Gå til innhold
Arkivverket
Otto Martin Christensen

En lang Agder-gåte: Hvem var Ranni Sørensdatter, mor til Nille Severine som ble født 1816 i Kr.sand

Recommended Posts

Otto Martin Christensen

Pikebarnet Nille Severine døpes i Kristiansand 9. juli 1816 (venstre side, nr. 5 nedenfra). Hun er oppført som «uægte» barn av kngl. artillerist Niels Hansen og pige Ranni Sørensdatter. Det jeg ønsker hjelp til å finne ut av, er identiteten til Nille Severines mor, altså Ranni Sørensdatter. Fadder-rekken ved dåpen kan kanskje gi noen spor. Dette kommer jeg tilbake til lenger nede. Først noen ord om faren:
 

Oppgitte fedre til utenomekteskapelige barn er ofte usikre på denne tiden, i særdeleshet dersom soldater tillegges farskapet, siden det, som kjent, ikke var uvanlig at disse tok på seg farskap mot betaling, da de var fritatt for slike straffereaksjoner som tilkom sivile fedre til barn av ugifte mødre. Denne praksisen fortsatte visstnok et stykke ut over 1800-tallet, til tross for at første og annen gangs simpelt leiermål ble avkriminalisert i 1812. Det er for øvrig sannsynlig at det er den samme Niels Hansen som er utlagt som barnefar til et annet uekte barn som begraves i Kr.sand 21. mai 1810. Helt sikkert er det imidlertid ikke, siden det finnes flere soldater med samme navn i de militære rullene i Kristiansand på denne tiden. Uansett legger vi herved vekk spørsmålet om identiteten til Nille Severines far.
 

Det kildegrunnlaget jeg har klart å spore opp når det gjelder Ranni Sørensdatter, er svært spinkelt. Etter dåpen av datteren Nille Severine i 1816, dukker hun neste gang opp i kirkeboken som den først oppførte fadderen (og dermed som gudmor, vil jeg tro) til datterens barn nr. 2, Reinert, som døpes i Kr.sand 7. august 1840. Hun er her oppført som «Pige Randi Sørensdatter», hvilket indikerer at hun pr. 1840 verken er eller har vært gift. «Randi», som her brukes, og «Ranni», som ble brukt ved Nille Severines dåp, er ulike varianter av samme navn (i likhet med Rannei, Ranney o.l.), så det er neppe tvil om at det er Nille Severines mor som opptrer som fadder for sitt barnebarn denne dagen.
 

Så må vi spole fremover mer enn 100 år for å finne et nytt spor etter Randi Sørensdatter. I Fædrelandsvennen kan vi den 22. desember 1967 lese en artikkel om et eksemplar av Viborg-biskopen Henrik Gerners gedigne prekensamliing, utgitt i 1693 som en 30x18cm folioutgave på 1056 sider. Artikkelen er, etter det jeg vet, skrevet av en journalist som var gift med en etterkommer av Randi Sørensdatter. I artikkelen kan vi bl.a. lese følgende:
 

Utenpå bindet av et eksemplar som finnes i Kristiansand, står det M.M.S.G. øverst, under det A.M.G.D. og helt nederst årstallet 1703. På innsiden av forpermen er øverst skrevet: «Denne Bog tilforwundet mig Kristian Sørensen Bie Hesnes. Kiøbt paa Gaarden Esketved». Kristian Sørensen var sønn av skipper Søren Olsen, Bie i Fjære, som ble begravet den 13. april 1780, bare 36 år gammel. Hans enke, Anna Marie Kristiansdatter, ble gift med Knut Tellefsen, og de bodde på Nedre Hesnes. Lenger nede får vi rede på et par andre eiere. Det er først Aanen Svendsøn som sier han har gitt 4 riksdaler for den. Dernest er det Randi Sørensdatter med årstalet 1827 og Christiansand. (Hun er mor til den nedenfor nevnte Nille Severine Nilsdatter). Begge disse navn går igjen på bakpermens innside, og her står også Hesnes i Fiere sogn i forb. med Aanen Svendsøns navn. På et annet blad står en rekke kristiansandske familienavn. Det eldste er Peter Fredriksen, født den 6. oktober 1811, og hans hustru Nille Severine Nilsdatter, født 6. mai 1816. Så følger deres 9 barn. Den mest kjent av dem er Peter Zelius Petersen, født den 27. Januar 1845, død i mai 1931. Han var byggmester, overmåler og veier (…). Hans eldste sønn, direktør Peter Petersen var forretningsmann i Sverige mangfoldige år, først i Halmstad, siden i Gøteborg, hvor han døde høsten 1948. Gerners bok var i hans eie og er siden kommet tilbake igjen til Kristiansand…(Etter dette blir det i artikkelen redegjort for interessante historiske opplysninger som Aanen Svendsøn har skrevet inn i boken, i form av beretninger om forholdene i Kristiansand under krigsårene på begynnelsen av 1800-tallet).
 

