Hvem var ridder, sysselmann og riksråd Hallstein Thorleifssons hustru

[Per Eivind Pedersen]

Var Hallstein gift med Sigrid Haakonsdotter? Har notert meg at ei Sigrid Haakonsdotter var gift (1) med Ogmund Guttormsson, som hun hadde sønnen Oluf med. Det forutsetter at hun var av Bolt-slekten. Er dette den samme Sigrid, og kan dette bekreftes av sikre kilder? Hadde hun flere ekteskap?

 

mvh

[Are S. Gustavsen]

Per Eivind,

 

Det vil trolig være lettere å forholde seg til ditt spørsmål, om du kunne opplyse hvilke årstall disse personene skal ha levd, og hvilke kilder og/eller litteratur du støtter deg til. Altså, hvor har du funnet disse opplysningene?

 

Vennlig hilsen

 

Are

[Grethe Flood]

Jeg får i alt 5 treff på navnet Hallstein Torleivsson i Regesta Norvegica, bind III - digitalt tilgjengelig på www.nb.no. Årene er 1302-1303.

 

Jeg får ikke kopiert inn lenker fra den søkbare versjonen av RN på nettsidene til Dokumentasjonsprosjektet. 

 

Finner også dette:

http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/41-skanker-og-barfo-e-der-forbindelsen-mellom-dem

 

"Tilbake til Jemtland

Etter dette er det naturlig å vende tilbake til Skankene i Jemtland og søke videre etter slekten Barfod i Danmark derfra. Jeg velger da å ta utgangspunkt i ridder, riksråd og sysselmann i Jemtland, Hallstein Torleivsson (1272-1345), sønn av Torleiv Haraldsson «kongssønn» på Man. Hallstein kom til Norge fra Isle of Man omkring 1290 med sin mor Magnhild/Maud kongsdatter. Hallstein slo seg ned på Egge ved Steinkjer sammen med sin ektefelle Sigrid Haakonsdatter Bolt (ca. 1280-1363). Her hadde han også sitt hovedsete som sysselmann i Jemtland. Hallstein og Sigrid skal ha hatt sønnene Nils (Nicolaus), Thord, Lodin og Botolv. Hallstein og sønnen Nils førte begge Mans kongevåpen (tre ben) som sitt slektsmerke.".

 

Jeg er ingen ekspert på dette, men er dette mannen du søker opplysninger om? Ekspertene får komme til med kommentarer i forhold til det jeg har funnet. Av avsnittet ovenfor forstår jeg det slik at Hallstein var gift med Sigrid Håkonsdatter Bolt. Men som sagt, her må ekspertene inn! 

[Per Eivind Pedersen]

Hei og takk for svar

Kildene jeg har sett på var stort sett Geni og derav spørsmål om dette kunne bekreftes - i tillegg til boken av Roger De Robelin om Skanke ætten. Utdrag:

 

Hallsten Torleifsson känd första gången i två diplom 1303 då han tilsammans med riddaren Audun Vigleiksson kungör för Verdalsborna i kungens (Håkon VI, Magnus Lagabøters son) namn en dom och andra där han med riksråden baron Bjarne Erlingsson till Bjarkøy, baron Erling Amundsson och baron Snare Aslaksson har uppdraget att fullfölja domen.
Han var riddare och norsk riksråd senast 1303, nämnd sysslomam i Jämtland 1326. Hans sätesgård var Egge i Trøndelagen. Vapen: enligt ett bevarat sigill från 1303 förde han Isle of Man's kungavapen med tre avhuggna bøjda skankar förenade i trepass och ordnade motsols.

 

Kan følgende bekreftes:

Han var gift före 1400 med fru Sigrid Håkonsdotter. Hr. Hallsten skänkte 2 pund jordagods til Trondenes kirke för fru Sigrid Håkonsdotters själ, sannolikt i hennas andra äktaskap (gift 1. med Ogmund NN). Sigrid var död före 1363 då hennes syster fru Cecilia innstiftar en själamessa för henne och hennes son, Olaf Ogmundsson, dotter av norska riksrådet, sysslomannen i Ringerike, hr. Håkon Ogmundsson Bolt.

 

mvh

 

 

[David Widerberg Howden]

4 timer siden, Grethe Flood skrev:

Jeg får i alt 5 treff på navnet Hallstein Torleivsson i Regesta Norvegica, bind III - digitalt tilgjengelig på www.nb.no. Årene er 1302-1303.

 

Jeg får ikke kopiert inn lenker fra den søkbare versjonen av RN på nettsidene til Dokumentasjonsprosjektet. 

 

Finner også dette:

http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/41-skanker-og-barfo-e-der-forbindelsen-mellom-dem

 

"Tilbake til Jemtland

Etter dette er det naturlig å vende tilbake til Skankene i Jemtland og søke videre etter slekten Barfod i Danmark derfra. Jeg velger da å ta utgangspunkt i ridder, riksråd og sysselmann i Jemtland, Hallstein Torleivsson (1272-1345), sønn av Torleiv Haraldsson «kongssønn» på Man. Hallstein kom til Norge fra Isle of Man omkring 1290 med sin mor Magnhild/Maud kongsdatter. Hallstein slo seg ned på Egge ved Steinkjer sammen med sin ektefelle Sigrid Haakonsdatter Bolt (ca. 1280-1363). Her hadde han også sitt hovedsete som sysselmann i Jemtland. Hallstein og Sigrid skal ha hatt sønnene Nils (Nicolaus), Thord, Lodin og Botolv. Hallstein og sønnen Nils førte begge Mans kongevåpen (tre ben) som sitt slektsmerke.".

 

Jeg er ingen ekspert på dette, men er dette mannen du søker opplysninger om? Ekspertene får komme til med kommentarer i forhold til det jeg har funnet. Av avsnittet ovenfor forstår jeg det slik at Hallstein var gift med Sigrid Håkonsdatter Bolt. Men som sagt, her må ekspertene inn! 

