Gå til innhold
Arkivverket
Åsbjørg Susort

Finnes det skifte etter Jochum Henriksen Grodt død 1692 Bragernes, begravet i Eiker eller Isabella Grot død 1751, begravet på Kongsberg?

Recommended Posts

Åsbjørg Susort

Jochum er kansje far til Isabella og muligens også til Marie Helene gift med prest i Finnås Hans Bertelsen Wadbech.

Leiter etter eldste datteren Isabella Margrethe Hansdtr. Wadbech, født ca 1697. Hun er 16 år i skiftet etter faren i 1713. Finner absolutt ingenting om henne annet enn at hun ifølge skifte etter en bror i 1757 er gift. Det står ingenting om hvor.

Søsteren Christine født ca 1698 er da "enke på Kongsberg". Hun giftet seg til Brønstad i 1720 og tante(?) Isabella (Seignr. Barth kiereste) og søskenbarnet(?) Helle Huus Iversdtr. Kloth er faddere på hennes første barn.

Ifølge Sandsværs saga : en bygdebok. 2, Personalhistorie har ikke Isabella egne barn og håpet er da at hvis det finnes et skifte så står det kanskje ogå hcor Isabella Margrethe er...

5a67b4fb512e9_IsabellaGroth.thumb.png.f2ae2b99908811c788b6767bda36d8aa.png

Endret av Åsbjørg Susort

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Jeg kan ikke se at det er registrert noe skifte etter Jochum i skifteregisteret for Drammen (fra 1679) eller i skiftekortene for Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete (fra 1680).

 

I det siste finner jeg dog et skifte på gården Store Hals på Eiker fra 1697 etter en Claus Grot:

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H, 1676-1828, s. 1750

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20100224631752

 

Jeg vet ikke om han hadde noe med Jochum å gjøre, men det kan kanskje være en ide å kikke nærmere på originalskiftet. Det er min erfaring at finlesning av skifter ofte gir tilleggsopplysninger om slekten som ikke fremkommer av skiftekortene.

 

Heller ikke etter Isabella Grot (d. 1751) kjenner jeg til noe skifte, hverken i Sandsvær eller på Kongsberg.

 

Christine Hansdatter Wadbech er blant anene til noen amerikanske slektninger jeg har hjulpet litt med slektsforskningen. Heller ikke etter henne kjenner jeg noe skifte. Jeg har heller ikke noen flere opplysninger enn deg om hvem søsteren Isabella Margrethe var gift med eller hvor de bodde. Jeg har ikke funnet noen spor etter henne i kildene for Kongsberg med omegn.

 

Det ble mye negativt dette, Åsbjørg!

 

Et tips til slutt: Sandsværs saga anses som noe utdatert som bygdebok. Det kom et nytt bygdebokverk, Sandsværs historie, for et par tiår siden. Den er på til sammen 9 bind, hvorav de 7 første så langt er tilgjengelige som e-bøker på bokhylla.no. Personer som nevnes i denne tråden er der omtalt i bind 6 på siden 612 og i bind 7 på s. 72 og 195:

https://www.nb.no/nbsok/nb/f6392729daa1c64f55d0f87d68227b76?lang=no#615

https://www.nb.no/nbsok/nb/dbbc7eca3cd3e1ee3718fbeb9bf16a21?lang=no#75

https://www.nb.no/nbsok/nb/dbbc7eca3cd3e1ee3718fbeb9bf16a21?lang=no#198

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort

Tusen takk for forsøket.

Eg har samla veldig mange barn etter søskena spredd over heile vestlandet, og Isabella Margrethe er ikkje fadder for noen av dei, så eg håpa ho kanskje hadde fulgt søstera austover. Tror eg har funne alle barna til Christine, og ingen spor der heller. Der er noen som ikkje blir nevnt meg fornavn då, men som ein eller annan sin "Qvinde".

 

Skifter etter barnlause søsken kan være gull verdt, men også føre til mange nye spørsmål.

 

Det skal ikkje være enkelt, men denne hobbyen hadde vel ikkje vært så fengslende hvis der ikkje hadde vært noen harde nøtter.

Endret av Åsbjørg Susort

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Åsbjørg, Dag.

