OPL OPPSLAG Bygdebok Gard og Bygd Nord-Aurdal Skrautvål gården Aabol 1700-tallet

[Astrid Kaardal Halleraker]

Halloen Forumet,
et sted langt borte, i det som kalles Oppland fylke, Nord-Aurdal kommune, skal det visstnok
ha bodd noen av mine aner for lenge siden. Disse bygdebøkene for Nord-Aurdal er nokså nylig
utgitt, og ikke publisert på Bokhylla.no i skannet versjon.

 

Er det noen her som eier bindet som dekker Skrautvål sogn, gården Aabol. Og som kan gjøre et
oppslag.

 

Her er de navnene jeg har kommet til, og som muligens har mange etterkommere. Fordi jeg har
mange DNA-matcher med dette gårdsnavnet i sitt anetre. Det som jeg vil spørre om du kan sjekke,
er hvorvidt det står i innledningen til denne gården Aabol om det var slik at noen av de første
brukerne eller eierne kom fra Voss i HRD, eller et annet sted på Vestlandet. Eller noe annet

interessant om deres opprinnelse.

 

Dette er kanskje ikke så lett å lese seg til i en fei, men kan du se om dette ekteparet står
under Aabol:

Ole Thoresen Aabol Skrautvål Nord-Aurdal (1780-1855)
og kone Anne Korlien Aurdal (1785-1858)

 

[Grethe Flood]

2 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Ole Thoresen Aabol Skrautvål Nord-Aurdal (1780-1855)

 

Oppland fylke, Skrautvål i Nord-Aurdal, Ministerialbok nr. 7 (1842-1863), Døde og begravede 1855, Side 230
https://media.digitalarkivet.no/view/8984/138

 

Folketellingen 1865 - Tore Olsen - en sønn av Ole Toresen?

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038074000543

 

 

 

 

[Astrid Kaardal Halleraker]

Takk for oppslag. Bare la det bli med disse linkene inntil videre.

[Grethe Flood]

https://www.geni.com/people/Ola-Åbol/6000000008339672297

[Astrid Kaardal Halleraker]

Jeg imøteser ditt bidrag med litt dårlig samvittighet, fordi jeg holder ikke på med kartlegging av aner akkurat i dette tilfelle. Her er nøtten: et segment på X-kromosomet overlapper med en DNA-match i HED og en i TEL, se vedlegg. Hvordan kan en Vestlending som meg, med kjente aner i kystområdet fra Sunnfjord ned til Eigersund, ha noe felles med slekter i HED og TEL?

 

X-kromosomet er veeldig gammelt, disse DNA-segmentene er fra 1500-tallet. Jeg har kartlagt anetavler til disse to X-ene som dere ser på kartet. Og videre funnet ut at innbyrdes har disse felles aner på gården Aabol som forklart ovenfor. Men: HVORDAN er de beslektet med meg som er Vestafjells? Det er derfor jeg prøver å gå via en snarvei. Spørre om noen kan gjøre et oppslag i bygdeboken for Skrautevål. Der står det kanskje noe slikt som "Olav kom visst frå Hardanger, etter segna....".

Hvis det er noen som vil høre mer av denne granskningen, så viser det seg at HED-matchen HAR slektninger felles med meg i Sunnhordland. Sveio, Etne, Hardanger og deromkring. Og noen av disse tavlene har jeg også kartlagt. Da oppstår det nye hindringer: de eldste anene går heller ikke helt tilbake til 1500-tallet. Og dessuten er disse Sunnhordland-matchene i slekt med begge mine foreldre, som gjør granskningen mer krevende enn ellers. Tilbake til kartet: det gikk visstnok en gammel ferdselsåre over fjellet fra Voss til Østlandet. Derfor er Voss mistenkt som opprinnelse til stammoren el. -faren. Det er sikkert mer jeg kunne ha tilføyd her. Men jeg kommer ikke på alt nå, jeg har mange notater etter å ha jobbet med saken i flere måneder.

Endret Oktober 16, 2017 av Astrid Kaardal Halleraker

[Astrid Kaardal Halleraker]

OPPFØLGER

Til de som har latt seg engasjere av dette emnet, vil jeg gjøre oppmerksom på
at gåten er løst. Ættens krybbe er i nærheten av det forespurte bygdebok-oppslaget,
nemlig "Valdres bygdebok . 1 : Gardar og slekter i Vestre Slidre"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224007
s. 589 Flash 592 Semeleng nedre (utt. Summølengji)
Her står de magiske ord i bygdeboka, den setningen jeg ønsket å finne.
Se skjermutsnittet

Stamfaren Fartegn Filippusson kom fra Sverige og fikk Semeleng "i medgift".
En datter ble gift i Hardanger HRD. Dette står forklart i et tidligere emne
https://forum.arkivverket.no/topic/106980-21260-fartegn-olson-bagge/?page=2

 

Det finnes også en Geni-side med omtale av slekten, som forklarer at det ikke
er Losna-ætten som ble inngift på Semeleng. Det var en navnebror fra Sverige.
https://www.geni.com/people/Fartegn-Semeleng-på-Semeleng/6000000014512537406

[Are S. Gustavsen]

Astrid Kaardal Halleraker,

 

Den innenlandsk migrasjonen er langt mer utbredt og finmasket, enn hva vi kan forvente å dokumentere til enhver tid. Jeg ser av denne tråden at du gjerne vil anvende DNA-testing sammen med forestillinger om en forbindelse mellom Semeleng og Losna.

 

La meg starte med det sistnevnte: Det er ingen påvist og dokumentert forbindelse mellom den såkalte Losna-ætta og folket på Semeleng. Bygdeboken du referer til later til å være utgitt omkring 1979, og den fanger dermed ikke opp hva som er forskningssatus med hensyn til Semeleng:

 

• Bjønnes, Anders, (1960–), Lars Løberg, (1960–), Tore H[ermundsson] Vigerust, (1955–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. Problemer og drøfting." NST 34 (1994): 164-202.