 

Teksten fra Skankeforeningen bør du ikke ta for god fisk, her er det mye som ikke er kildebelagt. Skankene fra Jämtland og Barfod er gjennom DNA-testing så langt vist å ikke ha noen felles farslinje. At Hallstein Torleivsson skulle være sønn av Torleiv [Haraldsson] på Man er en ren konstruksjon basert på at Hallstein brukte en triskellion i sitt segl som ligner på Isle of Mans våpen, det er ikke noen kilder som bekrefter at noe av dette stemmer. Torleiv argumenterer noen med at skulle være samme som Torlack Skenck nevnt i Regesta Norvegica bind 2, nr 790, noe som også ikke er tilstrekkelig bevist og det er heller ikke nevnt noe sted hvem denne var sønn av. Bruk av en triskellion som ikke var unik for akkurat disse er heller ikke nok for å bevise slektsskap. Hallstein sin sønn Nils brukte også en triskellion i sitt segl og ingen av disse er nevnt som Skanke i kildene. En forbindelse til Skanke-slekten som brukte en skanke (ikke tre armeringkledte ben i en triskellion) er ren konstruksjon og ikke kildebelagt. En oppsummering av en debatt på geni er denne: https://wiki.geni.com/index.php/Skancke_and_the_Isle_of_Man og en bokanmeldelse av "Skanke-ätten" finnes her: http://www.genealogi.no/skanke-atten-bokanmeldelse/

 

Jeg kan heller ikke se at vi vet helt sikkert hvem Hallstein skal ha vært gift med (At hun er samme som Sigrid Haakonsdatter Bolt er en sammenblanding), men det finnes en kilde som er brukt og det er Diplomatarium Norvegicum bind 6, nr 356. Der det nevnes at en Halstein skjenket jordegods til Trondenes kirke for sin hustru Sigrid Haakonsdatter sin sjel, om dette er samme Hallstein vet jeg ikke, men dette finnes det sikkert skrevet endel om..

Endret Desember 21, 2017 av David Widerberg Howden

[Per Eivind Pedersen]

Hei, for sikkerhets skyld så spurte jeg ikke om hvor Hallstein stammet fra, men med hvem han var gift. Slekten bakover kan vel legges inn som en kuriositet.

[David Widerberg Howden]

2 minutter siden, Per Eivind Pedersen skrev:

Hei, for sikkerhets skyld så spurte jeg ikke om hvor Hallstein stammet fra, men med hvem han var gift. Slekten bakover kan vel legges inn som en kuriositet.

Det var ment som svar på det Grete hadde funnet og for de som leser tråden er det verdt å vite at det ikke er på noen måte "bevist" at Hallstein stammer fra Isle of Man og heller ikke "bevist" at Skanke-slekten var etterkommere av han heller..

[Per Eivind Pedersen]

Hei, vet man da hvem Sigrid Haakonsdatter Bolt var gift med, og om Haakon hadde en datter ved navn Sigrid?

[David Widerberg Howden]

56 minutter siden, Per Eivind Pedersen skrev:

Hei, vet man da hvem Sigrid Haakonsdatter Bolt var gift med, og om Haakon hadde en datter ved navn Sigrid?

Det finner du kanskje svaret på her? https://forum.arkivverket.no/topic/85397-sira-andres-ogmundsson-hans-opphav/#comment-731901

 

Ifølge Henning Sollied så hadde Haakon en datter ved navn Sigrid og hun var gift med en Ogmund og hadde en sønn: Oluf Ogmundsson.

Kilden til dette skal være Diplomatarium Norvegicum bind 4, nr 440. Hvem denne Ogmund var er det flere teorier på, men mulig Are kjenner mer til det.

Det er en teori på at ekteskapet hennes med Ogmund var hennes første og at ekteskapet med Hallstein var hennes andre, men dette er etter det jeg kan se bare rene konstruksjoner basert på navnelikhet.

Endret Desember 21, 2017 av David Widerberg Howden

[Per Eivind Pedersen]

Jeg leser nå Henning Sollieds "kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter II. Bolt" NST 7 1939-1940 hvor det går fram at iflg forfatter hadde Haakon Ogmundsson fire døtre:

- Cecilie død etter 1393, g1 m Eirk Viljamsson, g2 m Jon Assursson, g3 m Hallvard Næpa

- Elin var trolovet med Jon Assursson men døde før bryllup

- Borghild

- Sigrid, død før 1363, en sønn etter første ekteskap: Oluf Ogmundsson, "Hun må vel være den fru Sigrid Haakonsdatter for hvis sjel en hr. Hallstein før 1400 hadde skjenket 2 pund jordegods til Trondenes kirke (DN VI 356)" (side 54).

side 55: "Det er imidlertid vel mulig at den ovennevnte hr. Hallstein har vært hennes ektefelle. Hvem han var kan heller ikke avgjøres med sikkerhet, det kan dog tenkes at han er identisk med den hr. Hallstein Simonsson som nevnes som ridder i et brev av 1347 (DN V 193) og eiet adskillig jordegods i Båhuslen (RB s. 336. 521, 536, 539) - eller med den hr. Hallstein Torleifsson som var sysselmann i Jemtland 1326 (DN IV 168) og vel er den hr. Hallstein som omtales i et brev fra Jemtland av 1345 (DN X 50). Andre riddere av dette navn synes ikke å forekomme på 1300-tallet."

Her ville jeg skrevet at sistnevnte er trolig Sigrids ektemann i ekteskap no 2.

[Are S. Gustavsen]

6 timer siden, Per Eivind Pedersen skrev:

 

Kan følgende bekreftes:

Han var gift före 1400 med fru Sigrid Håkonsdotter. Hr. Hallsten skänkte 2 pund jordagods til Trondenes kirke för fru Sigrid Håkonsdotters själ, sannolikt i hennas andra äktaskap (gift 1. med Ogmund NN). Sigrid var död före 1363 då hennes syster fru Cecilia innstiftar en själamessa för henne och hennes son, Olaf Ogmundsson, dotter av norska riksrådet, sysslomannen i Ringerike, hr. Håkon Ogmundsson Bolt.