 

La meg få lov til å sette inn litt tekst fra tingboken for Eiker 1662 (tb EMS, 1662, fol. 27b): https://media.digitalarkivet.no/view/28982/29

 

«Jngeborig Effuinds datter forne Sal: Amond Reerβ effterleffuende, vahr och nu Neruerende tilstede och berett at hun tog tuende Kniffuer i fra hannem [xxx] Neffnlig Reier Raaen /: som hand foruden den Kniff hand stach hinders bete Mand och hoβbund med :/ haffde vdj hanβ Lumme, och Sende dennem omkring bag sig, som Marj olβdatter tog fra hinder, ochsiden hun denn igien i fra Sig till Effter henders tilstand till forbtte Jochum Grottis broder Clauβ grott schall haffue leffuerit huor aff foregaffueβ den ehne Kniff at vere forne Reerβ och den Anden Guldbrand Røeds, Menβ huor den \Tholle/ Kniff aff som Reer berørtte Schaden haffde med giørtt viste Jngen huor den vahr affbleffuen etc. Menβ forne Jngeborig Effuinds datter, begierende herudinden Laug och Rett att maate vederfahriβ, sampt deerhoes alting vdj den høye gunstinge Øffrighed hender Jndstillis, Videer aff forbette Jochum Grott bleff Protesterit och formiente, forne Reer Raaen for dette begaaede Drab iche Allene buorde effter Laug och Rett at Miste hanβ liff Menβ End och hanβ boedtzloed vnder Ko: Ma: at vere [xxx] falden med videre och effter hanβ Jndlegs Medføhr [xx] vdj Sagen = Endelig domb paa for [?] rette,»

 

Dette burde tjene som bevis for at Claus Grot (Grott) på Eiker virkelig var bror av fogden Jochum Grot. Tingbøkene for Eiker har ellers mye interessant informasjon, og det kan hende at det er mer som kan kaste lys over disse brødrene. Jeg har Jochum første gang nevnt som fogd på Eiker 5. juni 1652.

 

Ja, for de som måtte lure: Drapssaken endte med dom om halshogging (fol. 28a), skjønt med bibehold av gravlegging i kristen jord.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort

Tusen takk.

Eg hadde i grunnen "dømt" Claus til å være sønn av en Rasmus, og det kan han vel forsåvidt være, selv om Jochums far er en Henrik.

 

Lurer også på om det er mulig å finne i en eller annen tinglysingsprotokoll e.a. hvis det er skrevet testamente, og i tilfelle hvor det kan finnes...?

Foreløpig er det jo bare mistanke om at Jochum kan være far til både Isabella og Marie Helen.

 

Eg er, både i tid og geografi, i ukjent farvann nå.

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort

Kan jo samle litt Grot'er i denne tråden...

 

Fogd Jochum har kanskje ikkje satt så store spor etter seg. Jochum er transkribert til Johannes ved Karens vielse.

Buskerud fylke, Bragernes i Lier, Ministerialbok nr. I 2 (1680-1705), Viede 1702, Side 614-615
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061215630425

https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000001335474

 

Mulig søster av Jochum og Claus; Karen Henriksdaatter Grot begravet 18. august 1693 kl. 12

Buskerud fylke, Bragernes i Lier, Ministerialbok nr. I 2 (1680-1705), Døde og begravede 1693, Side 372-373
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061215630302

https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000001338224

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Til Åsbjørg #3: Nei, hadde det vært enkelt kunne vi bare satt to streker under svarene og funnet oss noe annet å gjøre!

 

Jeg har notert 9 barn av Christine Hansdatter og ektemannen Antoni Andersson Schrøder. Det er de samme som er nevnt i Sandsværs historie. De kom så jevnt at jeg tviler på om det er plass til noen innimellom som hverken bygdebokforfatteren eller jeg har fanget opp. Med unntak av noen av de første dåpene (du nevner selv den første), så er det kun ektemannens slektninger og naboer på omkringliggende gårder som var faddere for barna deres. De som bare nevnes som noens kvinne vet jeg alle hvem var. Så, intet som kan kaste lys over det du er ute etter der.

