Gå til innhold
Arkivverket
Lars Østensen

Hvem representerer Torkil på Oma i forbindelse med rettsoppgjøret i 1578 - En sosio-demografisk krise - slekten Dall i fire generasjoner

Recommended Posts

Lars Østensen

Viser til Lars Løbergs artikkel, En sosio-demografisk krise - slekten Dall i fire generasjoner

 

Viser også til eldre debatter om samme tema:

 

http://www.palgjerde.net/p3794.htm

 

Kan noen forklare meg hvorfor Torkil på Oma er representert i rettsaken i 1578 om han ikke er representant for en av arvingene slik som også Lars selv sier i samme artikkel?

 

"Det som gjør saken virkelig komplisert, er imidlertid at ingen av disse tilsynelatende er parter i saken i 1578. Fru Margretes motparter er nemlig hustru Inger på Fitje, hustru Elin på Sveio, hustru Gyrid i Oppdal og Torkil på Oma. Disse må nødvendigvis ha et slektskapsforhold både til Gaute Ivarsson og til Kristoffer Nilsson, Karin Ivarsdotter og Guri Torbjørnsdotter (Jens Holsts hustru). Domsreferatet gir imidlertid ingen nærmere opplysninger om slektskapsforholdet, bare en navnerekke som tilsynelatende gir oss for mange brikker i puslespillet."

 

Hvem representerer så Torkil på Oma når han er part i rettsaken 1578?

 

1648 Den 14? Aprilis? Holtis Reterting paa Omme i Strandebarm schibred, huor da Reten bleff bleff<!> betiendt aff Carsten Dürhus Sornschriffuer, och effterne. Sornenmend nemblig Anders Waagen, Lauritz Hiorteland, Endre Solberg, Sichfus Tiereuig, Guldbrand Øffuerhus, och Knud Bundhus, huor da En mand aff Bergen wed naffn Christen Michelsen med hans Fuldmegtig Michel Fredricksen, møte i Rette, och haff med woris gunstige Slotzhere Welb. Offue Bielches Steffning Ladet steffne, Hagtor Omme sambt hans Moder och Laugwerge, och haffde til tahle til dennem for 2 1/2 løber Smørs Leie i bette. Omme som de paa boer och dennem thilholder, huilchet hand søgte paa hans egen och paa hans Morbroders Børns nemblig Joen och Ellend Suendsønners i Norfiord deris wegne, och fremblagde der hoss en Copie aff It Bytis Breff Daterit Bergen den 30 Aug. 1578. Copien Daterit Stølle Tingstue den 22 8bris 1627. om formeldendis At Karen Iffuers dater, som haffde for Steffen Loss war thilfalden effter Høstru Herbere? i Wallen udj fore. Omme 2 1/2 løbr Smør, Huilchet hand formeendte hannem at thilkomme, effterdj hand war bette. Karen Iffuers daters dater Søn, och nest thil at Arrfue, med en deel fleere Breffue, her til at suare møte fore. Hagtor och hans Moder i Rette, och berette at det gods de haffde haffde de Kiøbt aff Sal. Senneued? Iffuers daters Arffuinger, meeste parten, och fremblagde It beseglit Pergemends Breff, Daterit Omme den 27 Marty Anno 1644. formeldendis at Torbeen Ørisen? Ome haffde Kiøbt aff Olle Ollsen Aare 1 løb 14 mrk. S., aff Isack Øffuestestue som war hans Høstrus Odelss anpart 21 mrk. Smør, och aff Suend Gudtormsen Ness 1 Spand Smør, och aff Dirick Iffuersen Espeland? 17 1/3 mrk. S. giør til sammen 1 løb 2 pund 22 1/3 mrk. Smør, Selff Aate hans Fader thilforne 17 1/3 mrk. Smør, hans Fader Søstrer Bodel och Helge eier 17 1/3 mrk. Smør, och Olle Hollekiem 1/2 løb 3 mrk. Smør Giør thil sammen 3 løber Smør, huilchet altiid saaledes fuldt haffde, och frembførde derhoss efftere. wiidne, och frembkom først Pharten Linge och Proffuit, en mand 80 Aar wed fuld fornofft, at hand haffde Kiendt en Quinde wed naffn Sendeued Iffuers dater som bode først paa fore. Omme, och Siden paa Lille Linge, hun war bette. Karen Iffuers daters fulde Samsøster, hun Aate och Skattit aff det gods saa lenge hun leffuit, och siden Kom det thil Hendis Børn effter Hendis død, och sagde at hand Aldrig haffde hørt ? der paa Vel Vdj Sexti Aar, eller aff nogen omtahle, andet end det io war hendis Odell førend nu for en 2 eller 3 Aar siden, huor paa hand giorde hans fulde Bogeræed, at hand haffde hørt det samme aff hans Fader som war 90 Aar gammel førend hand døde, Lige det samme Proffuit Peder Giere och Peder Ørhaffn effter hans Fader Siffuer Ørhaffn, som er en mand wed fuld fornofft paa 85 Aar som nu for hans suaghed iche Kunde Komme til Tings, med deris fulde Boger æed, Noch fremkom Niels Ness Lens mand och Suend Nerness och Proffuit Lige de samme Ord effter Gietloff Munden, som er en mand paa 90 Aar wed hans fulde fornofft, mens dog formedelst hand er Blind och suag Kunde hand iche selff Komme thil tinge, och giorde der paa deris fulde bogeræed, Noch frembkom Her. Jens Loss, och Proffuit effter hans Fader h. Samuel Loss som war bette. Karen Iffuer daters Stiffsønn at hand Vel? At de war Søstrer, mens wed dog iche om de war sambsøstrer, huilchen Sag effterdj der er widnissbiud paa Heffd? imod hans Breffue, ej? effter O. B. 5. Cap. wil haffue indsat for Laugmanden,

 

Jeg kan ikke se at Lars Løberg i nevnte artikkel gir noen som helst forklaring på Torkil på Omas deltagelse i rettsaken.

 

" Lars Løberg, Oslo, 31.1.2003 09:32 (19)

Du ser som vanlig rett gjennom argumentasjonen min, Odd :-). Hadde jeg vært sikker i min sak, ville jeg jo ikke nøyd meg med å vise til eliminasjonsmetoden, jeg ville ha utledet sammenhengen selv. Eliminasjonsmetoden kan imidlertid hjelpe oss et stykke på vei. Det er således ingen mulighet for at Karen er etterkommer etter Jon Gauteson, og jeg tror heller ikke hun kan være etterkommer etter Torbjørn. Dermes står det bare to muligheter igjen.

Når det så gjelder Synnøve, og nå krysser jeg grensen til aktiv synsing, tror jeg hun bare er halvsøster. Argumentet for det er at hun ellers burde vært nevnt i skiftebrevet av 1578. Det kan hun selvfølgelig være uten at det refereres i 1649, men jeg tror at det ville vært brukt for det det var verdt om hun også sto i den opprinnelige fordelingen."

 

Javel, men hvorfor er så Torkil på Oma representert i 1578, og hva med kronologien når det gjelder de 2 søstrene (hel eller halv) Karen og Synneve?

