Gå til innhold
Arkivverket

Etterlyser opplysninger om min oldefars bror Conrad Howden og hans kone


David Widerberg Howden
 Del

Recommended Posts

Kort oppdatering:

Dette er heller ikke et gjennombrudd. Jan Kjetil Howdens mor var fra gården Bjelland i Sandnes ROG. Noen av hennes aner har samme gårdsnavn, men ulike bruksnr, som noen av mine forfedre. Det gjelder Frøyland i Riska. Så er det et litt uvanlig personnavn i Høle sokn Sandnes, nemlig Abraham, og et spørsmål er hvorvidt vi deler denne mannen. Det er det som foregår her, jeg vil fortsette granskingen over helgen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Et felles ekte- eller foreldrepar for Ketty Bjelland Howden's (1925-2016) og mine aner, er registrert. Dette behøver ikke å bety at opphavet til aktuelt DNA-segment på krom 9 er funnet, fordi

Tore Syversens evt. felles ane ikke er påvist enda.

image.png.893bbf573c3d96ca3265d7836bec5173.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer utfyllende, så har Ketty Bjelland Howden en sønn Bjørn, av ekteparet. Og jeg har sønnen Olav (nr 9) som min ane.

image.png.eb110d21b08b0dcd77843d103374002a.png

og hvis vårt felles, overlappende DNA-segment stammer fra Tora Bjørnsdtr (nr 10 nederst), så må jeg geografisk ta dette med i beregningen når jeg nå

studerer Tore Syversens anetavle nærmere. Kanskje Sunnmøre ikke er involvert i det hele tatt. Men det blir inntil videre gjetninger.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avskrift "Forsandboka B1 D1 Gards- og ættesoge" s. 63 Nordland
 (<- lenke er med blå tekst)

                                       "... Tora
vart såleis gift truleg c. 1580/85 med ein Gunnar.
Det har vore - og er framleis - eit stort pro-
blem kor denne Gunnar'en var ifrå.
Han hadde
nok - utan at me kan prova det - vore gift før
og hadde i minsto ein son, Olav Gunnarson, som
me finn først på Mele i 1597 ...."

(min uthevelse av tekst, Gunnar er nr 10 øverst i #28)
"Sjå meir om desse folka under Mele og i "Ætt
og Heim" 1950, side 113".

--------------------------------------------------------
Ætt og Heim's årbok for 1950 finner jeg ikke på NB.
Muligens kan den kjøpes i nettbutikken til Rogalands
Historielag. Men lånealternativet på biblioteket skal
først sjekkes. Det vil ta noen uker, muligens.
---------------------------------------------------------

Så er det nærliggende å spørre om denne Gunnar var fra
Sunnmøre, og om hvorvidt dette kan besvares. Når og hvis
DWH og TS får tid og anledning, så kanskje de kan sende en
e-post til Nick S. Hill på FTDNA, for å finne ut om han
også har aner på Sunnmøre. Jeg er ikke lenger registrert

på FTDNA, men se matchliste ovenfor #29.

 

Endret av Astrid K. Halleraker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.11.2019 den 21.21, Astrid K. Halleraker skrev:

Når og hvis
DWH og TS får tid og anledning, så kanskje de kan sende en
e-post til Nick S. Hill på FTDNA, for å finne ut om han
også har aner på Sunnmøre.

Var så heldig å komme over denne matchens e-post adresse. Her gjengis avsendt e-post

image.png.a5db8f7eaf7a455caaa317f73e8503c6.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.11.2019 den 21.21, Astrid K. Halleraker skrev:

Men lånealternativet på biblioteket skal
først sjekkes. Det vil ta noen uker, muligens.

A propos bibliotekstjeneste. Det er flere år siden jeg lånte bøker der. Og da brukte jeg en dataterminal stående på lesesalen, for å lete etter interessante boktitler.