 

En av disse navnløse kvinnene inngår for øvrig i det som er mitt favorittskifte sammen med bl.a. en av mine aner, som bodde et par km. fra Christine Hansdatter - riktignok på hver sin side uten å ha annet med hverandre å gjøre enn noen felles slektning. "Den navnløse" var gift med en av Antoni Schrøders brødre. Skiftet var etter en ugift ungkar uten foreldre, søsken eller søskenbarn i live. Dermed måtte hele slekten i alle dens grener med dine, mine og våre barn osv. i flere generasjoner over flere fylker regnes opp for å komme frem til de rette arvingene. Og om ikke det var nok, var det en uberettiget av en stebarnsgren som også prøve å reise arvekrav, og dermed måtte en i gang med flere oppregninger av andre slektsgrener for å vise hvorfor han ikke var arveberettiget. Så ja, slike skifter kan være gull verdt!

 

 

Are (#4), jeg ser for øvrig av slekten på Råen øvre at navnet Reier gikk ut av bruk etter dette, mens det var Amund'er i annenhver generasjon så langt jeg har oversikten fremover (til 1804). Greit å vite hvorfor, sånn kan det gå når noen har "forgjort" et navn.

 

Når jeg først er inne på Schrøder-slekten, bør jeg også nevne at det i NST XXVII (27) (1980) s. 321ff er en artikkel av Henrik Finne, "Finne i vest og Hane i nord", som jeg finner at trekker altfor bastante slutninger om slektens opphav, at den skulle være en gren av den Finne-slekten som forfatteren utreder. Jeg så litt på dette i fjor, og fant ingen holdepunkter for den forbindelsen han søker å etablere. Min konklusjon er at her har forfatteren drevet ønsketenkning.

 

Utgangspunktet hans er en feilidentifisering av en av Antoni Andersson Schrøders brødre, Hans (1687-1740), med en navnebror med ukjent opphav (f. ca. 1674/75), i Sølvverkets 1711-manntall: https://digitalarkivet.no/view/6/pc00000001140770

 

Han som står oppført i manntallet har ingen plass i de kjente grenene av denne Schrøder-slekten i Kongsberg-området, og kan ikke være sønn av Antoni Anderssons far, lensmann Anders Hansson Schrøder (c1663-1741), noe som er en forutsetning for konstruksjonen. Med grunnlag i denne feilidentifikasjonen trekkes så konklusjonen om forbindelsen til Finne-slekten i en setning midt på s. 322 som innledes med "Jeg vil tro at...", og så skal det liksom være godtgjort.

 

Den eneste logiske måten å få ligningen til å gå opp slik artikkelforfatteren ønsker, er at Anders Hanssons far, Hans Andersson Schrøder (c1610-1675),  hadde en ikke kildebelagt utenomekteskapelig sønn som førte etternavnet videre. Men før en kan sette en slik sønn inn i ligningen må han i det minste sannsynliggjøres. Og da har vi fortsatt igjen "trosbeviset" for hvem Hans Anderssons aner skulle være.

 

Kullsviertro kan vært greit til sitt bruk - slektens første kjente mann, Hans Andersson Schrøder, var tross alt kullbrenner - men for meg hører tro mer hjemme i kirken og på bedehuset enn i slektsforskningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Nok en referanse med hensyn til brødreforholdet:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/28984/2

 

Tingboken 1664: 

 

«(fol. 1a) Anno 1664/Wdj Jeßu Naffn/ den – 21 Januarj holdtiß Steffne och ting paa Valdstad paa Egger Angaaende Mand = tall offuer ald Mand Kiøn at tage och beschreffuen Giffue, Offueruerendiß Ko: Ma: Fouget, Jochum Grottis broder och Fuldmegtige Clauß Grott Sampt bunde lenßmanden Rasmus Jørgensen Lille Speren, med ting Alffmouge flere (...)»

 

Åsbjørg,

 

Hva er forresten kilden for at Jochum Grot er en Henrikssøn?

 

Dag,

 

Vedrørende Råen ved Fiskum på Eiker så er det nok behov for litt mer omtale etterhvert. Men dette gjelder vel for svært mange eller alle gårder på Eiker. 

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort
6 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

 

Hva er forresten kilden for at Jochum Grot er en Henrikssøn?

