Folk på Agder 1560–1611

[Dag T. Hoelseth]

1 time siden, Jørn Middelborg skrev:

Jeg prøvde å legge til innlegget i en annen tråd om Rødberg-folket, men det var ikke mulig å legge til en post. Vet ikke hvorfor? Derfor skriver jeg her isteden. 

 

Rødberg & Odd Osmundsson og hans kone, Svenevig, Lyngdal

 

Om Odd Osmundson Svenevig (ca 1570-1652) leser vi i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len (s. 289) at “Trond Bringsjord var søskenbarn til Hallkjell Skoftelands kone. Hallkjells kone var dessuten søskenbarn til Aad (Odd) Svenevigs kone”. 

 

På grunnlag av sitatet burde det være mulig å finne Odds kone sin far/foreldre. Jeg er langt fra noen ekspert på området, så jeg håper Agder ekspertene kan trå til og hjelpe. 

 

Hallkjell (Hugesson) Skoftelands kone er kjent - Marit Toresdotter Øvre Foss. Hun var datter av Tore Pedersson Øvre Foss (d. før 1599) og Jorun Trondsdotter Rødberg (d. før 1619). 

 

Trond (Stålesson) Bringsjord (d. 1646) var sønn av Ståle Karlsson Bringsjord og NN Trondsdotter Rødberg (f.ca 1558).

 

Etter hva jeg forstår finnes det tre søsken som er barn av Trond Torkelsson og Ingrid Ommundsdotter Rødberg:

Jorun Trondsdotter Rødberg gm Tore Pedersson Øvre Foss

NN Trondsdotter Rødberg gm Ståle Karlsson Bringsjord

Torkild Trondsson Rødberg gm ?

 

Siden Odds kone ikke kan være datter av Jorun eller NN Trondsdotter - for da ville hun vært søsken og ikke søskenbarn i sitatet ovenfor - må hun være datter av Torkild. Altså at Odd Osmundsson Svenevig var gift med NN Torkildsdatter Rødberg. 

 

Spørsmål:

Ser det riktig ut at Odd Svenevigs kone er datter av Torkild Trondsson Rødberg?

Vet vi hvem hennes mor er, dvs hvem Torkild var gift med?

Finnes kilden “Etterkommere av Erik Vestre Skogsfjord av Kristian Fjeldsgård” online? Eller hvor kan jeg finne den. 

 

Hvilken tråd var det du forsøkte å legge til innlegget? Var det i det gamle (arkiverte) forumet, kanskje?

 

Finner ikke nevnte tittel av Kristian Fjeldsgaard på Oria i hvert fall. Heller ikke i Mandal bibliotek. Kanskje du burde ringe Knut Lindseth i Mandal, han kan vel det meste om byens historie og litteratur.

 

DTH

 

 

[Jørn Middelborg]

Hei, jeg prøvde å legge til innlegget her: 

 

Er den arkivert og kan ikke oppdateres? Det står ikke noe om det i forbindelse med tråden. Vel, vi kan vel alltids starte en ny tråd. 

 

Takk for tips om Fjeldsgårds artikkel. Jeg bor ikke i Norge, og da er det alltid mye lettere hvis artikler er online 🙂 

 

Hilsen Jørn 

 

 

[Dag T. Hoelseth]

#77. Ja, lenken du viser til går til en tråd i det gamle brukerforumet, som ble stengt for nye innlegg i 2011. Du bør nok opprette en ny tråd, gjerne med lenke til den gamle tråden. Er litt nysgjerrig på slektsoversikten du viser til, så jeg skal se om jeg kan finne ut av det. Kan godt maile Lindseth.

 

DTH

[Jørn Middelborg]

Takk for det! Per Reidar Christensen er kanskje den som har best oversikt over disse personene? Men sikkert andre også 🙂 

 

 

 

 

[Dag T. Hoelseth]

#79. Ja, Christensen er også troendes til å kjenne til tittelen. Den eller de som har lagt til henvisningen på Geni og Myheritage burde vel også kunne kontaktes, hvis de da ikke har kopiert opplysninger og henvisning fra noen som har kopiert av noen som har kopiert av noen ...

 

Har dog sendt Knut Lindseth i Mandal en e-post, han har jo utgitt en del lokalhistorie og har kanskje vært borti tittelen.

 

DTH

[Dag T. Hoelseth]

Jeg har jo i utgangspunktet tenkt at "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" er skrevet av Kristian Fjeldsgaard, f. 1881, og som utga en del lokalhistoriske arbeider. Men det finnes jo en slektsforsker i dag ved navn Kristian Fjeldsgård og som har konto her, så Jørn bør kanskje kontakte ham også for sikkerhets skyld ...