 

"Roald Lyngvær argumenterer i brev av 16. februar 1998 for at Torkil på Oma representerer en fjerde sønnegren etter Gaute Ivarsson: Imidlertid må det også ha vært en sønn Ivar Gautesen. Han arvet gården Oma i Strandebarm. Oma var tidligere eiet av Holte Toresen på Revna i Strandvik, og ble pantsatt 1430. (. .. ) For retten 1649 opplyses at 3 løp smør i Oma var arv etter hustru Herborg i Valen. Torkel (Sæmundsen) på Fet i Kvinnherad skatter 1563 av jordegodset som må være tilfalIt Ivar Gautesen. Sammen med Peder Jonsen på Stedje i Sogndal blir Torkel stevnet 1567 om en part av Hakastad i Ulvik. Torkel på Fet (senere på Oma) og Peder Jonsen må være svogre og gift med hver sin datter av Ivar Gautesen. Absalon Pedersen nevner Peder Jonsens hustru som Torbjørn på Fimreites broderdatter: Den tredje datteren i dette søsken laget må være Karin lvarsdtr: gift med Steffen Eriksen. Dermed har vi 4 sønner av Gaute Ivarsen, pluss døtrene. Modellen har fordelen av å forklare Torkil og Karins roller i saken om hustru Sunnivas gods. Den er imidlertid kun en konstruksjon bygd på Karins farsnavn. Det er ingenting i skattelisten av 1563 som indikerer at Torkil på Fet skatter av Dall-gods, og Per Jonssons jordegods er rent for lite til å inneholde en arvepart etter en fiktiv Ivar Dall Gautesson. Det viktigste ankepunktet er likevel at modellen utelater kjente arvinger som parter i tvisten om hustru Sunnivas gods."

 

Argumentasjonen er grei nok men gir ingen fornuftig forklaring på hvorfor Torkil på Oma er representert i 1578.

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddvar Søreide

Hypotese om Gaute Ivarsen Valen

 

Når jeg drister meg til å fremlegge en hypotese, så har dette med at jeg har studert etterslekter i ett mye bredere perspektiv, blant annet gjennom giftermål og eiendomsparter. Jeg har ikke sett gjennom selve originalutskriften eller transkripsjon, men legger til grunn diverse artikler, blant annet fra Arne Kvitrud (ligger på nett) og Lars Løberg sin artikkel i NST 1997.

 

Punkt 1. Partene hadde allerede 19 mars 1550 inngått en minnelig avtale der Gautes arvinger hver i sær av sju bytte skulle gi Amund sju lauper.

Her nevnes motparter Nils, Nils og Jon.

 

Min hypotese er ikke ny i denne sammenheng og den bygger på at det finnes en ukjent bror av Gaute Ivarsen Valen. Siden det nevnes tre motparter i 1550, så skulle en tro at de tre motparter representerer hver sin arvepart. Slik sett er Gaute sine barn representert av Jon Gautesen. Lars Løberg argumenterer for at Nils Jensen trulig er sønn til Anna Ivarsdatter.

 

Da står vi tilbake med Nils Clausen, som derved representerer den ukjente bror. Det som taler mot dette, er jo at det hevdes at Nils Clausen er gift med Gaute sin datter. Det ville jo være rart om Nils Clausen skal føre en sak mot sin egen svigerfar. Sitat fra Arne Kvitrud (på nett): Etter Manderup Skjønnebøl 17.1.1647, kalles Nils Klaussons kone for fru Guren av Walle (Valen?) i Sunnhordland. Hvis kilder ikke gir henne ett patronym, så er ikke dette ensbetydende med at Guri/Gyrid er Gaute sin datter. Dette kan bety at hun er datter til den ukjente broren til Gaute, som også har budd på Valen eller at Guren simpelthen har budd på Valen av andre årsaker. Hun kan også være identisk med hustru Guri som er oppført 1563. Mot all formodning at det finnes dokument på at Guri skulle være Gaute sin datter, så kan Nils Clausen vært gift to ganger, der Christoffer Nilsen sin mor er datter til Gaute sin ukjente bror (i så fall Nils 1 ekt.).

 

Punkt 2. Den etterfølgende rettssaken i 1560 tolker jeg som en direkte oppfølging av rettssaken i 1550. Det falt dom i saken 26 mars 1560, der godset ble pålagt delt med en femtepart til Anne Ivarsdatter og to femteparter hver til Amund Larsen på den ene siden og Gaute Ivarsens barn på den andre siden. Dette kan bety at Gaute Ivarsen sin ukjente bror allerede har fått utbetalt sin arvepart, derfor nevnes ikke den ukjente broren sin arvepart i 1560. Den ukjente broren sine arvinger ville derimot blitt innkalt til saken i 1578.

 

Legger vi til grunn rettssakene i 1550 og 1560, så skulle dette bety:

a. Gaute Ivarsen (2 parter) b. Anna Ivarsdatter (1 part) c. Lars Ivarsen (2 parter) d. NN Ivarsen ( 2 parter).

Til samen syv parter på 3,5 laup, der brorparten til Amund Larsen er 7 lauper.

 

 

Punkt 3. Når det gjelder rettssaken i 1578, så legges det jo til grunn at rettssaker i 1550 og 1560 ikke har blitt fulgt opp. Dvs. at enkelte av Gaute Ivarsen sine barn, fremdeles sitter på de eiendommer som skulle vært overdradd til Amund Larsen.

 

Slik Lars Løberg argumenterer for, så er det ingen grunn til at Anna Ivarsdatter sine arvinger skal stevnes for retten, da Anna sine arvinger etter dommen i ro og mak kan kreve 50 prosent av det Margrete hadde fått. Dette må jo også Margrete vite, nettopp derfor stevnes ikke Anna sine arvinger.

 

 

I rettssaken i 1578, nevnes parter i saken:

a. Christoffer Nilsen - sønn til Nils Clausen.

Han representerer arven til den ukjente broren til Gaute Ivarsen, se nedenfor.

b. Steffen Eriksen g. Kari Ivardatter. I 1644 får vi vite at hun har en søster Synneve.

Han representerer også arven til den ukjente broren til Gaute Ivarsen, se nedenfor.

c. Siste mann er Jens Pedersen Holst g. Guri Thorbjørnsdatter. Det kan bety at Thorbjørn Gautesen er den eneste som har oppfylt sin del av den inngåtte avtalen fra rettssaken 1550/1560, derfor er ikke Thorbjørn Gautesen sine arvinger på tiltalebenken.

 

På tiltalebenken sitter de av barna til Gaute Ivarsen, som ikke har oppfylt avtalen fra 1560:

a. Inger Fitjar - datter til Gaute i Valen jfr. Absalon Pedersen.

b. Elin Sveio g. Jon Gautesen

c. Gyri Opdal g. Lars Gautesen

d. Torkill Oma. Han kan være sønnesønn til Gaute Ivarsen, men jeg tror heller han er gift med datter til Ivar Gautesen g. Anna Jacobsdatter.

Selv om Torkill bur på Oma, så betyr ikke dette at han er gift med Synneve Ivarsdatter, som er søster til Kari Ivarsdatter g. Steffen Eriksen. Han bur på samme gård som sin egen slekt. Ivar Gautesen er mest trulig han som er oppført 1563 på Beltestad - Tysnes.

