Ragnvald Størens papirer

[Håvard Moe]

Den linja du viser til på Kalstad fortsett fram til i dag.

 

Ja, eg har sett teorien om at Svan er ei forsvensking av det tyske Swan/Schwan, men vi har ikkje noko belegg for å påstå dette. Støren sin teori om at Johan Johansson d.e. er son av Johan Olufsson Svan verkar plausibel, sjølv om eg ikkje har funne noko direkte kjeldebelegg. Det er, som han skriv ein "Johan Svan" som er gravlagt i Meldal Dom. Septuages: [12. feb.] 1688 (https://media.digitalarkivet.no/kb20070906680414) som kan vere Johan Olufsson.

 

Inntil vidare har eg anmerka dette som ein teori i min base, så får vi sjå om det kan komme opp noko meir seinare...

 

Når det gjeld Johan Smelter (som eg kjem til å kalle ham heretter, det er det han er omtala som i kyrkjebøkene gjennom fleire tiår) sine tre ekteskap nemner Støren desse i fleire samanhengar, som i "Verzeichnis der deutschen Bergleute in Norwegen 1519-1711 und zum Teil bis 1805", i "Bergmannsslekten, Størenslektens forfedre", og "Kvikne Kobberverks historie" (1946) i tillegg til det brevet du nemnte til J. Prytz (1940).

 

Fyrste kona er ikkje namngitt i "Verzeichnis..." eller "Kvikne Kobberverk..." , i "Bergmannsslekten..." kaller han fyrste kona Magdalena Andreasdotter Francke, medan han i brevet til J. Prytz kaller henne Annichen. Manuset er ikkje datert, så om dette er eldre eller nyare enn brevet er vanskeleg å fastslå. Dersom vi går ut frå normale atterkallingsreglar bør det vere ein eldste son Johan (dvs. Johan på Stenbroen), og at neste son Andreas da er etter morfaren. At dette da er Andreas Francke på Kvikne er vel basert på førenamn, pluss at Andreas på Kalstad er kalla Andreas Frank. Elles kjenner eg ikkje til nokon primærkjelder som namngir den fyrste kona.

 

Andre kona er namngitt Margrethe Jonasdotter i "Verzeichnis...", "Kvikne Kobberverk..." og brevet, men ikkje i "Bergmannsslekten...". Dette skulle vel da vere mor til Jonas Johansson, (16 år i 1701, 56 år i 1737), og det bør vel da vere henne som er gravlagt ved Grutsæter Alle Helgens dag [1. nov] 1683 "Grafest. Margrete Jonasdtt.":  https://media.digitalarkivet.no/kb20070906680385 

 

Tredje kona er namngitt Barbro Pettersdotter Francke i "Verzeichnis...", "Bergmannsslekten..." og brevet, men ikkje i "Kvikne Kobberverk...". Dette skulle normalt bety at ho er mor til fjerde son, Petter Johansson, men eg får det ikkje til å gå heilt opp med kronologien. Petter er døypt Dom Oculi [2. mar] 1684: "Bap: Petter Johan Smelters"  (https://media.digitalarkivet.no/kb20070906680387), alså fire månader etter at Margrethe Jonasdotter er gravlagt. Det er vel litt for lenge til at Margrethe kan vere død i barsel, og litt for kort til at Barbro er mora...? Noko giftermål mellom Johan og Barbro har eg ikkje funne, men slik skikken var er dei nok gift i heimsoknet hennar, og kyrkjebøkene i Orkdal starter ikkje før i 1695. "Barbara Johan Smelters" er nemnt fleire gonger i kommunikantlistene på Grutsæter etter Johans død. Om det er henne som er den "Barbara Kierstina Francke, 103 aar" som er gravlagt i Meldal i 1740 (Dom. 17. p. Trinit: https://media.digitalarkivet.no/kb20070907610262) er vel ikkje godt å seie, men ho kan umogleg ha vore så gamal (det ville bety at ho fikk yngste bornet som 55-åring). Dersom dette er den same Barbro er det vel truleg at ho heller var f. kring 1650, noko som uansett ville bety at ho var "hauggammel" i 1740...