 

I tillegg til dette så er problemstillingen tatt med i Jo Rune Ugulens doktoravhandling fra 2006, hvor han slutter seg til Bjønnes et al sine konklusjoner.

 

Denne konklusjonen er at det ikke finnes noen påvist forbindelse mellom Semeleng og Losna, slik bygdeboken hevder.

 

Med hensyn til DNA-testing anvendelse innen Genealogi, så jeg vil anbefale å ta det litt sakte i svingene. Mye av denne forskningen synes fortsatt å være preget av gjettverk og misforståelser av hvordan resultater av DNA-testing kan anvendes eller ei på en troverdig måte.

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

 

 

Endret Desember 2, 2017 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Lars Østensen]

3 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

La meg starte med det sistnevnte: Det er ingen påvist og dokumentert forbindelse mellom den såkalte Losna-ætta og folket på Semeleng. Bygdeboken du referer til later til å være utgitt omkring 1979, og den fanger dermed ikke opp hva som er forskningssatus med hensyn til Semeleng:

 

• Bjønnes, Anders, (1960–), Lars Løberg, (1960–), Tore H[ermundsson] Vigerust, (1955–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. Problemer og drøfting." NST 34 (1994): 164-202.

 

I tillegg til dette så er problemstillingen tatt med i Jo Rune Ugulens doktoravhandling fra 2006, hvor han slutter seg til Bjønnes et al sine konklusjoner.

 

Denne konklusjonen er at det ikke finnes noen påvist forbindelse mellom Semeleng og Losna, slik bygdeboken hevder.

 

Ref. den nevnte artikkelen i NST 34, så er det en tavle på side 176 som ser en smule underlig ut. Hustru Sønuæ er der ført opp med 2 barn Niels og Goutthe.

 

 

I NST1 artikkelen om Losna-ætten gjengir Sollied ordrett Ættleggen som er hentet fra Thott's samling i Det kgl. Bibliotek i Kjøbenhavn som nr. 1 279 fol. Deretter drøfter han validiteten og konkluderer med at de 2 barna som er nevnt i ættleggen må være en feil av skriveren, og de 2 nevnte personer egentlig er motpart i saken.

 

Jeg kan ikke se at artikkelen i NST34 forutenom å gjengi ættleggens slektsopplysninger slik den fremgår av NST1 ser ut til å ha fått med seg poenget til Sollied og andre. Er dette en feil i nevnte NST-artikkel eller har noen av de ovenevnte artikkel forfattere landet på en annen konklusjon enn Sollied med flere uten at dette fremgår i artikkelen i NST34, og i tilfelle hvorfor?

 

PS! Den omtalte Hustru Sønuæ bør jo være velkjent for alle parter (Bjønnes/Løberg/Vigerust/Weidling) og ble som kjent arvet av en slektning som ikke var hennes livsarving.

 

Dato: 2 Septbr. 1524. Sted: Bergen.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Wij Oluff med guds naade erchebiskop j Trondem oc paauelig sedes legaatt Hoskoldtt j Staffuangher Magnus i Hammar Oloff i Berghen Hans j Osloo Jon j Hoole j Islandtt1 Wincentius Lunge Oluff Galle Goude Galle Jachim Griis riddere Erick Wgropp Oluff Bagge Erick Ericsson oc Johan Kruko webnere Norges rikis raadtt gøre wittherligtt mett tette opne breff att aar effther gudz byrdtt tusendefemhundredefireoctiughe ffredaghen nest effther sancti Egidij dag kom j retthe ffor oss i Berghen i swortthebrødhre kløsther beskedelig man Goude Jwarsson ffull oc laglig wmbodzman wppaa hans modhers wegne wppaa then ene halffue oc Oluff Michelsson wppaa then annen halffue, oc thalede thaa fforde. Gouthe till Oluff Michelsson wm then arff som forde. Oluff haade befatedtt seg med effther hustrw Sunneues dødtt hues sæll gud naade som waar forde. Gautes modhrsystherdotther. Ransakede wij thaa skylskabin wppaa bode sidhen oc ffunne wij thett att Torgils Rostung ssom altt godsset otthe hade en son ssom heitt Suen oc en dotther ssom heett Gudrun oc Suen hade en son heith Endridtt oc Gudrun annan son ssom heitt Michell. Endridtt hade en dotther heitt Sunniua och Michell en son wecktted2 heett Oluff. Effther Torgils Rostungs døødtt erffde Suen oc Gudrun løsth oc ffast baade effther modher oc ffadher, ther nest døde Suen oc honnum erffde hans son Endridtt, ther nest døde Michell oc honnum erffde hans modher Gudrun thi han hade ingen ecktte barn effther segh. Saa døde Gudrun oc henne erffde fforde. Endridtt hennis brodher, och ther medt kom altt godzitt løsth oc ffastt som Torgils Rostung leffde sin son Suen oc Gudrun sin dotther in till fforde. Endridtt och hannum erffde hustrw Sunniue hans ectte dotther. Nw effther thi att hustrw Sunniua hade icke barn effther segh tilsaade wij med en ffull dom hennis modher syster hustrw Herborg Torbiørnsdotter altt thett godtz løsth oc ffast ssom fforde. hustrw Sunniua otthe oc ffylgde intidtt wnden taghett fforde. hustrw Herborg oc hennis erffuinge till euigh tiidtt rosamlighe att beholde oc nydhe. Fframbar oc wppaa same tiidtt ffor oss i retthe fforde. Oluff Michelsson noghen breff lydendes att Steffan Olaff Michelssons ffadherfadher skulde haffua fførtt med segh aff Suerighe hiitt i landett monghe hundrede noble oc andre peninge oc skulde ssaa fforfforde. peninge sidhen tett han hade ffaatt fforde. Gudrun Oluff Michelssons ffadhermoder till sin hustrw inløsth thette iordegodtz ssom fforde. hustrw Sunniua senesthe fylgde. och thij begerede han ssaa mykid aff godzitt ssom peninghene till saade eller sin fadherfaders peninge igen. Och bleffue the fforde. breff lesne oc grannelige aff oss alle ransakedtt oc ffune wii them alle gamle oc nye aabenbarlige ffalske att ware till scrifftt dicktt oc intzegle, och thij lethe wij thøm syndher skære oc all domer ssom effther fforde. breff ware dømde tesliges. Och ther med saade wij hustrw Herborg oc hennis erffuinghe quitth oc ffrij att ware i then maade ffor altt ythermere tiltall. Till ythermere wissen oc fforuaring her om lade wij henge wore intzegle nedhen ffor thette wortth obne breff som giffuidtt oc scriffuidtt ær i Berghen aar daag oc stedtt ssom før scriffuidt staar.

