Gå til innhold
Arkivverket
Terje Tandsether

Sogndal 1600-tallet, ukjent Petter med 8 eller 9 barn, het han Pitter Skott?

Recommended Posts

Terje Tandsether

Den 30. september 1669 ble det holdt skifte etter avdøde Anne Pettersdatter Stenehjem i Sogndal. Hun var gift med Ole Eriksen, men de hadde ingen barn. Anne ble derfor arvet av sine søsken:

 

-Petter Pettersen

-Torbjørn Pettersen

-Lars Pettersen

-Mikkel Pettersen

-Alheyt Pettersdatter

-Karen Pettersdatter

-Maren Pettersdatter

 

Navna Petter og Alheit tyder på at dette kanskje ikke var folk fra bondestanden, der var det Peder som ble brukt.

 

Den 2. mai 1670 ble det holdt skifte etter avdøde Jens Pettersen i Sogndalsfjøra, i Sogndal bygdebok kalt Jens Pettersen Skott. Han var gift med Guri Pedersdatter og hadde to barn, Petter og Maren. På deres vegne var tilstede deres farmors husbonde Elling Skjellestad og deres farmors bror Peder Torbjørnsen Skjellestad. Enken fikk blant annet utlagt på sin del en halvpart i ei gammel nedfallssag på Tingestad. I skiftet sies også følgende:

 

-Torbjørn Pettersen fordrer 25 rdl. i hans fedrene arv som ennå skal restere ettersom sl. Jens Pettersen har vært hans formynder ... mottar hos sin bror Lars Pettersen....

 

-Laurits Pittersen fordrer i fedrene arv samt en del lønn ettersom hans bror sl. Jens Pittersen var hans formynder ... betaler til sin bror Torbjørn Pettersen...

 

-Mikkel Pittersen fordrer for en kjortel hans sl. bror fikk hos ham.

 

Så har jeg noen opplysninger fra tingboka for Indre Sogn:

 

Ting i Sogndal 27.5.1650. Petter Pettersen, borger og innvåner i Bergen, stevnet i en grensesak mellom Fimreite og Haukåsen da han hadde latt hogge en del sagtømmer på Fimreite.

 

Ting i Sogndal 2.4.1685. Sl. Pitter Skottis barn Mikkel og Pitter Pittersønner hadde stevnet deres stefar Elling Skjellestad da han hadde utsatt en del av deres mors odelsgods som er uskiftet deres mors livstid, formener det ei at være rett, etterdi det burde at have faldet dem til arv etter deres sl. far, nemlig den halve del, da de ennå var umyndige, hadde ei noget skiftebrev derom at fremvise, uten en konsept.

 

Ting i Sogndal 28.10.1687. Alheit Pettersdatter stevner Johannes Ingebriktsen Kvale for ei ku han skal ha leid hos hennes sl. mann Ole Toften. Og på samme ting: Alheit Pettersdatter ladet innstevne Jacob Haukereids kone formenende at hun bør gjøre plassen røddig for henne etterdi hun er husvill og er en eier med sin moder og søskende til plassen. Den gamle fattige enke møtte og foregav at hennes sl. mann opprøddet plassen, formente derfor hun er nærmeste den at besitte, da herom avsagt at så lenge hun er mektig plassen at bruke selv blir hun u-trengt etter loven. Enken bekjente at hun og hennes sl. mann har årlig givet sl. Pitter Skot og arvinger av Haukereid i rettighet 1/2 pund smør i noen år.

 

I Leikanger bygdebok under garden Tingestad nevnes Petter Skott gift med Gjertrud Torbjørnsdatter. Og videre: "Petter sette opp sag på Tingestad 1658, sagi vart kalla indre Tingestad sag. Petter døydde kring 1658. Han vart stemna for retten av Gyrid Torbjørnsdtr. på Fimreite avdi han freista å eigna til seg skogen på Fimreiteåsen".

 

I ei masteroppgave i historie av Bodil Marie Nornes kalt "Bygdas beste menn? Ei studie av bondeeliten i Sogndal prestegjeld 1647-1707"  er det nevnt at Gjertrud Torbjørnsdatter på Ty (hun var av Dall-slekta på Fimreite) sin lott ble ført på ektemannen Petter/Peder Andersen Skott. Navnelikheten til tross, dette er et annet par, de levde omkring 50 år før Petter Skott og kona Gjertrud. Og denne Peder Andersen bodde på Tjugum i Balestrand.

 

Ut fra alle disse opplysningene kan en sette opp følgende:

 

Petter Skott, etter navnet trolig skotsk, død omkring 1658. Bosted ukjent. Ikke nevnt i koppskatten for Indre og Ytre Sogn 1645. Het kanskje Petter Pettersen. Mora kan ha hett Alheit, da eldste datter hadde dette navnet. Gift med Gjertrud Torbjørnsdatter Fardal f. 16.6.1617 begravet fra Skjellestad 10.12.1700, datter av Torbjørn Jensen Fardal og kona Karen (Petter Skotts andre datter het Karen, oppkalt etter mormora?). Barn:

 

1. Petter Pettersen, levde 1685. På Skjellestad i Sogndal 1701 bodde en Pitter Pittersen 35 år, tjener og soldat, født i sognet. Han er kanskje for ung. I et skifte på Sande i Luster 1683 nevnes en Pitter Skolemester.