 

Utifra dette har Gaute Ivarsen Valen følgende barn:

a. Thorbjørn Gautesen. Han har gjort opp for seg, men Jens Pedersen Holst innkalles.

b. Lasse Gautesen - hans enke Gyri Opdal sitter på tiltalebenken

c. Inger Gautesdatter Fitjar g. Sverke Jonsen. Inger sitter på tiltalebenken

d. Jon Gautesen  - hans enke Elin Sveio sitter på tiltalebenken

e. Ivar Gautesen - hans svigersønn Torkil Oma sitter på titalebenken.

 

Nils Clausen er gift med datter til Gaute Ivarsen sin ukjente bror.

Christoffer Nilsen er deres sønn, innkalles i 1578.

Ivar er sønn til Gaute Ivarsen sin ukjente bror.

Steffen Eriksen g. Kari Ivarsdatter, innkalles i 1578

 

Nils Jensen er Anna Ivarsdatter sin sønn, da hun mest trulig er gift med Jens Andersen.

Ingen av Anna Ivarsdatter arvinger innkalles, se under punkt 3.

 

Da skulle alle de navn, som nevnes i disse rettssaker, være plassert og kabalen går opp eller har jeg uteglemt noe?

 

Den ukjente bror til Gaute Ivarsen Valen

Legger vi til grunn at Gaute Ivarsen har en ukjent bror, så må denne broren sin arv være garden Ytre Oma på 6 laup, med tillegg av 1 laup i en annen gård.

 

I det fremlagte pergamentbrev fra 1644, står det at Fartein Linge och Proffuit, en mand 80 Aar wed fuld fornofft, at hand haffde Kiendt en Quinde wed naffn Sendeued Iffuers dater som bode først paa fore. Omme, och Siden paa Lille Linge, hun war bette. Karen Iffuers daters fulde Samsøster.

 

Det som også fremkommer i dette brev, er at Synneve sin part utgjør 1 løb 2 pund 22 1/3 mrk. Smør.

Thorbjørn sin far og hans søstre eier 34 2/3 mark og Olle Hollekiem eier 1/2 løb 3 mrk. Smør. Til samen 3 laup eller halve ytre Oma.

 

Noen av disse parter har nok blitt flyttet mellom inngifte ekteskap, men likevel er min påstand at Synneve Ivarsdatter og Kari Ivarsdatter sin part, utgjør en brorpart på 144 mark. Dvs. deres far Ivar er sønn til Gaute Ivarsen sin ukjente bror NN Ivarsen.

 

Den resterende part er derved en søsterpart på 72 mark.

Ivar har derved trulig en søster, som igjen har følgende barn:

a. datter g. Hafftor. Barn a. Thorbjørn b. Bodil c. Helge. Arven er 36 mark

b. datter g. Lars (Olsen?) Hollekim. Barn: Ole (Larsen?) Hollekim. Arven er 36 mark

 

Når det gjelder den andre halvparten av ytre Oma, så må dette være den delen av ytre Oma, som Nils Clausen og senere sønnen Christoffer Nilsen representerer i disse rettssaker. Denne parten er i 1647 oppført på M. Peder - kapelan i Domkirken.

 

Jeg legger derfor til grunn måten ytre Oma blir fordelt på, når jeg legger til grunn at Gaute sin ukjente bror har følgende barn:

a. Ivar  - 144 mark

Barn. a. Kari g. Steffen Eriksen b. Synneve g. NN. Busett på Oma

b. Søster til Ivar - 72 mark

Barn. a. datter g. Hafftor - far til Thorbjørn b. datter g. Lars Hollekim - far til Ole Hollekim

c. Søster til Ivar (Guri?) g. Nils Clausen eller Nils Clausen 2g. Guri Gautesdatter - 72 mark

Barn. a. Christoffer Nilsen

d. Bror til Ivar - 144 mark .

De to siste parter blir siden overtatt av M. Peder - kapelan i Domkirken. Dette fremkommer i skattematrikkel 1647.

 

Det fremkommer i odelskatten 1624:

Ørje Oma eier 2 1/2 spann 7 mark smør

Ørje Oma - barnegods 2 1/2 spann 7 mark smør

Anders Guttormsen Tveit V - er oppført med 1 spann smør

Karine Hollekim og barn 1/2 laup.

 

Oppføring er ikke ensbetydende at hele deres eierskap er oppført, siden det kun skattes av odelsgods som er i bruk.

 

Pergamentsbrev 1644:

Hagtor och hans Moder i Rette, och berette at det gods de haffde haffde de Kiøbt aff Sal. Senneued? Iffuers daters Arffuinger, meeste parten, och fremblagde It beseglit Pergemends Breff, Daterit Omme den 27 Marty Anno 1644. formeldendis at Torbeen Ørisen? Ome haffde Kiøbt aff Olle Ollsen Aare 1 løb 14 mrk. S., aff Isack Øffuestestue (Øpstad) som war hans Høstrus Odelss anpart 21 mrk. Smør, och aff Suend Gudtormsen Ness 1 Spand Smør, och aff Dirick Iffuersen Espeland? 17 1/3 mrk. S. giør til sammen 1 løb 2 pund 22 1/3 mrk. Smør.  Dvs. 142,33 mark, mens en brorpart vil være 144 mark.

 

Det betyr at de overnevnte mest trulig er etterkommere av Synneve Ivarsdatter.

 

**************************************************************

Selff Aate Hafftors Fader thilforne 17 1/3 mrk. Smør, hans Fader Søstrer Bodel och Helge eier 17 1/3 mrk. Smør, och Olle Hollekiem 1/2 løb 3 mrk. Smør

Dvs. 73,67 mark, mens en søsterpart vil være 72 mark.

 

Det betyr at de overnevnte mest trulig er etterkommere av Ivars sin søster.

I Koppskatten nevnes Thorbjørn Hafftorsen ytre Oma, mens i pergamentbrev i 1644 står det Thorbjørn Ørjesen. Thorbjørn Ørjesen er trulig feil.

 

***********************************************

Slik det også nevnes, så kan Gaute sin far være Ivar Arnesen Valen.

Matts Størsen Bergens og Gulatings lagmand giør witterligt, at
anno MDLviij kom for ham Anfind Sivordsøn, som havde stævnt
Torben Olsen y Qvamme at lade sig udløse fra fire mamatabol y
bierg, som Anfinds Fader havde solt
Iver Arnessen y Wale. Ind-
løsningen blev Andfind tildømt. han løste det strax for 31/2 pund
nyt kopper, et Engesche aaklæde. sex alen Varclede og en halv
kande af Thiin.

 

Kan derfor den ukjente broren til Gaute Ivarsen være Arne Breievne, nevnt 1519?

Kan hans sønn være Ivar Litle Linga, nevnt 1563?

 

 

 Oddvar Søreide

Endret av Oddvar Søreide
justeringer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

Takk for svar Oddvar.

 

I 1512 fremkommer at Gaute Ivarsson far eide i følgende gårder (se under) og at han hadde 2 farbrødre.

 

Hvem var far til Gaute og hvem var hans farbrødre?

 

image.thumb.png.7a38df869769133603b949cd08fcea92.png

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddvar Søreide

Dette er ekstremt langt tilbake.

