Alle de skannede kirkebøkene blir søkbare i Digitalarkivet (1815-1900-tallet)

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

Dagens nyhet fra oss. Mange har trolig fått med seg at det er et samarbeid mellom Ancestry, MyHeritage og FamilySearch. Frem til nå har vi samarbeidet om transkribering av folketellingen 1891. Nå starter arbeidet med transkribering av kirkebøkene (døpte, vigde og døde). 

 

For mer informasjon:

https://www.arkivverket.no/nyheter/alle-de-skannede-kirkebokene-blir-sokbare-i-digitalarkivet

 

Vi har fått en del spørsmål via epost og her på debattforum:

 

Hva slags avtale er dette?

• Dette er en utvekslingavtale. De mottar bilder av skannede emigrantprotokoller, folketellingene 1801, 1865, 1875, 1885, 1900 og 1910.
• De mottar våre transkribering for de samme folketellingene, der vi har rettighetene. 
• De mottar bilder av kirkebøkene fra 1815 og opp på 1900-tallet. 
• De mottar ikke våre transkriberinger av kirkebøkene.
• Data vi mottar fra samarbeidspartnerne er data som Arkivverket da eier. 

 

Koster dette Arkivverket penger?

• Nei

 

Blir de ferdig i løpet av første halvdel av 2020?

• Samarbeidspartnerne har et stort antall personer som jobber med transkribering. Vi har tro på at de skal klare å holde tiden. 

 

Hva med de eldre kirkebøkene?

• Kirkebøkene fra før 1815 blir ikke transkribert av våre samarbeidspartnere. 
• Perioden 1801-1814 er gjort i samarbeid med frivillige.  Vi håper å fortsette samarbeidet med frivillige for perioden før 1800.

 

Blir data som allerede ligger på Digitalarkivet erstattet av data fra samarbeidspartnerne?

• Nei

 

Hva med kvalitet? 

• Vi har hatt en pilot og gjennomført opplæring. Erfaring fra piloten har vist hvor vi må ha tett oppfølgning, og der har vi en god dialog med samarbeidspartnerne om. Samarbeidspartnerne strekker seg langt for å imøtekomme våre kvalitetskrav. 

[Torbjørn Igelkjøn]

Kvifor har ein valt 1927 som sluttdato for registrering av dødsfall når dei skanna dødsfallistene likevel er tilgjengelege til og med 1938?

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

14 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Kvifor har ein valt 1927 som sluttdato for registrering av dødsfall når dei skanna dødsfallistene likevel er tilgjengelege til og med 1938?

Vi ser også på muligheten for å utvide døde og begravde til 1950. Dette vil være mulig hvis vi bruker dødsfallslistene til Statistisk sentralbyrå (Folkemengdens bevegelser), men sladder dødsårsaken.

-- Dersom dette skal gjøres, så vil vi bruke Folkemengdens bevegelser og ikke kirkebøkene. Vi må unngå dobbeltregistrering. Dermed avventer vi situasjonen.

[Lars E. Øyane]

Dette er ei skikkeleg godmelding som eg har venta på å mange år!

 

Eg har to korte spørsmål:

 

1. Har de tankar om kor lang dette prosjektet vil vara?

 

2. Finst det òg avtalar som gjer eventuelle medlemskap hjå ancestry og My Heritage gunstigare for Digitalarivets brukarar eller i det mimste for dei som deltek i registreringsarbeidet?

 

Takkar so mykje på førehand for svar!

[Torbjørn Igelkjøn]

Avtalen går vel ut på at alt som Ancestry/MyHeritage/Familysearch transkriberer blir tilgjengeleg i Digitalarkivet (mot at desse tenestene får lov til å bruke dei skanna bileta frå Digitalarkivet), og ikkje at det skal bli billegare å abonnere på desse tenestene. Sidan alt likevel blir gratis tilgjengeleg i Digitalarkivet har ein jo heller ikkje bruk for noko abonnement på Ancestry osv. med tanke på norske kjelder.

Endret April 4, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Rune Nedrud]

Det hadde vært fint om Arkivverket kunne opplyse oss om hva som ligger i avtalen, og hva som har forårsaket at samarbeidet går mellom disse partene og ikke andre, f.eks. ArkivDigital som tross alt er et svensk selskap og som gjør samme type transkriberinger kanskje med større andel rett avskrift også.