 

 

Sollied i NST1:

"Imidlertid vet vi med sikkerhet at hustru Sunnive døde uten at efterlate sig barn, idet arven efter hende ved riksraadets dom av 2 september 1524 blev tilkjendt hendes ovenfor nævnte moster, hustru Herborg Torbjørnsdatter (D. N. I. 1068). Det kunde vel tænkes at hustru Sunnive har hat barn, som er døde før hende, men der skulde da ikke være nogen grund til at nævne dem i ætleggen, som kun opstiller arvelinjerne."

Endret Desember 2, 2017 av Lars Østensen

[Astrid Kaardal Halleraker]

På 2.12.2017 den 12.28, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Det finnes også en Geni-side med omtale av slekten, som forklarer at det ikke
er Losna-ætten som ble inngift på Semeleng. Det var en navnebror fra Sverige.

Jeg siterer mitt eget innlegg, og skrev denne anmerkningen for å komme motsigelser i forkjøpet. Likevel vil jeg si at jeg leser dine innlegg med interesse. Middelalder-slekter får ikke så mye oppmerksomhet på Brukernes Eget Forum, vanligvis.

På 2.12.2017 den 20.35, Are S. Gustavsen skrev:

Med hensyn til DNA-testing anvendelse innen Genealogi, så jeg vil anbefale å ta det litt sakte i svingene. Mye av denne forskningen synes fortsatt å være preget av gjettverk og misforståelser av hvordan resultater av DNA-testing kan anvendes eller ei på en troverdig måte.

Vel, til det er det bare å si at uten bruk av DNA ville det vært en evig ørkenvandring å finne de eldste generasjonene. Det må gjøres riktig og det er fullt ut mulig. Kanskje du syns det virker usannsynlig at et unikt DNA-segment som stammer fra 1435 på Semeleng, har blitt overført ned til meg. Forklaringen er at Norges befolkning utgjør et nokså lite reservoar av genmateriale, og nordmenn flest er nærmere beslektet enn andre befolkningsgrupper. Andre faktorer som har betydning her er at det aktuelle DNA-segmentet befinner seg på en lokasjon med få rekombinasjoner (centromere og X), samt at gjennomsnittsalder ved foreldreskap har vært høyere enn vanlig.

Jeg har ennå ikke gransket ferdig dette slektskapet til Semeleng, og selv om jeg hadde vært ferdig og kommet til en konklusjon, så er jeg ikke kvalifisert til å argumentere historiefaglig.

[Astrid Kaardal Halleraker]

23 timer siden, Lars Østensen skrev:

Ref. den nevnte artikkelen i NST 34, så er det en tavle på side 176 som ser en smule underlig ut.

Til Lars Østensen, jeg vil gjøre oppmerksom på at ditt innlegg svever flere atmosfærer over mitt kunnskapsnivå. Alt jeg vet om Fartegn Filippusson f. 1385, var at det var to personer med det navnet. En født på Losna i Sogn, og en et sted i Sverige. Svenske Fartegn Filippusson er sannsynligvis min ane. Fordi de andre DNA-matchene eller slektningene har røtter i HED, OPL og BSK, ja endog en kvinnelig match i Sverige med overlappende DNA-segment. Pluss, som nevnt i de første innleggene mine, så er det en forgrening til Hardanger, nærmere bestemt Ænes i Kvinnherad.

[Lars Østensen]

14 minutter siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Til Lars Østensen, jeg vil gjøre oppmerksom på at ditt innlegg svever flere atmosfærer over mitt kunnskapsnivå. Alt jeg vet om Fartegn Filippusson f. 1385, var at det var to personer med det navnet. En født på Losna i Sogn, og en et sted i Sverige. Svenske Fartegn Filippusson er sannsynligvis min ane. Fordi de andre DNA-matchene eller slektningene har røtter i HED, OPL og BSK, ja endog en kvinnelig match i Sverige med overlappende DNA-segment. Pluss, som nevnt i de første innleggene mine, så er det en forgrening til Hardanger, nærmere bestemt Ænes i Kvinnherad.

Fartein Matssøn Ænes er bror til Thord Matssøn i tavlen.....

[Are S. Gustavsen]

På 3.12.2017 den 11.45, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Jeg siterer mitt eget innlegg, og skrev denne anmerkningen for å komme motsigelser i forkjøpet. Likevel vil jeg si at jeg leser dine innlegg med interesse. Middelalder-slekter får ikke så mye oppmerksomhet på Brukernes Eget Forum, vanligvis.

 

Opplysninger funnet via Geni-sider har ingen selvstendig kildeverdi. Du har ikke opplyst om hvilken kobling det skal være mellom Semeleng og Losna, ei heller hvilken person denne Geni-siden skal ha hevdet er forskjellig fra en navne i Losna-ætten. Du har faktisk ikke gitt noen lenke til den aktuelle Geni-siden, og dermed er det ikke mulig å finne ut noe som helst av denne Geni-referansen. På dette grunnlag er det noe vanskelig å forstå hva du mener med "å komme motsigelser i forkjøpet".