Jeg har noen hypoteser, men de er så vage at jeg ikke ønsker legge dette ut. Håper derimot at det kanskje er noen som ville kommentere min hypotese i innlegg 2.

Jeg gjør oppmerksom på at dette kun er en hypotese.

 

Det jeg faktisk kan tro er riktig i ditt siste innlegg, er at Gaute Ivarsen er Hans Kruckow sin svoger. Det å vektlegge så mye unødvendig hvis  Synneve kun var hans frenke, vel.......

Hvis Gaute var gift med ei NN Jonsdatter, så vil svoger være Hans Jonsen Kruckow. Hans Kruckow sin bror Johan har en sønn Jon.

 

På internett finner du en god artikkel som Arne Kvitrud har skrevet om Kruckow slekten.

Det er jo interessant at den som kjøper har navnet Torgyl (yc)tsson, siden vi er innom navnet Torkill i overnevnte innlegg 2. Denne Torgyl kan godt være i slekt med Gaute han også.

 

Oddvar S.

 

Sammendrag:
Gaute Ivarssön (Dal) sælger til sin Svoger Hans Krukov (den yngre til Kro-
ken) og Hustru Sunniva Eindridsdatter (Rostung) sin Lod i Gaardene
Frösvik og Njos i Sogn. (jfr. I. No. 1068.)

Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i Bergens Museum. Levning af 3die Segl.

Nummer: 1060.

Dato: 6 Oktbr. 1512. Sted: Bergen.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

Oddvar det er ikke tvil om hva som står i kilden.

 

"som myn ffadher otthe  i Nyoss" = som min far eide i Njos

"mynne ii fader brødher" = mine 2 farbrødre

 

Sunniva Eindridesdatter var gift med Hans Kruckow (farsnavn ukjent og bror til Johan Kruckow). Eindride Sveinsson Rustung må ha vært gift med en NN Torbjørnsdatter som var søster til Hustru Herborg Torbjørnsdatter som igjen var mor til Gaute Ivarsson. Derfor er Gaute Ivarsson frenke med Sunniva.

 

Det samme går også frem av:

 

Dato: 2 Septbr. 1524. Sted: Bergen.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Wij Oluff med guds naade erchebiskop j Trondem oc paauelig sedes legaatt Hoskoldtt j Staffuangher Magnus i Hammar Oloff i Berghen Hans j Osloo Jon j Hoole j Islandtt1 Wincentius Lunge Oluff Galle Goude Galle Jachim Griis riddere Erick Wgropp Oluff Bagge Erick Ericsson oc Johan Kruko webnere Norges rikis raadtt gøre wittherligtt mett tette opne breff att aar effther gudz byrdtt tusendefemhundredefireoctiughe ffredaghen nest effther sancti Egidij dag kom j retthe ffor oss i Berghen i swortthebrødhre kløsther beskedelig man Goude Jwarsson ffull oc laglig wmbodzman wppaa hans modhers wegne wppaa then ene halffue oc Oluff Michelsson wppaa then annen halffue, oc thalede thaa fforde. Gouthe till Oluff Michelsson wm then arff som forde. Oluff haade befatedtt seg med effther hustrw Sunneues dødtt hues sæll gud naade som waar forde. Gautes modhrsystherdotther. Ransakede wij thaa skylskabin wppaa bode sidhen oc ffunne wij thett att Torgils Rostung ssom altt godsset otthe hade en son ssom heitt Suen oc en dotther ssom heett Gudrun oc Suen hade en son heith Endridtt oc Gudrun annan son ssom heitt Michell. Endridtt hade en dotther heitt Sunniua och Michell en son wecktted2 heett Oluff. Effther Torgils Rostungs døødtt erffde Suen oc Gudrun løsth oc ffast baade effther modher oc ffadher, ther nest døde Suen oc honnum erffde hans son Endridtt, ther nest døde Michell oc honnum erffde hans modher Gudrun thi han hade ingen ecktte barn effther segh. Saa døde Gudrun oc henne erffde fforde. Endridtt hennis brodher, och ther medt kom altt godzitt løsth oc ffastt som Torgils Rostung leffde sin son Suen oc Gudrun sin dotther in till fforde. Endridtt och hannum erffde hustrw Sunniue hans ectte dotther. Nw effther thi att hustrw Sunniua hade icke barn effther segh tilsaade wij med en ffull dom hennis modher syster hustrw Herborg Torbiørnsdotter altt thett godtz løsth oc ffast ssom fforde. hustrw Sunniua otthe oc ffylgde intidtt wnden taghett fforde. hustrw Herborg oc hennis erffuinge till euigh tiidtt rosamlighe att beholde oc nydhe. Fframbar oc wppaa same tiidtt ffor oss i retthe fforde. Oluff Michelsson noghen breff lydendes att Steffan Olaff Michelssons ffadherfadher skulde haffua fførtt med segh aff Suerighe hiitt i landett monghe hundrede noble oc andre peninge oc skulde ssaa fforfforde. peninge sidhen tett han hade ffaatt fforde. Gudrun Oluff Michelssons ffadhermoder till sin hustrw inløsth thette iordegodtz ssom fforde. hustrw Sunniua senesthe fylgde. och thij begerede han ssaa mykid aff godzitt ssom peninghene till saade eller sin fadherfaders peninge igen. Och bleffue the fforde. breff lesne oc grannelige aff oss alle ransakedtt oc ffune wii them alle gamle oc nye aabenbarlige ffalske att ware till scrifftt dicktt oc intzegle, och thij lethe wij thøm syndher skære oc all domer ssom effther fforde. breff ware dømde tesliges. Och ther med saade wij hustrw Herborg oc hennis erffuinghe quitth oc ffrij att ware i then maade ffor altt ythermere tiltall. Till ythermere wissen oc fforuaring her om lade wij henge wore intzegle nedhen ffor thette wortth obne breff som giffuidtt oc scriffuidtt ær i Berghen aar daag oc stedtt ssom før scriffuidt staar.

 

Enkelt oversatt så står det at Hustru Sunniva var Gautes moders søsterdatter, og at Sunniva ikke hadde barn etter seg og at Hustru Herborg Torbjørnsdatter var hennes modersøster. Hans Kruckow var med andre ord besvogret (i utvidet forstand) med Gaute gjennom sitt giftemål med Sunniva.

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddvar Søreide

Er klar over alt det du her refererer.

 

Jeg mener at Gaute faktisk var Hans Kruckow sin ekte svoger og at Hans Kruckow sin far heter Jon dvs. Hans Jonsen Kruckow. Bror til Johan Jonsen Kruckow.

Trulig har de også en bror Jørgen Jonsen Kruckow. Jeg har selvsagt ikke noen beviser for at dette er riktig ellers ville nok dette kommet frem for lenge siden.

Derved blir dette også en hypotese.

 

Når det gjelder Johan sine barn Jon og Jørgen, så mener jeg de ikke var barnløse, men det blir for omfattende på nåværende tidspunkt å begynne på disse grener.

 

Når det gjelder Gaute sine farbrødre, så er det ett navn som skiller seg ut og det er Vigleik.

