Jump to content
Arkivverket
Per Reidar Christiansen

Folk på Agder 1560–1611

Recommended Posts

Dag T. Hoelseth
1 time siden, Jørn Middelborg skrev:

Jeg prøvde å legge til innlegget i en annen tråd om Rødberg-folket, men det var ikke mulig å legge til en post. Vet ikke hvorfor? Derfor skriver jeg her isteden. 

 

Rødberg & Odd Osmundsson og hans kone, Svenevig, Lyngdal

 

Om Odd Osmundson Svenevig (ca 1570-1652) leser vi i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len (s. 289) at “Trond Bringsjord var søskenbarn til Hallkjell Skoftelands kone. Hallkjells kone var dessuten søskenbarn til Aad (Odd) Svenevigs kone”. 

 

På grunnlag av sitatet burde det være mulig å finne Odds kone sin far/foreldre. Jeg er langt fra noen ekspert på området, så jeg håper Agder ekspertene kan trå til og hjelpe. 

 

Hallkjell (Hugesson) Skoftelands kone er kjent - Marit Toresdotter Øvre Foss. Hun var datter av Tore Pedersson Øvre Foss (d. før 1599) og Jorun Trondsdotter Rødberg (d. før 1619). 

 

Trond (Stålesson) Bringsjord (d. 1646) var sønn av Ståle Karlsson Bringsjord og NN Trondsdotter Rødberg (f.ca 1558).

 

Etter hva jeg forstår finnes det tre søsken som er barn av Trond Torkelsson og Ingrid Ommundsdotter Rødberg:

Jorun Trondsdotter Rødberg gm Tore Pedersson Øvre Foss

NN Trondsdotter Rødberg gm Ståle Karlsson Bringsjord

Torkild Trondsson Rødberg gm ?

 

Siden Odds kone ikke kan være datter av Jorun eller NN Trondsdotter - for da ville hun vært søsken og ikke søskenbarn i sitatet ovenfor - må hun være datter av Torkild. Altså at Odd Osmundsson Svenevig var gift med NN Torkildsdatter Rødberg. 

 

Spørsmål:

Ser det riktig ut at Odd Svenevigs kone er datter av Torkild Trondsson Rødberg?

Vet vi hvem hennes mor er, dvs hvem Torkild var gift med?

Finnes kilden “Etterkommere av Erik Vestre Skogsfjord av Kristian Fjeldsgård” online? Eller hvor kan jeg finne den. 

 

Hvilken tråd var det du forsøkte å legge til innlegget? Var det i det gamle (arkiverte) forumet, kanskje?

 

Finner ikke nevnte tittel av Kristian Fjeldsgaard på Oria i hvert fall. Heller ikke i Mandal bibliotek. Kanskje du burde ringe Knut Lindseth i Mandal, han kan vel det meste om byens historie og litteratur.

 

DTH

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Hei, jeg prøvde å legge til innlegget her: 

 

Er den arkivert og kan ikke oppdateres? Det står ikke noe om det i forbindelse med tråden. Vel, vi kan vel alltids starte en ny tråd. 

 

Takk for tips om Fjeldsgårds artikkel. Jeg bor ikke i Norge, og da er det alltid mye lettere hvis artikler er online 🙂 

 

Hilsen Jørn 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag T. Hoelseth

#77. Ja, lenken du viser til går til en tråd i det gamle brukerforumet, som ble stengt for nye innlegg i 2011. Du bør nok opprette en ny tråd, gjerne med lenke til den gamle tråden. Er litt nysgjerrig på slektsoversikten du viser til, så jeg skal se om jeg kan finne ut av det. Kan godt maile Lindseth.

 

DTH

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Takk for det! Per Reidar Christensen er kanskje den som har best oversikt over disse personene? Men sikkert andre også 🙂 

 

 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag T. Hoelseth

#79. Ja, Christensen er også troendes til å kjenne til tittelen. Den eller de som har lagt til henvisningen på Geni og Myheritage burde vel også kunne kontaktes, hvis de da ikke har kopiert opplysninger og henvisning fra noen som har kopiert av noen som har kopiert av noen ...

