Gå til innhold
Arkivverket

Merkelige gamle ord?


Sven Ingve Gjemlestad
 Del

Recommended Posts

En utskiftningsforretning på Modal 7.6.1842 indikerer at Modal eide den såkalte Elshomma som finnes på Kartverkets kart i det området du antar at den omtalte eiendommen skal befinne seg. Det kan også virke som om "Førevannsbekken" (Forvandbækken) omtales, men jeg er noe usikker på tydningen av det stedsnavnet. Utskiftningsforretningen finner du her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080605631035

Oppsitterne delte utmarka i fire parter. Om første part heter det: "Sigbjørn Larsen Modal tilfaldt sin Teig eller fjerdepart den nordre Part og dens Grændser om samme er saaledes: langs ved Modalslie skifte paa den nordre Kant til Forvandbækken paa den nordre Part tvers over ved Elshommen og paa den østre Kant efter Eitlandsskiftet til haugen mellem Kleven og Modal [...] og paa den østre Side fra samme hauge opefter Troesbjerget? opefter Rinden paa Knappertaasen efter opsatte Stene op efter Rinden paa Kalmager efter opsatte Stene og derfra ned i Kalmagsmyren lige over i skiftet mellem Sigbjørn Larsen og Sigbjørn Torkelsen i store Gjedstigen".

 

Om vi forsøker å omskrive skylddelingsforretningen fra 1864 til mer moderne språk så mener jeg at den kan leses slik: at grensen på vestre side følger Modalsskiftet, på søndre side Kleiveskiftet (skiftet med Eitlandskleiv), på østre side fra bekken opp til fjellet i Sjonetødnene og derfra nord etter fjellkanten på Sjoneheia etter skille og skiftesteiner på øvre side av Langetødnene til skille i Burknegjelet? og nord til vika på østre side av tangen (ved vannet?) og på nordre side over vannet til Modalsskiftet igjen.

Uttrykket "Vika på østre side av Tangen" kan minne om terrengformasjonen mellom "Ytra Førevatnet" og "Førevatnet": 

 

 

eitland.JPG

Endret av Jan H. Trelsgård
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har slitt fælt med å stave meg igjennom den vanskelige skrifta 😛

 

Det virker litt som om det beskriver en grense som går i bekken i Elshom.

Det går bare en bekk i området, så det må gjelde samme bekken som i Bnr 13. 

Som eneste bekk i området, er jo bekk plasseringen temmelig sikker. 

Men noen mer nøyaktig avgrensing ser det ut til at det blir vanskelig å få til med mange tapte stedsnavn. 

 

Kanskje Jordskiftet finner dagens Arvinger. Med litt flaks kan det hende de vet noe mer. 

De jobber med saken. Men er mange mnd til neste møte. Så går nok lang tid før en avklaring. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter litt videre lesing tror jeg den beskrivelsen på modal gjelder stykket som på seeiendom har Bnr 1004-148/2. 

Ser ut til å stemme bra med beskrivelsen. Og så virker det som om stykket omtalt i Bnr 13 er i området rett nord for 168/13.

 

Synd mange gamle stedsnavn er tapt. Blir umulig å få til en nær 100% sikker plassering av bnr 13 uten de.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎17‎.‎01‎.‎2019 den 8.00, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Dette vert spekulasjonar... - og det kan sikkert vere kjekt.

I heile landet er det minst 1 sokn, 8 matrikkelgardar og over 50 andre stadar som heiter Moland. Kleven/Kleiven/Kleiva er det om lag 80 gardar som heiter, og sikkert hundrevis av andre stadar. Sjoneheier og Burkne-namn er det fleire av. Osv.  Utvalet av dette kunne trådstartar enkelt redusert mykje ved å fortelje kvar dokumentet var henta frå.

 

Det ser ut som ei utskiftingsforretning. Då vil det litt tidlegare i dokumentet stå namn på herad og gard, og kanskje bruksnr.

 

Her er det snakk om Modal som ligger ovenfor Modalsli,vet ikke om andre steder som heter Modalsli, som jeg kan se til. Nord for Modal ligger Kalmaien som er høyt fjell.

Som kursiot kan nevnes at i gamle utskiftninger i Modalsli nevnes: -videre ei samme retning går skiftelinjen som ormen hin lange.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.