 

DTH

[Kristian Fjeldsgaard]

1 time siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Jeg har jo i utgangspunktet tenkt at "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" er skrevet av Kristian Fjeldsgaard, f. 1881, og som utga en del lokalhistoriske arbeider. Men det finnes jo en slektsforsker i dag ved navn Kristian Fjeldsgård og som har konto her, så Jørn bør kanskje kontakte ham også for sikkerhets skyld ...

 

DTH

1 time siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Jeg har jo i utgangspunktet tenkt at "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" er skrevet av Kristian Fjeldsgaard, f. 1881, og som utga en del lokalhistoriske arbeider. Men det finnes jo en slektsforsker i dag ved navn Kristian Fjeldsgård og som har konto her, så Jørn bør kanskje kontakte ham også for sikkerhets skyld ...

 

DTH

Det er nok undertegnede i motsetning til min Bestefar som har nevnt dette i sin tid. Hvor jeg har nevnt det husker jeg ikke, men har jo kildene.

 

Det er i første rekke Petrus Valand AHÅ 43., 1965.

 

I tillegg har jeg i sin tid funnet kildene hans og ytterlige noen.

 

Erik (Jeg tror en Gautsson)  antatt gm Ingeborg SIgmundsdotter Rafoss ?

 

Barn Gaut Eriksson Vestre Skogsfjord

Sommund Erikkson Tryland (Sigmund)

Jon Eriksson Mjåland

Jorunn Eriksdotter Vestre Skogsfjord

 

Mvh Kristian

 

 

På 30.1.2019 den 8.29, Per Reidar Christiansen skrev:

 

Lokalkjent på Agder? I så fall kan du muligens hjelpe til med å identifisere ett eller flere tilsynelatende obskure stedsnavn.

 

Med drøye 5200 personer i registeret Folk på Agder 1591–1611, hvor de aller fleste er registrert med bosted, er det ikke rart at enkelte stedsnavn foreløpig ikke er identifisert. Under følger 26 personposter fra Nedenes len og Råbyggelaget, med dertil hørende merknader om bostedene.

 

En del av de uavklarte postene kan skyldes at stedsnavn i løpet av fire århundrer rett og slett er gått ut av bruk og erstattet med andre navn. I andre tilfeller kan det være kildeteksten som er problemet, ved at navn er blitt feilskrevet eller forvansket. Det må likevel være lov å håpe på å løse noen av spørsmålene før versjon 2 av registeret publiseres.

 

I kveld eller i morgen slippes for øvrig tilsvarende stedsoversikter for Mandals len og Lista len.

 

Usikre eller uidentifiserte steder i Nedenes len og Råbyggelaget:

 

1.             Kristen; ; Frigsnes(?); Birkenes;. Christen paa Frigsnes skatter i 1610 som husmann. Merknad (GP): Uidentifisert stedsnavn (Pengesk.).

 

2.             Bjørn; ; Josland(?); Iveland (gnr. 54–55?);. Biørn Jutlandt er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Evje. Merknad (GP/PRC): Ingen gård "Jutlandt" i Evje prestegjeld. Navnet svarer trolig til Josland i Iveland (1591-hyll.).

 

3.             Jon; ; Kjeøya(?); Vestre Moland;. Jon Kieøen skatter i 1610 som husmann i Vestre Moland. Merknad (GP): Uidentifisert stedsnavn, muligens identisk med det som i dag heter Kjeholmen under Ytre Årsnes i Høvåg (Pengesk.).

 

4.             Ola; ; Klingstveit(?); Vestre Moland;. Oluff Klingsthuedt skatter i 1610 som ødegårdsmann. Merknad (KF): Etter navnet å dømme bør Klingstveit ha ligget under gnr. 38 Klingsund (Pengesk.).

 

5.             Ånon; ; Lysdalen eller Erusdalen(?); Vestre Moland;. Annond Eruβdallen skatter i 1610 som husmann i Vestre Moland. Merknad (GP/PRC): Uidentifisert stedsnavn. Kildeteksten kan også tolkes som Liußdallen (Pengesk.).

 

6.             Jens; Briksson(?); ; Fjære;. Jens Brigβøn skatter i 1610 som husmann i Fjære. Merknader (PRC): Kan være boplass på en øy, men også mulig at det er patronymet Briksson (GP): Har mest tro på den siste muligheten siden Navn i Fjæreikke nevner noe stedsnavn som kan minne om dette (Pengesk.).

 

7.             Jon; ; ; Fjære;.Jon Dengeromp skatter i 1610 som husmann i Fjære. Merknad (PRC): Dengeromp er enten et forsvunnet stedsnavn eller et tilnavn (Pengesk.).

 

8.             Tollev; ; Landstø eller Leistø; Fjære;. Tholluff i Leedstø eller Landstø skatter i 1610 som husmann i Fjære sokn (Pengesk.).