 

Har dog sendt Knut Lindseth i Mandal en e-post, han har jo utgitt en del lokalhistorie og har kanskje vært borti tittelen.

 

DTH

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag T. Hoelseth

Jeg har jo i utgangspunktet tenkt at "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" er skrevet av Kristian Fjeldsgaard, f. 1881, og som utga en del lokalhistoriske arbeider. Men det finnes jo en slektsforsker i dag ved navn Kristian Fjeldsgård og som har konto her, så Jørn bør kanskje kontakte ham også for sikkerhets skyld ...

 

DTH

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Fjeldsgaard
1 time siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Jeg har jo i utgangspunktet tenkt at "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" er skrevet av Kristian Fjeldsgaard, f. 1881, og som utga en del lokalhistoriske arbeider. Men det finnes jo en slektsforsker i dag ved navn Kristian Fjeldsgård og som har konto her, så Jørn bør kanskje kontakte ham også for sikkerhets skyld ...

 

DTH

1 time siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Jeg har jo i utgangspunktet tenkt at "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" er skrevet av Kristian Fjeldsgaard, f. 1881, og som utga en del lokalhistoriske arbeider. Men det finnes jo en slektsforsker i dag ved navn Kristian Fjeldsgård og som har konto her, så Jørn bør kanskje kontakte ham også for sikkerhets skyld ...

 

DTH

Det er nok undertegnede i motsetning til min Bestefar som har nevnt dette i sin tid. Hvor jeg har nevnt det husker jeg ikke, men har jo kildene.

 

Det er i første rekke Petrus Valand AHÅ 43., 1965.

 

I tillegg har jeg i sin tid funnet kildene hans og ytterlige noen.

 

Erik (Jeg tror en Gautsson)  antatt gm Ingeborg SIgmundsdotter Rafoss ?

 

Barn Gaut Eriksson Vestre Skogsfjord

Sommund Erikkson Tryland (Sigmund)

Jon Eriksson Mjåland

Jorunn Eriksdotter Vestre Skogsfjord

 

Mvh Kristian

 

 

På 30.1.2019 den 8.29, Per Reidar Christiansen skrev:

 

Lokalkjent på Agder? I så fall kan du muligens hjelpe til med å identifisere ett eller flere tilsynelatende obskure stedsnavn.

 

Med drøye 5200 personer i registeret Folk på Agder 1591–1611, hvor de aller fleste er registrert med bosted, er det ikke rart at enkelte stedsnavn foreløpig ikke er identifisert. Under følger 26 personposter fra Nedenes len og Råbyggelaget, med dertil hørende merknader om bostedene.

 

En del av de uavklarte postene kan skyldes at stedsnavn i løpet av fire århundrer rett og slett er gått ut av bruk og erstattet med andre navn. I andre tilfeller kan det være kildeteksten som er problemet, ved at navn er blitt feilskrevet eller forvansket. Det må likevel være lov å håpe på å løse noen av spørsmålene før versjon 2 av registeret publiseres.

 

I kveld eller i morgen slippes for øvrig tilsvarende stedsoversikter for Mandals len og Lista len.

 

Usikre eller uidentifiserte steder i Nedenes len og Råbyggelaget:

 

1.             Kristen; ; Frigsnes(?); Birkenes;. Christen paa Frigsnes skatter i 1610 som husmann. Merknad (GP): Uidentifisert stedsnavn (Pengesk.).

 

2.             Bjørn; ; Josland(?); Iveland (gnr. 54–55?);. Biørn Jutlandt er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Evje. Merknad (GP/PRC): Ingen gård "Jutlandt" i Evje prestegjeld. Navnet svarer trolig til Josland i Iveland (1591-hyll.).

 

3.             Jon; ; Kjeøya(?); Vestre Moland;. Jon Kieøen skatter i 1610 som husmann i Vestre Moland. Merknad (GP): Uidentifisert stedsnavn, muligens identisk med det som i dag heter Kjeholmen under Ytre Årsnes i Høvåg (Pengesk.).

