Gå til innhold
Arkivverket
Knut Inge Apesland

Gjermund Aslaksen Tveit / Vik (ca. 1675-1724). Fra Tveit i Åmli til Ljøstad og Vik på Vegårshei - omkring år 1700

Recommended Posts

Knut Inge Apesland

Jeg har lenge fundert på denne herremannen - trolig fra en av Tveit-gårdene i "kirkebygda" i Åmli :

GJERMUND ASLAKSEN TVEIT / VIK (ca. 1675-1724). Fra Tveit i Åmli ? 

Han ble  gift på Vegårshei med HELJE OLAVSDATTER LJØSTAD.

De bodde flere steder på Vegårshei første del av 1700-åra- senest på gården Vik på Vegårshei. Gjermund døde på Vik i 1724. 

 

Er det noen som kjenner til denne Gjermund Aslaksen ?  Hans foreldre og evt bakover ? 

Jeg synes det jeg har sett om slektene på Tveit-gårdene virker vanskelig å finne ut av. 

 

Nedenfor her er noen opplysninger om Gjermund og Helje på Vegårshei første delen av 1700-tallet. 

 

GJERMUND ASLAKSEN TVEIT (ca. 1675-1724). Fra Tveit i Åmli.    

Mulige Foreldre: Aslak Gjermundsen Tveit og Bergit Nilsdatter  vestre-Tveit i Åmli

 

Gift 1706 med HELJE OLAVSDTR. LJØSTAD (ca. 1680-1732).  Fra Østre-Ljøstad.

Foreldre: Olav Torjesen Ljøstad / Mjåvatten (ca. 1652-1729) og Tore Knutsdtr. Nes.

 

Gjermund og Helje bodde de første årene hjemme hos hennes far på Østre-Ljøstad.  Gjermund Aslaksen solgte sin egen og sin søsters odel og åsetesrett i farsgården Tveit i Åmli i 1705                    (brev datert 15. februar 1705). Det var 1 ½ hud i vestre-Tveit med odel og åsete, mot betaling 36 riksdaler. Kjøperen var Kjetil Gjermundsen Tveit  vestre-Tveit.               

 

Gjermund og Helje overtok i 1707/1708 odel (1/2 hud) etter Heljes mor i gården Rugnes,  og de bodde der et par år.

Gjermund Aslaksen Rugnes nevnes som lagrettemann flere ganger i årene 1708-1710.  

 

I 1709 lånte ”dannemandGjermund Aslachsen den summa 62 riksdaler til Karl Olvesen Vik, mot at Gjermund fikk pant i Karls gård Vik.

Gjermund overtok gården Vik faredagen 1711. Gjermund og Helje flyttet til Vik og bodde der til Gjermund døde 1724.       

 

Vik-enka Helje Olavsdatter gift 2) 1725 Knut Karlsen Vik / Mjåvatten (ca. 1697-1762).   Knut var sønn til Karl Olvesen Vik. De flyttet til Knuts gård Oppigard-Mjåvatten.                                                        Deres sønn Gjermund (f. 1727) «oppkalt etter enkens første mann slik skikken var, og dermed kom Gjermund-navnet til Mjåvatten-slekta».

 

Mjåvatssoga II  Oppigard-Mjåvatten:  «I 1723 satt her den drivande Knut Karlsen Mjåvatten med sine foreldre Karl Olvesen og Marte Knutsdatter som follougsfolk».                                                                      Knut Karlsen Mjåvatten gift 1) 1723 Tarjer Tellefsdtr. Lindtveit, Ho døydde 1724.                                                                                                                                                                                                          Knut Karlsen Mjåvatten gift 2) 1725 enka Helje Olsdtr. Ljøstad / Vik. Ho døydde 1732.                                                                                                                                                                                                        Knut Karlsen Mjåvatten gift 3) 1738 Tarjer Olsdtr. Skeimo. 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Inge Apesland

Gjermund Aslaksen Tveit / Vik og Helje som bodde på Vik på Vegårshei hadde flere barn. 

 

En av dem var sønnen Nils Gjermundsen som kom til gården Flodda i Austre-Moland ved Arendal ca år 1753:

 

NILS GJERMUNDSEN VIK / FLODDA (1718-1776).  Født oktober 1718 på gården Vik på Vegårshei. Døpt 23.10. 1718 i Gjerstad kirke.

Foreldre: Gjermund Aslachsen Tveit / Vik (ca. 1675-1724) og Helje Olsdtr. Ljøstad.                Nils Gjermundsen mistet tidlig sin far, foreldrene hadde vært småbrukere flere steder på Vegårshei før de overtok et gårdsbruk på Vik 1711-1724.  Ljøstad-slekten på Vegårshei.