 

Samtidig: Hele poenget her må jo være å få avklart hva som er troverdig eller ikke, og da bør man vel ikke ønske å hindre motsigelser, men snarere det motsatte.

 

På 3.12.2017 den 11.45, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Vel, til det er det bare å si at uten bruk av DNA ville det vært en evig ørkenvandring å finne de eldste generasjonene. Det må gjøres riktig og det er fullt ut mulig. Kanskje du syns det virker usannsynlig at et unikt DNA-segment som stammer fra 1435 på Semeleng, har blitt overført ned til meg. Forklaringen er at Norges befolkning utgjør et nokså lite reservoar av genmateriale, og nordmenn flest er nærmere beslektet enn andre befolkningsgrupper. Andre faktorer som har betydning her er at det aktuelle DNA-segmentet befinner seg på en lokasjon med få rekombinasjoner (centromere og X), samt at gjennomsnittsalder ved foreldreskap har vært høyere enn vanlig.

Jeg har ennå ikke gransket ferdig dette slektskapet til Semeleng, og selv om jeg hadde vært ferdig og kommet til en konklusjon, så er jeg ikke kvalifisert til å argumentere historiefaglig.

 

Det er usannsynlig at du er i stand til å hevde at et DNA-segment kan stamme fra Semeleng i 1435, av den enkle grunn at du hittil ikke har noen påvist forbindelse til en person nevnt på Semeleng i 1435, og ei heller har fremlagt noe troverdig DNA-resultat som kan kobles til den samme hypotesen.

 

Bevisbyrden påhviler den som fremsetter en påstand,  og hittil er ikke bevisbyrden oppfylt.

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

[Svein O. Tislevoll]

Jeg har 8 linjer, som går bakover til den slekten som er omtalt i denne tråden. Jeg har tatt DNA, men gjennom Myheritage, har også fått treff med folk på andre siden av fjellet, uten at jeg vet helt hvorfor. Må finne ut av det litt etter litt. Har flest linjer som går via Endre Levåg, og en eller to linjer via slekt i Sogn. Dette er interessant slekt (det er forresten alle slekter, på ulike måter). 

Endret Desember 5, 2017 av Svein O. Tislevoll

[Astrid Kaardal Halleraker]

15 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

Det er usannsynlig at du er i stand til å hevde at et DNA-segment kan stamme fra Semeleng i 1435, av den enkle grunn at du hittil ikke har noen påvist forbindelse til en person nevnt på Semeleng i 1435, og ei heller har fremlagt noe troverdig DNA-resultat som kan kobles til den samme hypotesen.

Nei, det har du helt rett i. Jeg er ikke ferdig med å analysere denne DNA-matchgruppen som består av nærmere 10 personer. For å være helt nøyaktig, av respekt for historikere som krever vitenskapelig kvalitet, så er dette en arbeidshypotese. Som du skjønner har jeg måttet kartlegge anetavler for samtlige DNA-slektninger involvert. Og det mange, mange generasjoner tilbake. Derfor er det hittil gått med over 1,5 år på å nå dette stadiet. Nærmeste felles ane Vestafjells er Anne Fartegnsdtr Semeleng f. 1435 som ble gift på Ænes i Kvinnherad. Det er et foreløpig resultat, og det har ikke vært min hensikt å fremlegge dette som en vitenskapelig artikkel. Hvis jeg kommer i mål og kan konkludere med noen sikre DNA-linjer, så vil det være interessant for mange slektsgranskere.

Jeg er i gang med å skaffe meg "Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn" av Anders Bjønnes, Lars
Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
(NST) XXXIV s. 164-202. (1994)
og vil gjerne med det samme understreke min velvilje til dere som kommer med innspill her. Kanskje på et senere tidspunkt, hvis jeg finner noe som det er hold i, så kan jeg samarbeide med historikere slik at DNA og etablerte sannheter om Losna og Fartegn-ættene kan sammenstilles.

[Astrid Kaardal Halleraker]

14 timer siden, Svein O. Tislevoll skrev:

Jeg har 8 linjer, som går bakover til den slekten som er omtalt i denne tråden. Jeg har tatt DNA, men gjennom Myheritage, har også fått treff med folk på andre siden av fjellet

Har du overført test-resultatet til GEDmatch, der kan du se om vi har et eller flere overlappende segmenter. Jeg er M213654.

[Svein O. Tislevoll]

Er ikke sikker på hvordan det gjøres, men skal se på det. Hadde vært interessant. 

 

[Are S. Gustavsen]

16 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

(...) Nærmeste felles ane Vestafjells er Anne Fartegnsdtr Semeleng f. 1435 som ble gift på Ænes i Kvinnherad. (...)

 

Jeg har forståelse for at dine undersøkelser tar tid. Likefullt hevder du nå at det skal finnes en "Anne Fartegnsdtr. Semeleng f. 1435 som ble gift på Ænes i Kvinnherad". Da må jeg nesten få lov til å spørre hva er kilden til denne opplysningen?

 

Meg bekjent finnes det svært få opplysninger om nøyaktige fødselsdato og år for personer nevnt før kirkebøker er bevart (1623 og fremover), dernest er det her gjort en kobling mellom Semeleng og Ænes som ikke er dokumentert. Har du i det hele tatt en kilde som opplyser at det har eksistert en Anne på Semeleng rundt år 1450? La oss starte der.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret Desember 7, 2017 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Astrid Kaardal Halleraker]

55 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Har du i det hele tatt en kilde som opplyser at det har eksistert en Anne på Semeleng rundt år 1450?

Nei, jeg gransker først DNA-linjene, så kommer historiske fakta etterpå. Dette er en fritidssyssel, ikke sant. Dessverre, jeg klarer ikke å møte eller imøtegå dine forespørsler.