Det kunne også vært interessant å vite om Arkivverket betaler for dette og i så fall hvor mye? Eller er det bare en avtale om bytte av tjenester?

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

8 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Dette er ei skikkeleg godmelding som eg har venta på å mange år!

 

Eg har to korte spørsmål:

 

1. Har de tankar om kor lang dette prosjektet vil vara?

 

2. Finst det òg avtalar som gjer eventuelle medlemskap hjå ancestry og My Heritage gunstigare for Digitalarivets brukarar eller i det mimste for dei som deltek i registreringsarbeidet?

 

Takkar so mykje på førehand for svar!

SVAR:

1. Prosjektet skal være ferdig ca innen sommeren 2020. 

2. Nei det er ingen avtale om medlemsskap hos samarbeidspartnerne. Dette blir nok ikke aktuelt heller. 

 

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

6 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Avtalen går vel ut på at alt som Ancestry/MyHeritage/Familysearch transkriberer blir tilgjengeleg i Digitalarkivet (mot at desse tenestene får lov til å bruke dei skanna bileta frå Digitalarkivet), og ikkje at det skal bli billegare å abonnere på desse tenestene. Sidan alt likevel blir gratis tilgjengeleg i Digitalarkivet har ein jo heller ikkje bruk for noko abonnement på Ancestry osv. med tanke på norske kjelder.

Hei. Alt vil ligger gratis på Digitalarkivet

[Geir Thorud]

Jeg har vært involvert i avskrift av kirkebøker i snart 20 år, og har sammen med andre i vårt slektshistorielag levert bortimot 2 millioner personposter til Digitalarkivet.

 

I dette arbeidet har vi lagt ned mye arbeid i kvalitetssikring. Avskrifter har blitt korrekturlest både en og to ganger. Det har vært av avgjørende betydning at de som skriver av har kunnskap om lokale stedsnavn og også i noen grad personnavn. Selv personer med denne kunnskapen har hatt problemer med å tyde navn.

 

At utlendinger i løpet av et år eller to skal klare å skrive av de gjenstående kirkebøkene med slik kvalitet er utopi. 

 

Jeg ser at man referer til gode erfaringer fra avskrift av 1891-tellinga. Jeg leste selv korrektur på en 1891-telling i fjor, og selv om den ble utført av en de mest nøyaktige avskrivere jeg kjenner, med lokalkunnskap, så var det ikke vanskelig å finne feil i stedsnavn. Da må man spørre seg, hvordan har man kommet fram til konklusjonen om "gode erfaringer fra 1891-tellinga"? Hva slags kvalitetssikring har Digitalarkivet foretatt på 1891-materialet som er skrevet av i utlandet? Hvordan har man tenkt å kvalitetssikre kirkebokavskriftene - noe Familiysearch ikke har klart?

 

Alle som har litt erfaring med avskriftene av norske kirkebøker på Familysearch vet at man ikke kan stole på kvaliteten, den står langt tilbake fra det som er ønskelig. Amerikanske brukere har måttet slite med dette problemet i et par tiår.

 

Det er vel sannsynlig at omdømmet til avskriftene i Digitalarkivet får seg en knekk etter dette. Dessverre vil dette da også bli merkelappen på det materiale som møysommelig er skrevet av i Norge. Hvordan har man tenkt å skille mellom det masseproduserte og det som har kvalitet? Problemet blir at man aldri kan vite om man kan stole (99%) på det som er avskrevet, når man legger lista så lavt når det gjelder kvaliteten på avskrifter.

 

Kvalitet framfor kvantitet har alltid vært viktig i slektsforskning - nå står dette prinsippet for fall. Vi har lenge sett tendensene til dette på de utenlandske "slektstjenestene" - nå importeres problemet til Digitalarkivet.

 

Hvem skal rette alle feilene etterpå? Kommer det etter dette til å bli noen som skriver av kirkebøker med skikkelig kvalitet?

Endret April 4, 2019 av Geir Thorud

[Ivar S. Ertesvåg]

Geir Thorud har ein del viktige poeng her.

Kanskje det viktigaste her:

13 timer siden, Geir Thorud skrev:

Det er vel sannsynlig at omdømmet til avskriftene i Digitalarkivet får seg en knekk etter dette. Dessverre vil dette da også bli merkelappen på det materiale som møysommelig er skrevet av i Norge. Hvordan har man tenkt å skille mellom det masseproduserte og det som har kvalitet? Problemet blir at man aldri kan vite om man kan stole (99%) på det som er avskrevet, når man legger lista så lavt når det gjelder kvaliteten på avskrifter.