 

ANNE JENSDTR. MYRE (ca. 1720-1802). Født på gården Myre på Vegårshei.                             

Foreldre: Jens Jonsen Myre (ca. 1673-1733) og Maren Andersdtr. Songe. Myre-slekten / Nærestad-slekten på Vegårshei.

 

Gift 21.06. 1750 i Vegårshei kirke: Nils Gjermundsen og Anne Jensdtr trolovet januar 1750.  

 

Denne slektsgrenen har jeg funnet mye info om - de er da min link til denne slekta på Vegårshei / Åmli.  

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Steen-Karlsen
Skrevet (endret)

Heisan. Har du noe mere bakover på Tveit før Aslak Gjermundsen Tveit og Bergit Nilsdatter.

 

 

Mvh. Torbjørn

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

 Mulige Foreldre: Aslak Gjermundsen Tveit og Bergit Nilsdatter  vestre-Tveit i Åmli. Understreker mulige..

 

Knud Karlsen Vik/Mjåvatn døde ikke i 1762. Jeg mener han giftet seg 3. gang med Tarjer Jensdatter fra Moland, Vegårshei, datter av Jens Andersen. Tarjer og Knud ga opp boet sitt den 20/8-1764, og de sto da som eiere av 1,5 hud i Mjåvatn, og 3 kalveskinn i Vik. Knuds første kone var Tarjer Skjellaugsdatter, datter av Skjellaug Tellevsen, bygslingsmann på Lindtveit under Østre Næs. Skiftet til Skjellaug holdt den 29/6-1709. Om han også var gift med en Tarjer Olsdatter er ukjent for meg.

 

Og til slutt er jeg uenig i at far til Helje Olsdatter var Olav Torjesen Ljøstad/Mjåvatn, men enig i at Tore Knudsdatter Næs var moren. Tore arvet 0,5 hud i Vestre Næs etter sin mor, som senere ble overtatt av hennes datter Helje. Skiftet etter Tore ble først holdt i 1706, da enkemannen døde. Denne enkemannen mener jeg er Ole Torjesen Ljøstad, som det var skifte etter den 4/6-1706. Han sto da som eier av 10,5 kalveskinn i Østre Ljøstad, men han har ingen tilknytning til Mjåvatn. Med forbehold om at noen av disse opplysningene kommer fra Tveitens Vegårsheibok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Der var en samtidig Ole Torjesen på Mjåvatn g.m. Ingeborg Olsdatter. Ingeborg døde barnløs, skiftet hennes ble holdt den 17/11-1727, og hennes og Oles søsken var medarvinger til boets netto på 39 riksdaler. Der var inget jordegods.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Inge Apesland

Beklager sent svar på deres innlegg Torgbjørn og Helge, men har vært noen døgn bortreist på jobb. 

Det er interessante innlegg fra dere begge. 

 

Først til Torbjørn innlegg nr 3: Nei jeg kjenner dessverre ikke til noe om slekten fra Tveit-gårdene i Åmli. Dette er bakgrunn for mitt første innlegg - jeg vet intet. 

Jeg er ikke heller sikker på om jeg har funnet rette foreldre til den godeste GJERMUND ASLAKSEN fra Tveit, som ble gift til et lite bruk av Østre-Ljøstad på Vegårshei. 

Eier- og brukerhistorien til Tveit-gårdene i Åmli (det ølille jeg har forsøkt å finne ut av) - virker ganske innfløkt og uoversiktlig. 

 

Så til Helge sine innlegg: Gjermunds kone HELJE OLAVSDATTER / OLSDATTER fra Østre-Ljøstad på Vegårshei .

Hennes foreldre var vel blant flere arvinger til parter i den delen av den gamle "storgården" Ljøstad som ble delt i to hoveddeler i løpet av 1600-tallet -

Østre-Ljøstad-gårdparten ble vel nærmest en "kasteball" blant arvingene etter ALV VIKINGSEN ØSTRE- LJØSTAD (ca 1604-1670) - han bodde også på gårdene Østre-Røyseland og Husås i Søndeled sogn. 

 

Helje sine antatte foreldre: OLE / OLAV TORJESEN / TORGIESEN (død ca 1729) Gift 1) med TORE KNUTSDATTER NES.

Tveitens Vegårshei-bøker ang ØSTRE_LJØSTAD antar at denne OLE / OLAV TORJESEN var en av datter-sønnene etter gamle ALV VIKINGSEN ØSTRE-LJØSTAD.