 

OS

 

Endret av Oddvar Søreide
justering

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

Oddvar angående punkt 1 så er det ingenting i dommen av 1578 som indikerer en ukjent bror av Gaute, heller tvert i mot:

 

"och berette forne frue Margrette, huorledis att hindis hosbundtz fader broder ved naffn Gaute Jffuerszenn aldene hagde till szig jndthagedt en arff, szom hindis hosbundtz faders moder først war arffueligenn till faldenn epther høstrue Søniffue och sidenn hindis hosbundtzs fader Lauritz Jffuerszenn och hans søster Anne Jffuersdatter szaa vell war arffueligenn till faldeim epther thieris moder szom forne Gautte"

 

"att hues faste guotz, som forne Gautte Jffuerszenn hagde jndthagidt paa sinn egenn sambørne søskendis Lauritz Jffuerszenn och Anne Jffuersdates wegne, szom faldenn var epther thieris moder høstrue Herborg Torbensdatter och hun epther hindis søsterdatter høstru Sinue Endritzdatter arffuit hagde, schulle regnis till hobe offuer hoffuit vdj fem parter och thend femte part att till regnis forne Anne och the andre fire parter delis vdj thuinde jaffn guode parter och forne Amund Lauritzsenn epther szinn fader Lauritz Jffuerszenn att nyde thend ene part och Gaute Jffuerszens børnn thend anden part"

 

Hadde det vært flere arvinger etter Hustru Herborg Torbjørnsdatter enn Gaute, Laurits og Anne så hadde nok Margrete fortalt dette i rettsaken i 1578, og når det i tillegg gjentas så ettertrykkelig senere i dommen så må forklaringen med andre ord være en annen enn en ukjent bror av Gaute.

 

Angående kontrakten og forliket av 1550:

 

"och ther paa vdj rette lagde forne contract och forligelsze aar 1550 onsdagenn epther midfast søndag her vdj Bergenn vdgiffuit, som guode mend haffuer offuer veridt och emellom forne Amund och hans med arffuing for szegelde hagde, lydendis, att Niels Klaueszenn, Niels Jennsenn, Joenn Gautesenn paa thieris egne och thieris med arffuingis vegne loffuid och till szagede, att huer aff Gaute Jffuerszens arffuing szaa well suoger szom szøner aff sziuff bytte schulle egenn legge till Amund Lauritzsenn huer for szeg sziuff løbe vdj szaa gued landskyld och szaa friitt guotzs, szom the hagde egenn och ther szom nogidt guotzs thenom med rette kunde fran vindis, enthenn for pending eller vdenn pendinge, schulle thett thornis for thenom alle och ther till schulle Amund Lauritzszenn haffue en grund vdj Bergenn liggendis ved Brøggenn vdj Bratt enn, szom huer aar renter...."

 

Og dette er partene i 1578:

 

"Dom emellom frue Margrete Christoffersdatter, Amund Lauritzsens eptherleffuerske, paa then ene och høstru Jngert paa Fitij, høstru Elin paa Svein, høstru Gored j Opdall och Torckilld paa Vmme vdj Strandbarnn paa thend anden side"

 

Jeg lurer på om ikke svaret ligger i hvem som var Anne Ivarsdatters arvinger. Om Anne enten hadde en sønn Ivar eller en datter som var gift med en Ivar så kan det tenkes at de 2 blad Karen og Synneve var hennes barnebarn. Videre kan det tenkes at Torkil representerer disse i 1578, men det er også slik at det er en tilleggsdom i 1578 som har med forliket å gjøre og der Herr Staffen Ericksen er representert sammen med Christoffer Nielsen og der motparten er fru Margrette. Der er ikke Torkil på Oma representert. Jeg mistenker Herr Staffen og Torkil på Oma for å være representanter for Anne Iversdatters arvinger, mens Christoffer Nielsen representerer Gautes arvinger.

 

Christoffer Nielszen, laugmand vdj Stegen, feck ett amagebreff saa lydendis ut sequitur:
[De samme Rigsraader som S. 5]
G. a. v., att aar epther gudtzs byrdtt 1578 thend 22 dag augustj her vdj Bergenn paa raadstuenn offueruerindis [o. s. v. som S. 92, indtil] war skicket erlig och welbyrdige mand Christoffer Nielszenn, laugmand vdj Stegenn, och gaff last och klage paa Tegelandt, liggendis vdj Sundhorleenn, som Gouddj Jffuerszenn gaff her Vincencius Lunge, som hand mener szig att were rett odelszmand till, och epthertj hand mientte forne jorder sinn rette odell att were, amagett hand nu same jorde gutz, paa thett ther ickj schulle komme heffd paa. Att hans ordt szaa haffuer weretfc her for rettenn j dag, till windisbyrdt haffuer wij medt forlic laugmend och borgemester och the med osz trøet woritz signeter her nedenn fore. Datum anno die et loco ufc supra.

 

 

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddvar Søreide

Jeg kan ikke se noe i rettsaken i 1578, som taler mot at det ikke skal være er en ukjent bror til Gaute Ivarsen.

I rettsaken 1578 er den ukjente broren sin arv, representert av barnebarnet Christoffer Nilsen og Steffen Eriksen g. med barnebarnet Kari Ivarsdatter.

 

1. Det vi vet er at Ytre Oma er arv etter Gaute sin mor Herborg Thorbjørnsdatter, det fremgår klart i pergamentsbrev i 1644.

 

2. Vi vet lite om rettssaken i 1550, bortsett fra at det er tre motparter til Amund Larsen. Dette er Nils Klausen, Nils Jensen og Jon Gautesen.

Når det gjelder Nils Jensen, så viser jeg til Lars Løberg sine argumenter i 1997 og at Nils Jensen derfor representerer sin mor Anna Ivarsdatter.

Jon Gautesen er sønn til Gaute Ivarsen og han representerer derfor sine søsken.

 

Hvorfor skal Nils Klausen representere Gaute Ivarsen sine barn, når sønnen Jon Gautesen gjør dette?

Eneste grunnlag er at det hevdes i senere kilder at Nils Clausen skal være gift med en datter til Gaute Ivarsen.

Hvilken kilde forteller at Guren er datter til Gaute, bortsett fra at denne Guren nevnes som bosatt på Valen?

Hvis det forefinnes en slik kilde, er denne kilden fra før 1550, slik at det bekreftes at Nils Clausen var gift med Gaute sin datter da rettsaken ble ført i 1550?

Hvis det kan dokumenteres at Nils Clausen var gift med Gaute sin datter før 1550, så blir det unaturlig at han er motpart i denne saken.

 

Jeg mener derfor Nils Clausen i rettsaken 1550, representerer sin kone og hennes søsken, som da er barn til den ukjente broren til Gaute Ivarsen.

Christoffer Nilsen er hans sønn fra dette ekteskapet.

 

Mye taler for at arven som den ukjente broren sine barn mottar, er nettopp Ytre Oma.

Ytre Oma utgjør seks av de totale syv laup,  derfor må siste laup være i annen gård.

 

3. Rettssaken i 1560 er en oppfølging av forlik fra rettsaken i 1550. Dvs. barna til den ukjente broren til Gaute Ivarsen, har fått sin arv fra Gaute sine barn.