 

4.             Ola; ; Klingstveit(?); Vestre Moland;. Oluff Klingsthuedt skatter i 1610 som ødegårdsmann. Merknad (KF): Etter navnet å dømme bør Klingstveit ha ligget under gnr. 38 Klingsund (Pengesk.).

 

5.             Ånon; ; Lysdalen eller Erusdalen(?); Vestre Moland;. Annond Eruβdallen skatter i 1610 som husmann i Vestre Moland. Merknad (GP/PRC)Uidentifisert stedsnavn. Kildeteksten kan også tolkes som Liußdallen (Pengesk.).

 

6.             Jens; Briksson(?); ; Fjære;. Jens Brigβøn skatter i 1610 som husmann i Fjære. Merknader (PRC): Kan være boplass på en øy, men også mulig at det er patronymet Briksson (GP): Har mest tro på den siste muligheten siden Navn i Fjæreikke nevner noe stedsnavn som kan minne om dette (Pengesk.).

 

7.             Jon; ; ; Fjære;.Jon Dengeromp skatter i 1610 som husmann i Fjære. Merknad (PRC): Dengeromp er enten et forsvunnet stedsnavn eller et tilnavn (Pengesk.).

 

8.             Tollev; ; Landstø eller Leistø; Fjære;. Tholluff i Leedstø eller Landstø skatter i 1610 som husmann i Fjære sokn (Pengesk.).

 

9.             Tollev; ; Støtta under Birketveit(?); Fjære;. Tholluff Støtt skatter i 1610 som husmann i Fjære. Merknad (GP): I følge Navn i Fjære finnes det et stedsnavn Støtta som etter kartet å dømme kan ligge på Birketveits grunn. Det kan godt ha vært en tidligere plass som nå ligger midt i traséen til tidligere hovedvei mellom Grimstad og Arendal (Pengesk.).

 

10.          Per; ; Rorsholt(?); Fjære (gnr. 10?);. Peder i Roβhaffue skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Muligens Rorsholt, hvor det ifølge Per Assev (Fjære bygdebok) bodde en oppsitter Per (Pengesk.).

 

11.          Tord; ; Rorsholt(?); Fjære (gnr. 10?);. Thord i Roβhaffue skatter i 1610 som husmann. (Pengesk.). Merknad (PRC): Muligens Rorsholt, hvor det ifølge Per Assev (Fjære bygdebok) bodde en oppsitter Per (Pengesk.).

 

12.          Gunnar; ; Stølenes(?); Landvik (?);. Gunner Støfflenes skatter i 1610 som husmann i Landvik sokn. Merknader (GP): Trolig plass under Støle. Stedet er nevnt i Navn i Landvikog er på kartet plassert på Støles grunn. Landvikb. I nevner ikke Stølenes som plass under Støle, men GunnerStøfflenes er nevnt under Støle. (PRC): Kan i teorien også være Tauleneset under gården Taule i Fjære. Taule skrives på denne tiden «Thøffle» eller «Tøffle». Det er dermed ikke usannsynlig at «Støfflenes» er en forvansket skrivemåte for neset ved Taule, altså Tauleneset slik det skrives i dag. (Pengesk.).

 

13.          Jens; ; Øitangen(?) under Askerøya østre; Dypvåg;. Jens Øijrtheng (?) skatter i 1610 som husmann i Dypvåg. Merknad (GP): Kan det være en forvansket skrivemåte for Øitangen under gnr. 17 Askerøya østre? (Pengesk.).

 

14.          Svein; ; Salfitten(?); Dypvåg;. Suend Salfitten skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Er i følge NG et forsvunnet stedsnavn, identisk med Sidfitti 1630 (Pengesk.).