 

9.             Tollev; ; Støtta under Birketveit(?); Fjære;. Tholluff Støtt skatter i 1610 som husmann i Fjære. Merknad (GP): I følge Navn i Fjære finnes det et stedsnavn Støtta som etter kartet å dømme kan ligge på Birketveits grunn. Det kan godt ha vært en tidligere plass som nå ligger midt i traséen til tidligere hovedvei mellom Grimstad og Arendal (Pengesk.).

 

10.          Per; ; Rorsholt(?); Fjære (gnr. 10?);. Peder i Roβhaffue skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Muligens Rorsholt, hvor det ifølge Per Assev (Fjære bygdebok) bodde en oppsitter Per (Pengesk.).

 

11.          Tord; ; Rorsholt(?); Fjære (gnr. 10?);. Thord i Roβhaffue skatter i 1610 som husmann. (Pengesk.). Merknad (PRC): Muligens Rorsholt, hvor det ifølge Per Assev (Fjære bygdebok) bodde en oppsitter Per (Pengesk.).

 

12.          Gunnar; ; Stølenes(?); Landvik (?);. Gunner Støfflenes skatter i 1610 som husmann i Landvik sokn. Merknader (GP): Trolig plass under Støle. Stedet er nevnt i Navn i Landvikog er på kartet plassert på Støles grunn. Landvikb. I nevner ikke Stølenes som plass under Støle, men GunnerStøfflenes er nevnt under Støle. (PRC): Kan i teorien også være Tauleneset under gården Taule i Fjære. Taule skrives på denne tiden «Thøffle» eller «Tøffle». Det er dermed ikke usannsynlig at «Støfflenes» er en forvansket skrivemåte for neset ved Taule, altså Tauleneset slik det skrives i dag. (Pengesk.).

 

13.          Jens; ; Øitangen(?) under Askerøya østre; Dypvåg;. Jens Øijrtheng (?) skatter i 1610 som husmann i Dypvåg. Merknad (GP): Kan det være en forvansket skrivemåte for Øitangen under gnr. 17 Askerøya østre? (Pengesk.).

 

14.          Svein; ; Salfitten(?); Dypvåg;. Suend Salfitten skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Er i følge NG et forsvunnet stedsnavn, identisk med Sidfitti 1630 (Pengesk.).

 

15.          Tord; ; Kvitbu(?); Holt ;. Tord Qidboe ble i 1610 oppført som lagrettemann i Holt prestegjeld i Strengereid skiprede, men deretter ble navnet strøket ut og erstattet med Valter Knutsvik (1610-hyll.). Merknad(PRC): Utstrykningen gjør det usikkert om person og stedsnavn virkelig eksisterte, men dersom det er reelt må bostedet pga førstestavelsen Kvit- antas å ha vært en plass under gnr. 71 Kvitberg.

 

16.          Gunnar; ; Fræøya under Barmen(?); Søndeled;. Gunner Feerøen skatter i 1610 som husmann i Søndeled sokn (Pengesk.).

 

17.          Ivar; ; Svinnes(?); Søndeled;. Iffuer Suinnes skatter i 1610 som husmann i Søndeled. Merknad: Uidentifisert bosted (Pengesk.).

 

18.          Jens; ; Salbuvollen(?); Søndeled;. Jens Salbowollen skatter i 1610 som husmann i Søndeled (Pengesk.).

 

19.          Just skredder; ; Blikksvik(?); Søndeled;. Jost Schreder Bligsuig skatter i 1610 som husmann i Søndeled.Merknad (GP): Navnet er trolig Blikksvik, men jeg finner ikke stedet på noe kart. Stedsnavnet er muligens forsvunnet (Pengesk.).

 

20.          Ljodulv; ; Vegland; Søndeled;. Liøtte Wegland skatter i 1610 som husmann. Merknad (KF): Uidentifisert, trolig utgått plass (Pengesk.).

 

21.          Jesper; ; Hoskuldsholmen under Nipe(?); Søndeled (gnr. 02?);. Jeβper Hoffschorholm skatter i 1610 som husmann i Søndeled. Merknad (GP):Troligen forvansket skrivemåte for Hoskuldsholmen under gnr. 2 Nipe (Pengesk.).

 

22.          Per; ; Ramsdalen(?) under Hope(?); Søndeled (gnr. 06,24);. Peder Rollenβdallen skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Usikker identifikasjon. Stedsnavnet kan også tolkes som Hollenß-eller Kollenßdallen(Pengesk.).

 

23.          Hellek; ; Sletthei under Østre Røyseland (?); Søndeled (gnr. 23,1?);. Hellig Sletthobde skatter i 1610 som husmann. Merknad: Kan være samme som Sletthei gnr. 23, bnr. 1 (Pengesk.).