Derfor omtales kun de siste fem parter av totalt syv parter, fordi Gaute Ivarsen sine barn har beholdt de 2 parter som Amund Larsen skulle hatt (Lars Ivarsen sin arv) og 1 part som Nils Jensen skulle hatt (Anna Ivarsdatter sin arv).

 

4. I rettsaken i 1578 innkalles alle involverte parter, men Christoffer Nilsen er ikke på tiltalebenken. Det er heller ikke Kari Ivarsdatter g. Steffen Eriksen (her vet vi at Kari sammen med søsteren Synneve eier 1/3 part av gården Ytre Oma). De er innkalt fordi de representerer den arven som barna til den ukjente broren mottok.

 

Jens Pedersen Holst g. datter til Thorbjørn Gautesen er heller ikke på tiltalebenken. Det betyr at Thorbjørn Gautesen er den eneste av Gaute sine barn som har fulgt opp forliket fra 1550/1560. De resterende som er tiltalt, er enten barn eller hustruer til barn av Gaute Ivarsen.

 

Det var Gaute Ivarsen som beholdt denne arven, derfor må det nødvendigvis også være hans barn som sitter på tiltalebenken.

 

Eneste part som ikke innkalles i 1578, er arvinger etter Anna Ivarsdatter. Grunnen til dette har Lars Løberg grundig redegjort for i 1997. Når Lars Løberg redegjør for loven i 1997, så kan du være sikker på at Margrete, som levde i 1578 visste hvordan loven skulle forstås i 1578. Anna Ivarsdatter sine arvinger blir derfor ikke stevnet av Margrete, fordi Anna Ivarsdatter sine arvinger i ettertid av denne rettsaken, kan gjøre krav på 50 % av det som blir utfallet av denne rettssak dvs. ett søsterlodd i forhold til Lars Ivarsen sitt broderlodd.

 

Jeg finner derfor ingen argument foreløpig som taler mot min hypotese.

 

Oddvar S.

Endret av Oddvar Søreide
Justering

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Lars og Oddvar,

 

Dette er en interessant debatt, dog sliter jeg med å finne ut av kilde- og litteraturreferansene til mange av de opplysningene som fremkommer i diskusjonene. Vil det være mulig å legge inn noen kildereferanser? Når det gjelder bruk av trykte diplomer, så er det greit å benytte lenker til nettversjonen av DN samtidig som man opplyser kilden i debatten. Jeg tror dette faktisk ville ble mer oversiktlig enn å gjengi hele teksten i selve debatten. Dermed kan jo plassen benytte til å rendyrke ett eller flere poeng.

 

For de ovennevnte brevene fra 1512 og 1524, så ville dette se omtrent slik ut:

 

DN IV, nr. 1060 (Bergen, 6. oktober 1512): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4531&s=n&str=

 

DN I, nr. 1068 (Bergen. 2. september 1524): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=1069&s=n&str=

 

Man kan jo fortsatt sitere de deler av brevtekstene som ønskes drøftet, f.eks. med 1512: "som myn ffadher otthe i Nyoss" og "mynne ii fadher brødher som the haffde
selth Torgyl[yc]tsson och iegh vnthe myn swagher och myn frenkhe ighen", når det gjelder de aktuelle tekststedene.

 

Det er ovenfor referert til flere debattråder, artikler, rettsaker på 1500- og 1600-tallet, samt pergamentsbrev fra 1644 og skattelister 1624 og 1647, uten at kilde- eller litteraturreferanser er oppgitt. Dermed synes jeg at debatten er blitt unødig intern. Jeg håper at de fleste (aller helst alle) referansene kan bli opplyst.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Lars,

 

Siden dette med saken rundt hustru Sunniva var oppe i en tilstøtende debatt, og nå kommer inn her: Idet jeg ikke synes å se noen referanse til dette, kjenner du til at nettopp saken fra 1524 er drøftet av Spangen i hans metodeartikkel om genealogi og arverett i 1950? 

  • Spangen, Christian [Dag].  "Genealogi og arverettsregler." NST 12 (1950): 341-351.

Se særlig side 346-347.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen
1 time siden, Are S. Gustavsen skrev:

Lars og Oddvar,

 

Dette er en interessant debatt, dog sliter jeg med å finne ut av kilde- og litteraturreferansene til mange av de opplysningene som fremkommer i diskusjonene. Vil det være mulig å legge inn noen kildereferanser? Når det gjelder bruk av trykte diplomer, så er det greit å benytte lenker til nettversjonen av DN samtidig som man opplyser kilden i debatten. Jeg tror dette faktisk ville ble mer oversiktlig enn å gjengi hele teksten i selve debatten. Dermed kan jo plassen benytte til å rendyrke ett eller flere poeng.

 

For de ovennevnte brevene fra 1512 og 1524, så ville dette se omtrent slik ut:

 

DN IV, nr. 1060 (Bergen, 6. oktober 1512): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4531&s=n&str=

 

DN I, nr. 1068 (Bergen. 2. september 1524): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=1069&s=n&str=

 

Man kan jo fortsatt sitere de deler av brevtekstene som ønskes drøftet, f.eks. med 1512: "som myn ffadher otthe i Nyoss" og "mynne ii fadher brødher som the haffde
selth Torgyl[yc]tsson och iegh vnthe myn swagher och myn frenkhe ighen", når det gjelder de aktuelle tekststedene.

 

Det er ovenfor referert til flere debattråder, artikler, rettsaker på 1500- og 1600-tallet, samt pergamentsbrev fra 1644 og skattelister 1624 og 1647, uten at kilde- eller litteraturreferanser er oppgitt. Dermed synes jeg at debatten er blitt unødig intern. Jeg håper at de fleste (aller helst alle) referansene kan bli opplyst.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Are, jeg er klar over det.

 

Den omtalte rettsaken finns i NHD, 1578, hefte 1, side 116-121

Se også NHD, 1578, hefte2, side 184-187

 

Grunnleggende for diskusjonen er NST, BIND XXXVI - Hefte2, side 143-157, LARS LØBERG: "En sosio-demografisk krise - slekten Dall i fire generasjoner", derav overskriften i denne debatten. Jeg siterer fra artikkelen til Lars Løberg:

 

"Karin Ivarsdotter kan teoretisk opptre som part på flere vis. Huitfeldt-Kaas har ansett henne for å være datter av en ellers ukjent Ivar Gautesson, den manglende
sønn nummer 4. Hun kan imidlertid like godt være enten hustru Ingers datter fra et ekteskap med en like ukjent Ivar eller, mest sannsynlig, Gautes oldebarn."

 

Eller sagt med andre ord så har vi ikke filla peiling på Karen Ivarsdatters tilknytning og da heller ikke hennes (hel eller halv)-søster Synneve (Sunniva?), og vi vet heller ikke hvem Torkil på Oma representerer. Det er ellers merkverdig at det i 1648 dukker opp personer på akkurat gården Oma som har tilknytning til denne slektskretsen.

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

Oddvar, du nevner " pergamentsbrev i 1644". Hvor finnes det, og hva står det i pergaments skjøte eller kjøpe-brevet?