 

mvh

 

 

 

 

Det er mye som fremkommer her med referanse til andre debatter, Geni, de Robelins bok etc, som jeg ikke kan ta stilling til på stående fot. Som en grunnholding, er det jevnt over svært mange spekulasjoner, og til dels grove feilslutninger. Dessverre er ikke alltid Solllieds konklusjoner fra hans arbeider om Bolt, helt patente i alt og ett, heller.

  

Jeg kan som en start bidra til en kildeopplysning. Det er nevnt jordegods gitt til Trondenes kirke. Brev om Trondenes og det tilliggende jordegods finne bevart fra cirka r 1400. I et av disse fremkommer opphavet til et av elementene ovenfor (DN VI, nr. 356):  http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6107&s=n&str=

 

«Jtem gaf herra Halstein firir sall frv Sigridar Hakonar dottor ii punda leigo.»

 

Hvilket jordegods som ble gitt, kjenner jeg ikke til. Men da har vi i det minste på det rene at det skal ha eksistert en viss fru Sigrid Håkonsdotter en gang før år 1400, da mest sannsynlig død før herr Hallstein, siden han ga godset for hennes sjel.

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

 

 

 

[Per Eivind Pedersen]

Hei Are og takk for oppfølging. Hva vet man om denne hr. Hallstein Simonsson som skal ha hatt eiendommer i Båhuslen, ref mitt forrige.

I morgen drar jeg på julebesøk, men håper jeg kan komme tilbake til dette emnet i romjula

 

mvh

Per

[Per Eivind Pedersen]

Hei igjen og Godt Nytt År

en kommentar til gaven for Fru Sigrids sjel til Trondenes kirke. Hvis denne ble gitt i år 1400 (bekreftelse?)er neppe Hallstein Thorleifsson kandidat.

 

Han var "en av gamle herrer fra kong Haakons tid der allerede i 1303 anvendes som overordentlig kongelige ombudsmand allerede i 1303 i Trøndelagen" (Det norske folks historie: deel. 1 - Magnus Erikson, side 371).

Han ble i tilfelle fryktelig gammel. Kan ikke se at han ble nevnte etter 1336, da han var sysselmann. Han ble jo nevnt sammen med Haakon Ogmundssøn i 1324 så slik sett hadde han vel passet som kandidat.

 

Den andre kandidaten, Hallstein Simonssøn, ble nevnt 1347 (DN V 193?) 20 juli i et brev

Først ramses opp erkebiskopen i Nidaros, biskopene i Oslo, Hamar, Bergen og Stavanger. 7 riddere med Bjarne Erlingssøn og Sigurd Hafthorssøn i spissen. Før disse syv ble 6 menn nevnt: DHrr - skal det være De Herrer eller hva? - Erling Vidkundssøn, Jon Hafthorssøn, Ivar Ogmundssøn, Ogmund Guttormssøn, Ogmund Findssøn og Halstein Simonssøn (Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie. Udgivne af et Samfund, Volum 5, side 587).

 

Hvis det kun dreier som EN ridder ved navn Hallstein i dette tidsrommet, er sistnevnte trolig en bedre kandidat. Dessverre vet jeg ikke mer om hans virke og liv.  Kan noen utdype dette?

 

Mvh

 

Per

[May Teistevoll]

Viser til denne debatten, s. 9: 

Det er sannsynlig at Gudmund prest i 1335 er lik presten Gudmund Peterson som 'sang' i Trondenes på denne tida (jf diplom fra 1400).   Gaven for fru Sigrids sjel er tidfestet til denne presten, altså 1330-tallet.

 

[Per Eivind Pedersen]

Hei May Teistevoll og takk for innspill.

 

Dette kan jo skifte fokus til Hallstein Thorleifsson igjen. Spørsmålet mitt er da hvem av disse Hallsteiner hadde tilknytning til området rundt Trondenes, Simonsson med eiendommer i Båhuslen, eller Thorleifsson som på den tiden var sysselmann i Trøndelag.

 

mvh

Per

[Per Otto Egeberg Asak]

17 timer siden, Per Eivind Pedersen skrev:

Hei May Teistevoll og takk for innspill.

 

Dette kan jo skifte fokus til Hallstein Thorleifsson igjen. Spørsmålet mitt er da hvem av disse Hallsteiner hadde tilknytning til området rundt Trondenes, Simonsson med eiendommer i Båhuslen, eller Thorleifsson som på den tiden var sysselmann i Trøndelag.

 

mvh

Per

 

22 timer siden, Per Eivind Pedersen skrev:

Hei igjen og Godt Nytt År

en kommentar til gaven for Fru Sigrids sjel til Trondenes kirke. Hvis denne ble gitt i år 1400 (bekreftelse?)er neppe Hallstein Thorleifsson kandidat.

 

Han var "en av gamle herrer fra kong Haakons tid der allerede i 1303 anvendes som overordentlig kongelige ombudsmand allerede i 1303 i Trøndelagen" (Det norske folks historie: deel. 1 - Magnus Erikson, side 371).

Han ble i tilfelle fryktelig gammel. Kan ikke se at han ble nevnte etter 1336, da han var sysselmann. Han ble jo nevnt sammen med Haakon Ogmundssøn i 1324 så slik sett hadde han vel passet som kandidat.

 

Den andre kandidaten, Hallstein Simonssøn, ble nevnt 1347 (DN V 193?) 20 juli i et brev

Først ramses opp erkebiskopen i Nidaros, biskopene i Oslo, Hamar, Bergen og Stavanger. 7 riddere med Bjarne Erlingssøn og Sigurd Hafthorssøn i spissen. Før disse syv ble 6 menn nevnt: DHrr - skal det være De Herrer eller hva? - Erling Vidkundssøn, Jon Hafthorssøn, Ivar Ogmundssøn, Ogmund Guttormssøn, Ogmund Findssøn og Halstein Simonssøn (Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie. Udgivne af et Samfund, Volum 5, side 587).

 

Hvis det kun dreier som EN ridder ved navn Hallstein i dette tidsrommet, er sistnevnte trolig en bedre kandidat. Dessverre vet jeg ikke mer om hans virke og liv.  Kan noen utdype dette?