[Svein O. Tislevoll]

Anne Fartegnsdtr. er samme person som er nevnt i tavlen i innlegg nr.8, hun var gift med Mats Amundsen (f. ca.1445 - 50, d.e. 1521), Anna har jeg ikke tippet noe alder på. Fartegn Matsen Ænes, Kvinnherad, ca.1480 - etter 1563 var deres sønn. Fartegn var visst gift to ganger, hans 2. kone var visstnok Karen Kold, som han sannsynligvis hadde dtr. Anna Fartegnsdtr. med, og denne Anna var gift med Laurits Johannesen på Valen (ca.1500- ca.1563). Det er det som jeg har om disse personene. Har sjekket mot det som Handegard og andre har funnet ut selv eller samlet av det viktigste når det gjelder disse gamle linjene. 

[Are S. Gustavsen]

På 6.12.2017 den 11.31, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Nei, jeg gransker først DNA-linjene, så kommer historiske fakta etterpå. Dette er en fritidssyssel, ikke sant. Dessverre, jeg klarer ikke å møte eller imøtegå dine forespørsler.

 

OK. Da synes en mulig konklusjon å være at du foreløpig ikke kan fremlegge troverdige DNA-resultater, da knyttet til historiske dokumenterbare personer. Jeg synes derfor at fremgangsmåten, som er valgt, fremstår vanskeligere enn nødvendig.

 

Det ligger nemlig en viss selvmotsigelse i det å ville følge DNA-linjer, om man ikke samtidig kan verifisere at de linjer som følges er reelle linjer. Det fremstår derfor også som noe umulig å komme frem til en person, som hevdes å ha levd midt på 1400-tallet, om den samme person ikke lar seg kildebelegge, enn si at man kan vise til at vedkommende faktisk har dokumenterbar etterslekt. Her er det flere ting som biter seg selv i halen, uansett hvordan man klassifiserer tidsbruken.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret Desember 7, 2017 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Astrid Kaardal Halleraker]

Til orientering og forlystelse, her er de eldste på mitt anetre. Forøvrig brukes standarder for kvalitetssikring ved både slekts- og DNA-granskning.

[Are S. Gustavsen]

14 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Til orientering og forlystelse, her er de eldste på mitt anetre. Forøvrig brukes standarder for kvalitetssikring ved både slekts- og DNA-granskning.

 

Anetreet som er satt inn later til å være noe av en villvekst., altså at den fremstår som en kompilasjon av likt og ulikt.

 

Hva er kildegrunnlaget for den? Altså hvilken litteratur og/eller hvilke kilder er benyttet for å finne frem opplysningene?

 

Samtidig: Hvilke spesifikke standarder sikter du til med hensyn til "kvalitetssikring ved både slekts- og DNA-granskning"?

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret Desember 7, 2017 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Astrid Kaardal Halleraker]

4 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

Samtidig: Hvilke spesifikke standarder sikter du til med hensyn til "kvalitetssikring ved både slekts- og DNA-granskning"?

Du må være tålmodig, nå har juleferien startet her, og DNA-slektningene Østafjells er ikke ferdig kartlagt. Kanskje jeg har et godt svar innen påsken 2018.

[Are S. Gustavsen]

Det har ingen hast med meg. Påsken 2018 eller senere går like greit som nå. Det er ikke jeg som har en jobb å gjøre.

 

Konklusjonen jeg trakk ovenfor er den samme: "at du foreløpig ikke kan fremlegge troverdige DNA-resultater". Jeg kan legge til at du foreløpig ikke har kunnet dokumentere verken at denne Anne i 1435 har eksistert, ei heller at hun er din ane.

 

Med fare for å gjenta meg selv for ofte: Bevisbyrden påhviler den som fremsetter en påstand,  og hittil er ikke bevisbyrden oppfylt.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret Desember 8, 2017 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Lars Østensen]

Ættleggen er fra NST1 som igjen henviser til  Thott's samling i Det kgl. Bibliotek i Kjøbenhavn som nr. 1 279 fol , men den er også gjengitt hos Velde:

 

 

Dette er så langt jeg kjenner til den eneste kilden  der de 3 døtrene til Fartegn er nevnt.

Så har vi en antagelse fra Sollied i NST1 om at 2 av døtrene er nevnt i en herredagsdom av 1599. De kalles dog kun Hustru Margrete og Hustru Anne i kilden. I denne kilden opptrer bla. Samson Fartegnssøn Store Linga. Om han vet vi ut fra Sunhordland tingbok 1, 1648-1649 at han ble en gammel mann om vi skal tro hans sønn:

 

"och frembkom først Pharten Linge och Proffuit, en mand 80 Aar wed fuld fornofft, at hand haffde Kiendt en Quinde wed naffn Sendeued Iffuers dater som bode først paa fore. Omme, och Siden paa Lille Linge, hun war bette. Karen Iffuers daters fulde Samsøster, hun Aate och Skattit aff det gods saa lenge hun leffuit, och siden Kom det thil Hendis Børn effter Hendis død, och sagde at hand Aldrig haffde hørt ? der paa Vel Vdj Sexti Aar, eller aff nogen omtahle, andet end det io war hendis Odell førend nu for en 2 eller 3 Aar siden, huor paa hand giorde hans fulde Bogeræed, at hand haffde hørt det samme aff hans Fader som war 90 Aar gammel førend hand døde,"

 

Hvilken Mats som var far til Matssønnene er det ingen kilder som forteller. Hvor og når disse døtrene til Fartegn levde er det heller ingen kilder som forteller. Det er den sørgelige sannhet.

 

Sett i relasjon til kilden nevnt over får man vite navnet på flere av Matssønnene i denne kilden:

 

Kilde:
Original på papir, II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København. Rest av segl
trykt utenpå.
b.22 s.235     

Nummer: 222.