 

24.          Jens; ; Fræøya eller Frøøya under Barmen(?); Søndeled (gnr. 44,4?);.Jens Feegøen skatter i 1610 som husmann (Pengesk.). Merknad (PRC): Muligens heller identisk med store eller lille Furuøya, som ifølge NG lå under gnr. 4 Fidje.

 

25.          Tollak; ; Vehus vestre(?); Åmli (gnr. 70);. Thallack westerhus skatter i 1610 som dreng for full lønn (Pengesk.). Merknad (OO):Trolig kan det gjelde Vehus vestre.

 

26.          Ånon; O; Åraksbø(?); Sandnes (?);. Anon Aarach er 28.4 1591 nr 9av 12 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Bygland. Hans bumerkesegl viser initialeneAO (1591-hyll.). Merknad (GP): Finner ikke garden Årak. Trolig identisk med det som i dag heter Åraksbø i Sandnes sogn, eventuelt er det en av Årak-gårdene i Treungen, Nissedal.

 

[Dag T. Hoelseth]

#82. Tusen takk, Kristian, for at du kom på banen. Men bare for å få det inn med teskje og for at jeg ikke har misforstått noe - vedrørende henvisningene på Geni til "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" - er dette snakk om et hefte du har utarbeidet og utgitt (i tilfelle når?), eller er det snakk om noe annet?

 

DTH

[Torbjørn Steen-Karlsen]

4 timer siden, Dag T. Hoelseth skrev:

#82. Tusen takk, Kristian, for at du kom på banen. Men bare for å få det inn med teskje og for at jeg ikke har misforstått noe - vedrørende henvisningene på Geni til "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" - er dette snakk om et hefte du har utarbeidet og utgitt (i tilfelle når?), eller er det snakk om noe annet?

 

DTH

Men når det gjelder Erik Skogsfjords barn, så har jeg også sett ei Siri Eriksdatter. Gift med Tollef Bringsjord i Lyngdal. Er hu reell eller bare og se bort fra.?

 

Mvh. Torbjørn.

[Kristian Fjeldsgaard]

4 timer siden, Dag T. Hoelseth skrev:

#82. Tusen takk, Kristian, for at du kom på banen. Men bare for å få det inn med teskje og for at jeg ikke har misforstått noe - vedrørende henvisningene på Geni til "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" - er dette snakk om et hefte du har utarbeidet og utgitt (i tilfelle når?), eller er det snakk om noe annet?

 

DTH

Nei, ikke noe hefte eller lignende men et innlegg i en tråd i det gamle forumet antar jeg. Det er såpass lenge siden at jeg ikke husker det direkte.

[Kristian Fjeldsgaard]

Per Seland "Audnedalsslekter" AHÅ 41 omhandler også disse kretsene.

 

Til Torbjørn - har ikke noe kjennskap til Siri Eriksdotter, men det kan være en som har utledet et slikt slektskap.

 

[Jørn Middelborg]

Takk til alle for inspill. Vil også gjerne ha tilbakemelding om kona til Odd Osmundsson som jeg nevnte innledningsvis. 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

På 23.4.2019 den 14.32, Jørn Middelborg skrev:

Jeg prøvde å legge til innlegget i en annen tråd om Rødberg-folket, men det var ikke mulig å legge til en post. Vet ikke hvorfor? Derfor skriver jeg her isteden. 

 

Rødberg & Odd Osmundsson og hans kone, Svenevig, Lyngdal

 

Om Odd Osmundson Svenevig (ca 1570-1652) leser vi i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len (s. 289) at “Trond Bringsjord var søskenbarn til Hallkjell Skoftelands kone. Hallkjells kone var dessuten søskenbarn til Aad (Odd) Svenevigs kone”. 

 

På grunnlag av sitatet burde det være mulig å finne Odds kone sin far/foreldre. Jeg er langt fra noen ekspert på området, så jeg håper Agder ekspertene kan trå til og hjelpe. 

 

Hallkjell (Hugesson) Skoftelands kone er kjent - Marit Toresdotter Øvre Foss. Hun var datter av Tore Pedersson Øvre Foss (d. før 1599) og Jorun Trondsdotter Rødberg (d. før 1619). 

 

Trond (Stålesson) Bringsjord (d. 1646) var sønn av Ståle Karlsson Bringsjord og NN Trondsdotter Rødberg (f.ca 1558).

 

Etter hva jeg forstår finnes det tre søsken som er barn av Trond Torkelsson og Ingrid Ommundsdotter Rødberg:

Jorun Trondsdotter Rødberg gm Tore Pedersson Øvre Foss

NN Trondsdotter Rødberg gm Ståle Karlsson Bringsjord

Torkild Trondsson Rødberg gm ?