 

Mvh

 

Per

Du har jo egentlig konkludert.  Halstein Torleifsson var jo død for lengst i 1400. I tilfelle måtte han være over 100 år. Når det gjelder Halstein Simonsson har jeg intet å bidra med.

Hilsen Per Otto

[Per Eivind Pedersen]

Per Otto

jeg vil referere til innlegget av May Teistevoll: 

Viser til denne debatten, s. 9: 

Det er sannsynlig at Gudmund prest i 1335 er lik presten Gudmund Peterson som 'sang' i Trondenes på denne tida (jf diplom fra 1400).   Gaven for fru Sigrids sjel er tidfestet til denne presten, altså 1330-tallet.

[May Teistevoll]

I en debatt om Giske og Bjarkøy fra 2007 hadde Tore Vigerust følgende innlegg (nr 321) om dette diplomet: "Noen linjer under i dokumentet der Helga i Bjarkøy innføres, kommer en gave som var gitt av herr Hallstein [Torleivsson] for fru Sigrid Håkonsdotters sjel. Denne herr Hallstein nevnes frem til 1326 (RN IV 419).I en innførsel like ovenfor Helga i Bjarkøy, står det om en gave gitt for sjelemessen til Gudrun, datter av Arne lagmann på Steig [dvs lagmann i Nordlandene]. Kanskje dette er samme lagmann som Arne, lagmann i Jemtland 1326, som e romtalt i det samme brevet som herr Hallstein Torleivsson ovenfor. (Jeg kjenner ellers ikke lagmannsrekken for Steig.)".   
Tore Vigerust var middelalder-genealog, så synes derfor det er interessant at han her har omtalt herr Hallstein som Torleivsson.  

Debatten: https://forum.arkivverket.no/topic/133007-47559-giske-og-bjarkøy-miniseminar-i-busevika-i-ålesund/?page=13

 

[Are S. Gustavsen]

Er dere nå helt sikre på at Gudmund prest i 1335 skal identifiseres med den nevnte fra cirka 1400: «Gudmunder prester song þer Petersson»?

 

Vedkommende er nevnt uten patronym i brevet fra 1335: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3689&s=n&str=

 

Er det noen av dere som har undersøkt seglet hans fra 1335?

 

Mvh Are

[Johan M Setsaas]

Som Are viser til over (#19), så nevnes presten Gudmund i Trondenes fra 1335 i en eneste kilde, og da uten noe patronym:

D.N. IV, nr. 217 (1335)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=3687&s=n&str=

jfr.

R.N.IV, nr. 1128 (1335)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4527&s=n&str=

 

Seglet til denne Gudmund er imidlertid avbildet i NS III (2012), og omskriften gjengitt samme sted:

Omskrift: S`GVMVNDI FILII (…)IO(…)A

(Fjordholm, Odd (red): Norske Sigiller fra middelalderen, bind III, Geistlige segl fra Nidaros bispedømme, Oslo 2012, s. 189).

 

Skjønt hele patronymet her mangler i omskriften, så er det helt klart at bokstavene som er tilbake av hans  patronym tilsier at han ikke kan ha vært noen Petersson. Snarere tyder bokstavene som er tilbake på at han hadde patronymet Jonsson, Hansson eller lignende.

 

Gudmund fra 1335 og Gudmund Petersson fra 1400 er mao to ulike personer.

Endret Januar 5, 2018 av Johan M Setsaas

[Per Eivind Pedersen]

Hei Are og Johan

Takk for innspill i denne debatten. Nei, jeg har ikke studert noe segl, og hadde vel ikke hatt den nødvendige kunnskapen til å få noe ut av det. Det får jeg overlate til de ekspertene som bidrar til dette.

Jeg har noen spørsmål om stillingsbeskrivelser fra denne tiden. Hvor mange sysselmenn var det, og hvilke områder kontrollerte disse?

 

Videre finner jeg det naturlig å henvise til siste innlegg av May, med referanse til Tore Vigerust:

"Noen linjer under i dokumentet der Helga i Bjarkøy innføres, kommer en gave som var gitt av herr Hallstein [Torleivsson] for fru Sigrid Håkonsdotters sjel. Denne herr Hallstein nevnes frem til 1326 (RN IV 419).I en innførsel like ovenfor Helga i Bjarkøy, står det om en gave gitt for sjelemessen til Gudrun, datter av Arne lagmann på Steig [dvs lagmann i Nordlandene]. Kanskje dette er samme lagmann som Arne, lagmann i Jemtland 1326, som er omtalt i det samme brevet som herr Hallstein Torleivsson ovenfor. (Jeg kjenner ellers ikke lagmannsrekken for Steig".

 

Bestrider dere konklusjonen til Tore Vigerust om denne Hallstein?

[Johan M Setsaas]

Per Eivind:

Du har valgt et forholdsvis vanskelig tema, eller for å si det på en annen måte: Spørsmålet (-ene) du stiller i #1 krever en aldri så liten kildegjennomgang, for om mulig å kunne besvares.

 

Utfordringen ved dette diplomet fra 1400 (D.N.VI, nr. 356), er at det åpenbart også inneholder opplysninger (proviens) om jordegods som er tilkommet kirken en tid før år 1400. Dette gjør det særdeles vanskelig å sikkert tidfeste de enkelte opplysninger i dette diplomet. Det er derfor viktig å ha dette i bakhodet når en tolker opplysningene i diplomet. I det samme lys må en og se kommentarene fra den eldre DA debatten fra 2007. Utfordringen ved denne debatten fra 2007 er imidlertid at slutningene går i ring, dette fordi en legger til grunn at Gudmund fra 1335 er identisk med den Gudmund Petersson som nevnes i 1400. Skal forsøke å besvare dette nedenfor, så langt som råd er, samt besvare dine spørsmål generellt. Nå er det imidlertid slik at dette diplomet er tolket innenfor litteraturen også tidligere, noe jeg også viser til under.

 

Når så det gjelder sysselmennene og deres virke, så vil jeg som en innledning anbefale deg å lese hva Per Sveaas Andersen skriver om sysselmannen i KLNM, bind 17.