 

Eier- og brukerhistorien til Østre-Ljøstad fra ca 1670 og utover 1700-tallet virker ganske uoversiktlig pga blant annet mange små arveparter i Østre-Ljøstad,

som fungerte nærmest som en "kasteball" mellom de ulike arvingene (unnskyld flåsete uttrykk). 

 

Om Hleje Olavsdatter / Olsdatter sine foreldre kan ha bodd tidvis på andre gårder enn sin lille arvepart i Østre-Ljøstad,  feks på part i Mjåvatten-gården,  er jeg heller ikke sikker på, 

men jeg vil ikke uten videre utelukke dette helt. Bønder på den tiden flyttet faktisk ofte mye rundt omkring, særlig dersom de hadde små og uavklarte arveparter i slektsgården - i dette tilfelle part i Østre-Ljøstad. 

 

Dette skrives mest for å uttrykke en smule "frustrasjon" over de ofte uklare og uoversiktlige forhold tilbake i de tider - men slik er jo soga - så får bare slå seg til ro med at 

historien ikke er en "slagen landevei" - men mye usikkerhet og morsomme gåter å prøve å få litt oversikt over.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Som du ser så var Ole Torjesens eierpart i Østre Ljøstad på 10,5 kalveskinn da han døde i 1706, og det anser jeg ikke som en liten eller tilfeldig eierpart. I 1648 drev Alv Vikingsen hele Østre Ljøstad, 1,5 hud, samt 0,5 hud krongods, etter sin bror Halvors død. Det var imidlertid fremdeles deres far Viking som sto som eier. I 1661 står Alv som eier av 1 hud, mens han leide 0,5 hud av sin svoger Eivind på Næs. I 1663 solgte Alv sin åsetesrett til Ljøstad, til Kittel Jonsen Simonstad, som giftet seg med Alvs datter Gro, og flyttet selv til Husås, der han hadde arvet 0,5 hud etter sin far. Salget ble gjort med forbehold om at hvis noen av Alvs sønner skulle ha anledning til å løse ut Ljøstad, skulle de ha rett til det. Visstnok var Alv gift med en Knudsdatter fra Næs, men jeg ser ikke koblingen fra denne Knudsdatteren til Tore Knudsdatter Næs, eller til Ole Torjesen som dattersønn av Alv.
 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Inge Apesland

Takker for svar Helge. Du har helt rett i at Ole Torjesen Ljøstads gårdpart i Østre-Ljøstad (10 1/2 kalvskinn) ikke var en liten gårdpart.

Ut fra opplysninger i Tveitens Vegårshei-bøker (leses med noe varsomhet), så var det flere arvinger til gårdparten Østre-Ljøstad (til sammen 1 1/2 hud) og brukerne skiftet gjennom 1700-tallet - ser det ut for. 

 

Her setter jeg opp en liten slektsoversikt over en slektsgrein på Østre-Ljøstad (fra Tveitens Vegårshei-bøkder): 

 

 ALV VIKINGSEN HUSÅS / LJØSTAD (ca. 1604-1670).  Gårdbruker på hele Østre-Ljøstad.  Odelspart 1 1/2 hud + kirkegodsparten 1/2 hud.                                                                                   G.m. EI  JØRGENSDATTER  NES  Fra nedre-Nes i Holt ?  Far: Jørgen Knutsen Nes  Eier og bruker 1 hud 2 kalvskinn i Nes i Holt ca 1610-1650-åra.                                                                             (Dette i følge Tveitens Vegårsheihistorie)   Alv Vikingsen Ljøstad hadde flere døtre (4 ?) som trolig alle fikk arveparter i Ø-Ljøstad. Dette ble da "små" parter på hver. 

 

TORJE / TORGIUS  (ASLAKSEN USVATN ?)   G.m. EI ALVSDATTER LJØSTAD  Hennes far: Alv Vikingsen Ljøstad / Husås  Ljøstad-ætten.                                                                                                Usikker på om disse bor på Østre-Ljøstad, men de er sikkert eiere av en gårdpart i Ø-Ljøstad.                                                        

 

OLAV (OLE) TORJESEN (TORGIUSSEN) LJØSTAD (ca. 1652-1729).  I følge Tveitens Vegårahei om Ø-Ljøstad oppyses at han døde 1729.                                                                            Helge opplyser at Ole Torjesen døde omkring 1706 - dette må da være fra et arveskifte ?.  Evt et "oppgivelseskifte" om han eventuelt gifter seg igjen ? 