 

Siden Odds kone ikke kan være datter av Jorun eller NN Trondsdotter - for da ville hun vært søsken og ikke søskenbarn i sitatet ovenfor - må hun være datter av Torkild. Altså at Odd Osmundsson Svenevig var gift med NN Torkildsdatter Rødberg. 

 

Spørsmål:

Ser det riktig ut at Odd Svenevigs kone er datter av Torkild Trondsson Rødberg?

Vet vi hvem hennes mor er, dvs hvem Torkild var gift med?

Finnes kilden “Etterkommere av Erik Vestre Skogsfjord av Kristian Fjeldsgård” online? Eller hvor kan jeg finne den. 

 

 

På vei ut for å spille fotballkamp i regnværet, så i all hast er jeg enig i resonnementet ditt Jørn, men med ett forbehold. Selv om Marit er søskenbarn med Trond Stålesson forteller ikke kilden hvorvidt også Trond er søskenbarn med Odds kone. Du må derfor ta forbehold om at Odds ukjente kone også kan være en hittil ukjent datter av Marits farsøster Gunnhild, som var gift med en Reidar og hadde flere barn, bl.a. en datter gift med Torkjell Trondsson. Har skrevet om Gunnhilds familie i AHÅ nr 71, s 73, og selv om jeg bare nevner tre barn kan det muligens ha vært flere.

[Jørn Middelborg]

Takk for svar, Per Reidar! Lykke til med fotballen, det er vel vår nå 🙂 

 

[Per Reidar Christiansen]

Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 spenner over 52 år, like lang tid som undertegnedes livsløp på kloden så langt. Tidsspennet gir rom for tanker og perspektiver. På samme måte som Norge anno 2020 er svært annerledes enn hverdagen da jeg kom til verden i 1968, ville en trolig fått følelsen av at noe var forandret om en kunne foretatt en tidsreise fra starten av 1560 til slutten av 1611.

 

De teknologiske nyvinningene den gang var beskjedne sammenliknet med turbofarten i våre dager, men at det hadde skjedd en viss utvikling var enkelte steder synlig for det blotte øyet.

 

I løpet av de 52 årene var Norge nemlig blitt tettere befolket, samtidig med at en ekspanderende tømmer- og sagbruksindustri hadde bidratt til avskogning langs kysten. De store eiketrærne langs agderkysten var nærmest utradert. Kystlandskapet ble trolig endret for alltid.

 

Tømmerhandelen hadde satt fart i næringslivet ved kysten, noe styresmaktene også hadde fått med seg. For å kunne utnytte landets hurtig voksende inntektspotensiale ble statens administrasjonsapparat utvidet, også lokalt.

 

Til tross for inntektsøkningen ble skattetrykket høynet betraktelig i samme periode. Statens økende behov for penger hang i stor grad sammen med krigene mot Sverige, som gjorde det tvingende nødvendig med påfyll av statskassen til militær opprustning og krigføring. Krigene bidro altså til økende militarisering, hvor et betydelig antall egder ble mobilisert til både hær og marine. Som en konsekvens av det, ble det helt i slutten av perioden reist mange straffesaker mot egder som hadde desertert fra Svinesund. Verst gikk det ut over folk fra Setesdalen, som opplevde å få halve formuen inndratt.

 

I samme periode var den katolske troen og kirkepraksisen definitivt erstattet med en ny og mer nøktern tro. Skrivekunsten hadde slått rot, og et nytt lovverk (Christian IV’s nye norske Lov av 1604) var etablert.

 

På Agder lå naturen til rette for å bygge skip. Små verft langs kysten bygde skuter og skip både for handelsborgere, fiskere og marine. Skipsbygging var trolig blitt næringsvei for flere egder i slutten av perioden enn det det hadde vært i eldre tider.

 

Egdene eksporterte ikke bare tømmer og skip. Befolkningsoverskuddet, som særlig var stort i Lista len, gjorde det vanskelig for mange å skaffe seg et levebrød. I Holland var det imidlertid et skrikende behov for arbeidskraft. Den dag i dag stammer mange nederlendere fra folk nevnt i de to registrene som omfatter tiden 1560-1611. 

 

Denne fremstillingen er i grove trekk basert på hva min hukommelse sitter igjen med etter å ha lest norgeshistorier, bygdebøker og tidsskrift for en stund siden. Korriger meg gjerne om jeg tar feil eller det er utviklingstrekk jeg har oversett.

Endret April 21, 2020 av Per Reidar Christiansen
Endre skriftstørrelse og font

[Per Reidar Christiansen]

Ser at skriften i forrige innlegg av en eller annen grunn ikke ble formatert til standard størrelse, og dermed endte opp med å bli altfor stor. Det var altså ikke et forsøk på å være pompøs, men en konvertering fra kladd på en iPhone som ikke gikk som planlagt.

 

Med en mac fikk jeg flere muligheter til å redigere, så nå er skriftfont og størrelse akseptabel. Ser ut til at standard format på forumet er Lucinda sans unicode i str. 14.

