Gå til innhold
Arkivverket
Renathe-Johanne Wågenes - DA

Digitalpensjonatet vs. Digitalarkivet

Recommended Posts

Renathe-Johanne Wågenes - DA

Mange tror at Digitalpensjonatet er et eget sted på Digitalarkivet. Det er det altså ikke!

Alle data som kommer inn til Digitalarkivet legges ut på Digitalarkivet. Ingen data legges ut på noe som heter Digitalpensjonatet. 

 

Digitalpensjonatet er kun en oversikt over bidragsytere og hva den enkelte har bidratt med av data. Her kan man finne link til den enkelte database, men selve databasen ligger på Digitalarkivet. 

Bidragsyter kan være både privatpersoner og lag/forening. 

 

Når du skal leite etter kilder på Digitalarkivet, bruker du "Finn kilde". Her vil alle kilder komme fram, om de er produsert av Arkivverket eller privatpersoner.

Skal du søke etter personer, søker du under "Avansert personsøk". Her vil alle data komme fram, enten det er transkribert av Arkivverket og eller av eksterne bidragsytere. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker
På 28.3.2018 den 8.53, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:

enten det er transkribert av Arkivverket

Er det en dealine for når alle kilder er skannet, transkribert og indeksert? FT 1875 er bare 30% på digital form med trykte bokstaver, når blir dette fullført og hva gjør Digitalarkivet for å få ekstra midler over Statsbudsjettet hvis det er pengemangel som er flaskehalsen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Det står litt info her, men bare en brøkdel går til digitalisering av slektsgranskerkilder, sikkert ikke 15.000 hyllemeter....

image.thumb.png.a6d7f64fe70fd30335306cf979d1b146.png

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker
Skrevet (endret)

Tingbokprosjektet, hva er det? Her er det referert historikernes engasjement

image.png.587a6d61dd2cd78dc607f4545e25673a.png

image.png.2736d747e610af8f9f9e3fffc7de1847.png

 

Jeg vil gi en kort forklaring på dette "maset" mitt, og det er den nye trenden med DNA i slektsgransking. Etter vel 1,5 års analyse av mine norske DNA-segmenter er det fremkommet et mønster i oppdagelsene. Når jeg vil finne ut fra hvem et DNA-segment stammer, så skal det brukes tre historiske personer med det samme overlappende segment. Og da har det vist seg gang på gang, med få unntak, at de norske genene er "hauggamle". Dette varierer etter hvilken befolkning man tilhører. Men altså, norske gener er veeldig gamle, dvs. 15- og 1600-tallet.

Og fordi veksten i antall testtagere i USA og Sverige, øker formidabelt, og gigantiske slektsdatabaser har etablert seg på nettet, mener jeg at etterspørselen for flere og mer tilgjengelige kilder på Digitalarkivet vil øke de nærmeste årene. Da Digitalarkivet ble startet var de først, men nå tilbyr Ancestry og MyHeritage også skannede og transkriberte kilder. For andre land enn Norge, så hvorfor har ikke Digitalarkivet holdt tritt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret av Astrid Kaardal Halleraker

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Jeg har nettopp lest DA-bloggen, og forstår situasjonen dithen at forskning prioriteres foran slektsgranskere. Så da vet jeg det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen
Skrevet (endret)

Litt usikker på hvorfor DNA diskuteres i dette (for øyeblikket) fastlimte emne.

 

Jeg foreslår at emnet kan løsnes, da det begynner å hope seg opp i toppen. I tillegg så kan DNA diskuteres andre steder enn i første fastlimte emne.

 

Forøvrig: Gratulerer med dagen. Skal se norsk DNA virkelig er rødt, hvitt og nesten blått (som blodet).

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.