(Hødnebø, Finn (red): Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. 17 : Stadsskole-sätesgård, Oslo 1972, s. 651ff.).

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808039

 

Jeg velger så å starte med hva du gjengir/spør om i #1:

Her sakses følgende fra  De Robelin (1995):

”Hallsten Torleifsson känd första gången i två diplom 1303 då han tilsammans med riddaren Audun Vigleiksson kungör för Verdalsborna i kungens (Håkon VI, Magnus Lagabøters son) namn en dom och andra där han med riksråden baron Bjarne Erlingsson till Bjarkøy, baron Erling Amundsson och baron Snare Aslaksson har uppdraget att fullfölja domen. Han var riddare och norsk riksråd senast 1303, nämnd sysslomam i Jämtland 1326. Hans sätesgård var Egge i Trøndelagen. Vapen: enligt ett bevarat sigill från 1303 förde han Isle of Man's kungavapen med tre avhuggna bøjda skankar förenade i trepass och ordnade motsols”.

 

Så spør du, stadig med henvisning til De Robelin 1995, om følgende kan bekreftes:

”Han var gift före 1400 med fru Sigrid Håkonsdotter. Hr. Hallsten skänkte 2 pund jordagods til Trondenes kirke för fru Sigrid Håkonsdotters själ, sannolikt i hennas andra äktaskap (gift 1. med Ogmund NN). Sigrid var död före 1363 då hennes syster fru Cecilia innstiftar en själamessa för henne och hennes son, Olaf Ogmundsson, dotter av norska riksrådet, sysslomannen i Ringerike, hr. Håkon Ogmundsson Bolt”.

(De Robelin, Roger: Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk (Røros 1995), s. 385-86)

https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=0&searchText=

 

La oss først spole tilbake til ”scratch”, og se hva vi egentlig vet om denne Hallstein Torleivsson. Han er første gang nevnt i 1303 (DN III, nr. 53) som 2/2 menn, og er kildebelagt nok en gang det samme året, denne gangen som 4/4 menn (D.N.III, nr. 56). Så er det et langt sprang i tid for kildebelegg for han, helt frem til 1324, da han i Bergen nevnes som 2/6 menn (D.N.VII, nr. 101). I 1326 omtales han som sysselmann i Jemtland (D.N.IV, nr. 168), og er antagelig den samme som den Hr. Hallstein som nevnes i 1345 (D.N.X, nr. 50). Det siste kan indirekte sluttes av innholdet  av diplomet.

 

Her kunne det selvsagt ha vært gitt noen utfyllende opplysninger om embetene til denne Hallstein Torleivsson, en vurdering av når han ble ridder, og ikke minst en gjennomgang av kildematerialet i forhold til når han kan ha vært sysselmann i Jemtland (utover belegget i 1326) osv, men jeg skal avstå fra en slik utredning i denne omgang.

 

At han er kildebelagt som håndgangen mann allerede i 1302/1303, tyder på at han neppe er født mye senere enn 1275/1280.

 

Kildebeleggene for Hallstein Torleivsson:

(R.N.III, nr. 87) (1302 vår-før 1303 juni 10)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2323&s=n&str=

 

(R.N.III, nr. 88) (1302 vår-før 1303 juni 10)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2324&s=n&str=

 

Audun Vigleikssön og Halstein Thorleifssön kundgjöre Verdölerne i Kongens  Navn, at de have befalet Sysselmanden Thorer at sörge for, at Aslak paa Lyng og hans Medhjælpere gjöre Chorsbrödrene i Nidaros Rede for Tiende og Renter af Haugs Kirke m. v. efter den af Kongen stadfæstede Dom, samt i modsat Fald at erklære de Modstridige fredlöse og lægge deres Gods under Kongedömmet. (jfr. No. 47. 56.)

(D.N.III, nr. 53) (1303)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2340&s=n&str=

jfr.

(R.N.III, nr. 90) (1303)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2326&s=n&str=

 

Bjarne Erlingssön, Erling Amundssön, Snare Aslakssön og Halstein Thorleifssön byde dem, som have gaat i Borgen for Aslak paa Lyng, at betale  hans Gjæld til Chorsbrödrene i Nidaros inden .Allehelgens-Dag. (jfr. No. 53.)

(D.N.III, nr. 56) (1303)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2343&s=n&str=

jfr.

(R.N.III, nr. 126) (1303)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2362&s=n&str=

 

Sex Mænd kundgjöre, at de efter Befaling undersögte de Vitnesbyrd, som Biskop Audfinn af Bergen fremförte til Bevis for, at Kong  Eirik (Magnussön) havde skjænket Biskop Narve Gaarden Thoske (i Senjen), og at de fandt dem lovlige.

(D.N.VII, nr. 101) (1324)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6657&s=n&str=

jfr.

(R.N.IV, nr. 300) (1324)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3691&s=n&str=

 

Kong Magnus befaler Sysselmanden Halstein Thorleifssön og Lagmanden Arne at undersöge de Klager, som Erkebiskop Olaf af Upsala havde fört for Drotseten Hr. Erling Vidkunssön og andre norske Raader over Jæmterne, samt tvinge disse til at gjöre Erkebiskoppen Ret angaaende hans Fiske i Rofund.

(D.N.IV, nr. 168) (1326)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=3638&s=n&str=

jfr.

(R.N.IV, nr. 419) (1326)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3811&s=n&str=

 

Lagmanden i Jæmteland og flere Mænd bevidne, at Nikulas Hallsteinssön blev forligt med (Sysselmanden) Nikulas Peterssön i Anledning af det dödelige Slag i Hovedet, han tilföiede Tofe i Kolnes, mod at han og hans Hustru afstode til Kronen en Del Jordegods.

”… ok sidan var han gripin ok j sleda fördr j Æg af sueinum herra Hallsteins ok æim flæirum sem j æiri hæimfærd varo…”

(D.N.X, nr. 50) (1345)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=9022&s=n&str=

jfr.

(R.N.V, nr. 756) (1345)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5381&s=n&str=

 

 

Dette er de kildebeleggene som jeg har notert meg for Hallstein Torleivsson, skjønt jeg ikke har sjekket det islandske, svenske eller danske diplomatariet i denne forbindelse.

