Folk på Agder 1560–1611

[Per Reidar Christiansen]

Hei Jørn. Beklager sent svar.

 

Flott at du jobber med materialet og legger ved henvisninger til kilder og litteratur når du publiserer på Geni.com. Det utgjør en betydelig forskjell i forhold til de som ikke gjør det.

 

Arveoppgjørene betyr at de som nevnes der, enten var etterkommere eller representerte etterkommere, så du er på rimelig sikker grunn. Rundt årtusenskiftet var jeg i kontakt med Ole Gausdal, som da jobbet med en bygdebok for Hægebostad (så vidt jeg kan huske). Han hadde da begynt å lage en systematisk, om enn kort oversikt over Nils Hestelands arvinger. Vet ikke hvordan fremdriften har vært siden, men anbefaler deg å kontakte ham. Har for øvrig noen notater som jeg kan sende deg.

[Jørn Middelborg]

Hei Per Reidar

 

Jeg glad for at du svarer siden du er vel den som vet mest om gamle Agder 🙂 

 

Jeg har lagt ved lenker så mye som mulig. Dvs til Agderkilder, skiftekort og bygdebøker der jeg har funnet informasjonen. Jeg bor ikke i Norge, så er avhengig av at kildene er online. Jeg skrev til Genealogen for noen måneder siden og foreslo at jeg kunne skrive en artikkel om det, men fikk ikke noe svar. Det var under covid da jeg hadde ekstra tid til rådighet - nå har jeg kanskje ikke det. 

 

Det ser ut til at Nils og Siri giftet bort barna sine som 'gode giftemål'. Tre døtre ble vel giftet til Hægebostad; Snartemo, Sunde og Jåddan. Så ble vel en fjerde datter gift med Siver/Sjur Helgesson Øvre Ballestad, Lyngdal som også var en jordeier. Den eldste sønnen Ånon ble gift med en datter av Gunnar Fleseland (som du sikkert kjenner). 

 

Hesteland i Spangereid var vel ingen stor eller viktig gård. Men Nils var vel bror til Lars Ånonsson Sande som du har skrevet om. Han var sønn til Ånon Sande og gift med en datter til Gunder Birkeland, Kvås. Det finnes flere forbindelser til Gunder Birkeland. Siri er muligens en Toresdatter basert på oppkalling, men det er langt fra sikkert. Og jeg har ikke funnet noen kandidat. 

 

Takk for tilbud om notater, og mer info om Hægebostad. Den nye bygdeboka derfra er bedre enn den gamle, men fortsatt ikke helt top notch. 

 

 

Endret Juni 7, 2022 av Jørn Middelborg

[Truls B. Hagen]

Rema er trolig en av Reme gårdene - gnr 136 Reme Vestre og gnr 137 Reme Østre.  Merk de har begge lave påfølgende gnr i tidligere  Sprangereid kommune, noe som tyder på at de har vært adskilt som 2 gårder lenge    Det var ikke uvanlig at skyldfolket på en gård brukte en annen skrivemåte på sitt slektsnavn enn gården, blant annet for å adskille bonden og hans folk fra tjenestefolk og husmenn (sistnevnte brukte gårdens navn om ikke husmannsplassen hadde eget navn) som hadde rett til å bruke gårdsnavnet.   Så Rema kan være slektsnavnet til gårdeierne.  I noen tilfeller når en gård byttet eier (som tvangssalg  distansert arv eller deling mellom, brødre) så valgte ny eier å distansere seg fra tidligere eier ved å skrive navnet litt ulikt.  Vi hadde også (gjelder neppe Rema, men nevner det for ditt totale arbeide) en politisk språkendring gående i Norge i svensketiden, hvor en først fornorsket ifra dansk til norsk eller svensk og i visse tilfeller senere fra svensk til norsk.  Det kom også mye av hvor de skriveføre som administrerte en kommune og presten med kirkeboka var utdannet. Først var det gjerne København, og senere Oslo.

Har du løse tråder når det gjelder Aamland så merk deg at det også finnes en Aamland/Åmland/Omland langs Prestevannet i Vanse (nå Farsund, tidligere Vanse og senere Lista kommune), bestående av rundt 4-6 gårder (en brukte Pollen og en annen Helligporten, mens alle brukte Åmland og Omland med samme gnr). I 1864 brant hovedhuset på bruksnummer 1 ned, og kona på gården stakk over til en av de andre nærliggende gårdene som var drevet av en ungkar (nevner ikke bruksnummer- denne ungkaren var mistenkt for brannstiftingen, men alle vegret seg for å vitne, eller vitnet vagt).. Gården uten våningshus ble overtatt den samme nabo (og solgt etter nytt våningshus var oppført, mulig på skifte tilbake mot orginal slekt- følgelig uforandrete bruksnumre på begge), mens mannen og minst eldste datter skal ha flyttet like etter brannen, trolig en del lengre enn bare Lyngdal, og da faller de inn i ditt forskingsområde. På 16-1700 tallet skal det også ha vært en mølle som husmannsplass under Åmland, om mølleryrket dukker opp, skomaker er annet yrke knyttet til denne gården.  Mange livnærte seg på de mindre gårdene med en fagprofesjon ved siden av gården, og gjerne lærte en dette i fra far.   Derfor  kan slike håndverksyrker gi deg  en indikasjon på at du kanskje har funnet en sønn av sin far.

Merk ellers en annen ting som er typisk i Vest-Agder. Av skattemessige og bymessige årsaker så var det en del folk i byene (som Farsund og Kristiansand) som brukte sin rett etter arv til å stå oppført under en gård de hadde slektskap til, uten at de hadde noe reelt eierskap, arverett eller borett, utover at de fikk bruke stedsnavnet.  Dette var gjerne håndverkere i byene som gjorde dette. I et gitt eksempel på 1700 tallet er gården i Vanse kommune overlatt eldste sønn med odelsrett for mange år siden, da en av hans søstre sin voksne håndverkersønn krever og vinner i retten sin rett til å være borgermessig knyttet til onkelens gård uten noen reel bo eller driftrett - jeg antar det gjaldt noe slikt som borgerskatt eller håndverkslaug.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret Desember 25, 2022 av Truls B. Hagen