Innføringa i Bragernes

Buskerud fylke, Bragernes i Lier, Ministerialbok nr. I 2 (1680-1705), Døde og begravede 1692, Side 346-347
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061215630289

 

Ikkje nevnt i Eiker

Buskerud fylke, Fiskum, Haug, Bakke i Eiker, Ministerialbok nr. I 1 /1 (1683-1704), Døde og begravede 1692
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061219670213

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort
1 time siden, Dag Thorsdalen skrev:

Jeg har notert 9 barn av Christine Hansdatter og ektemannen Antoni Andersson Schrøder. Det er de samme som er nevnt i Sandsværs historie. De kom så jevnt at jeg tviler på om det er plass til noen innimellom som hverken bygdebokforfatteren eller jeg har fanget opp. Med unntak av noen av de første dåpene (du nevner selv den første), så er det kun ektemannens slektninger og naboer på omkringliggende gårder som var faddere for barna deres. De som bare nevnes som noens kvinne vet jeg alle hvem var. Så, intet som kan kaste lys over det du er ute etter der.

Eg har også registrert 9 barn og mange Schrøder-faddere ja :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen
7 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Jeg kan ikke se at det er registrert noe skifte etter Jochum i skifteregisteret for Drammen (fra 1679) eller i skiftekortene for Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete (fra 1680).

 

I det siste finner jeg dog et skifte på gården Store Hals på Eiker fra 1697 etter en Claus Grot:

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H, 1676-1828, s. 1750

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20100224631752

 

Jeg vet ikke om han hadde noe med Jochum å gjøre, men det kan kanskje være en ide å kikke nærmere på originalskiftet. Det er min erfaring at finlesning av skifter ofte gir tilleggsopplysninger om slekten som ikke fremkommer av skiftekortene.

 

 

Setter inn en lenke til selve skiftet (SAKO, EMS, skifteprotokoll 2a, 1680-1697, fol. 155a): https://media.digitalarkivet.no/view/23797/161

 

Det viser seg at mye av skiftet etter Claus Grot er bevart i denne protokollen (6 sider, fol. 155a-157b), men slutten mangler altså. Dermed får vi ikke oversikten over arvelodder, dog finnes det noen opplysninger i begynnelsen av skiftet. Jeg setter derfor inn et første utkast til transkripsjon av den første delen:

 

«Anno 1697 Dend= 15 Decembr: og Efterfølgende tid, Ware vj efter louglig tilkaldelβe med tvende mend Anders Aarneberg og Niels hals forsamlede, paa et Christeligt og Retferdigt Arveskifte og bytte, som [t]emtet og holdet blef efter den Sal: afdøde Mand Claus Grot, hans Effterlatte hustrue Ane Clausdaatter paa den Ene og børnene paa den Anden Side, som er En Søn og 4 døtre, Nemlig Rasmus Clauβen – Marie, Anne, Catharine, Margrette, og Mette, Clausdøttre, til Hvilken forRetning, som udi Stærboed, efter Krigs forordningen, hr Cornet Hans Tomas Hofman med fire mend (fol. 155b) Registeret, nu icke tilstede, Eller nogen paa Hans vegne uden de tvende Rytter bønder, Niels og Anders Speren paa Enkens vegne, Efter tilspørgelβe om Laugverge, Er ingen paa barnenes Vegne, findes og ingen, Efter som boet syntes ej tilstrecklig Gielden at betale, saa de icke hafde noged at vente, Men til Alting at tilsee og gaa Ligelig og Ret til, var WelEdle [????] hr. Amptmand Poul Glud Self tilstede, for Een hvers ret at Nyde, og saa derved efter begier, Encken til sit Forvar at Erholdes som LaugVergen Morten Jansøn og bevilget blef –

            Hvor da ved flittig grandskning Registering og Taxering befantes boets Midler af Løsøre som følger –»

 

Formuleringene tyder på at i det minste noen av barna til Claus Grot i 1697 fortsatt var umyndige, da i det minste de fire døtrene, idet ingen ektemenn er nevnt.