Endret April 21, 2020 av Per Reidar Christiansen
Formatendring

[Ola Grindland]

På 29.1.2019 den 10.18, Per Reidar Christiansen skrev:

Fra Tore Egil Viblemo har jeg fått spørsmål om to kilder nevnt i bygdebøker for Bjelland og for Finsland. Til tross for at jeg i mange år har trålet arkiver på jakt etter eldre kilder, har jeg foreløpig ikke kommet over disse kildene. Forhåpentligvis kan Viblemos spørsmål bidra til tips som gjør det mulig å gjenfinne originalkildene eller i det minste pålitelige avskrifter av dem. Det er nemlig all grunn til å tro at bygdebokforfatternes opplysninger bygger på ekte forelegg. Under gjengis de to sakene med hver sin overskrift.

 

 

Striden mellom Tjodgeir på Bjerland og (herr) Knut (Persson) på Bjelland i 1595

På side 158 i bygdeboka for Bjelland oppgis det at "Tiødgier" på Bjerland var i strid med presten Knut på Bjelland i 1595 om byttet mellom Bjerland og Bjelland. Tjodgeir la frem en dom som Knut ikke ville godta.

https://www.nb.no/nbsok/nb/7cc9655e91149589c4ecf54b41c366b7?lang=no#161

 

Kan kilden fra 1595 stamme fra et gårdsarkiv (i SAK?) eller prestearkiv? Er det et eksisterende eller forsvunnet diplom vi søker, eller er det tilfelle at saken bare er omtalt i en senere rettsak?

 

 

Deltok lagrettemannen Gisle Øyulvsson i 1561 på markegang mellom Grindeland (i Finsland) og Hageland?

 

I bygdeboka for Finsland refereres  det på side 508 til en Gisle Øyulvson som i 1555 var lagrettemann og som i 1561 var med som skynsmann på en markegang mellom Grindland og Hageland. Denne Gisle har jeg tidligere (Folk på Agder 1500–1560) registrert følgende opplysninger om:

 

Gisle Eivindsson. gysle eivinsson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 5 av ti svorne lagrettemenn, delesgang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim sogn] (DN XXI nr. 940, Grindheim). gissle eivssøn kunngjorde [ca. 1550] vitneutsagn om at Bjermod [Torsteinsson] på Foss var nær odelsmann til [Ytre] Ågedal [i Bjelland] (DN XXI nr. 947, uten sted). Gyszle Eivfson kunngjorde 17/5-1551, som nr. 2 av to svorne lagrettemenn, overdragelse av en arvepart i Trygsland [i Bjelland] (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland).

 

De to siste kildene (ca 1550 og 1551) tyder for øvrig på at farsnavnet ikke var Eivindsson, men Øyulvsson. Dokumentene fra 1555 og 1561 omtales slik i Finslandboka:

 

«Gisle Øyuson er nemnd som lagrettemann i eit diplom frå 17. mai 1555 saman med presten i Bjelland, Mathias Lagesen. Også i 1561 er han nemnd som skynsmann under grensegang mellom Grindland og Hageland.»

 

Dato og innhold tyder på at det første diplomet er feildatert i bygdeboka og identisk med diplomet som i følge Folk på Agder 1500–1560 og DN (bind 7, nr 775) er utstedt 17. mai 1551. Kilden fra 1561, om ikke også den er feildatert, lot seg imidlertid ikke så lett gjenfinne.

 

Setter derfor min lit til iherdige og flinke kildesamlere med interesse for Agder. Hva er egentlig primærkilden til denne opplysningen gjengitt i Finsland bygdebok, og eksisterer originaldokumentet eller en pålitelig avskrift?

 

[Per Reidar Christiansen]

 

11 timer siden, Ola Grindland skrev:

De to siste kildene (ca 1550 og 1551) tyder for øvrig på at farsnavnet ikke var Eivindsson, men Øyulvsson.

 

Enig med deg, Ola. Navn som ender med bokstavene -u eller -uv (i eldre kilder bokstavert -v / -vf) reflekterer ofte kortformer av navnesammensetninger med -ulv som siste del. Som du kanskje har observert, er genealogi.no for tiden under vedlikehold, noe som gjør at du ikke har tilgang til Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Sakser derfor fra egen fil med samme innhold. Her ser du at Gisle har farsnavnet Øyulvsson, og du finner også kilden til grensegangen i 1561:

 