 

Så til opplysningen om denne Hr. Hallstein og Fru Sigrid Håkonsdatter som nevnes i det omtalte diplomet fra  år 1400:

Fortegnelse paa det Jordegods, der blev givet til Throndenes Kirke, medens Gudmund Peterssön var Prest der.

”…Jtem gaf herra Halstein firir sall frv Sigridar Hakonar dottor ii punda leigo…”

 

(D.N.VI, nr. 356) (uten dag 1400)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6107&s=n&str=

jfr.

(R.N.VIII, nr. 895) (1400)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=9888&s=n&str=

 

En hurtig gjennomgang av hva som er skrevet av de som har behandlet dette diplomet fra år 1400, og da kanskje særlig Seip (1954) og Hansen (2003), viser at dette diplomet i seg selv volder enkelte utfordringer. For å starte med Seip (1954), så  skriver han her følgende om diplomet fra 1400,  og om den geistlige Gudmund Petersson:

”Denne Gudmund Petersson vet vi ellers var kannik i Nidaros. Han er nevnt i et erkebispbrev fra 1424 som en av korsbrødrene «i Trondeim» (DN 1: 699). I et annet erkebispbrev fra 1436 er han nevnt som prior i Helgeseter (DN 5: 656). Han må ha vært prest i Trondenes omkr. 1400. Det kan ikke være riktig at alle de eiendommer som blir nevnt, er kommet til kirken i hans prestetid. Noen av de navnene som forekommer, er nevnt i dokument 3 blant dem som hadde gitt sine gaver før 1350. Det gjelder Ranweig Biærnadotter or Wadeskinne (s. 177 l. 15-17); i dokumentet fra domkapitlet i Nidaros (s. 165 1. 16-17) er denne gaven omtalt blant de gamle gaver, og Rannveigs mann er navngitt Sigorder, som altså var bonde på Vaskinn før 1350. En gave fra Sunniwa og Hwatmoodher fra Stufrom i Trondenes er nevnt i dokum. 3 (s. 165 l. 10) og skulle da være eldre enn 1350; likevel er gaven nevnt i dokument nr. 4 (s. 177 l. 23-25). Dessuten er nevnt en gave i Vik på Langøy fra Håkon hiælter (s. 175 1. 18-20), altså i Nordland fylke (se Norske Gaardn. 18 s. 365). E. H. Lind mener at Håkon hiælter, som også er nevnt i dokument 2 (se nf. s. 159 1. 41- 42), er den samme som omtales med det navn i brev fra Nidaros 1336 og 1342 (DN 5:112; 2:246), og som da gir gaver til Nidarosdomen. Endelig blir nevnt en gave «i Fiettrastodum» i «Ønglø» i Steigen (sml. Norsk Gaardn. 18 s. 260 f.) til sjelemesse for Gudrun datter av Arne lagmann «a Stæigg» (s. 175 l. 10 - 13). Men vi vet ikke når Arne var lagmann. Helland slutter at han var lagmann i 1ste halvdel av 14. hå. (Nordlands Amt II s. 962), men han kan godt ha levd samtidig med Gudmund Petterson, altså omkr. 1400 (sml. Håløygminne III s. 181). De fleste av de eiendommer som er nevnt i dokument 4, synes å være kommet i Gudmunds tid. Men det er altså kommet med noen eldre også. Stundom synes uttrykksmåten å vise en forskjell. Når det gjelder gaven fra Vaskinn er først skrevet «gaf» som ved de andre gavene; så er det rettet til ”war gewen». Hadde gaven vært gitt i Gudmunds tid, ville vel navnet på giveren vært med.

(Seip, Didrik Arup: Trondenes jordebok, i Håløygminne, hefte 1 1954, s. 148f)

 

Seip(1954) oppsummerer ellers slik om diplomene som vedrører jordegodset til Trondenes kirke:

”Forholdet er rimeligvis slik. Omkring 1400 har det vært ønsker om å få klarlagt eiendomsforholdene for kirkene i Trondenes. Da har domkapitlet i Nidaros gitt opplysninger fra sitt arkiv. Da har Gudmund Pettersson gitt opplysninger fra sin prestetid der nord (dokument 4). Så har det vært opptegnelser nord i Trondenes som domkapitlet sier. På grunnlag av alle disse listene er det så satt opp lister for dem som hadde bruk for dem der oppe. De to listene er etter språket å dømme sikkert yngre enn 1400, og det er neppe noen grunn til å datere dem til 1350 eller 1370; men liksom de to andre listene bygger de på eldre dokumenter”.

(Seip, Didrik Arup: Trondenes jordebok, i Håløygminne, hefte 1 1954, s. 150)

 

Hansen (2003) som bla. behandler det samme diplomet i det store bokverket om Nidaros bispedømme fra det samme år, skriver her følgende:

”Kun en av listene-nr. 396-inneholder noen direkte tidfesting, i og med at den selv relaterer seg til år 1400: Anno domini  MCCCC.  Det dreier seg om en ubeseglet liste over hvilke gårder som ble overdratt til selve hovedkirken mens Gudmund Petersson var prest der. Mens de tre andre registrene oppgir både gammel skyld og ny, nedskrevet skyld for en rekke gårders vedkommende, opererer denne listen bare med en type skyldoppgave. Siden ”Guðmundr prestr a þrondar nese” også er kjent fra et diplom utstedt i samband med et bryllup i Vågan i 1335, dreier det seg trolig om en senere avskrift av notater satt opp under eller rett etter Gudmund Peterssons funksjonstid på 1330-og trolig i 1340 tallet.”

(Hansen, Lars Ivar: Trondenes kannikgjeld, i Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, Red. Imsen, Steinar, Trondheim 2003, s. 259f.)

 

Hansen(2003) gjentar samme sted opplysningene om funksjonstiden til denne presten Gudmund Pettersson:

”Ovenfor (s. 260) har vi sett at enkelte diplomopplysninger gjør det mulig å gi en avgrense til funksjonstida til de to prestene sira Ivar Frugge og Gudmund Pettersson, til henholdsvis perioden 1291-1321 for den førstnevntes vedkommende og 1330/1340 årene for den sistnevnte”.