 

Jeg renger med at det er gjengitt en eller annen plass, men hvor (Sunnhordaland årbok fra år?, eller en annen plass)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen
48 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Lars,

 

Siden dette med saken rundt hustru Sunniva var oppe i en tilstøtende debatt, og nå kommer inn her: Idet jeg ikke synes å se noen referanse til dette, kjenner du til at nettopp saken fra 1524 er drøftet av Spangen i hans metodeartikkel om genealogi og arverett i 1950? 

  • Spangen, Christian [Dag].  "Genealogi og arverettsregler." NST 12 (1950): 341-351.

Se særlig side 346-347.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Nei, Are, det gjør jeg ikke. Skal sjekke den opp. Takker!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddvar Søreide

Nå er jo ikke jeg trådstarter og det jeg skriver, er egentlig forløperen til det denne tråden handler om. Mitt utgangspunkt er å finne en potensiell løsning på rettssaken i 1578 og derved prøve slå fast hvem som er barna til Gaute Ivarsen Valen. I tillegg prøve slå fast om Gaute Ivarsen Valen har en ukjent bror.

 

Rettssaken 1578 er oversatt og står i Norsk Herredags Dombok 1578-1604 side 116. Alle de nevnte rettssaker nevnes i denne dom.

Prøver med en link, da oversettelse ligger på nett.

https://www.nb.no/nbsok/nb/388b41b2eb06c4d30355fe3c201ac5c2?lang=no#129

 

Saken i 1524, som du Are linker til, den gjelder samme slektene og den er grundig redegjort for og jeg er ikke uenig i det som er skrevet om den saken.

 

Lars - Pergamentbrevet er referert til i ditt innlegg 1.

Dette fra Sunnhordland tingbok 1648-1649.

http://xml.arkivverket.no/tingboker/SHLTGB1.htm

 

Jeg vet at du Are er opptatt av primærkilder og slik skal det være. Det er likevel slik at vi ikke kan kaste alt overbord, fordi vi ikke finner en primærkilde.

Derved blir nok denne rettssaken en hypotese som enten kan tilsluttes eller vrakes.

 

Selve tråden til Lars, kan egentlig omhandle mye, men hvis det blir for mange andre forhold som kommer inn i debatten, så vil dette drukne i tråden. Kan hende skulle det vært startet en egen tråd om denne rettssaken, men siden Lars ikke fikk noen svar i starten, så tok jeg derfor opp denne sak. Det er nok av spennende navn som nevnes i tingboken 1648-1649.

 

Oddvar S.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Lars,

 

Takk for referanser mm.

 

Oddvar,

 

Hvorvidt du har en primærkilde eller ei, er av mindre betydning. Men for at jeg og andre skal kunne bli gitt muligheten til å vurdere hvilket hold det er i de ulike opplysningene som bringes til torgs, så er vi nesten avhengige av å få vite hvor opplysningene er hentet fra. Om det er fra en bok eller artikkel (eller et nettsted), så duger dette også.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen

Den er grei Oddvar. Det kunne jo tenkes at det omtalte pergament brevet " Pergemends Breff, Daterit Omme den 27 Marty Anno 1644" var bevart i form av diplom og gjengitt en eller annen plass, men så synes dessverre ikke å være tilfelle.

 

Are, jeg glemte å lenke til tingboka for den aktuelle teksten av 1648, men det har Oddvar gjort så da bør også det være klargjort.

 

Jeg kan tilføye at Fartegn Linga som vitner i 1648 er sønn av Samsom Fartegnsson Store Linga, som (trolig) er av den andre greina som er involvert i rettsoppgjørene, så han er heller ikke en tilfeldig person som er brakt inn fra sidelinjen.

 

UBB Diplom
1638, 13. mars. Strandebarm (Hordaland)
Holgjer på Meland i Ullensvang sogn, Fartein Samsonssøn på Store-Linge og Madelene Samsonsdatter på Nes i Strandebarm skipreide samt Aksel Samsonssøn på Meland i Skjold i Ryfylke og Torgeir Sjurssøn på Lille-Fosse kunngjør, at de har solgt til Nils Brynhildssøn på Nes halvparten av Øierhavns sagegrunn og fjerdeparten av dens skog på Varaldsøy for 27 riksdaler. Fartien Linge, Torgeir Fosse, Sjur Øierhavn, Torbein Oma, Lasse Tveit, Anders Havn, Laurits Haukås og Samson Skjelnes forsegler brevet.
Pergament, 8 segl i kapsel henger ved.
Ifølge senere påskrift er skjøtet tinglest på Skjelnes 9. okt. 1638, 25. mai1669, og på Øierhavn 26. juni 1690.
Dokumentet har ifølge den eldre katalogen vært benyttet i Riksarkivet.
Dokid:

 

Se også:

 

UBB Diplom
1634, 3. november. Skjelnes, Varaldsøy (Strandebarm, Hordaland)
Halgeir Samsonssøn på Meland (?) i Ullensvang sogn, Aksel Samsonssøn på Meland i Skjold skipreide i Ryfylke, Torgeir Siverssøn på Lille Fosse, på vegne av sin hustru Dorthe  Samsonsdatter, samt Christen Fillipssøn på Stusvik i Onarheim sogn i Sunnhordaland, kunngjør at de har solgt til søsteren og fasteren Madalene Samsonsdatter på Nes i Varaldsøy sogn, sine odelsparter i gården Øvre Spilde i Granvin sogn. De får hver 60 riksdaler pluss 3
riksdaler i skjøtningsøre. Lensmann og fem edsvorne menn i Strandebarm skipreide blir anmodet om å besegle brevet.
Pergament. Alle 6 segl mangler, men 4 seglremmer henger ved.  
Ifølge senere påskrift ble skjøtet tinglest på Granvin vårting på Eide 8. mars 1637.
Gave fra ukjent kjelde 1954.
Maskinskrevet avskrift vedlagt.
Dokid:  

 

Kona til Fartegn på Store Linga het forøvrig Synneve: https://www.nb.no/items/15e8504c2ed6345599dc08da3a483696?page=117&searchText=Norske Herredags-Dombøger

 

 

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddvar Søreide
40 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Lars,

 

Takk for referanser mm.

 

Oddvar,

 

Hvorvidt du har en primærkilde eller ei, er av mindre betydning. Men for at jeg og andre skal kunne bli gitt muligheten til å vurdere hvilket hold det er i de ulike opplysningene som bringes til torgs, så er vi nesten avhengige av å få vite hvor opplysningene er hentet fra. Om det er fra en bok eller artikkel (eller et nettsted), så duger dette også.

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

Kjøper den Are, du har selvfølgelig rett i at kilder bør linkes til, slik at andre kan sette seg inn i saken.

Var faktisk ikke klar over før i kveld at Norsk Herredags Dombok lå på nett.

 

I hovedsak har jeg lest Lars Løberg sin artikkel om denne rettssak 1997 i Norsk slektshistorisk tidsskrift Bind 36. side 143. Lars Løberg refererer til samme opplysninger som fremgår i Norsk Herredags Dombok. Han tar for en del analyser, som jeg synes er vel verdt å lese. Løberg fremlegger ikke noen løsning, derfor har jeg fremlagt en hypotese, som bygger på en del forhold som Lars Løberg skriver om i sin artikkel. Tror ikke denne Norsk slektshistorisk tidsskrift ligger på nett.