Gisle; Øyulvsson; ; ;. En "Gisle Øyuson" skal i følge opplysninger fra Finsland bygdebok ha vært med som "skynsman" (sakkyndig) under en grensegang mellom Grindland (i Finsland) og Hageland (i Hægeland) i 1561. Det er ikke gitt andre opplysninger om kilden enn at den er basert på en kopi skrevet i 1713, og at oppsitterne på de to gårdene skal ha vært Ola Osmundsson og Salve Olsson (Kristen Lauvsland; Finsland, bd 1, Ætt og gard (1969), s 13–14 og 508). Saken er også omtalt i Hægelands-boka, og her gis det en mer presis datering. Under en "åstadsrett" (åsetesrett) 22.6 1736 mellom bønder på Bringsverd og Røynesland på den ene siden og bønder på Tjomsås og Hageland på den andre siden, la Jon Grindland frem en markegangssak utstedt mortensaften (dvs 11.11) 1561 (Jon Åsen; Hægelands-boka, bd. 1, Gard og ætt(1951), s 81). Saken fra 1736 er gjenfunnet i en tingbok men dessverre gis det ikke flere opplysninger om markegangen fra 1561 (Mandals sskr., tb 24, fol 179a).

 

Diplomet eksisterte fremdeles i 1736, da det ble gitt et kort referat i tingboka. En tingbok var en rettslig kilde, så vi må tro på at referatet stort sett gjengir hovedtrekk og navn fra markegangssaken i 1561.

 

Kan for øvrig legge til at Folk på Agder 1500–1600 ikke blir oppdatert og rettet med det første, siden det er et temmelig tidkrevende arbeide:

 

[Frank Burmann]

Hei. Har dere navn på alle de 12 domsmenn som i 1584 dømte Søfren Hodnebrog til døden.? I Søndeled bygdebok under Sevik finnes 4 navn gjengitt. 2 av dem er mine forfedre-Oluf Sevik og Tore Brokeland- og jeg vil gjerne sjekke ut de øvrige? 

[Per Reidar Christiansen]

Hvis du gjør et søk på Søren Honnebrog så skal du få opp 17 treff. 12 av treffene gir deg navnet på lagrettemenn som dømte ham til døden.

 

Lagrettemennene skal på Nedenes lagting 1.6 1584 ha rettet seg etter én kvinnes beskyldning og lensherren Erik Munks anklage. Overfor Herredagen i 1585 benektet lagrettemennene å ha dømt slik dommen var skrevet og de hadde angivelig heller ikke fått dommen opplest før nå. Deres segl var likevel vedheftet dommen, noe som da ble tolket som som at de var ansvarlige. Herredagen dømte derfor at lagrettemennene skulle stå til rette etter Norges lov overfor kongen og bonde (Søren Honnebrog), og de skulle selv ta avdøde opp av jorden hvor han lå og føre ham til kirkegården slik at han kunne begraves der.

 

Kilden er for øvrig Norske Herredags-Dombøger, 1. rekke, bind III, s 63–67. 

[Per Tore Solheim]

Hei.  Jeg er interessert i en annen sak som angivelig ble tatt opp på dette lagtinget 1. juni 1584: Et forsøk på å få omstøtt dommen over Torje Håkonsen Espeland?  Jeg har lagt ut en egen tråd rundt dette - kalt brannen på Ljøstad 1565 - 70, men gjengir likevel hovedpunktet:

 

I bygdeboka GARDAR OG PLASSAR PÅ VEGÅRSHEI skriver forfatteren Knut Tørdal:

«Den første brukaren på Espeland, som me framleis kjenner navnet på, het Torje Håkonsen. Han må trulig helst ha vore enten ein . ~ mann, bror eller verbror til den Sigri Espeland, som før er nevnt. Torje Håkonsen solgte Espeland. Om det blir det fortalt i et brev frå 1626. Noe seinare sette Torje Håkonsen Espeland eld på gården Ljøstad på ei tid då folket der ikkje var heime og la denne gården i oske med hus, innbu, buskap og alt anna. Dette hendte mens Pros Lauritssen var lensherre i Nedenes len og Råbygdelaget frå 1565 til 1570. Han lot “hiin Mordbrænder” henrette ein stad i nærheten av gården Nedenes i Øyestad som ei straff for denne udåden etter den skyldiges eiga tilståing. I 1584 var Pros til stades på et ting på gården Nedenes i Øyestad sammen med den nye lensherren i Nedenes len og Råbygdelaget Erik Munk, Agderlagmannen Peder Kristensen og den menige lagrett. Her på dette tinget bevidna Jakob Friis på Landvik, Halvor Løddesøl, Bjørn Skotten, Jon Ørumsen, Kristen Asdal og Torjus Esketveit uti “Guds Sandhed” at gården Ljøstad på Vegårshei var gått opp i logar på ovennevnte måte.

 

R. Helge Berntsen skrev i  e –post 30.11.2012:

 

"Torvild (Jørgensen) fikk oppleve at Torgeir Håkonsen Espeland brant ned gården hans på Ljøstad i år 1569. For den ugjerningen måtte Torgeir Espeland bøte med livet ved halshugging.»