(Hansen, Lars Ivar: Trondenes kannikgjeld, i Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, Red. Imsen, Steinar, Trondheim 2003, s. 267).

 

Her er det meget som kan kommenteres: For det første hevder Seip (1954) at presten Gudmund Petersson fra 1400 er identisk med kanniken i Nidaros fra 1424, dernest at han i 1436 var prior i Elgeseter kloster. Her kan jeg for det første si meg enig med Seip i at presten Gudmund Petersson fra 1400 trolig er identisk med den senere kanniken i Nidaros i 1424. Men kildene for øvrig tilsier at han i 1400 ikke selv var sogneherre (=kannik) i Trondenes, men derimot sogneprestens kapellan samme sted.

 

Hansen (2003) sin utredning rundt dette, er derimot svært problematisk. Problematisk fordi han ikke synes å lest hva Seip (1954) virkelig skriver, og dermed heller ikke tar konsekvensene av dette i forhold til Gudmund Peterssons embetstid. Seip (1954) identifiserer klart Gudmund fra 1335 som en annen person enn Gudmund Petersson fra 1400.

 

Min gjengivelse av omskriften i seglet til Gudmund fra 1335, gjengitt ovenfor, bekrefter da også dette.

 

Hva står vi så igjen med etter denne gjennomgangen ? Jo, det er klare indikasjoner på at enkelte av opplysningene (proviens) for jordegodsgavene i diplomet fra 1400 må være eldre enn år 1400. Utfordringen blir dernest å finne ut hvilke som f. eks kan plasseres til tiden før 1400, ja endog til tiden før 1350. Dersom en kan påvise at denne opplysningen om Hr. Hallstein og Sigrid også er fra før 1350, så kan han jo tidsmessig og standsmessig passe inn som = Hr. Hallstein Torleivsson. Men, og det er et stort men, teksten i diplomet sier ingenting om hvorvidt Hr. Hallstein og Sigrid var et ektepar. Det fremgår derimot at den samme Hr. Hallstein ga jordegods for Fru Sigrid Haakonsdatters sjel. Det følger altså ikke av dette at disse nødvendigvis var et ektepar. Å hevde at de to faktisk var så, er i beste fall en overtolkning, eller snarere en ”overkobling”.

 

Men når er det jo faktisk slik, at vi og må ta høyde for at det fantes andre Hr. Hallstein enn denne Hr. Hallstein Torleivsson ved tiden før 1350, og som ikke er kildebelagt. Du peker jo f. eks selv på en ridder Hr. Hallstein Simonsson, og som nevnes i 1347:

(D.N. V, nr. 193) (1347)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4810&s=n&str=

jfr.

(R.N.V, nr. 948) (1347)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5573&s=n&str=

 

Dette er faktisk det eneste belegget vi har for denne ridderen Hr. Hallstein Simonsson, og han er så langt jeg vet, ikke blitt plassert. Han kan i utgangspunktet høre hjemme hvor som helst i Norge. At diplomet er utstedt i Lödese, gir han selvsagt ingen automatisk tillhørighet i dette området. At det kan ha eksistert andre Hr. Hallstein og som ikke er kildebelagt må en ha i bakhodet. Dessuten, strekkes opplysningen om Hr. Hallstein og Sigrid i diplomet fra år 1400 til tiden mellom 1350 og 1400, så kan vi og inkludere både biskoper, electus, abbeder osv. som personer som beneves som ”Herr”.Etter 1400 benevnes dessuten også kanniker med Herre tittel.

 

Dessuten må en selvsagt se på kronologien rundt Sigrid Haakonsdatter (Bolt), kanskje særlig hva Sollied skriver om dette i NST VII, og se om det i det hele tatt er rom for en ektemake nr. to, Hr. Hallstein Torleivsson.

 

For å oppsummere, så mener jeg følgende er dekkende for opplysningen om Hr. Hallstein og Fru Sigrid Haakonsdatter i diplomet fra 1400:

 

1.Dersom denne opplysningen om disse to i diplomet fra år 1400 kan dateres til tiden før 1350, så kan denne Hr. Hallstein være lik Hr. Hallstein Torleivsson. Men, han kan like gjerne være lik andre Hr. Hallstein personer, f.eks denne Hr. Hallstein Simonsson.

2.Denne Hr. Hallstein kan ha vært gift med denne Sigrid Haakonsdatter, men noe avgjørende bevis for dette gir ikke denne innførselen.

3.Denne Fru Sigrid Haakonsdatter kan være lik Fru Sigrid Haakonsdatter (Bolt), men noe sikkert rundt dette kan det ikke sluttes.

 

Som du ser, er forbeholdene mange her: Her er det mange kan… Mao: Jeg ville ikke ha konkludert med at Hr. Hallstein fra 1400-diplomet automatisk er lik Hallstein Torleivsson. Jeg ville heller ikke ha konkludert med at han automatisk var gift med denne Fru Sigrid Haakonsdatter, ei heller at hun automatisk må være lik Fru Sigrid Haakonsdatter (Bolt).

 

Debatten fra 2007 la bla. til grunn at Gudmund Petersson fra 1400 var lik Gudmund nevnt i 1335, og dermed var det og enkelt å slutte at alle opplysningene i diplomet automatisk måtte være fra tiden før 1350. Trolig er dette noe mer sammensatt (jfr. Seip 1954).

 

Dette besvarer vel i grunnen ditt (hoved-)spørsmål.

 

 

Endret Januar 5, 2018 av Johan M Setsaas

[Per Eivind Pedersen]

Hei Johan

Takker for et meeeget langt innspill, som trolig vil ta meg lang tid å komme gjennom. Har prøvd å tenke litt utenom boksen her:

1. Sollied skriver at han kjenner kun til to Hallstein i denne perioden. Hvem er mest sannsynlg til å ha interesser rundt Trondenes kirke, han med base i Trøndelag eller han med eiendommer i Bohuslän?