 

Eg skal ikkje gå inn på alle borna her, men i og med at koplinga til Støren-slekta har vore nemnt kan vi vel ta det vi veit der:

 

Som nemnt over er det rimeleg å anta at eldste sonen til Johan Smelter heitte Johan, etter farfaren. Andreas er født omlag 1672, så rimelegvis bør Johan vere født sist på 1660-talet eller kring 1670. Dersom dette er Johan Johansson Stenbroen (død 1718, 52 år gamal) stemmer dette ganske bra, med eit fødselsår kring 1666. I ei mannskapsliste for verket datert kring 1680 (sjå eigen tråd om det her) finn vi Johan Johanssen lista fyrst av smeltarane, og "Johanes Johansen dend yngre" lista under "Halff voxen drenger paa adskilligt Erdtz Rost og arbeyd som er werckes folchs sønner". Ein 14-15 år gamal gut kvalifiserer vel som halv-vaksen...

 

Det einaste eg kan finne i kyrkjeboka er frå 1695, Dom. 21. Trinit. [13. okt.]: "Copul. Johan Smelters søn og Jørgens datter". Jørgen i dette tilfelle er nok hyttemesteren Jørgen Arntsson, og dette er nok utgangspunktet for Støren si opplysning om Johan Stenbroen sitt fyrste ekteskap med Cathrine Jørgensdotter. Andreas Johansson var i 1695 kring 23 år, så det kan for så vidt vere han, men vi veit at han var gift med ei Anne Arntsdotter. Dermed blir det vel mest rimeleg at dette er Johan. Kor han har informasjonen om sonen Jørgen Johansson frå veit eg ikkje, men eg har ikkje funne noko informasjon om han. I tillegg er det ein (vel, to) direkte feil i manuskriptet, der han skriv at "Han var 17/12 1709 sammen med svigerfaren hyttemester Jørgen Arensen sponsor ved John Høidals og Johanna Lutons forlovelse i Meldal." For det fyrste var denne trulovinga 17. februar (ein rein skrivefeil), men for det andre et trulovarane "Jørg hytmstr." og "Thore Loe" (smelter ved Grutsæter), Jørgen Johansson er altså ikkje nemnt (https://media.digitalarkivet.no/kb20070907610019).

 

Kva veit vi så om bergmannskarriera til Johan d. yngre? I manuskriktet over skriv Støren m.a. : "I begynnelsen av 1690-årene kom Johan Johansson d. yngre a til Kvikne Kobberverk, som da efter brukseieren, den danske forretningsmann og rentemester statsråd Henrich Müllers død 1692 ble holt i drift av lagmannen i Trondhjem Peter Carstensen Drejer og bergamtsassessor Jens Hansen Collin. Sistnevnte kun til 1694 mens Dreier fortsatte til 1702. Johan Johansen var i disse år hytte- eller verksmester ved det under Kvikneverket liggende Budals Kobberverk, hvis hovedgrube, Bjørndalsgruben, låg øverst i Soknedalen (annex til Størens prestegjell) ikke langt fra gården Stenbros seter. Da Kvikneverket og dermed Budalsverket ble nedlagt i 1702 giftet han sig 24/9 1703 med datteren på Stenbrogården Maritte (Marit) Olsdatter, f. ca. 1670, datter av Ole Eilifsen Stenbro, f. 1632, d. 1709, begr. 26/3, og Anne Olsdatter Moum, fra nabogården Moum, f. 1634, d. 1709, gravl. 29/7. Maritte Olsdatter Stenbro døde i Trondhjem 9/2 1738.

Ved giftermålet i 1703 er han benevnt Johan Steenbroen, men kan ikke sees å ha hatt fast bopel i Soknedal før etter svigerfarens død 1709. Han deltok i bondedrifta av Kvikneverket til ny partisipantskapsdannelse 1707."

 

Jens Haukdal skriv i 'Busetnad og folkeliv i Soknedal' (1976): "Bergselle Johan Johansen var ei tid ved Bjønndalsgruva på Håkådalen. Han møtte sæterjenta Marit Olsdatter Stenbro og det vart eit par av dei to. Dei gifta sej i 1703 og vart bønder i Stenbro. St.Hans-dag 1718 døydde Johan og borna vart bortsette". Johannes Sømark nemner i 'Gard og grendeliv i Budalen' (1971) under Solumsvoll: "Johan Johansen FRANK som i 1703 blir gift med Marithe Stenbroe", og "Marithe gift med Johan Johansen FRANK, betjent ved Kvikneverket og seinere bestyrer av det Buedahlske". Om desse er basert på Støren sine opplysninger eller er henta frå lokale kjelder veit eg ikkje, men det er jo interessant at han i Budalsboka kalles Frank, som den presumptive broren på Kalstad.