 

Mvh Are

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen
2 timer siden, Åsbjørg Susort skrev:

Innføringa i Bragernes

Buskerud fylke, Bragernes i Lier, Ministerialbok nr. I 2 (1680-1705), Døde og begravede 1692, Side 346-347
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061215630289

 

Ikkje nevnt i Eiker

Buskerud fylke, Fiskum, Haug, Bakke i Eiker, Ministerialbok nr. I 1 /1 (1683-1704), Døde og begravede 1692
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061219670213

 

Åsbjørg,

 

Takk for lenkene, da ser jeg sammenhengen:

 

Innført i Bragernes under 18. mai 1692 som: «18 – Jochum Henriksβøn Grotis Liig blef her fra opført til Eger om Morgen tiilig, og der nedsadt udj Hans eget Begrafvelsested.».

 

Dernest innført i Haug, Eiker som innførsel nummer 16 i 1692 : «16. | Feria 3tia Pentec: blev Jochum Grot nedsat udj sang ok Klang».

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort
5 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

«16. | Feria 3tia Pentec: blev Jochum Grot nedsat udj sang ok Klang».

Såg det var fleire som blei "nedsat udj sang og Klang" og det hørtes jo litt koselig ut da. Første gang eg har sett det uttrykket, ellers pleier det være div. små og store klokker.

Men "Feria 3tia Pentec" er vel 17. mai i 1692, så dei er litt i utakt i Bragernes og Eiker uten at det betyr noe nå over 300 år seinere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Kan datoforskjellen i de to kirkebøkene skyldes at presten for Bragernes har ventet til dagen etter med innførselen, og så notert det under innførselsdatoen? Jeg ser at datoene notert i begravelsesprotokollene for Bragernes gjelder så vel hverdager, søndager som bevegelige helligdager. Det kan være greit å ha i bakhodet når en tolker datoer i gamle kirkebøker.

 

 

Are, ja Eiker lider under mangel på utgitt gårds- og slektshistorie. Dessuten er det kun et lite mindretall av gårdene jeg har sett behandlet særlig inngående i slektshistoriske publikasjoner. Så jeg er enig med deg, her ligger alt til rette for fremtidig innsats for de(n) som føler seg kallet.

 

Jeg prøvd å se litt på kronologien for Claus Grot og barna hans. Dåps- og vielseslistene i den eldste kirkeboken for Eiker er transkribert og søkbare med dåpsinnføringer fra 1683 og vielser fra 1689.

 

Av disse ser jeg at Claus Grot hadde to barn til dåpen på 1680-tallet, i ingen av tilfellene er barnas navn og kjønn oppgitt:

1/2 1685: https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000002821385

18/12 1687: https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000002822004

 

Videre ser jeg at de eldste barna hans begynner å opptre som faddere fra tidlig på 1690-tallet. Dette er hva jeg så langt har funnet om dem i søkbare kilder:

 

Marie (også kalt Maria) var fadder i hvert fall fra 1692. Kan det være henne som gifter seg på Bragernes 14/5 1709 med en Rasmus Jonssen? https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000001356468

De får en rekke barn t.o.m. 1727. Skifte 1737: https://digitalarkivet.no/view/27/pa00000000026681

 

Anna Catharina (mange ulike stavemåter) fadder fra 1691. Her må jeg ta forbehold om at jeg har mistanke om at noen av de første innførslene kan gjelde kona til Claus, som i skiftet kalles Ane. Det må være datteren som i 1701 giftet seg med Anders Hansøn (trolovet 13/3): https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000112886 Anders var fra Spæren søndre. De oppgis med adresse Hals i hvert fall til 1717 og Skara senest fra 1720. Skifte etter Anders på Skara vestre 26/2 1745: https://media.digitalarkivet.no/sk20100224634323 Det synes å være samme slekt som satt på Skara til langt utpå 1800-tallet.

 

Margareta fadder fra 1695. Selv om det ikke fremgår av skiftet, som Are har transkribert innledningen til, mistenker jeg at det er hun som i 1695 gifter seg med en Christopher Gulbrandsøn (trolovet 15/4). https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000112670 De bodde i hvert fall de første årene på Hals. Senest fra 1702 var de på Langerud, men forsvinner fra de søkbare kildene for Eiker etter 1707.

 

Mette fadder fra 1706. Gift 12/5 1715 med dragon Christopher Erichsøn: https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000976917 De bodde på Nikkelsrud, der Mette nevnes som fadder så sent som i 1752.

