokute nasen henner skulle bli god nok for herr Peder Hansen Bruun til å hengja kappa si på.

Attpå spassasen med presten skipa ho Beret Holgerst seg til og tok i veg til København. Ho ville å klaga og få Bruun dømd frå kallet. Blodtørkelet hadde ho med og ville tê det fram for kongen. Men så langt kom ho no ikkje, ho Beret. På turen nedover var det ein i reisefylgjet som vart skilt med ei klokke. Det vart leiting og ransaking. Og klokka fanst att innpå barmen hennar Beret Holgerst.

Såleis vart ho hindra i å fremja klagemålet sitt mot presten.

Fortellingen er gjenfortalt på folkemunne i over 200 år, og ble skrevet ned lenge etter at disse hendelsene utspilte seg. Dermed kan man selvsagt ikke forvente at alle opplysninger er riktige. Berit og hennes sønn er feilaktig oppgitt som samer.

Denne historien forteller at sokneprest Peder Hansen Bruun gikk til fysisk angrep på Berits sønn. Med mindre hun skulle ha en annen sønn som vi ikke vet om, må dette være hennes sønn Niels Joensen Saura. Å reise til Danmark for å rette sak virker kanskje ikke så usannsynlig likevel, med tanke på hennes tidligere feider med prestene her. Imidlertid står det at Berit ble funnet skyldig i tyveri under reisen, og dermed aldri kom seg til København. Igjen har vi ingen garanti for at dette er riktige opplysninger.  

[Lars Østensen]

På 3.7.2017 den 12.59, Harald G Olsen skrev:

Egil: Jeg har sett på disse ja. Svært interessant med denne dommen fra egen presterett fra 1727. Jeg skal legge rettsdokumentet ut i tydeforum. 

 

Det mest interessante med denne dommen fra Gildeskål er at det kommer frem at sokneprest Peder Bruun viet en datter til Berithe (Birthe?) og Joen i 1726. Dette kan være deres datter Ingeborg Joensdatter, gift med Peder Helgesen Kjelling, 1705-1777. Jeg vet også at Ingeborg hadde en bror, Niels Joensen, som var gift/bodde på Saura i Gildeskål. Ellers har jeg lite informasjon om paret Berith og Joen, deres aner og barn. Underlig å se Bruuns beskrivelser av Berit, her ligger det nok mer til grunn enn vi får vite i dommen. Berit innstevnes altså for hennes "grove formastelse imod hand og Embetet udj hendes Svogers og Datters Trolovelse". 

 

SAT, Salten sorenskriveri, 1/1A/L0003: Tingbok, 1726-1731, s. 79b-80a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090428330709

Her fremgår at Birgitha Holgersdatter og Jon Christensen sin datter var forlovet med Peder Helgesen + en masse om denne konflikten.....

Endret November 3, 2018 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

SAT, Salten sorenskriveri, 1/1A/L0006: Tingbok, 1741-1745, s. 13b-14a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090428340687
Birgitha Holgersdatter forteller at hun er 63 år i 1740 eller 1741 avhengig av hvordan man tolker teksten. Hun var mao. født 1677/78 om vi skal tro henne.

 

Det er en lengre epistel i tingboka der det jeg fikk ut var at hun hadde en sønn Nils Jonsen Saura som solgte brennevin til lappene, og at denne sønnen ble mistenkt for å ha drept stefaren Torchel Larsen, så Birgitha H. må åpenbart ha giftet seg på nytt etter at første ektemann la på røret. Nils ble dømt til 2 års straffearbeid, men om det ble det endelige resultatet fremgår ikke.

 

SAT, Salten sorenskriveri, 1/1A/L0006: Tingbok, 1741-1745, s. 33b-34a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090428340707
Dømt til 2 år i tugthus pga. den behandling han hadde gitt sin stefar Torchel Larsen.

[Harald G Olsen]

På 4.11.2018 den 21.39, Lars Østensen skrev:

SAT, Salten sorenskriveri, 1/1A/L0006: Tingbok, 1741-1745, s. 13b-14a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090428340687
Birgitha Holgersdatter forteller at hun er 63 år i 1740 eller 1741 avhengig av hvordan man tolker teksten. Hun var mao. født 1677/78 om vi skal tro henne.

 

Det er en lengre epistel i tingboka der det jeg fikk ut var at hun hadde en sønn Nils Jonsen Saura som solgte brennevin til lappene, og at denne sønnen ble mistenkt for å ha drept stefaren Torchel Larsen, så Birgitha H. må åpenbart ha giftet seg på nytt etter at første ektemann la på røret. Nils ble dømt til 2 års straffearbeid, men om det ble det endelige resultatet fremgår ikke.

 

SAT, Salten sorenskriveri, 1/1A/L0006: Tingbok, 1741-1745, s. 33b-34a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090428340707
Dømt til 2 år i tugthus pga. den behandling han hadde gitt sin stefar Torchel Larsen.

Du verden! Historien fikk brått en mørk og makaber vending! Har tidligere funnet tyver i slekta, men at det er drapsmenn der hadde jeg virkelig ikke forestilt meg. Kan det være mulig å finne ut mer om dette potensielle mordet? Vet vi med sikkerhet at Torchel ble drept? Sto det mer informasjon i tingboka? Setter stor pris på hjelp! 

[Lars Østensen]

5 minutter siden, Harald G Olsen skrev:

Du verden! Historien fikk brått en mørk og makaber vending! Har tidligere funnet tyver i slekta, men at det er drapsmenn der hadde jeg virkelig ikke forestilt meg. Kan det være mulig å finne ut mer om dette potensielle mordet? Vet vi med sikkerhet at Torchel ble drept? Sto det mer informasjon i tingboka? Setter stor pris på hjelp! 

 

Jeg tolker ikke teksten slik at han ble dømt for mord. Da hadde nok straffen vært en annen enn 2 år i tukthus. Han var mistenkt, men han førte vitner som bekreftet at stefaren hadde fortalt at Nils ikke hadde slått ham. Det går frem at denne stefaren hadde vært og tatt noe selspekk fra naustet til Nils (trolig fordi han ikke fikk komme inn i huset til Nils og moren uvisst av hvilken grunn). Jeg tolker teksten slik at straffen han fikk var fordi han hadde behandlet stefaren dårlig slik at denne måtte gå i naustet for å finne noe han kunne spise. Du må nok lese teksten i tingboka om du skal finne flere detaljer. NB! Det er ikke sikkert at Nils måtte på tukthus selv om han ble dømt her. Det var ankemuligheter på den tiden også.