Peder Hansen Dolstadsjøen i Vefsn død 1810 eller 1811

[Baard Vidar Pettersen]

17 timer siden, Lars Østensen skrev:

Les teksten

Jeg har selvfølgelig gjort det, Lars, og mulig jeg er sein, men for meg er det dessverre ikke helt åpenbart hva som menes med besvogret i første ledd. Men det ville altså være straffbart om Hans fikk barn med sin onkels enke?

 

Er noen i stand til å finne hvor vår- og høsttingene for Vefsn i 1753 og 1754 begynner i Tingbøkene, skal jeg greie å tråkle meg igjennom essensen videre. 

[Lars Østensen]

2 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Jeg har selvfølgelig gjort det, Lars, og mulig jeg er sein, men for meg er det dessverre ikke helt åpenbart hva som menes med besvogret i første ledd. Men det ville altså være straffbart om Hans fikk barn med sin onkels enke?

 

Det er ikke så overkomplisert som det ser ut til ved første øyekast. Forbudet gjaldt til og med tredje ledd enten du selv var beslektet eller din tidligere partner/ektemake var beslektet (besvogret). Tredje ledd vil si til og med tremenninger. Du kunne med andre ord ikke gifte deg eller få barn med din tidligere kones tremenning for å eksemplifisere ytterste grense for svogerskap. Hadda du begått leiermål med en person og begikk leiermål med en annen som var beslektet med den første fra tremenning og nærmere ble det også regnet som blodskam. Så ja er svaret på spørsmålet ditt om det ville vært straffbart dersom de det gjaldt ikke hadde dispensasjon.

 

Her er et eksempel på svogerskap som krevde dispensasjon:

 

128. 24/ 9 1674. AB. R XIII 68b - 69a. Ekteskapsbevilling for Nils Jensen og Margrete Jonsdatter i Storselsøy i Trondheim stift. Margrete Jonsdatters avdøde mann Gabriel Hansen og Nils Jensens mor var søskenbarn.

 

Endret Mars 21, 2019 av Lars Østensen

[Knut Skorpen]

16 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Er noen i stand til å finne hvor vår- og høsttingene for Vefsn i 1753 og 1754 begynner i Tingbøkene, skal jeg greie å tråkle meg igjennom essensen videre. 

Vårting Vefsn 1753  prot. 15 fol. 10 A

Haustting V. 1753        - " -      fol. 98 A

Vårting V. 1754           - " -       fol. 170

Haustting V. 1754       - " -       fol. 238

Vårting V. 1755      prot. 15 B fol. 276 A

Haustting V. 1755     - " -         fol. 396 B

Avsagte dommer ht 1755 prot. 15 B fol. 426

Endret Mars 22, 2019 av Knut Skorpen

[Baard Vidar Pettersen]

Tingbøkene var tung lesing, men jeg har nå lest nøye igjennom f.o.m. vårtinget 1752 t.o.m. høstting 1753. I tillegg lest litt kjappere gjennom tingene i 1754/55. Jeg finner ikke Hans Olsen eller Marit Persdatter. Det mangler noen sider her og der, men de andre leiermål-sakene jeg fant gikk over flere ting, og det skal godt gjøres at det ikke skulle være spor etter dem, om dette hadde vært oppe for retten. Det skulle tilsi at Hans Olsen ikke er Abelones sønn og Jens Kolbeinsens nevø.

 

Men. Jeg har vel aldri sett en puslespillbrikke passe så godt. 

- Navnene til alle barna til Hans Olsen kan forklares ut fra dette slektskapet.

- 19 av 36 faddere for barna kan enkelt knyttes til Abelones familie.

- Abelone og Ole Iversen er blant disse fadderne

- Abelone og Ole Iversen føder barn før og etter lakunen i kirkeboka ca 1729.

- Hans Olsen må være født ca. 1729. 

- Det eneste stedet jeg finner Hans Olsen som fadder er i dåpen til Hans Kolbeinsen Hundålvatnets Lars: https://media.digitalarkivet.no/view/16541/8?indexing=. Hundålvatnet er ganske langt fra Forsjorda, om man ikke er i slekt. Hans er Abelones bror.

- Når Hans Olsen kommer til Forsjorda som dreng, er både Abelones søster Marit og bror Jens der som brukere.

- Når Hans Olsen flytter til Tverrelvmoen, er Gregus Persen bruker på Skjørlegda. Mor til Gregus var Marit Kolbeinsdatter, datter av Kolbein Nielsen. Disse bor i samme område som Abelone Kolbeinsdatters slekt. Dette kan ikke bevises på noen som helst måte, men det hadde ikke gitt voldsomme odds å gjette på at Gregus og Hans er firmenninger. 