 

15.          Tord; ; Kvitbu(?); Holt ;. Tord Qidboe ble i 1610 oppført som lagrettemann i Holt prestegjeld i Strengereid skiprede, men deretter ble navnet strøket ut og erstattet med Valter Knutsvik (1610-hyll.). Merknad(PRC): Utstrykningen gjør det usikkert om person og stedsnavn virkelig eksisterte, men dersom det er reelt må bostedet pga førstestavelsen Kvit- antas å ha vært en plass under gnr. 71 Kvitberg.

 

16.          Gunnar; ; Fræøya under Barmen(?); Søndeled;. Gunner Feerøen skatter i 1610 som husmann i Søndeled sokn (Pengesk.).

 

17.          Ivar; ; Svinnes(?); Søndeled;. Iffuer Suinnes skatter i 1610 som husmann i Søndeled. Merknad: Uidentifisert bosted (Pengesk.).

 

18.          Jens; ; Salbuvollen(?); Søndeled;. Jens Salbowollen skatter i 1610 som husmann i Søndeled (Pengesk.).

 

19.          Just skredder; ; Blikksvik(?); Søndeled;. Jost Schreder Bligsuig skatter i 1610 som husmann i Søndeled.Merknad (GP): Navnet er trolig Blikksvik, men jeg finner ikke stedet på noe kart. Stedsnavnet er muligens forsvunnet (Pengesk.).

 

20.          Ljodulv; ; Vegland; Søndeled;. Liøtte Wegland skatter i 1610 som husmann. Merknad (KF): Uidentifisert, trolig utgått plass (Pengesk.).

 

21.          Jesper; ; Hoskuldsholmen under Nipe(?); Søndeled (gnr. 02?);. Jeβper Hoffschorholm skatter i 1610 som husmann i Søndeled. Merknad (GP):Troligen forvansket skrivemåte for Hoskuldsholmen under gnr. 2 Nipe (Pengesk.).

 

22.          Per; ; Ramsdalen(?) under Hope(?); Søndeled (gnr. 06,24);. Peder Rollenβdallen skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Usikker identifikasjon. Stedsnavnet kan også tolkes som Hollenß-eller Kollenßdallen(Pengesk.).

 

23.          Hellek; ; Sletthei under Østre Røyseland (?); Søndeled (gnr. 23,1?);. Hellig Sletthobde skatter i 1610 som husmann. Merknad: Kan være samme som Sletthei gnr. 23, bnr. 1 (Pengesk.).

 

24.          Jens; ; Fræøya eller Frøøya under Barmen(?); Søndeled (gnr. 44,4?);.Jens Feegøen skatter i 1610 som husmann (Pengesk.). Merknad (PRC): Muligens heller identisk med store eller lille Furuøya, som ifølge NG lå under gnr. 4 Fidje.

 

25.          Tollak; ; Vehus vestre(?); Åmli (gnr. 70);. Thallack westerhus skatter i 1610 som dreng for full lønn (Pengesk.). Merknad (OO):Trolig kan det gjelde Vehus vestre.

 

26.          Ånon; O; Åraksbø(?); Sandnes (?);. Anon Aarach er 28.4 1591 nr 9av 12 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Bygland. Hans bumerkesegl viser initialeneAO (1591-hyll.). Merknad (GP): Finner ikke garden Årak. Trolig identisk med det som i dag heter Åraksbø i Sandnes sogn, eventuelt er det en av Årak-gårdene i Treungen, Nissedal.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag T. Hoelseth

#82. Tusen takk, Kristian, for at du kom på banen. Men bare for å få det inn med teskje og for at jeg ikke har misforstått noe - vedrørende henvisningene på Geni til "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" - er dette snakk om et hefte du har utarbeidet og utgitt (i tilfelle når?), eller er det snakk om noe annet?

 

DTH

Share this post


Link to post
Share on other sites
Torbjørn Steen-Karlsen
4 timer siden, Dag T. Hoelseth skrev:

#82. Tusen takk, Kristian, for at du kom på banen. Men bare for å få det inn med teskje og for at jeg ikke har misforstått noe - vedrørende henvisningene på Geni til "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" - er dette snakk om et hefte du har utarbeidet og utgitt (i tilfelle når?), eller er det snakk om noe annet?