 

Rasmus fadder fra 1706. Han forsvinner deretter fort fra kildene på Eiker. Kan det være ham som gifter seg i Arendal 1. gang 5/7 1710 med ei Martha Pedersdatter og så igjen som enkemann 27/6 1720 med Anne Nielsdatter Haave?

SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1703-1815, s. 350

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070329640281

SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1703-1815, s. 355

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070329640286

Han tituleres smed da han døpte sønnen Claus 13/2 1711:

SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1703-1815, s. 118

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070329640051

Deretter flere barn i begge ekteskapene.

Og så er det nok sønnen Claus som gifter seg 7/11 1731 med ei Kirstine Frantzdatter:

SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1703-1815, s. 357

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070329640288

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort
17 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

Efter tilspørgelβe om Laugverge, Er ingen paa barnenes Vegne, findes og ingen, Efter som boet syntes ej tilstrecklig Gielden at betale, saa de icke hafde noged at vente,

 

16 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Margareta fadder fra 1695. Selv om det ikke fremgår av skiftet, som Are har transkribert innledningen til, mistenker jeg at det er hun som i 1695 gifter seg med en Christopher Gulbrandsøn (trolovet 15/4). https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000112670

Det var kanskje ikke så nøye med en ev. ektemann heller siden "de icke hafde noged at vente".

 

Skifteprotokollen benevnes 2a, og skiftet fortsetter vel i 2b som ikke lenger er å oppdrive. Eg sjekka for sikkerhets skyld første side i 3a.

Dersom Claus var formynder for barna til Jochum, kan det altså være nevnt i den delen av skiftet som mangler...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort

Claus Grot fødd ca 1644

Buskerud fylke, Fiskum, Haug, Bakke i Eiker, Ministerialbok nr. I 1 /1 (1683-1704), Døde og begravede 1698
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061219670189

"Leutenanten over anden hver Mand her paa Eger Claus Grott"

 

På 25.1.2018 den 18.36, Dag Thorsdalen skrev:

Margareta fadder fra 1695. Selv om det ikke fremgår av skiftet, som Are har transkribert innledningen til, mistenker jeg at det er hun som i 1695 gifter seg med en Christopher Gulbrandsøn (trolovet 15/4).

På 25.1.2018 den 18.36, Dag Thorsdalen skrev:

Marie (også kalt Maria) var fadder i hvert fall fra 1692. Kan det være henne som gifter seg på Bragernes 14/5 1709 med en Rasmus Jonssen? https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000001356468

Maria Clausd Grot og Christopher Hansøn Schielbred Grund døper en datter Helvig 25.10.1696. Fadder Anne Catrine Grott

https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000002834942

 

Og hva står øverst til venstre på høyre side her?:

Buskerud, Vestfold fylke, Eiker og Lier, Numedal og Sandsvær, Brunla, Manntall nr. 5 (1664-1664), Protokollside, Side 30-31
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft10041005282027

 

 

Endret av Åsbjørg Susort

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort
På 24.1.2018 den 19.27, Are S. Gustavsen skrev:

Jeg har Jochum første gang nevnt som fogd på Eiker 5. juni 1652.

Stor aldersforskjell på brødrene da hvis Claus er fødd ca 1644.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen
8 timer siden, Åsbjørg Susort skrev:

Og hva står øverst til venstre på høyre side her?:

Buskerud, Vestfold fylke, Eiker og Lier, Numedal og Sandsvær, Brunla, Manntall nr. 5 (1664-1664), Protokollside, Side 30-31
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft10041005282027

 

Jeg leser:

 

"Forpactnings, och Andre Frie gaarder | som befindes paa Eeger [31]

 

                                   Huuβmend och           Tienistedre[nge]

Semb och berig           Handtuerksfolk.

bruger Fougden          Olle bommen

Jochim Grott.             Giβle KielAaβ

                                   Siffuer ibm:"

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort

Takk.

Då hadde eg det nesten, men "Fougden" var eg ikkje i nærheten av.

 

Forstår eg det rett når det er to manntall i denne protokollen, først etter kongebrevet av 20. september 1663 og deretter kongebrev av 30. oktober 1665? 

Har bladd gjennom "Sem fjerding" uten å finne han igjen der. Den er datert 20. november 1664 - veldig framsynt i forhold til kongebrevet som kom nesten ett år seinere...?