2. Jeg vil anta at en person som gir gaver til en annen persons sjelemesse bør stå hverandre ganske nære? Når så Fru Cecilie gir gaver i 1362 for søsteren Sigrid og hennes sønns sjel  antar jeg at fru Sigrid var død en stund før dette.

3. Da synes jeg det skurrer med hensyn til dateringen av denne gaven til år 1400. Hvem gir gaver til messe til en person 40-50 etter vedkommendes død? Det virker merkelig, men det er nå min tanker.

 

Per Eivind

[Johan M Setsaas]

Per Eivind, som du viser til, så nevner Sollied ganske riktig at en Hallstein Simonsson omtales i Biskop Øysteins jordebog (”Rødebogen”). Dessverre glemte jeg å ta med disse henvisningene i forbindelse med Hr. Hallstein Simonsson ovenfor.

 

Det nevnes en (to ?) Hallstein Simonsson i jordebogen. Et sted kalles han herra Halstæins Simonasonar (s. 336), men i de tre andre innførslene nevnes det en Hallstein Simonsson uten herre tittel. Utgiver (s. 336) skriver følgende i noten: ”Vel neppe ham, der nævnes 1347 som Ridder i Dipl. Norv. V. No. 193”.

 

Under jordegodset som Holta kirke (Elvesyssel prostedømme) eide i 1388:

Jtem j Akulid viij ærtoga boll. lauk Halstæin Symonarson firir tiund.

I en note til denne innførselen, skriver imidlertid utgiver samme sted (note 4):

Vel neppe ham, der nævnes 1347 som Ridder i Dipl. Norv. V. No. 193.

(Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), Christiania 1880, s. 336)

http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=169&innhaldid=7&storleik=

 

 

Jord som Boknes kirke (Sarpsborg prostedømme) eide i året 1399:

Jtem af arfuum herra Halstæins Simonasonar.v. ms.   

I en note til denne innførselen, skriver utgiver samme sted (note 5):

Se Dipl. Norv. V. No. 193 og ovenfor S. 336.

(Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), Christiania 1880, s. 521)

http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=261&innhaldid=11&storleik=

 

 

Jord som Haukaas kirke (Sarpsborg prostedømme) eide i 1399:

jtem af arfuom Halstæins Simonssonar .x. aarganga.

I en note til denne innførselen, skriver utgiver samme sted (note 7):

Se ovenfor S. 521.

(Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), Christiania 1880, s. 536)

http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=269&innhaldid=11&storleik=

 

 

Jord som Bragasæter kirke (Sarpsborg prostedømme) eide i 1399:

jtem af Halstæine Sinionssyni ij aura ok .ij. m. f.

I en note til denne innførselen, skriver utgiver følgende samme sted (note 6):

Jfr. ovenfor S 336.

(Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), Christiania 1880, s. 539)

http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=270&innhaldid=11&storleik=

 

Jeg kjenner selv ikke denne kilden godt nok, og skal derfor ikke begi meg inn på en tolkning av alderen for disse innførslene. Av teksten over enkelte av disse innførslene synes det dog som om dette er eldre tilkommet jordegods, dvs. eldre enn selve årstallet for oversikten. Her kan kanskje andre kommentere, og som kjenner denne jordeboken bedre enn undertegnede.

 

Så til dine spørsmål/tanker Per Eivind:

 

1.Ja, vi kjenner kun to blad Hallstein med Herre tittel i perioden 1300-1350. Men, dette utelukker jo ikke at det kan ha eksistert andre med dette navnet og herre tittel i den samme perioden og som ikke er kildebelagt. Når det gjelder gaven i diplomet fra 1400 (der Hr. Hallstein gir for Fru Sigrids sjel), hvordan vet vi at denne lar seg datere til periode der vi vet at Hr. Hallstein Torleivsson levde ? Dersom den ikke er fra før 1350, men f. eks fra tiden 1350-1400, eller rundt år 1400 for den saks skyld, så kan det naturlig nok ikke være snakk om Hr. Hallstein Torleivsson. Selv om dateringen skulle vise seg å være fra den perioden da Hr. Hallstein Torleivsson levde, hvordan kan vi være sikker på at det er han ?

 

Når det gjelder vurderingen av hvorvidt en person som opererer i Midt-Norge ville ha større sannsynlighet til å opptre i Trondenes enn en person med eiendom (-er) i Østfold og Bohuslen, så er nok dette trolig riktig ut fra dagens tenkemåte. Men, mobiliteten, særlig innenfor adelen og høygeistligheten var langt større enn hva man kanskje skulle tro. Et godt eksempel her i denne forbindelse, er Olav Galle, som selv hadde eierinteresser i Østfold, men som like fullt var lensherre i Midt-Norge (Jemtland og Sparbu -1509-1524-).

 

2.Enig i dine betrakninger her.

 

3.Nja, hva vet vi egentlig om dateringen av denne innførselen ? Er det nå egentlig så sikkert at det her er snakk om Hr. Hallstein Torleivsson og Fru Sigrid Haakonsdatter (Bolt) ?

 

Endret Januar 6, 2018 av Johan M Setsaas

[Per Eivind Pedersen]

Johan M. Setsaas

 

Igjen takk for innspill som jeg skal studere med interesse.

.

«Jtem gaf herra Halstein firir sall frv Sigridar Hakonar dottor ii punda leigo.»

 

Kan ikke fri meg fra tanken om at dateringen år 1400 kan være feil - Hvor mange personer kan beskrivelsen på disse to passe på; nevnt i samme brev?

Iflg Sollied, som tidligere nevnt, var det kun to riddere ved navn Hallstein, men hvor mange fru Sigrid Haakonsdatter var det? Kanskje vanskelig å svare på?

 

En annen ting; hvis dette var Sigrid Haakonsdatter (Bolt) i hennes andre ekteskap med Hallstein, må vel Herr Hallstein også ha vært i sitt andre ekteskap? For sønnen Nils Hallsteinsson, f. rundt år 1300,  var vel ikke Fru Sigrids sønn, eller?

 

Per Eivind

Endret Januar 8, 2018 av Per Eivind Pedersen