 

DTH

Men når det gjelder Erik Skogsfjords barn, så har jeg også sett ei Siri Eriksdatter. Gift med Tollef Bringsjord i Lyngdal. Er hu reell eller bare og se bort fra.?

 

Mvh. Torbjørn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Fjeldsgaard
4 timer siden, Dag T. Hoelseth skrev:

#82. Tusen takk, Kristian, for at du kom på banen. Men bare for å få det inn med teskje og for at jeg ikke har misforstått noe - vedrørende henvisningene på Geni til "Etterkommerne etter Erik Vestre Skogsfjord" - er dette snakk om et hefte du har utarbeidet og utgitt (i tilfelle når?), eller er det snakk om noe annet?

 

DTH

Nei, ikke noe hefte eller lignende men et innlegg i en tråd i det gamle forumet antar jeg. Det er såpass lenge siden at jeg ikke husker det direkte.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Fjeldsgaard

Per Seland "Audnedalsslekter" AHÅ 41 omhandler også disse kretsene.

 

Til Torbjørn - har ikke noe kjennskap til Siri Eriksdotter, men det kan være en som har utledet et slikt slektskap.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Takk til alle for inspill. Vil også gjerne ha tilbakemelding om kona til Odd Osmundsson som jeg nevnte innledningsvis. 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen
På 23.4.2019 den 14.32, Jørn Middelborg skrev:

Jeg prøvde å legge til innlegget i en annen tråd om Rødberg-folket, men det var ikke mulig å legge til en post. Vet ikke hvorfor? Derfor skriver jeg her isteden. 

 

Rødberg & Odd Osmundsson og hans kone, Svenevig, Lyngdal

 

Om Odd Osmundson Svenevig (ca 1570-1652) leser vi i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len (s. 289) at “Trond Bringsjord var søskenbarn til Hallkjell Skoftelands kone. Hallkjells kone var dessuten søskenbarn til Aad (Odd) Svenevigs kone”. 

 

På grunnlag av sitatet burde det være mulig å finne Odds kone sin far/foreldre. Jeg er langt fra noen ekspert på området, så jeg håper Agder ekspertene kan trå til og hjelpe. 

 

Hallkjell (Hugesson) Skoftelands kone er kjent - Marit Toresdotter Øvre Foss. Hun var datter av Tore Pedersson Øvre Foss (d. før 1599) og Jorun Trondsdotter Rødberg (d. før 1619). 

 

Trond (Stålesson) Bringsjord (d. 1646) var sønn av Ståle Karlsson Bringsjord og NN Trondsdotter Rødberg (f.ca 1558).

 

Etter hva jeg forstår finnes det tre søsken som er barn av Trond Torkelsson og Ingrid Ommundsdotter Rødberg:

Jorun Trondsdotter Rødberg gm Tore Pedersson Øvre Foss

NN Trondsdotter Rødberg gm Ståle Karlsson Bringsjord

Torkild Trondsson Rødberg gm ?

 

Siden Odds kone ikke kan være datter av Jorun eller NN Trondsdotter - for da ville hun vært søsken og ikke søskenbarn i sitatet ovenfor - må hun være datter av Torkild. Altså at Odd Osmundsson Svenevig var gift med NN Torkildsdatter Rødberg. 

 

Spørsmål:

Ser det riktig ut at Odd Svenevigs kone er datter av Torkild Trondsson Rødberg?

Vet vi hvem hennes mor er, dvs hvem Torkild var gift med?

Finnes kilden “Etterkommere av Erik Vestre Skogsfjord av Kristian Fjeldsgård” online? Eller hvor kan jeg finne den. 