 

2. Torbjørn Pettersen. Kanskje den Torbjørn Selseng som hadde dattera Ragnhild døpt 1690. En Torbjørn Pedersen var bruker på Urnes i Hafslo 1701, 55 år gammel.

 

3. Lars Pettersen.

 

4. Mikkel Pettersen, levde 1685. Kan være den samme som Mikkel Petersen Lerum f. ca.1649 bgr. 5.3.1701, kanskje gift med Karen Iversdatter Lerum (1655-1701)

 

5. Jens Pettersen i Sogndalsfjæren, skifte 1670. Gift med Guri Pederdatter Ambla.

 

6. Alheit Pettersdatter. Gift (1) med Ole Tofte, død før 1687. Gift (2) med Amund Amundsen Kvale, skifte 1689. En sønn, som fikk til formynder Elling Selseng.

 

7. Karen Pettersdatter

 

8. Maren Pettersdatter. Må være den Mari Pettersdatter (1651-1732) som var gift (1) med Elling Iversen Selseng (1650-1702) - disse er mine forfedre, og (2) med Johannes Johannesen Husum (1671-1736).

 

9. Anne Pettersdatter (død 1669), gift med Ole Eriksen Stenehjem.

 

Gjertrud Torbjørnsdatter, enka etter Petter Skott, giftet seg igjen med Elling Olsen Skjellestad (1624-1701).

 

Men hvorfor er ikke broren Jens nevnt som arving etter Anne Pettersdatter? Han kan selvsagt være død før skiftet etter Anne i september 1669, men han hadde jo to barn. Mora Gjertrud Torbjørnsdatter er heller ikke nevnt som arving selv om hun levde til år 1700.

 

Og hvem var Petter Skott? Og hvor kom han fra?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars E. Øyane

Heisan!

 

Dette var jo ein spennande huslyd.  Kanskje det er desse folki som kom til Sogndal og nabobygdene i indre Sogn med førenamnet Petter?

 

Eg har ikkje vore borti nokon av desse søskeni etter det eg kan hugsa, men eg kan nemna at den Torbjørn Pederson som i 1701 var brukar på Urnes i Hafslo, må ha vore frå Skildeim i Luster og son av Peder Jørgenson, men diverre er det ikkje so mykje me veit om denne Torbjørn...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Tandsether

Noen flere tanker omkring denne familien.

 

I et brev datert Bergen 22.5.1622 nevnes ei Ahlheitt Pedersdatter i forbindelse med et salg i Hollenderstredet, men hun var enke etter bokbinder Jesper Tillemand i Bergen og har kanskje ikke noe med Petter Skott å gjøre.

 

En Lars Pedersen var i 1701 60 år og husmann under Slinde i Sogndal. Om han er den samme som Lars Pettersen vites ikke, det spørs om man var nøye på å skille mellom navna Peder og Petter.

 

Det nevnes flere med tilnavnet Skott i Sogn, et navn de antagelig har fått fordi de var eller stammet fra Skottland. Lensregnskap 1633: Elling Nornes i Sogndal avsonet for det slagsmål på Nornes der Amund Nornes dessverre stakk i hjel en skottedreng Sander Matsson uforskyldt i et barsøl på Nornes. Koppskatt ytre Sogn 1645: Husmann Anders Skoet på Ytrøy i Utvær og tjener Ander Schott på Risnes i Lavik. Lensregnskap 1656: Peder Botolvsen Henjum i Leikanger for stevnefall, møtte ikke Schoette Margrete i retten, bøter 1/2 rdl.

 

I en database over borgerskap i Bergen 1600-1751 finner jeg ingen som kan passe med Petter Skott. En Pitter Pitter er nevnt der 1636 som smed, født i Bergen.

 

I masteroppgaven om bondeeliten i Sogndal vises det til en interessant artikkel i NST bind 36 om Amla-godset i Sogndal der Jo Rune Ugulen plasserer Peder Andersen, mannen til Gjertrud Torbjørnsdatter Fimreite, på garden Ty i Aurland. I skiftet etter Torbjørn Gautesen Fimreite og kona som  ble holdt i Bergen 1590 er han kalt Peder Anderssønn paa Tiuffuen. Han må utvilsomt være den samme som Peder Andersen Tiufven nevnt ved kongehyllingen i 1591, og rekkefølgen på de som er nevnt fra Sogn her gjør at han må plasseres på Tjugum i Balestrand og ikke i Aurland. At han er tillagt navnet Skott i masteroppgaven tror jeg må være en misforståelse.

 

Ettersom Jens Pettersen ikke er nevnt som arving i skiftet på Stenehjem 1669 har jeg tenkt meg muligheten for at det kan være to forskjellige familier her. En Petter med barna Jens, Torbjørn, Lars og Mikkel, og en annen Petter med barna Petter, Torbjørn, Lars, Mikkel, Alheit, Karen, Maren og Anne. Det er kanskje ikke så sannsynlig, men det er mulig at barn av avdøde søsken ikke hadde arverett på denne tida.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.