Her får vi igjen bekreftet navnet til Nille Severines mor. Og vi får lagt ut et mulig spor i retning Fjære, men jeg har ikke klart å grave meg frem til aktuelle kandidater som bærer navnet Randi Sørensdatter ved å følge denne retningen. Hvis vi går tilbake til dåpen av datteren Nille Severine i 1816, er det imidlertid mulig at vi kan finne et mer fruktbart spor. Følgende faddere er oppført: Anne Marie, Lars Michelsen, Birthe Maria Knudsd., matr. Ole Christiansen Abel, matr. Christian Olsen, arbmd. Gunder Pedersen.
 

I 1800-tallets bysamfunn er det muligens en tendens til at fadderne oftere er ubeslektet med dåpsbarnet enn hva som er tilfellet på bygdene, enten det er snakk om barn av gifte eller ugifte foreldre. Uansett er det vel ikke totalt tilfeldig hvem som står som faddere, i den forstand at man må regne med at disse har en eller annen relasjon til minst én av dåpsbarnets foreldre, i egenskap av slektninger, naboer, kolleger, overordnede, venner, bekjente el.l. I dette tilfellet ser minst fire av de seks fadderne ut til å komme fra én og samme storfamilie:
 

De to matrosene er nok far og sønn, Christian Olsen og Ole Christiansen Abel, som vi kan finne her i folketellingen fra 1801. Der ser vi også at Ole har broren Jacob, som senere gifter seg meg Birthe Maria Knudsdatter, som sammen med sin svoger og svigerfar opptrer som fadder for Nille Severine. Den først oppførte fadderen, gudmoren, er kun angitt med fornavn, Anne Marie, men det er sannsynlig at hun er identisk med Anne Marie Olsdatter, søster til Christian Olsen Abel. Hva slags relasjon kan det så tenkes at denne familien har til dåpsbarnet Nille Severine?
 

Hvis vi søker etter Ranni Sørensdatter (inkludert navnevarianter) i 1801-folketellingen, er det ikke veldig mange aktuelle kandidater som dukker opp i riktig alder. Ved nærmere ettersyn viser det seg at så godt som alle aktuelle Agder-kvinner som bærer dette navnet i folketellingen kan gjenfinnes som gifte kvinner senere — unntatt Ranni Sørensdatter på Lien i Halse, som ble døpt 25. febr. 1787 i Holum (hvor familien bodde på Eigeland før de flyttet til Halse). Jeg har erfaring med at personer som beviselig har levd i 1801 ikke finnes i folketellingen, så det er slett ikke sikkert at dette er rett kandidat. Men hvis vi ettergår hennes slektslinjer, ser vi bl.a. at én av disse krysser én av linjene som går bakover fra Christian Olsen Abels farmor. Denne kryssingen skjer på Gangsaa i Øyslebø på begynnelsen av 1600-tallet, men at en så pass fjern slekstskaps-forbindelse skulle ligge til grunn for fadderskapet i 1816, fremstår ikke som veldig sannsynlig. Så dersom Ranni på Lien (Lia) i Halse faktisk er den rette kandidaten, kan det likevel være tilfeldig at fire av faddere til datteren var hennes fjerne sllektninger, og at det var en annen form for relasjon som var bakgrunnen for fadderskapet. Det hører for øvrig med til historien at jeg ikke finner Ranni på Lien i konfirmasjonsprotokollene, verken i Halse eller Holum. Hun opptrer heller ikke som avdød i disse kirkebøkene, så vidt jeg kan se.
 

Andre potensielle spor kan finnes i de kildene hvor datteren Nille Severine opptrer. Noe som her er ganske iøyenfallende, er at personer med etternavnet Gloppe gjentatte ganger dukker opp i disse kildene — både som forlover når Nille Severine gifter seg med Peter Andreas Fredriksen i Kr.sand 10. nov 1836, og som faddere samme sted ved dåpen til flere av barna. Dette er trolig personer som har sine røtter på gården Gloppe i Søndeled, hvor både navnene Ranni og Søren forekommer — dog uten at jeg har klart å innplassere «min» Ranni Sørensdatter i noen Gloppe-slekter. (Det finnes for øvrig en Gloppe-gård i Tjølling i Vestfold også).
 

For å oppsummere så langt, så mener jeg å ha avdekket tre mulige spor som kan bidra til å identifisere mor til Nille Severine, spor som peker i retning av hhv. Fjære, Lien i Halse (og videre til Gangsaa i Øyslebø) og Gloppe i Søndeled.
 