 

Til sist har vi det som Støren innleder manuskriptet med: "Ifølge nevnte prestegjelds [dvs. Bjørnørs] kaldsbok dat. 5/7 1772 var Johan Støren søn av en bergmann Johan Johansen, som først var betjent ved Løkkens Kobberverk i Meldalen, men senere ernærte sig ved jordbruk i Størens prestegjeld. Det var alt" Er det mulig å finne denne teksten i kallsboka for Bjørnør? Dette skal vel vere ført i pennen av/for sokneprest Johan Støren sjølv...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Håvard Moe]

 

22 timer siden, knut fasting skrev:

 

Wilhelm K Støren avviser kategorisk at Ragnvald Størens teorier om slekten Størens opprinnelse var holdbare.

Hvor finner man Ragnvald S's notater om dette ?

 

Når eg gjekk gjennom ein del notat som grunnlag for den litt lange posten over fann eg sitatet etter Wilhelm K. Støren om dette: "I sin "Oversigtstavle over Slegten Støren" fra 1902 oppgir Ragnvald Støren slektens stamfar å være Johan Johansen, og etter de opplysninger han gir er det klart at han mener Johan Johansen Steenbroen. Hvem denne mann var, vet man ikke. Ragnvald Støren nevner i en annen forbindelse at han sannsynligvis var sønn av en svensk bergmann Johan Jamt, men senere undersøkelser har bevist at denne påstand svever helt i luften. Ragnvald Støren nedla et stort arbeid for å bevise at han nedstammet fra bergfolk ved Løkken gruber, men vi kan i dag bare slå fast at den linje han fulgte når det gjaldt slektens opprinnelse ikke er holdbar"

 

Så det eigentlege svaret skulle vel vere "Oversigtstavle over Slegten Støren" fra 1902 :)

[Odd Roar Aalborg]

Takk for et meget interessant og opplysende innlegg ovenfor. Denne slekten er opphav til svært mange her i landet, så det er verd å bruke litt tid på den.

 

Den opprinnelige Svan har vel også sønnen Ole Johansen, så at han er en Johan Olsen er jo da sannsynlig. Kanskje gift med en Johansdatter?

 

Når Støren bruker to navn på Andreasdatteren betyr det vel kanskje at Annichen og Magdalena begge eksisterer og at den ene av dem er gift med Jonas Räfvel.

 

Min egen tilknytning (utenom den litt sannsynlige på Merkesbrekk) går via Johan smelters sønn Petter Johansen på Voll i Meldal. Har lenge antatt at han er gift på Nordvoll, og enkelte fadderskap taler for det. Som jeg nevner i et tidligere innlegg regner jeg med at Margrete Jonasd. dør i barsel, og at omstendighetene rundt dette da kanskje gjør at dåpen ikke går som normalt (hjemmedåp?), men heller tas litt mer skikkelig (bekreftes i kirken) fire måneder senere. Det er vel den mest sannsynlige forklaringen. Dette er om vinteren i "den lille istid", så det kan vel kanskje ha vært litt ugreit slik også. 

 

Ellers tyder vel ganske mye på at slekten Støren faktisk ætter fra Grutseter ifølge det du gjengir ovenfor. Og da er det jeg skriver om her noe av den nærmeste familien til Johan i Soknedalen.

[Arnstein Rønning]

Den ene i Canada som jeg får DNA-match med skriver at han er etterkommer av Aren f. i falun Sverige og sønnen Jørgen Arntsen Grutsæter 1629-1710.

[Håvard Moe]

12 timer siden, Håvard Moe skrev:

Kva veit vi så om bergmannskarriera til Johan d. yngre? I manuskriktet over skriv Støren m.a. : "I begynnelsen av 1690-årene kom Johan Johansson d. yngre a til Kvikne Kobberverk, som da efter brukseieren, den danske forretningsmann og rentemester statsråd Henrich Müllers død 1692 ble holt i drift av lagmannen i Trondhjem Peter Carstensen Drejer og bergamtsassessor Jens Hansen Collin. Sistnevnte kun til 1694 mens Dreier fortsatte til 1702. Johan Johansen var i disse år hytte- eller verksmester ved det under Kvikneverket liggende Budals Kobberverk, hvis hovedgrube, Bjørndalsgruben, låg øverst i Soknedalen (annex til Størens prestegjell) ikke langt fra gården Stenbros seter. Da Kvikneverket og dermed Budalsverket ble nedlagt i 1702 giftet han sig 24/9 1703 med datteren på Stenbrogården Maritte (Marit) Olsdatter, f. ca. 1670, datter av Ole Eilifsen Stenbro, f. 1632, d. 1709, begr. 26/3, og Anne Olsdatter Moum, fra nabogården Moum, f. 1634, d. 1709, gravl. 29/7. Maritte Olsdatter Stenbro døde i Trondhjem 9/2 1738.