 

 

Jeg har derfor tenkt - kan det være en annen forklaring til at dette ikke havner i retten? Jeg så fire muligheter for det:

1) Marit Perdatter er ikke Jens Kolbeinsens enke

2) Jens Kolbeinsen er ikke Abelones bror.

3) Det er to Hans Olsen på Forsjorda, og HO ukonfirmert er ikke det samme HO som gifter seg med Karen Olsdatter.

4) Et av navnene er skrevet feil i kirkeboka.

 

1) Alt tyder på at Marit er Jens Kolbeinsens enke. De gifter seg i nov 1746 https://media.digitalarkivet.no/view/16540/168. Får et barn Berit i 1747 https://media.digitalarkivet.no/view/16540/171, og han dør senere samme år https://media.digitalarkivet.no/view/24845/57. Alt på Forsjorda. At enken Marit Pedersdatter Forsjorda skulle være en annen, er lite trolig.

2) I skiftet etter søsteren Marit, oppgis Jens som død og etterlatt et barn Berit: https://media.digitalarkivet.no/view/24886/107. Mao. er han bror til Marit og Abelone.

3) Hans Olsen er ukonfirmert i 1752. Det er ikke mange ukonfirmerte Hans Olsen-er i Vefsn på denne tida som er gamle nok til å få barn. En mulig kandidat er Hans Olsen født på Skalandsjøen i 1731: https://media.digitalarkivet.no/view/16540/8. Men dette blir Hans Olsen Veset med tiden. Det er selvfølgelig mulig at han kan ha tjent oppe på Forsjorda i mellomtida, men ikke direkte sannsynlig. 

4) Her lukter det muligens fugl. Jeg har kartlagt alle uekte barn og Publice Absolve i Vefsn i perioden 1751-55. For den interesserte kan jeg legge fram alle innføringene, men dette er resultatet:

- Syndeforlatelsen skjer alt fra 5 mnd før dåpen til over to år i etterkant.

- Der det er enten en ukonfirmert eller en gift person involvert, blir syndeforlatelsen alltid gitt separat.
- Den ukonfirmerte blir (der det er mulig å kontrollere) alltid gitt syndeforlatelse rett i etterkant av konfirmasjonen. 

- De konfirmerte er i alderen 16-24 år, ytterkantene forekommer sjeldent.

- Der to personer blir syndeforlatt sammen, er dette "ukompliserte" forhold mellom en dreng og en pike.

- Det er en lakune i kirkeboka fra ca. sankthans til oktober 1753. Dette innbefatter høyst sannsynlig en konfirmantpulje om jeg sammenligner med de videre år.

- I den grad noen har hatt mer enn et barn utenfor ekteskap er dette nevnt i kirkeboka.

- Jeg finner ingen uekte dåper som ikke resulterer i syndeforlatelse med unntak av det som kan forklares med lakunen eller folk som ikke hører hjemme i Vefsn.

 

 

Ut fra dette mener jeg å ha dekning for å si at:

- Den syndeforlatelsen Hans Olsen Forsjorda får Dom: 23 p: Trinit: 1752 er ikke en feiloppføring av mor. Den gjelder ikke det uekte barnet Marit, men barnet Hans Olsen får med Karen Olsdatter neste år. Som ukonfirmert ville han hatt sin egen oppføring uten mor.

- Han ville ikke fått syndeforlatelse for denne forseelsen før den første var avklart.

- Han ville ikke fått syndeforlatelse før han var konfirmert.

- Det ville være nevnt at dette var hans andre leiermål når han fikk syndeforlatelse nr. 2.

- Enken Marit Pedersen må ha blitt syndeforlatt i lakunen 1753

- Faren til barnet må ha blitt konfirmert og syndeforlatt i lakunen 1753.

 

Hvis vi ser på dåpen av det uekte barnet er det flere ting som underbygger at det er en forveksling av navn her. 

- Hans Olsen er oppført som fadder. Jeg har aldri sett far selv oppført som fadder på denne tiden. Har noen eksempel på det?

- Dette mangler jeg ryggdekning for, men kunne i det hele tatt en ukonfirmert person være fadder? Det virker høyst usannsynlig med tanke på hva en fadder innebar tidligere.

- Om Hans Olsen er født 1729, var han på sitt 24. år i 1752. Det er helt i utkanten av det som var vanlig om man var ukonfirmert, men selvfølgelig ikke umulig. Det er likevel mest sannsynlig at han som 24-åring var konfirmert allerede.