G.m. TORE KNUTSDTR. NES (dca. 1700).  Slekt på Vestre-Nes Vegårshei.                                       

 Olav Torjesen Ljøstad innløste i år 1712 en part (10 ½ skinn) i Østre-Ljøstad (bruk I)  Ellers ser det ut til å være fire brukere på Østre-Ljøstad som alle hadde små bruk.                       

Arveskifte i 1700 etter Toere Knudsdtr Ljøstad, med odelspart ½ hud i Vestre-Nes.  Denne gårdparten gikk til hennes datter Helje.    

 

  Olav Torjesen Ljøstad og Tore Knutsdtr sine barn:

 

  1. Helje Olavsdtr Ljøstad / Vik (ca. 1680-1732). Fra Østre-Ljøstad.  G.m. Gjermund Aslaksen Tveit / Rugnes / Vik (ca. 1675-1724). Fra Tveit i Åmli.                                           Gårdbruker på Rugnes 1707-1710 og senere eier / bruker på Vik 1710-1724. Slekt fra Tveit i Åmli  
  2. Gunnar Olavsen Ljøstad (ca. 1683-1730). Overtok ca 1720 et bruk i Østre-Ljøstad.  G.m. Helje Jakobsdtr. Kvifte (ca. 1686-1759).  Hun var og av Østre-Ljøstad-slekt.                           Arveskifte etter Gunnar Olavsen Ljøstad i 1730. Alv Kjetilsen Våje erklærte seg som rette odelsmann til gården Østre-Ljøstad gjennom sin morfar Alv Vikingsen Ljøstad.           Gunnar Olsens enke Helje Jakobsdtr ga i 1731 skjøtedokument på Østre-Ljøstad  til Alv Kjetilsen Våje / Ljøstad, etter at han hadde betalt løsningspenger 70 riksdaler.                      Alv Kjetilsen døde 1732, enken satt med bruket i flere år, deres sønn Kjetil Alvsen overtok senere dette bruket i Østre-Ljøstad.
  3. Knut Olavsen Ljøstad / Skeimo (ca. 1688-1739). G.m. Berte Jensdtr. Skeimo. Overtok først et bruk i Mjåvatten, overtok senere et bruk i Vestigard-Skeimo.  

 

 

 

                                                                        

         

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Du skriver: OLAV (OLE) TORJESEN (TORGIUSSEN) LJØSTAD (ca. 1652-1729).  I følge Tveitens Vegårahei om Ø-Ljøstad oppyses at han døde 1729.                                                                     

Helge opplyser at Ole Torjesen døde omkring 1706 - dette må da være fra et arveskifte ?.  Evt et "oppgivelseskifte" om han eventuelt gifter seg igjen ? 

G.m. TORE KNUTSDTR. NES (dca. 1700).  Slekt på Vestre-Nes Vegårshei Olav Torjesen Ljøstad innløste i år 1712 en part (10 ½ skinn) i Østre-Ljøstad (bruk I)

 

Som du ser av skiftekortet under var det Tore Knudsdatter det ble holdt skifte etter i 1706, og Ole Torjesen var i live. Siden boet inneholdt 10,5 kalveskinn allerede, så må Ole senere ha innløst dette fra sine medarvinger (barn) i 1712, om denne opplysningen er korrekt. Vi taler dermed muligens om samme person, som giftet  seg på nytt med Ingeborg Olsdatter, som døde barnløs i 1727, og da kan Tveitens opplysning om at Ole døde i 1729 være korrekt. Beklager forvirringen. Jeg har ikke lest selve skiftet etter Tore. Verdt å merke seg dog at ved skiftet etter Ingeborg Olsdatter var der inget jordegods. Hvorvidt det var Ole og Tores sønn Knud Olsen som var gift med Marte Grundesdatter, som det står på skiftekortet med ?, tviler jeg på. Hennes ektemann skal ha vært Knud Olsen, sønn av Ole Eriksen Ljøstad. Denne Knud var blant kjøperene til Nedenes Kongsgård i 1738, og skiftet hans ble holdt den 14/2-1757.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/7917?indexing=

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

"Knut Olavsen Ljøstad / Skeimo (ca. 1688-1739). G.m. Berte Jensdtr. Skeimo. Overtok først et bruk i Mjåvatten, overtok senere et bruk i Vestigard-Skeimo"

 

Ref. min kommentar over om Knud Olsen i forrige innlegg. Din opplysning er korrekt mener jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen
Skrevet (endret)

i Når det så gjelder Alv Vikingsens barn, så er det et spørsmål om kronologien og annet kan tilpasses til at Ole Torjesen f. ca. 1652 kan være sønn av en Vikingsdatter. Alv var født ca. 1604, og han levde i 1666, men var han gift med ei Jørgensdatter eller ei Knudsdatter, eller begge ?