Hva menes med "Semb och berig"?

 

Som nevnt tidligere - eg er i ukjent farvann både i tid og geografi nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Åsbjørg, med "Semb og berig" menes gårdene Sem (gnr. 73) og Berg (gnr. 61) i Øvre Eiker.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort

Takk

Bladde gjennom alle fjerdingene i Eiker og fant hverken "Semb" eller "Berig", men manntallet er signert på "Berig paa Eeger" av Claus Grot?

Buskerud, Vestfold fylke, Eiker og Lier, Numedal og Sandsvær, Brunla, Manntall nr. 5 (1664-1664), Protokollside, Side 98-99
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft10041005282061

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen
12 timer siden, Åsbjørg Susort skrev:

Bladde gjennom alle fjerdingene i Eiker og fant hverken "Semb" eller "Berig", men manntallet er signert på "Berig paa Eeger" av Claus Grot?

Buskerud, Vestfold fylke, Eiker og Lier, Numedal og Sandsvær, Brunla, Manntall nr. 5 (1664-1664), Protokollside, Side 98-99
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft10041005282061

 

Åsbjørg,

 

Ja, dette må være Claus Grot. Det virker nesten som han har latinisert slektsnavnet til å lyde "Grotum" eller lignende. Selve kildeteksten viser at han opptrådte i en fogderolle, noe han også gjorde på vegne av sin bror både i 1662 og 1664 (tingboken). Dette at du ikke finner andre innførseler om Sem eller Berg, kan jo ha sin forklaring i at disse var frigårder, altså unntatt skatt, slik det andre manntallet viser.

 

Forøvrig har både Sem og Berg en fortid som adelige setegård. På Sem hadde Benedikt Nikulasson og hans ektefelle hustru Ulvild Torgautsdotter tilhold i årene omkring 1400, og deres umiddelbare etterkommere etter dem fram til cirka 1450. På Berg (Kirkeberg) bodde søsteren til biskop Øystein Aslaksson (kjent for sin bevarte jordebok over Oslo bispedømme), Hustru Asgjerd Aslaksdotter hadde tilhold her fra senest 1371 og frem til nærmere 1440. Hun ble etter sin død etterfulgt av dattersønnen herr Gaute Kane, som ble slått til ridder i år 1450.

 

Både Sem og Berg synes å ha blitt krongods en stund før 1650, hvilket også gir forklaringen på at de kunne fungere som frigårder for fogder i kronens tjeneste. Dette blir imidlertid et sidespor i jakten på de ulike sammenhengene vedrørende slekten Grot (Grott).

 

Mvh Are

 

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort
8 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Dette blir imidlertid et sidespor i jakten på de ulike sammenhengene vedrørende slekten Grot (Grott).

Eg har allerede skeia ut her, for igrunnen er det en mulig datter-datter av Jochum eg er på jakt etter og da treng eg bekreftelse på at han hadde en datter Marie Helen som blei gift med prest ved Oslo Hospital og seinere Finnås, Hans Bertelsen Wadbech.

 

Veldig fort gjort å rote seg vekk når ein begynne å bla i gamle kilder. Setter stor pris på kvalifiserte tilbakemeldinger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Jeg ser jeg må ta et forbehold om hvem som eide Sem og Berg omkring 1650. Jeg kommer tilbake med mer om dette etter å sjekke kildene litt nøyere. 

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jan Engedahl

Dette har egentlig ikke så mye med den opprinnelige saken å gjøre, men kort om Berg og Sem

 

Berg:
Ca 1550 overtar Peder Hansen, Høvedsmann på Akershus Berg fra  Torger Kjellsen, hans søsken og svogre. I 1602 overdrar (sønnen) Hans Pedersen til Foss Berg til kronen. I 1648 fra kronen til Hannibal Sehested. Når Hanibal Sehested falt i unåde noen få år senere gikk den tilbake til kronen. Berg ble som en del av Semsgodset pantet bort noen år, men i 1675 solgte Christian 5 det til Albert Baltzer Berens den yngres arvinger.

 

Sem:
Overnevt Peder Hansen fikk tak i Sem i 1541, deretter det samme som ovenfor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.