Nå har det kommet et nytt datasystem (<- lenke med blå skrift) der jeg kan søke etter boktitler i alle landets biblioteker under ett. Det er i test-fasen og for et begrenset utvalg fylker inntil videre. Forannevnte system er brukt til å bestille årbøker av Ætt og Heim, nevnt ovenfor. Ætt og Heim er et lokalhistorisk tidsskrift for Rogaland. For å kunne bestille innlån, dvs. bøker fra andre bibliotek enn min lokale filial, så har jeg måttet skaffe meg et såkalt nasjonalt lånekort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående historiske kilder. Dessverre så er kirkebøker ikke-eksisterende for Ulstein og Hareid før 1832. Tore Syversens mor har så og si bare forfedre fra dette geografiske området. Men det kan likevel være håp om å finne det evt. manglende slektsleddet hvis personene var rike og forfattet eiendomsdokumenter og verdipapirer. Jeg har lyst å lete, og gir meg først når det ikke er flere kilder å sjekke.

Endret av Astrid K. Halleraker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Astrid K. Halleraker skrev:

Angående historiske kilder. Dessverre så er kirkebøker ikke-eksisterende for Ulstein og Hareid før 1832. Tore Syversens mor har så og si bare forfedre fra dette geografiske området. Men det kan likevel være håp om å finne det evt. manglende slektsleddet hvis personene var rike og forfattet eiendomsdokumenter og verdipapirer. Jeg har lyst å lete, og gir meg først når det ikke er flere kilder å sjekke.

 

Det finnes kirkebøker før 1832:

 

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?clerical_parishes[]=1516P&start_year=&end_year=&text=

509 Ulstein

Ulstein og Hareid var i 1589 et residerende kapellani under Herøy prestegjeld og ble eget prestegjeld ved reskript 18.8.1747. Hareid kirke brant ned etter lynnedslag 25.2.1806, og ny kirke ble bygget i 1807, men vigslet først 25.6.1820. Denne kirken på Hareid ble avløst av en ny kirke som ble vigslet 13.12.1877. Ulstein kirke ble ødelagt av lynnedslag 30.10.1847, og ny kirke ble viglset 13.5.1849. I mellomtiden ble gudstjenestene holdt i Herøy og Hareid.

Ved kgl.res. 18.5.1876 ble Hareid annekssokn delt slik at Vartdalsstranda ble eget sokn med kirke på Nøre-Vartdal, vigslet 18.4.1877. Ved kgl.res. 20.1.1877 ble Ulstein kirke flyttet til Ulsteinvik. Ved kgl.res. 26.5.1900 ble Vartdalstranda sokn utskilt for sammen med Ørsta sokn i Volda prestegjeld å utgjøre et nytt Ørsta prestegjeld.

Oversikt over kirkebøker:

Ulstein prestegjeld

510 Hareid

Historikk; se 509 Ulstein. Ministerialbøker før 1848; se 509 Ulstein.

Oversikt over kirkebøker:

Hareid sokn

----

Endret av Ann-Mary Engum
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ann-Mary Engum skrev:

 

Nei.... det gjer det nok ikkje.  Kyrkjebøkene byrjar 1. jan 1933.1833

509A01 var laga av klokkaren i 1848-49, 509D01 er ei avskrift (1917) av denne igjen.

Dei er laga på grunnlag av opplysningar samla inn i 1835, etter prestegarden (og kyrkjebøkene) brann julenatta 1832.

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Tastefeil...
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Nei.... det gjer det nok ikkje.  Kyrkjebøkene byrjar 1. jan 1933

Desto verre, nei vel, da må jeg klare meg uten. Det har i mellomtiden kommet frem enda et match-navn, og denne personens aner er utelukkende fra Møre og Romsdal, se sorte kryss på kartet. Lenken med blå tekst her tar deg til matchens far på Geni.

vedlegg.jpg.cbca2d6e6e0d770c4cff22f1b5917c33.jpg

 

Endret av Astrid K. Halleraker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.