 

Oddvar S.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen
3 minutter siden, Oddvar Søreide skrev:

 

Kjøper den Are, du har selvfølgelig rett i at kilder bør linkes til, slik at andre kan sette seg inn i saken.

Var faktisk ikke klar over før i kveld at Norsk Herredags Dombok lå på nett.

 

I hovedsak har jeg lest Lars Løberg sin artikkel om denne rettssak 1997 i Norsk slektshistorisk tidsskrift Bind 36. side 143. Lars Løberg refererer til samme opplysninger som fremgår i Norsk Herredags Dombok. Han tar for en del analyser, som jeg synes er vel verdt å lese. Løberg fremlegger ikke noen løsning, derfor har jeg fremlagt en hypotese, som bygger på en del forhold som Lars Løberg skriver om i sin artikkel. Tror ikke denne Norsk slektshistorisk tidsskrift ligger på nett.

 

Oddvar S.

 

Oddvar du finner hele porteføljen av NHD her ++

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddvar Søreide

Lars innlegg 16.

 

Thorbjørn Oma er i odelskatt 1624 oppført med 1 spann 1 geitskinn i Spilde.

 

OS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen
3 minutter siden, Oddvar Søreide skrev:

Lars innlegg 16.

 

Thorbjørn Oma er i odelskatt 1624 oppført med 1 spann 1 geitskinn i Spilde.

 

OS

Oddvar, har du farsnavn på Torbjørn?

 

Are du har vel lett tilgang på gamle utgaver av Genealogen?

 

"Tore Vigerust Hermundsson: 'Adelsnytt', Genealogen nr 1, Oslo, 1999, side 55 en slektstavle der han har tre sønner og to døtre til Gaute Ivarson."

 

Hva er det vår venn Vigerust har funnet ut som gjør at han endte på et annet resultat enn Løberg?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddvar Søreide

Jeg er av de som liker det gamle Digitalarkivet, men det fungerer av en eller annen grunn ikke. Derfor ingen link.

 

Thorbjørn Hafftorsen er nevnt i koppskatten. I tingboken 1648-1648 står det Thorbjørn Ørjesen, men dette må være feil.

Saken omtaler jo sønnen Hafftor Thorbjørnsen.

 

Thorbjørn Hafftorsen sønn til Hafftor Uttormsen Gjerde S.

Hafftor Utormsen hadde tidligere budd på Ænes. Jfr. Bygdebok for Strandebarm.

 

OS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen
17 minutter siden, Oddvar Søreide skrev:

Jeg er av de som liker det gamle Digitalarkivet, men det fungerer av en eller annen grunn ikke. Derfor ingen link.

 

Thorbjørn Hafftorsen er nevnt i koppskatten. I tingboken 1648-1648 står det Thorbjørn Ørjesen, men dette må være feil.

Saken omtaler jo sønnen Hafftor Thorbjørnsen.

 

Thorbjørn Hafftorsen sønn til Hafftor Uttormsen Gjerde S.

Hafftor Utormsen hadde tidligere budd på Ænes. Jfr. Bygdebok for Strandebarm.

 

OS

Aha, da er det den trolige sønnen til Hagtor Uttormsen Mauranger(nes) mao.

 

https://www.nb.no/items/e6d00766275382e100680e1521285384?page=13&searchText=Norske Herredags-Dombøger
I 1613 ble Johannes Torsnes og Oluff Torbjørnsen på Sandven og Hagtor i Mauranger, Samson på Store Linga og Johannes på Koltveit stevnet av Barbro Nilsdatter på Munden for odelsgods som det var gjort dom på i 1609.
Barbro var ættling etter Guttorm Nilsen forrige lagmann i Bergen via hans sønnesønn selv om dennes far ikke var ektefødt. Hans far var frillesønn. Barbro mente at dette godset måtte følge henne i stedet for arvingene etter Guttorms broderdatter.
I saken ble det fremlagt en dom datert 4. juni 1583 hvor Nils Guttormsen ble dømt godset etter faren Guttorm Nilsen. Der ble det også fremlagt en dom fra 18. desember 1567 som dommen av 1583 bekreftet.

 

UBB Diplom
1617, 24. mars. Øystese (Kvam, Hordaland)
Hagtor Utormssøn på Morangsnes i Kvinnherrad kunngjør, at han med samtykke av sin sønn Utorm på Åkre (Skånevik) og sin svoger Mogens Mattissøn på Skåle har inngått et odelsjordskifte med Gunder Kjetilssøn på Huse og Sivor Kjetilssøn på Ytre Bu i Kinsarvik sogn. Hagtor har overlatt dem en odelspart i Tveisme mot at han til gjengjeld får en odelspart i Store Røten, begge gårder ligger i Kinsarvik sogn. I mellomlegg får Hagtor 4 gode riksdaler og
Utorm en riksdaler. Sorenskriver Niels Riis i Hardanger, Samson Farteinssøn på Store Linge og Jon Bjørnssøn på Bøvre overvar makeskiftet.
Pergament, huller til 5 segl som alle mangler.
Avskrift vedlagt.
Gave fra Holck?
Dokid:  

 

Var han gift med en datter av Torbjørn Olafsson Sandven eller hva er hans tilknytning når det gjelder stevningen i 1613?

Likeså hva er Samson Fartegnsson Store Linga og Johannes Kolltveits tilknytning?

 

 

Endret av Lars Østensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen
42 minutter siden, Lars Østensen skrev:

(...) Are du har vel lett tilgang på gamle utgaver av Genealogen?

 

"Tore Vigerust Hermundsson: 'Adelsnytt', Genealogen nr 1, Oslo, 1999, side 55 en slektstavle der han har tre sønner og to døtre til Gaute Ivarson."

 

Hva er det vår venn Vigerust har funnet ut som gjør at han endte på et annet resultat enn Løberg?

 

 

Lars,

 

Eldre utgaver av Medlemsbladet (fra 1987-) og Genealogen (1996-1999) er allerede fritt tilgjengelig for alle: http://www.genealogi.no/de-tidligste-utgavene-av-genealogen-pa-nett/

 

Dette har kanskje vært noe bortgjemt?

 

Hva Tore V har bygd på, er jeg umiddelbart litt usikker på.

 

 

Vennlig hilsen

 

Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddvar Søreide

Lars innlegg 22

 

Bygdebok for Strandebarm

Johannes Vigleiksen Kolltveit f.ca 1560/65 g. NN   Barn. Thorbjørn g. Herborg Samsonsdatter Linga

Bygdebok for Kvam

Johannes Torsnes g. Herborg Thorbjørnsdatter Sandven

 

OS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Østensen
4 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

 

Lars,

 

Eldre utgaver av Medlemsbladet (fra 1987-) og Genealogen (1996-1999) er allerede fritt tilgjengelig for alle: http://www.genealogi.no/de-tidligste-utgavene-av-genealogen-pa-nett/

 

Dette har kanskje vært noe bortgjemt?

 

Hva Tore V har bygd på, er jeg umiddelbart litt usikker på.

 

 

Vennlig hilsen

 

Are

Det ville ha vært glimrende dersom det faktisk hadde dukket opp noe når man trykker på linken... :)

 

Men, takk uansett Are.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.