 

Jeg har ingen god kandidat for denne forvekslingen. En mulighet er Hans Jonsen fra Torsjorda. Han er i rett alder og det er ikke mange bokstaver forskjell på Hans Olsen Forsjorden og Hans Joensen Torsjorden. Han gifter seg i 1754 med en Marit Pedersdatter. Begge da oppført med Steinlia, men Hans var altså fra Torsjorda. En annen som var fra Torsjorda er Erland Mikkelsen Steinlia. Han er fadder for det uekte barnet til Marit og forlover i dette bryllupet. Dette må imidlertid være en annen Marit Pedersen, for i denne Marits skifte i 1779 har hun en uekte datter Anna Andersdatter, som skal være født like før bryllupet. (Jeg finner imidlertid hverken dåpsoppføring eller syndsforlatelse for dette i kirkeboka.) Hans Jonsen er heller ikke oppført konfirmert noe sted og kan ha vært konfirmert i lakunen 1753. Da skulle han vært 19 år. 

 

Jeg mener uansett det meste tyder på at Hans OIsen ikke er far til Marit Persen enkes uekte barn Marit i 1752.

 

Endret April 6, 2019 av Baard Vidar Pettersen

[Baard Vidar Pettersen]

På 6.3.2019 den 10.26, Knut Skorpen skrev:

Har du forresten funne Hans Olsson i militærrullene for 1766/69?

Fikk i går tilsendt scan av innrulleringsmanntallene for 1766 og 1769 for Vefsn. 1766 er tydeligvis bare et utvalg av menn, og teller kun 93 personer. Jeg finner ikke Hans Olsen her.

 

1769 er mer detaljert, organisert etter gård. Her virker det som om alle mannfolk skal være listet opp over en viss alder. De yngste er 19. Den elste det er oppgitt alder på er 44, men mange er notert som gl. eller har pass. Hans Olsen burde være ca. 40 og skulle normalt være listet opp, men jeg finner hverken ham eller det jeg mener er faren Ole Iversen i lista, til tross for at begge er å finne i folketellingen 1769. Ole riktignok 80 år gammel, men jeg finner også andre gamle i IM, kun notert som gl. F.eks. Peder Danielsen Kummernæs, som er 73 år i folketellingen.

 

Mao. var det dessverre ingen nye fakta å hente i disse manntallene i denne saken.

[Baard Vidar Pettersen]

Spørsmålene i denne tråden kommer jeg neppe til slippe noen gang, og i dag fant jeg tilfeldigvis noe som kan være interessant. Det er bygselsbrevet til Per Kolbeinsen på gården Skjørlegda i 1807:

https://media.digitalarkivet.no/view/18940/426

 

Jeg underskrevne bøxler og fæster herved paa Madame Anna Sah. Winthers vegne til Peder Colbentsøn gaarden Schjørlægden skylder 6 m. fiskes leje med tilførende støkke land kaldet Holmen.

(undertegnet J. C. Brodtkorb)

 

Det hadde vært interessant og høre din tolkning av dette Holmen-stykket, @Knut Skorpen. Det kan vel umulig være gården Holmen/Eiteråholmen? Jeg ser at det mangler brukere i Tverrelvmoen dette tidsrommet. Kan dette være mitt forjettede Indreholmen likevel? 😉

https://media.digitalarkivet.no/view/100836/42 

 

 

 

Endret Mai 9, 2021 av Baard Vidar Pettersen

[Knut Skorpen]

På 9.5.2021 den 19.10, Baard Vidar Pettersen skrev:

Det kan vel umulig være gården Holmen/Eiteråholmen?

 

Nei, umoleg ikkje, som det heiter på Helgeland.

Det som her er kalla Holmen, må vere Tverrelvmoen litt lenger opp i Skjørlægda, eit landstykke som seinare vart omtalt som Skjørlægdsetra. Begge desse to gardane var skyldsette til 6 merker fiskeleige, og etter at dei vart slått i hop, var skylda enno berre 6 merker.

 

Det er fort å gå i surr, og for godseigarane gjekk det aldelses i ball, derfor blanda dei i hop Tverrelvmoen og Tverråmoen med dei følgjer det fekk for matrikuleringa. Det har vi skrive om i bygdeboka, under gnr. 30 og 31. Men at namnet Holmen var bruka om Tverrelvmoen, det veit eg ikkje om vi har andre kjelder på, enn denne du viser til her. Men vi har mange område inne i landet som blir kalla Holmen (vest for Høglielva er éin slik plass, på Søfting, mot Engåsen/Rokåsen, er ein annan).

 

 

 

Endret Mai 12, 2021 av Knut Skorpen