 

Sønnen Anders Alvsen ble gift første gang i 1703, og han fikk barn mellom 1703 og 1723 i 2 ekteskap, siste gang med Helje Jørgensdatter Nedre Nes.

 

Gro Alvsdatter skal ha giftet seg med Kittel Jonsen Simonstad allerede i 1663.

 

Ingeborg Alvsdatter fikk sønnen Ole Olsen allerede i 1644, og det var i hennes andre ekteskap med Ole Gjerulvsen Nærstad. Tveiten har mange teorier omkring hvem første ektemannen var, men han kaller han Ole Torsen, som jo er nær til Ole Torjesen, men teoriene går på Torsen/Toresen. Ole var muligens sønn av Tor Bjørnsen Nærstad, som ble drept i 1658 av Torkild Kristoffersen Ljøstad. Torkild ble bøtelagt med 10 riksdaler for den "ugjerningen". En annen teori er at han var sønn av Tore Olsen, som var bruker av 1/3-del av Nærstad i 1645.

 

En Alvsdatter skal ha blitt gift med Halvor Olsen Uberg, som eide 0,5 hud i Østre Ljøstad på sin hustrus vegne.

 

Og så har vi din Alvsdatter g.m. Torje Aslaksen Ufsvatn, som vel ble født ca. 1660 ? Torje var sønn av Aslak Pedersen ca. 1610 til etter 1670, som slo ihjel sin Ufsvatn-nabo Torbjørn Olavsen med ei rive i 1655, en ugjerning han måtte bøte 11 og 3/4 riksdaler for. I 1661 eide og brukte Aslak 7,5 kalveskinn i Ufsvatn, som etter endret skyldsetting økte til 8 og 3/4 kalveskinn i 1670.

 

Så visst hadde det vært hyggelig å få rydda opp litt i dette.
 

Endret av Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Inge Apesland

TTakker for innlegg Helge. 

 

Til ditt siste innlegg nr 11: Ja det er mye usikkert og uavklart også med Østre-Ljøstad-slekten fra siste del av 1600-tallet.

Det er vel høyst usikkert om der finnes kilder som kan gi mer klarhet i flokene her. 

 

OLAV / OLE TORJESEN LJØSTAD (ca. 1652-1729) - årstallene her er jo usikre og hentet fra Tveiten sine anslag i Vegårshei-bøkene.

Siden han hadde hånd om sen såpass stor part i Østre-Ljøstad tidlig på 1700-tallet (10 1/2 kalvskinn),  så er det vel mest naturlig at dette kom som

arv fra en av Alv Vikingsen Ljøstad sine barn (døtre ?) 

 

Olav / Ole Torjesens antatte foreldre (etter Tveiten, Vegårshei-bøkene): 

 

TORJE / TORGIE  (ASLAKSEN USVATN ?) (fca. 1662)  G.m. EI ALVSDATTER LJØSTAD  Hennes far: Alv Vikingsen Ljøstad / Husås  Ljøstad-ætten.     

 

I følge skattemanntallet 1664:  Aslak Pedersen Usvatn (Ouswatten) (55 år) oppføres som en av de 4 opsitterne (bøndene) på Usvatn-gårdene.                                                                                                                     En av hans sønner (manntallet 1664):  Torje  1 1/2 år.   

Denne Torje (fca. 1662) er vel da i yngste laget (for å si det mildt)  for å være far til Olav / Ole Torjesen (ca 1652-1729) ovenfor. 

 

Derfor er det vel høyst usikkert om "vår" TORJE / TORGIE  kan være denne Torje fra Usvatn (fca. 1662).  

"Vår" Torgie / Torje voksen og gift omkring år 1650  med Ei mulig ALVSDATTER ØSTRE-LJØSTAD

 

                                                                 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Så lenge det finnes mengder av såkalte "Agderbrev" som ikke er gjort tilgjengelig digitalt så finnes det alltid håp, Knut Inge. Underlig at verdens rikeste land ikke kan finne midler til at disse skal kunne bli scanna og publisert. Kanskje NSF kunne starte en innsamlingsaksjon for å se om det finnes noen interesse blant medlemmene, siden det synes umulig å få offentlige midler til denne type virksomhet. Eller tar jeg feil ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.