Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Arne-Sten Christiansen

Lete i millitære ruller - Sønnenfjelske skiløperbataljon

Recommended Posts

Arne-Sten Christiansen

Leter etter Peder Pedersen som ble far til min tippoldefar Anders Pedersen i 1811. Han var mest trolig fra Winger. Han er benevnt "skieløber" ved tippoldefars fødsel, konfirmasjon og vielse. Jeg har fått tips i tidligere tråd om at han må ha vært i Sønnenfieldske skieløberbatatljon. Den gang hadde tipseren forslag om en Peder Pedersen i Det Elverumske skieøbercompani. Jeg tenker at de i Winger mest trolig havnet i det Hoffske kompaniet. 

 

Jeg har sett at det er en del notater knyttet til den enkelte soldat i disse militære rullene. Siden det er svært mange Peder Pedersen, er mitt håp at det ved en av dem kan være skrevet at han ble far utenfor ekteskap. Det var jo straffbart fram til 1812. Dersom det bare er en Peder Pedersen som er skiløper og har en slik merknad i det Hoffske kompani, så er det en svært sannsynlig kandidat til å være min 2 x tippoldefar.

 

Jeg trenger litt hjelp til hvordan jeg kan søke mest effektivt. I kompanirullen finner jeg at svært mange (alle?) er benevnt "skieløber". Når jeg kommer over i landvernrullen som fortsatt er en del av skiløperkompaniet, står det mest, det jeg tror er, benevnelsen "landvern". Jeg kan vel holde meg til kompanirullen? 

 

Har andre erfaringer fra slike søk som jeg kan dra nytte av?

 

Hvordan ble disse rullene ført? De jeg ser i er fra 1810. Ble det fortløpene ført inn nye opplysninger om den enkelte soldat, eller er disse ferdig ført i 1810.

 

Her er oversikten over rullene som jeg vil lete i:

 

https://media.digitalarkivet.no/db/contents/51411

Edited by Arne-Sten Christiansen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Hunskaar (privat)
4 timer siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Jeg har sett at det er en del notater knyttet til den enkelte soldat i disse militære rullene. Siden det er svært mange Peder Pedersen, er mitt håp at det ved en av dem kan være skrevet at han ble far utenfor ekteskap. Det var jo straffbart fram til 1812.

 

Rent umiddelbart ville jeg ikke tro at det var noe som ble notert i rullen. Dessuten var soldater og matroser fritatt for straff ved første gangs leiermål. Det medførte for øvrig at soldater og matroser kunne betales for å la seg føre opp som fedre, jf. https://www.aftenposten.no/norge/i/ngdX5/Denne-loven-avlet-falske-fedre

Share this post


Link to post
Share on other sites
Arne-Sten Christiansen
39 minutter siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

 

Rent umiddelbart ville jeg ikke tro at det var noe som ble notert i rullen. Dessuten var soldater og matroser fritatt for straff ved første gangs leiermål. Det medførte for øvrig at soldater og matroser kunne betales for å la seg føre opp som fedre, jf. https://www.aftenposten.no/norge/i/ngdX5/Denne-loven-avlet-falske-fedre

I artikkelen står det om dette på 1600-1700-tallet. Vet du om det fortsatt gjaldt så langt opp i tid som til 1811, året før loven ble opphevet?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Hunskaar (privat)
3 timer siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

I artikkelen står det om dette på 1600-1700-tallet. Vet du om det fortsatt gjaldt så langt opp i tid som til 1811, året før loven ble opphevet?

 

Jeg vet ikke sikkert, men jeg antar det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Arne-Sten Christiansen
7 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

 

Rent umiddelbart ville jeg ikke tro at det var noe som ble notert i rullen. Dessuten var soldater og matroser fritatt for straff ved første gangs leiermål. Det medførte for øvrig at soldater og matroser kunne betales for å la seg føre opp som fedre, jf. https://www.aftenposten.no/norge/i/ngdX5/Denne-loven-avlet-falske-fedre

Dette betyr i at det vil bli helt umulig for meg å finne en som jeg kan stole på er min 2 x tippoldefar. Og det gjelder da selvfølgelig alle som har en soldat eller matros som er innført som far til et uektefødt barn. Det er vel noe vi bare må leve med.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Hunskaar (privat)
På 7.4.2018 den 23.59, Arne-Sten Christiansen skrev:

Dette betyr i at det vil bli helt umulig for meg å finne en som jeg kan stole på er min 2 x tippoldefar. Og det gjelder da selvfølgelig alle som har en soldat eller matros som er innført som far til et uektefødt barn. Det er vel noe vi bare må leve med.

 

Nå er for så vidt alle biologiske farskap heftet med en viss usikkerhet, også i de tilfellene der barna er født i ekteskap. Våre slektstavler viser derfor egentlig kun juridiske farskap.

 

Helt umulig er saken dog ikke. Hvis én eller flere aktuelle Peder Pedersen kan identifiseres, vil det teoretisk være mulig å utelukke/verifisere kandidater ved hjelp av DNA-tester av etterkommere i ulike linjer.

 

Den kildekritiske tilnærminga her vil være å spørre hvor troverdige opplysningene om barnefarens identitet er. Barnemora ville vanligvis - med mindre barnefaren f.eks. var en (for) nær slektning - ikke ha noe å tjene på å ljuge om barnefarens identitet. Men hvis den virkelige barnefaren ønsket å unngå å bli avslørt, ville han be barnemora om å oppgi et annet navn, f.eks. en "villig" soldat. Men når barnemora i dette tilfellet reiste fra Vinger til Kristiania, ville barnefaren være langt unna og ha mindre mulighet til å påvirke hva hun kom til å fortelle presten. Kanskje hadde hun dratt fra Vinger uten å bekjentgjøre graviditeten for verken barnefaren eller noen annen? Kanskje regnet hun med at presten i Garnisonsmenigheten ikke kom til å rapportere barnefaren, og at det heller ikke av den grunn var noe poeng i å ljuge?

 

Personlig oppfatter jeg opplysningene om soldaten Peder Pedersen som relativt troverdige, fordi jeg i utgangspunktet ikke ser noen vits for barnemora å ljuge for presten i Garnisonsmenigheten. Men det er ei subjektiv vurdering, og den kan være feil. Trolig er det bare møysommelig kartlegging av mannslinjer blant etterkommerne til din tipp-tipp-olderfar og blant etterkommerne til de aktuelle Peder Pedersen, samt tilhørende DNA-testing, som kan lede til en sikker konklusjon. Og det er selvsagt lettere sagt enn gjort; det krever mye slektsgranskingsarbeid, det krever velvilje mht. å la seg DNA-teste, og det koster penger.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.