Dato: 21. november 1532. Sted: Hattaberg.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Jhesus. Wenlige oc kiærlige helse nw oc altiid met wor herre Ihesu Christo3. Tacker jeg Edher kiære her Eske baade Edher oc Edhers kiære hwssffrw ffør all ære oc dygd som J mig altiid bewiist haffwe oc besynderlige ffør the sendynghe som J mig nw i seneste sende met then dande qwinne Toora hwilkith jeg ffiik j gode reydhe. Ffør then dygd oc all annen Edher alzmektogeste Gwd løne oc jeg altiid gerne fforskille wiil effther myn ffatige fformaage. Kiære her Eske swndherlig goode ween oc ffaddher skal Edher vetherligt vare at Ffarteyn Mattzson myn ffrende oc hans brodher haffwe vndher wiist mig at the ære fforfførde ffør Eders strengheit j sa motthe at te skwle haffwe opbrwtidh eit skryn oc takit ther wth nogre peninge som her Henryk Krommedyke tiill kom hwes seell Gwd naadhe. Taa skal Eders strengheit vetherligt vare at thet haffuer segh sa om thet skryn at then tyd Samson Matzson skwlde ffare noordher tha ffyk han syn brodher Toordh Mattzson thette fforde skryn tiil gømsle som var j c marck vti som her Henrick tiil kom oc xx reyns gyllene oc eit belthe som hanom siælff tiil kom. Oc sagde han sa: SkwlliI vethe kiære brodher at the c marck the høre myn herris rækynskap tiil som kommer i hans landzskildh en lænen haffuer jeg tiil fførne giort i ffraa mig som myne qwittenger kwnne wth wiise. Jtem fframdelis beffelte oc ffornemde Samson syn brodher Toordh Mattzson wmbwdh pa her Henryk Krommedykis landzskyldh jn at bære oc wth at selie oc wende thet i gwll oc peninghe sa længe thet Gwd wilde han kwnne komme tiil baake ighen. Ther tiil ffiik han hanom all registher paa alle gaarde hwad han skwlle rætthe seg effther. Jtem then tiid the skotther vore romsteredhe j Berghen taa sende Toordh Mattzson skryneth tiil syn brodher Ffartein Matzson tiil at giøma. Then tiid fforde Samson Mattzson han var døødh sa kom hans ffrylla hiit tiil Berghen jghen met ffiisk oc nogghen annan deell och haffde met seeg the nøkkle tiil fforde skryn oc ffiik Toordh Matzson thenom oc ther met then deel at han skwlde giøre her Henrykx Krommedykis rækinskap ffwll ffør iij aarss landzskyldh. Sende sa fforde Toordh boodh effther skrynyth tiil Ffartein Mattzson sa at han skwlle siælffwer met komme effther ty hans brodher var døødh hwilkyt han oc giordhe fførde hanom skrynyth heelth oc wbranckit oc wbrwthet. Jtem thet skal Edher strengheyt sandelig vethe at then tiidh4 Ffartein kom tiil stæde tiil syn brodher Toordh met skryneth taa wore tesse beskedelig ffolk jnne som først ær Oleff Joonsson raadhman oc hans hwstrv oc hans wæerbrodher Jasper Jeppeson oc seggle tesse fforde ffolk tiil Skraaffwne. The vore jnne sammstwndis tha Toordh Matzson leisthe op skryneth. Took sa fforde Toord Mattzson the c marck wtaff skrynet oc fforffylthe sa thet bleeff halff ffemtthe hwndredh marck oc tha heller meir en myndre sa som rækynskapen loop tiil landzskyldhen. Thet som ighen waar thet skipthe han met syne brøddre oc the wiisthe jnthet anneth mellan Gwd oc seegh en thet var teris rætthe brodhers arff. Sydan til fførrenne vaar all rækynskap ffrygiordh. Ty bedher jeg Edhers strengheyt ffør Gwdz skyld oc ffør Eders seell saligheytz skyldh atIj lathen jnghen haffue makt tiil at fforfføræ thenom sa ffør Edher atIj betenckie jw Edher egien jnfødde dygd oc godheyt oc myldheyt oc lather henne raade ffør all strengheit oc alle tyngzell. Kiære herre the ære tha ffatige blyge men. The tore jnthet tale fførseg hwadh heller the haffwe ræth eller ooreth. Tha hoppess mig tiil Gwd at the ære fflækløse oc lytheløsse j allen motthe Ty bedher jeg Edher ffør Gwdz skyld kiære ffaddher atIj ecke mig taghe tiil mysticke at jeg scriffuer Edher tiil om fforde sticke. Tha ær thete alt lekaweell sanninghien sa mig Gwd hiælpe oc then verdwge Helie Andh. Ey meir pa thenne tid5. Her met Edher Gwd beffallandis. Oc segher myn kiære ffaddher ffrw Swffia oc myn kiære gwdson oc then litle jomffrw monge me gode nætther. Giører nw her wtij som myn godha troo ær tiil Edher oc [kiærlighe] øydmywklighe bøøn om alle sticke. Screffuit pa Hettabergh fferia 5ta ante sancte Katherine anno Domini 1532.
Edher ffatighe ween Magdalena Oleffzdotther.

 

Tillegg: Utenpå: Edelig och weelbyrdygh man och strengghe rydder her Eske Bylle staadz holldher offuer Berghenhuss øydmywklighe sendis thetthe breff.

 

1Natten mellom 8. og 9. november 1523, jfr. nr. 129 og 147. - tilbake

Saken ble pådømt i Bergen 7. september 1532(DN II nr. 1105). - tilbake

3Med greske bokstaver:
xpo. - tilbake

4Over linjen. - tilbake

5Over linjen. tilbake

 

Matssønnene er forøvrig nevnt i flere kilder:

 

b.03 s.814    

Sammendrag:
Brödrene Farthegn, Sigurd og Olaf Matssönner, Væbnere, sælge til Hövedsmanden paa Bergenhus Esge Bilde Gaardene Hundere, Ljusne og Molde i Leirdal i Sogn. (jfr. II. No. 1105.)

Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv, tildels fortæret.
3 og 8 Segl vedhænge.
b.03 s.815     

Nummer: 1128.

Dato: 27 Novbr. 1532. Sted: Bergen.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Alle thennom thette breff szee eller høre leszis hiillsze wij efftherschreffne Farthen Mattsszønn boendes paa Æness Siuordt Mattsszønn paa Tallge oc Oluff Mattsszønn paa Tysszenn szamfødde brødre aff wabenn ewindelige mett gwdt oc sancte Oluff konning, giøre wittherligtt for alle oc kienndes mett thette wortt obnebreff att wij mett wor friig willge oc well beraadder hug tesligeste mett wore kiere hustruirs fuldborde willge raadt oc gode samptycke haffue solldt skiøtt oc affhenndt oc nw mett thette wortt obnebreff sellge skiøde oc affhennde fra oss wore hustruer oc alless wore [oc wo]re hustruers retthe arffuinge oc indtill erlig oc [welb]iurdig mandt Eske Bille høffwitsmandt wppaa Bergennhwss oc hans retthe arffwinngghe tessze efftherne thre wore gaarde oc gots till ewerdelighe eighe liggendis wdi Sognn wdj Lerdall sognn szom szaa hedhe, første Hwnder szom renther aarligenn two løb szmør oc two hwder; andre [M]oldhe som renther aarligenn en løb szmør en løb wdj korn oc en hwdt: tredie Liusszne som renther aarligenn en halff løb szmør eller fiire mæler korn: huilckke forne gaarde oc gots forbeneffnde Eske Bille oc hanss arffwinnghe nyde brwghe oc behollde schulle mett alle forne gaardis oc gots retthe tilliggellssze som nw tilliggher oc aff arillds tiidt tilleiggitt haffuer agher engh march wott eller tørtt till landt oc wandt inthett vndertagett ehuadt thett hellst er eller neffnis kandt til ewerdelig tiid eighe oc nyde schullenndis. Oc kenndis wij oss mett thette wortt obnebreff att haffwe paa wore oc szammeledis wpp[aa wor] broderszønns Oluff Torsszøns.......ther wdindenn weigne oppebaarett oc anammitt fuldt werdt oc penninghe aff forbeneffnnde Eske Bille for forne gaarde oc gots szaa oss well att nøigis oc tacke hannom for goedt betallninng i alle maade. Oc kiendis wij oss oc wore arffwinnghe ther fore effther thenne dagh ingenn loedh deell eiedom eller rettughett att haffwe wdj eller till forne gaarde eller gots eller nogenn theris tilliggellssze eller rettugheder [som forschreffu]ett staar wdj nogenn maade. Thij beplicte wij oss wore hwstruer oc alles wore oc wore hustruers arffwinnghe forbeneffnde Eske Bille [oc hanss arffwin]ghe att [frelsse himmlle] oc fuldkommeligenn till staae forne gaarde oc gots mett alle theris eiedomme rettughedt renthe oc retthe tilliggellsze som forschreffuett staar for huer mands [tilltale] ther wppaa kandt tale mett retthe. sckede thett szeg oc szaa thett gwdt forbiude att forne gaarde eller gots eller nogen theris tilliggellsze partt eller deell ther aff bleffwe forbeneffnnde Eske Bille eller hanss arffwinnghe affwundenn mett landslowg kirrkelowg eller nogenn andenn retthergang tha beplicthe wij oss wore hustrwer oc alless wore oc wore hustrwers retthe arffwinnghe forbeneffnde Eske Bille oc hanss arffwinghe att wederlegge oc igienn giiffwe szaa gode gaarde oc gots paa skyld oc renthe oc szaa well beleigelige wdindenn alle maade indenn thre maaneders tiid effther the hannom eller hans arffwinnghe szaa franwundne worde oc hollde hannom oc hanss arffwinghe thett wdenn
ald schade.............oc till ytthermere wittnesbyrdt haffuer forne Eske Bille effther Norigis lawg fornøigitt oc ærett oss effther wor willge gode nøighe oc well.........skietnings owffre szaa wij hannom tacke for fylleste fuldt werd oc goedt betallning wdi alle maade. Thess till ytthermere [forwaringh] oc betthre stadffestning att forne kiøb szaa wbrødeligtt holdis schall som forschreffuett staar till ewiigtiidt haffwe wij forne mett wor friig willge........her wnder ladett henge wore indszeigle nedenn for thette wortt obnebreff mett thesse efftherne gode dannemends indszeigle som wij kierligenn tilbeditt haffwe mett oss att beszeigle som er mesther Geble Pederssønn erchedegnn Gutthorm Niellsszønn lawgmandt wdj Bergenn Jon Ellingsszønn Anders Hansszønn Laurits Pedersszønn oc Søffwerin offwerskierer byffogitt oc raadmendt ther sammestedt. Schreffuitt wdj Bergenn odensdagen nest effter sancte Katharine jomffrwis dag aar etc. mdxxxij.

Tillegg: Bagpaa samtidigt Thordt Mattszøns brødre: the gaarde i Sognn.

 

 

Og så har vi dommen fra 1578:

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=herredag&sideid=96&storleik=

 

Igjen her er viktig å se hva kilden faktisk forteller. Johannes Lauritssøn i Valen optrer på vegne av sin mor og sine medarvinger som ut fra kontekst var Fartegn Matssøns arvinger. Hva mor til Johannes Lauritssøn het er da ukjent. Likeså er navn på medarvinger ukjent.

