Gå til innhold
Arkivverket
Astrid Kaardal Halleraker

TEMA Et lynkurs i metode ved særdeles vanskelige slektsoppgaver. Leksjon 1 av 7

Recommended Posts

Astrid Kaardal Halleraker

Fritt oversatt fra "Solving Tough Research Problems - Overcoming Brick Walls"

 

 

1             Holdninger

Innstilling til utfordringen bestemmer utfallet. Behold en ustoppelig vilje til å

kartlegge persongalleriet, samt finne og studere kildene. Vær mottagelig for nye

innfallsvinkler på situasjonsbildet, og bruk alle midler for å komme til løsningen.

 

Et illustrerende avsnitt hentet fra s. 113 "Gards- og Ættesoga for Gjestal" ROG

"Det var svært lenge fyrr me fekk greida på kvar

Ola Arneson var komen frå. Me skyna at han

ikkje var frå Kyllingstad, og me fann ikkje noko

visst um at han kunde vera frå nokon annan gard

i Gjestal. Me gissa nok av og til, men den som

gissar, veit ingi vissa. So sette genealogen R. A.

Haaland, Stavanger, fram tanken um at han var

son åt ein Arne Vig, som var lensmann i Haug-

land skipreida fyre 1620. Eg bad stortingsmann

K. K. Kleppe um å røkja etter um der kunde fin-

nast fullgodt prov for denne tanken åt R. A. Haa-

land. Kleppe og riksarkivar Asgaut Steinnes gjor-

de det dei kunde, men kunde ikkje verta yvertydde

um at det R. A. Haaland hadde slege frampå um

var rett. Men det kom til å syna seg at han hadde

rett likevel. Ola Aurenes fann noko i eit odels-

manntal frå 1617 som gav løysingi. Han skreiv

til meg i januar 1935 at han trudde R. A. Haaland

hadde rett um Ola Arneson, og han meinte han

skulde kunna prova det. "...

Eg trur me kann slå fast at Ola Arneson Mad-

land er son åt Arne Vig. I alle høve trur eg me er

komne ein led lenger i Ola Arneson si ætt".

-------------------------------------------------------------------------------------------

(forts. leksjon 1)

Før notater og lete-logg fortløpende, skriv i loggen allerede ved åpning av en kilde.

Navn og lagringssted til kilden, og hvilken person samt hendelse du har lett etter.

Vær fleksibel i bruken av hypoteser og lag nye etterhvert som etablerte teorier blir

motbevist. Personers geografiske tilhørighet bør alltid kartlegges, og helst også

deres rolle eller stilling i lokalsamfunnet. Bruk en plan i gjennomgåelsen av mulige

kandidater, og vær åpen for at bygdebøker og primærkilder kan ha oversett din

fokusperson. Likedan kan det være en årsak til at han/hun er utelatt i det lokale

kildetilfanget.

---------------------------------------------------------------------------------------------------

Kommentarer og bidrag ønskes, har noen lyst å oversette neste leksjon til lettlest

norsk, så gjerne for meg.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

2             Innledende studier

Noen emner på Brukernes Eget Forum har et sviktende forarbeid utført av initiativ­­­taker.

Som leder til kaos og vanskeligheter for hjelperne .

I et oppdiktet eksempel står det "Jeg trenger hjelp snarest til å finne Anne Olsdatter døpt

01. jan 1735 i Fredrikstad. Etter flere måneders leting viser det seg klin umulig, ingen Anne

Olsdatter døpt 01.01.1735 i Østfold. Dette er alt, vi har ikke flere opplysninger om henne, dere

må! hjelpe" osv.

Den viderekomne slektsgransker bør også være nøyaktig i sine forstudier. Hva vet vi fra før;

er navn på fokusperson riktig tydet/transkribert og alle kilder uttømt? 

Begynn letingen i de mest sannsynlige datapostene. Hvis fokusperson her kalt Anne ikke er

registrert der, så går du videre til de nest-mest-sannsynlige datapostene. Dåpsoppføring er

muligens ikke funnet, neste er konfirmasjon, så vielse, etc. Man må ha noen fakta til å veri-

fi­sere nye funn om hendelser som kommer til, og sammenstille oppdagelsene underveis.

Det er ikke ekstremt sjelden med feil dato eller døpenavn i FamilySearch, kirke- og klokkerbøker,

men også bygdebøkene kan ha feil og mangler. Din oppgave blir å avsløre disse feilene.

 

Den som tar anstrengelsen med å lære seg tyding av gotisk håndskrift, vil ha stor nytte og glede

av dette. Folketellingen 1875 er ikke fullstendig transkribert*, kanskje nettopp din ane krever at du

må lese skjønnskrift i den skannede utgaven.

 

Det viktigste i leksjon 2 er anvendelse av rette holdinger fra leksjon 1. Vær standhaftig i din

jakt på riktige dataposter. Har navnet flere stavemåter, eller flere fornavn, alternative forbokstaver?.

På Family Search er Anne OlsOn og Anne OlsEn ikke samme person. Bruk jokertegn for flere ukjente

bokstaver, og spørsmålstegn ved ett ukjent tegn: Anne Ols?n.