Ved giftermålet i 1703 er han benevnt Johan Steenbroen, men kan ikke sees å ha hatt fast bopel i Soknedal før etter svigerfarens død 1709. Han deltok i bondedrifta av Kvikneverket til ny partisipantskapsdannelse 1707."

 

Jens Haukdal skriv i 'Busetnad og folkeliv i Soknedal' (1976): "Bergselle Johan Johansen var ei tid ved Bjønndalsgruva på Håkådalen. Han møtte sæterjenta Marit Olsdatter Stenbro og det vart eit par av dei to. Dei gifta sej i 1703 og vart bønder i Stenbro. St.Hans-dag 1718 døydde Johan og borna vart bortsette". Johannes Sømark nemner i 'Gard og grendeliv i Budalen' (1971) under Solumsvoll: "Johan Johansen FRANK som i 1703 blir gift med Marithe Stenbroe", og "Marithe gift med Johan Johansen FRANK, betjent ved Kvikneverket og seinere bestyrer av det Buedahlske". Om desse er basert på Støren sine opplysninger eller er henta frå lokale kjelder veit eg ikkje, men det er jo interessant at han i Budalsboka kalles Frank, som den presumptive broren på Kalstad.

 

Når det gjeld deltakinga i drift i Budalsverket og Bjørndalsgruva under Kvikne hadde det vore interessant å finne ut om det er noko kjelder som kan bekrefte at ein Johan Johansson Frank var involvert på denne tida. Eg veit det finst ein del rekneskap, inkludert lønningslister, frå Kvikne men har nok ikkje heilt oversikten over kva tidsrom dette gjeld, om dette inkluderer underbruket i Budalen, og eventuelt kor desse kan finnast. 

[Berit Knudsen]

#20.  Hei Odd Roar.

Takk for hjelpen og for lenkene.

Jeg har tydeligvis feil årstall på begravelsen til Johan Stenbroen.

[Håvard Moe]

16 timer siden, Odd Roar Aalborg skrev:

 

For øvrig burde vel norsk gransking av slektsmiljøer som dette også involvere svenske kilder. Tilgang til slike er visst påtenkt å bli gratis i året som kommer, men så spørs det om det er nok data utlagt på nettet fra bergverk der borte, helst søkbare.

 

Det kan verke som om Støren har hatt tilgang på noko. Han henviser m.a. til folk ved Ljusnedal kopparverk i avsnittet om Luton-familien, og at nokre av dei har flytta dit.

Endret Desember 13, 2017 av Håvard Moe

[Odd Roar Aalborg]

Det hadde vært greit å ha det Støren skriver tilgjengelig på nettet, men det er vel altfor krevende i forhold til Arkivverkets kapasitet, vil jeg anta. Men dette angår jo svært mange nålevende, og en del av disse kunne sikkert spart seg en del strev hvis de hadde fått mer tilgang. Det vil allikevel være mer enn nok igjen av andre slektsproblemer å ta fatt på.

[Arnstein Rønning]

Jeg vet ikke hvor interessant Delgobes notater er, men her er de når det gjelder Støren (bla litt tilbake også) SAO, Delgobe, Charles Antoine - samling, D/Da/L0037: Steen, Sthen, Stein - Svare, Svanige, Svanne, se også Svanning og Schwane, s. 843
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sa20110503700843

[Odd Roar Aalborg]

Her er samme familie i en greit oversiktlig form: http://servanhomme.com/getperson.php?personID=I1073&tree=tree1 

 

Men opphavet på Grutseter er ukjent her - tydeligvis brukes Wilhelm Støren som avgjørende "kilde". Hans "frykt" for å ætte fra en hyttemester og verksleder er vel noe overdreven, siden denne familien også er godt "innvevd" i lensmannsmiljøene i Orkladalføret.

Endret Desember 13, 2017 av Odd Roar Aalborg