 

Dommen fra 1578 må ses i relasjon med dommen fra 1557:

 

b.21 s.812    

Sammendrag:
Peder Huitfeldt, Norges rikes kansler, Christoffer Walkendorf, høvedsmann på Bergenhus, Trond Benkestokk til Meløy, lagmennene Nils Lystrup av Oslo, Mats Størsson av Bergen, Steffen Andersson av Steigen, Laurits Olavsson av Viken, Nils Andersson av Skien, Jon Simonsson av Agdesida, Nils Gjermundsson av Opplanda og borgermester og råd i Bergen dømmer i tvist mellom arvingene etter avdøde hustru Sisselle og arvingene etter hennes husbond Sjurd Matsson. Godset deles i samsvar med loven. Jfr. Norske Herredags-Dombøger 1. R. I s. 186-187.

Kilde:
En avskrift av borgermester Mikkel Jensson i AM 61 b, 4to i Den Arnamagnæanske Samling, København, fra tiden etter 1579 (jfr. Norges gl. Love 1. R. IV s. 551), er lagt til grunn for gjengivelsen her (a). - Viktigere varianter er angitt fra en avskrift i Ms. 4 fol. i Universitetsbiblioteket, Oslo, fra slutningen av det 16. h.å. (b), og fra en avskrift av Martin Nilsson (byskriver i Bergen 1588-1590, lagmann i Stavanger 1591-1601) i Thott 1279 fol. i Det Kongelige Bibliotek, København (c).
Trykt i Hans Paus: Gamle Kongelige Forordninger og Privilegier (Kjøbenhavn 1751) s. 320 f. (Grunnlaget for gjengivelsen ikke oppgitt.); trykt etter UB Ms. 4 fol. i Tidsskrift for Valdres historielag II (1931) s. 60-61; referat ved H. og P. R. Sollied i Norsk slektshistorisk tidsskrift I s. 20-21, ved A. Steinnes i samme tidsskrift bind VIII s. 311-312; jfr. også bind XVII s. 129 f. og XVIII s. l f.

Nummer: 1061.

Dato: 4. august 1557. Sted: Bergen.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Vij Epterschreffne peder Huitfeldt, Norgiis Riiges Cantzeller Christopher walckendorff1, Høffuitzmandt paa Bergenhus, Trundt  Benckestock till Mæløen, Niels Lystrup aff Opsloo, Matz Størszønn aff Bergenn, Staffhen Anderszøn paa Steigenn, Lauritz Oluffszønn aff wiigen, Niels Anderszøn aff Skieenn, Ioenn Simenszøn aff Auffde Siiden, oc Niels gierdmundtszøn2 aff Oplanden, Borgemester3 oc Raadt wdi Bergenn, giør alle witterligtt, medt Tette wortt Obne Breff, At Aar epter gudtz byrdt 1557, Onsdagen Neest Epter Olaij paa Bergenn Raadhus, kom y4 Rette Erlig oc5 welbyrdig Mandt Niels Ionszønn, wdj fuldmagtt6 oc Louglig Ombodt paa farttenn Mattzens wegne7, oc tiltalledt handt Sæbiørn oc Torre Torresøner, Oc Berette at farthins Broder, Siurgdt Matzenn Aatte ein quinde weidt Naffnn høstrw Siitzelle8, oc wor Syuordtz Ecte hustrw, dy9 Aatte Barn Sammen10. Saa døde hustrw Siitzelle, oc Siurdt Skiiffte Løest oc fast till heilming medt Sinne Børn11, Ther nest døde Børnen, Oc theriis fader forne: Siurdt arffuede thennom Epter Lougen, Saa døde forne: Siurdt oc Epter hans dødt, Tog forne: hustrw Siidtzelles arffuinger till Siig, altt faste godtz Som Tømdist Epter forne: Siurdt oc hustrw Siidtzelle, Huilckedt Niels Meentte, Siurdtz arffuinge att were Skæedt wrætt wdj, Der thiill Suaredt Sæbiørn oc Torre, att Siurdt Aatte icke Saa møgidt y12 faste godz, Som hustrw Siitzelle, Da epter tiltalle oc giensuar oc Norgis Loug, Bleff ther13 Saa forrette aff Sagtt, Att hues godtz løst oc fast, Som forneffne Siurdt oc høstrw Siittzelle Atte, Skall deellis y Liige partter, halff partten thiill Siurdt, oc halffpartten till Barnen, Epter høstrw Siitzelle, Endt hues Siurdt Erffuede epter Sinne Børnn, y14 Iordegodtz Burde epter Salig15 kong Haagens Rettebodt16, at 17 wiige till hustrw Siitzellis Neiste arffuinger18, Som er fornefnde Sæbiørn oc Torre pendinge Løest, Ter som oc findis att Syurdt er nogen Iorder tilfalden wdj Sin helming, aff hustrw Siidtzellis Odell, Thett Skall hindis arffuinge, Breegde wnder Siig Igienn Epter Lougen for pendinge, Endt hues Siurdt Atte, Tett wiiger till hans arffuinger ther wmfram, Tiill windisbyrdt henge wij worris Siingnetter her19 Neden forre Tette Breff, Schrefuett y Bergen aar oc dag Som fore Siiger etc.20

1 till glorup tilf. i b. tilbake -

2 c: gunderszønn. tilbake -

3 c: borgemeistere. tilbake
-

4 c: wdj. tilbake -

5 Mangler i c. tilbake -

6 c: fuld. tilbake -

7 For a´s paa f. M. wegne har b, c: Fartenn Matzønn. tilbake -

 

Så hva vet vi egentlig når det gjelder Fartegn Matssøns arvinger?

 

Det er ingen kilde som eksplisitt forteller hvem hans arvinger var. Basert på kildene over hadde han trolig en datter og en sønn, men det er kun trolig. Det er så langt jeg har klart å finne ut ikke lagt frem kilder der det er sannsynliggjort at eiendom som var i Fartegns eie er gått i arv til denne eventuelle sønnen og datteren. Korriger meg gjerne om jeg tar feil. Johannes Lauritsen og Samsung Fartegnssøn er begge ført opp under jordeiende bønder i lensregnskapet 1563. Hvilke gårder de eier i fremgår ikke.

 

Endret Desember 8, 2017 av Lars Østensen