Navnsetting er også en mulig inngang til spørsmålet om Rannis identitet, og da kan vi vel i første omgang regne med at Nille Severine er oppkalt etter sin morfar Søren (Søren og Severin er to varianter av samme navn) og  sin antatte far (Nille som en variant av Nils). Barna til Nille Severine og mannen Peter får følgende navn: Fredrik (f. 1837), Reinert (f. 1840), Randine Laurine (f. 1842), Peter Zelius (f. 1845), Nicoline Severine (f. 1848), Maren Severine (f. 1851), Sille Cathrine (f. 1854), Martine Wilhelmine (1859).
 

Dette er en tid hvor oppkallingsmønsteret i byene kanskje er i ferd med å blitt litt løsere enn det som hadde vært vanlig på bygdene, men uansett er det i denne barneflokken mange navn som lett lar seg gjenfinne i slekten: Fredrik er oppkalt etter sin farfar Fredrik; Randine Laurine etter sin mormor Ranni/Randi; Peter Zelius etter sin far og farfars far Peter; Nicoline Severine etter sin mor Nille Severine; Maren Severine etter faren Peters første, avdøde hustru med samme navn; Sille Cathrine etter sin farmor med samme navn; og Martine Wilhelmine etter sin halvbror Martin Wilhelm (f. 1835), som døde i 1856, tre år før halvsøsteren ble født. Her er det likevel noen navn som ikke lar seg plassere i kjente slektslinjer. Reinert, som eneste fornavn på sønn nr. 2, har således ingen kjent slektsforankring. Det samme gjelder andre del av dobbeltnavnene Randine Laurine og Peter Zelius. Nicoline er heller ikke kjent.

 

Hvis noen her på forumet har opplysninger eller idéer som kan bidra til å løse denne gåten, ville jeg blitt svært takknemlig. Det er for øvrig verdt å merke seg at jeg ennå ikke har klart å spore opp Randi Sørensdatters dødsfall/begravelse. Et slikt funn ville muligens inneholde viktige spor (slik som omtrentlig fødselsår). Dessuten: Er det sannsynlig at det finnes dokumenter på statsarkivet i Kristiansand som inneholder relevante opplysninger om saken?
 

Endret av Otto Martin Christensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

slettet

Endret av Ann-Mary Engum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Otto Martin Christensen

slettet

Endret av Otto Martin Christensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jarl B Haagensen

Boken som du nevner tilhørte muligens Morten Mogensen Groos Fjære 1663-1715 gift med Anne Marie Christensdattere Groos 1667-1728. Det stemmer med bokstavene på boken, bortsett fra G'en som kanskje er en C.  Når det gjelder Nille Severine Nilsdatter så døde det en med dette navnet i Kristiansand i 1858,som enke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort
2 timer siden, Jarl B Haagensen skrev:

Når det gjelder Nille Severine Nilsdatter så døde det en med dette navnet i Kristiansand i 1858,som enke.

Regner med du mener Randi Sørensdatter

Her i kirkeboken nr. 42:

Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 14 (1852-1867), Døde og begravede 1858, Side 469
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060105021157

 

Dødsfallsprotokollen viser "Pige" med en myndig datter:

Vest-Agder fylke, Kristiansand, Dødsfallsprotokoll nr. 4 (1850-1859), Dødsfallsprotokollside, Side upaginert
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk10411203076039

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jarl B Haagensen

Det var riktig

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Otto Martin Christensen

Hjertelig takk til Jarl og Åsbjørg!

 

Av uforklarlige grunner har jeg klart å overse dødsfallet til denne Randi Sørensdatter i 1858. Selv om hun er oppgitt som "enke" i ministerialboken og som "pige" i dødsfallprotokollen, er det åpenbart samme person, siden det er angitt samme dødsdato og navn begge steder. Jeg vil tro at det er "pige" som er den riktige betegnelsen -- dersom vi her har å gjøre med "min" Randi/Ranni -- siden dette passer med oppgitt status når Randi Sørensdatter, mor til Nille Severine, står fadder til barnebarnet Reinert i 1840. Siden Nille Severine fortsatt lever i beste velgående i 1858, passer det fint inn i puslespillet at Randi har en myndig datter når hun dør. Dessuten: Alderen som er oppgitt i de to protokollene (hhv. 71 og 70 år) passer perfekt med fødselsåret til Randi Sørensdatter på Lien i Halse (1787, ikke 1788, som er beregnet fødselsår i den transkriberte folketellingen). Ved folketellingen i 1801 er det en Ranni Sørensdatter på Manflå i Finsland som er temmelig nær i alder (født 1791), men hun blir senere gift med Ola Torson Eldhusdal, iflg. Finslandboka. Så det er mange indisier som nå tilsier at den Randi/Randi jeg er ute etter, er identisk med Ranni Sørensdatter som bor på Lien i Halse ved FT 1801, og som bl.a. ætter fra Gangsaa!

 

Artig med identifikasjon av enda flere eiere av Gerner-boken, Jarl. Takk igjen, begge to!

 

Mvh Otto

 

 

Endret av Otto Martin Christensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.