 

* visstnok

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

3             "JO FLERE VI ER SAMMEN", jo mer effektiv er den store styrkeprøven

Det som du er i gang med nå, er å lære et nytt ukjent anetre. Ikke ved ren pugging eller kopiering, men ved implisitt læring. Som foregår slik: stimuli - respons - tilbakemelding. Stimuli er slektsproblemet. Respons er dine gjetninger og synsinger. Og tilbakemelding er de andre (eller ditt) medlemmenes tilsvar i sine innlegg på ditt emne. Flere hjerner kommuniserer seg i mellom, det blir "flow" eller flyt, som går raskere enn å jobbe helt selvstendig.

ferdigtre.jpg.c480388124f91f1ccd26480fbbeea030.jpg

Stimuli er (fiktivt) å finne opphavet til Anne Olsdtr Fleksnes døpt 01. mars 1753 i Fredrikstad. Vi må ha som utgangspunkt hennes søsken og foreldres søsken, eller en nærliggende familiegruppe. Det er for tidlig å konkludere med hvilken Ole Fleksnes som er hennes far. Derfor må trådstarter forberede sitt innlegg nøye. La oss si at Anne er enebarn. Da må du notere hennes faddere, og granske disse personene enkeltvis og metodisk. Noen kan være besteforeldre, noen tante eller onkel. Eller grand-tante/onkel.

Metoden som følges er å føre enn kildelogg for hver fadder, deres livsløp og hendelser. Du krysser av i loggen for hver kilde som er sjekket, og noterer hvorvidt det er gjort et funn. Kirkebøker, folketellinger, sjeleregistre, militærtjeneste, tingbøker, skifter og pantebøker m.m. Finn begravelse og dødsfall. Det vi leter etter nå er den lille opplysningen som er avgjørende for å fastslå hvem Ole Fleksnes og hans hustru var. Via hans og hennes familierelasjoner. Det er så tidkrevende å bla gjennom skannede dokumenter, at du vil helst unngå å gjøre de samme oppslagene på nytt og på nytt. Bruk derfor logg og noter alle funn.

Bygdebøker har ofte en prosadel med lokalhistorie. Her kan navnet på din ane stå omtalt som involvert i en sak, og det selv om han/hun ikke er oppført i ættedelen av boken. Andre slektsgranskere har muligens gjort noen oppdagelser om Ole Fleksnes, og det vil du kanskje finne på Brukernes Eget Forum, de kommersielle nettstedene eller Family Search IGI. Men ofte så ligger de hardeste nøttene urørt, og min oppfatning er at det skyldes manglende kompetanse og assistanse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

4             Overordnet utredning

Denne leksjonen er ikke ment som standard rutine i slektsgransking, men kan brukes til å komme videre i vanskelige spørsmål.

A)           Slektsgranskeren skal nå gjennomgå og repetere de funnene som er gjort i leksjon 3. Den familie- eller slektsgruppen som er kartlagt, kan hende med flere ukjente aktører, må innlæres. Dette gjøres ved å tegne figurative fremstillinger. Tidslinje for livsløp, anetavle og kart(!)studier. Bruk matrikler til å lokalisere gårder, bruk og plasser. Det vil så fremkomme noen tomme felt som man har oversett, og som må granskes. Når kjente fakta er innlært, er dette materialet egnet for å lage alternative hypoteser som kan utprøves i figurene. Skriv et resonnement og en rapport til neste arbeidsøkt. Argumenter for og imot. La saken modne, sov på det og la underbevissheten jobbe videre noen dager eller uker med spørsmålene mens du gjør andre ting.

Figurativt.jpg.3f0e9f9455597429fd5fe9b9c21c077a.jpg

B)           Bruk flere kilder, gå til arkivene eller be dem om å gjøre oppslag for deg. Utvid det geografiske området og let i kilder fra andre kirkesogn.  Vær like nøyaktig som tidligere med å føre logg og registrere interessante funn.

C)           Registrer barnelister, naboer og venner. Finn ut hvem de var og hvor de kom fra. Studer hvem som har bistått familien med sin underskrift i skiftesaker, pengelån og ved trolovelse.

D)           Trekk selv slutninger basert på tradisjoner, slik som oppkallingsregler. Bruk kalkulator ved beregning av fødselsår og mødrenes alder ved siste barnefødsel. Les om gamle ferdselsårer og flyttemønstre. Du kan lage din arbeidsplan med målsetting og problemdefinisjon. Usikre personer og hendelser kan noen ganger elimineres ved å dokumentere umuligheten av teori. Derfor er det bl.a. viktig å registrere dødsdato og -sted. Intuisjon kan brukes når problemstillingen er godt innlært, og DetStoreBildet.jpg.c645f880d6e4b035e8da8960715afacd.jpgdu har gjort deg kjent med distriktet. Hvis du leser prosadelen i bygdebøkene, kan dette gi en ramme rundt saken. Lokalhistorien er dessuten morsomt og lettlest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

5             Oppfølging

Det som begynte med spørsmålet om opphav til Ole Fleksnes f. 1720*, er nå vokst til et stort prosjekt. Slektsgranskeren har fått mye kunnskap (nok til å skrive en bok) om Fleksnes-familien og Fredrikstad i Østfold, men fortsatt er hoved­spørsmålet ubesvart. Tiden er inne for å prioritere hvilke av dine forfedre som er mest interessante. Du tror at Ole Fleksnes har svensk adel på farssiden, og vil gå videre i gransk­ningen, eller du syns ikke det er verdt å arbeide mer med Fleksnes-slekten. Hva skal du gjøre? Svaret er når du er lei kartlegging, oppslag og problemer, så ta en bolk teori. Det føles som en befriende avveksling å se videoleksjoner og webinars på nettet. Lytt til suksesshistorier om store og små funn og gjennombrudd. Les bøker, blogger, gjør notater og se alt på nettsiden henvist til øverst i dette emnet (leksjon 1).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.