--------------

Er det noen som kan skaffe meg, eller vise til en link, vedr. det dokumentet som er omtalt i det ovenstående?

 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Det lyktes heller ikke meg å oppspore dokumentet som John Aas og Andreas Faye tydeligvis hadde tilgang på i 1869 (jf Gjerstads præstegjeld og præster. Udarbeidet af John Aas, Sognepræst i Gjerstad og Provst i Østre Nedenæs og efter hans Død fuldendt og udgivet af A. Faye (Risøer 1869). Min formidling av kilden ble derfor slik i omtalen av Torje Håkonsson (navnet her normalisert til Torgeir):

 

Torgeir; Håkonsson; Espeland; Vegårshei;. Under et lagting på Nedenes i 1584 bevitner seks (lagrette)menn at Torje Haagensen paa Espeland i Vegårshei ble henrettet i Pros Lauritssøns tid som lensherre over Nedenes len og Råbyggelaget. Torgeir hadde brent ned gården Ljøstad (i Vegårshei) mens gården var tom for folk. Hus, bo, buskap, atkomstbrev og alt annet gikk tapt, og Torgeir ble av lensherren omtalt som en mordbrenner. Henrettelsen fant sted i nærheten av Nedenes. Den nåværende lensherren, Erik Munk, er til stede på tinget sammen med Peder Christenssøn, lagmann på Agder, og Pros Lauritssøn (Aas/Faye 1869, s 38–39).

 

Vi kan alltids håpe at dokumentet fremdeles eksisterer og at noen gir seg til kjenne med det, i det minste med et fotografi av det. I tilfelle vil dette være et høyst relevant sted for å dele informasjon.

[Per Tore Solheim]

Takk til Per Reidar Christiansen for svar, som oppklarte mye.   Synd at dokumentet er borte.....    Jeg våger meg frampå med et annet tema.  På gården her - Løvnes på Vegårshei - kan vi lett følge slekta tilbake til Karl, som bodde på nabogården Kil.  Han døde trolig i 1649, siden det i 1650 er kona Kjersten som betaler skatten.  Men vi vet ikke stort om Karl, bl.a mangler farsnavnet.  Han er nevnt sammen med "sin quinde" under koppskatten 1645, og som skattbonde på Kil 1644 - 49.  Det kan godt hende at Karl kom hit fra Åmli, men det blir bare spekulasjoner.  Både Åmli og Vegårshei tilhørte jo Råbyggelaget, som vel er dårlig representert i ditt materiale.  Men likevel - finnes det merker  etter noen Karl.....

[Per Reidar Christiansen]

Det kan jeg nok ikke svare deg på, Per Tore, ikke minst fordi problemstillingen med god margin faller utenfor prosjektets tidsperiode. Vi brukte fem år på å registrere kilder fra år 1560 til 1611, mens du altså lurer på noe fra rundt 1650.

[Jørn Middelborg]

Jeg har sett på Nils Ånonsson og Siri Hesteland og et omfattende arveoppgjør flere generasjoner senere (1664). https://www.genealogi.no/publikasjoner/folk-agder-1560-1611-3/282/

 

En mengde arvinger er nevnt og jeg har brukt Agderkilder, skiftekort og bygdebøker for å finne ut hvordan linjene går fra Nils og Siri til de som er nevnt i oppgjøret. Bygdebøkene er av varierende grad slik som at Sør-Audnedal, Hægbostad og 3 Spangereid hefter er dårlige, men f.eks. Kvås og Lyngdal er bra.

 

Jeg mener å ha funnet frem til de fleste; noen som er forholdsvis sikre, noen mindre sikre, og noen få som jeg ikke har funnet forbindelser til. Etterkommerne etter Nils og Siri er spredt over mange sogn, som omfatter bl.a.

Konsmo: Helle, Vivlemo, Nebstad, Kvelland

S-Audnedal: Tveiden, Moland, Tjorteland, Saudeland?

Hægbostad: Snartemo, Jåddan, Sunde

Spangereid: Rema, Grønsfjord, Stokke, Aamland, Gitlestein

Austad: Erikstad, Øvre Ballestad

Kvås: Birkeland

Lyngdal: Ytre Foss

Bjelland: Bjerland

Holum: Spetteland (Opshus, S-A?)

Disse har tusenvis av etterkommere i dag.

 

Jeg har lagt ut forbindelsene på Geni, https://www.geni.com/people/Nils-Hesteland/6000000094905198106

 

Fint hvis noen vil se nærmere på det og bekrefte hvis det stemmer, si ifra så vi kan rette feil, og legge til de som mangler.

 

Forøvrig håper jeg noen kan si noe mer definitivt om forholdet mellom de som eide/bodde på Rema (Spangereid) og Moland (S-Audnedal).