 

 

På vei ut for å spille fotballkamp i regnværet, så i all hast er jeg enig i resonnementet ditt Jørn, men med ett forbehold. Selv om Marit er søskenbarn med Trond Stålesson forteller ikke kilden hvorvidt også Trond er søskenbarn med Odds kone. Du må derfor ta forbehold om at Odds ukjente kone også kan være en hittil ukjent datter av Marits farsøster Gunnhild, som var gift med en Reidar og hadde flere barn, bl.a. en datter gift med Torkjell Trondsson. Har skrevet om Gunnhilds familie i AHÅ nr 71, s 73, og selv om jeg bare nevner tre barn kan det muligens ha vært flere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Takk for svar, Per Reidar! Lykke til med fotballen, det er vel vår nå 🙂 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen
Posted (edited)

Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 spenner over 52 år, like lang tid som undertegnedes livsløp på kloden så langt. Tidsspennet gir rom for tanker og perspektiver. På samme måte som Norge anno 2020 er svært annerledes enn hverdagen da jeg kom til verden i 1968, ville en trolig fått følelsen av at noe var forandret om en kunne foretatt en tidsreise fra starten av 1560 til slutten av 1611.

 

De teknologiske nyvinningene den gang var beskjedne sammenliknet med turbofarten i våre dager, men at det hadde skjedd en viss utvikling var enkelte steder synlig for det blotte øyet.

 

I løpet av de 52 årene var Norge nemlig blitt tettere befolket, samtidig med at en ekspanderende tømmer- og sagbruksindustri hadde bidratt til avskogning langs kysten. De store eiketrærne langs agderkysten var nærmest utradert. Kystlandskapet ble trolig endret for alltid.

 

Tømmerhandelen hadde satt fart i næringslivet ved kysten, noe styresmaktene også hadde fått med seg. For å kunne utnytte landets hurtig voksende inntektspotensiale ble statens administrasjonsapparat utvidet, også lokalt.

 

Til tross for inntektsøkningen ble skattetrykket høynet betraktelig i samme periode. Statens økende behov for penger hang i stor grad sammen med krigene mot Sverige, som gjorde det tvingende nødvendig med påfyll av statskassen til militær opprustning og krigføring. Krigene bidro altså til økende militarisering, hvor et betydelig antall egder ble mobilisert til både hær og marine. Som en konsekvens av det, ble det helt i slutten av perioden reist mange straffesaker mot egder som hadde desertert fra Svinesund. Verst gikk det ut over folk fra Setesdalen, som opplevde å få halve formuen inndratt.

 

I samme periode var den katolske troen og kirkepraksisen definitivt erstattet med en ny og mer nøktern tro. Skrivekunsten hadde slått rot, og et nytt lovverk (Christian IV’s nye norske Lov av 1604) var etablert.

 

På Agder lå naturen til rette for å bygge skip. Små verft langs kysten bygde skuter og skip både for handelsborgere, fiskere og marine. Skipsbygging var trolig blitt næringsvei for flere egder i slutten av perioden enn det det hadde vært i eldre tider.

 

Egdene eksporterte ikke bare tømmer og skip. Befolkningsoverskuddet, som særlig var stort i Lista len, gjorde det vanskelig for mange å skaffe seg et levebrød. I Holland var det imidlertid et skrikende behov for arbeidskraft. Den dag i dag stammer mange nederlendere fra folk nevnt i de to registrene som omfatter tiden 1560-1611. 

 

Denne fremstillingen er i grove trekk basert på hva min hukommelse sitter igjen med etter å ha lest norgeshistorier, bygdebøker og tidsskrift for en stund siden. Korriger meg gjerne om jeg tar feil eller det er utviklingstrekk jeg har oversett.

Edited by Per Reidar Christiansen
Endre skriftstørrelse og font

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen
Posted (edited)

Ser at skriften i forrige innlegg av en eller annen grunn ikke ble formatert til standard størrelse, og dermed endte opp med å bli altfor stor. Det var altså ikke et forsøk på å være pompøs, men en konvertering fra kladd på en iPhone som ikke gikk som planlagt.

 

Med en mac fikk jeg flere muligheter til å redigere, så nå er skriftfont og størrelse akseptabel. Ser ut til at standard format på forumet er Lucinda sans unicode i str. 14.

Edited by Per Reidar Christiansen
Formatendring

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.