 

1891-teljinga lovar ikkje særleg godt. Ja ... ein har fått det registrert. Men har ein fått eit brukande hjelpemiddel?

 

Nokre prøver frå eit avgrensa område i heimbygda (Ulstein):  "Saunds" (Saunæs i originalen), "Osarshoi" (Garshol), "Pravat Ansher Dimmesund" (Provst Ancher, Dimmesund),

"Ertevågstraat" (Ertesvågstrand), "Dimmeatøl" (Dimmestøl),

og frå Ørsta: "Mortor" (Mork), "Vnywald" (Vinjevold),  "Vnywad" (Vinjevold), "Østng" (Ørstenvig), "Ømonvig" (Ørstenvig), "Ørting" (Ørstenvig), (dette er tre gardar

etter kvarandre).

 

Kan ei løysing vere at desse registreringane vert lagde på vent til nokon med lokalkunnskap har gått gjennom dei?

Då kan iallfall gardsnamna likne på det det skulle vere.

Endret April 5, 2019 av Ivar S. Ertesvåg

[Jan H. Trelsgård]

2 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Geir Thorud har ein del viktige poeng her.

Kanskje det viktigaste her:

 

1891-teljinga lovar ikkje særleg godt. Ja ... ein har fått det registrert. Men har ein fått eit brukande hjelpemiddel?

 

Nokre prøver frå eit avgrensa område i heimbygda (Ulstein):  "Saunds" (Saunæs i originalen), "Osarshoi" (Garshol), "Pravat Ansher Dimmesund" (Provst Ancher, Dimmesund),

"Ertevågstraat" (Ertesvågstrand), "Dimmeatøl" (Dimmestøl),

og frå Ørsta: "Mortor" (Mork), "Vnywald" (Vinjevold),  "Vnywad" (Vinjevold), "Østng" (Ørstenvig), "Ømonvig" (Ørstenvig), "Ørting" (Ørstenvig), (dette er tre gardar

etter kvarandre).

 

Kan ei løysing vere at desse registreringane vert lagde på vent til nokon med lokalkunnskap har gått gjennom dei?

Då kan iallfall gardsnamna likne på det det skulle vere.

 

Her er jeg helt enig med Geir og Ivar. Ved en sjekk av mitt lokalområde registrerer jeg at i tillegg til avskriftsfeil av varianten æ/a, a/o og lignende er det også benyttet både variantene y/ÿ og ø/ö. Det blir nær sagt meningsløst å søke i denne tellinga så lenge man ikke en gang standardiserer på bokstavnivå.

[Torbjørn Igelkjøn]

Den kritikken som kjem her meiner eg er viktig. Likevel meiner eg at ei avskrift med feil er betre enn at materialet ikkje er søkbart i det heile. Skulle all registreringa gjerast av norske frivillige ville ein måtte vente i tiår på at materialet skulle bli søkbart, og ein ville i mellomtida kaste vekk mykje tid på å bla seg fram på måfå i kyrkjebøkene. (Av same grunn har eg meint at det ville vere feil å fjerne f. eks. samledatabasane med kyrkjebøker frå Sogn og Fjordane frå nettet før ein har alternativ, noko som ein no delvis ser ut til å få).

 

Uansett kvalitet på avskriftene bør jo originalen sjekkast. Ein fordel med FT1891 er at det ofte ligg lenker direkte til bileta, slik at det er enkelt å kontrollere avskrifta og evt. leggje inn merknad. Dette gjer det også enklare for Digitalarkivet når dei skal gå gjennom alle merknadane som vil komme.

 

Kunne ei løysing vere å merke desse "masseproduserte" avskriftene på ein tydelegare måte, slik at det blir lettare for brukarane å sjå at arbeidet ikkje er gjort av Arkivverket eller av norske bidragsytarar, og at kvaliteten på desse avskriftene kan variere?

 

4 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Ved en sjekk av mitt lokalområde registrerer jeg at i tillegg til avskriftsfeil av varianten æ/a, a/o og lignende er det også benyttet både variantene y/ÿ og ø/ö. Det blir nær sagt meningsløst å søke i denne tellinga så lenge man ikke en gang standardiserer på bokstavnivå.

 

Akkurat dette er eg heilt einig i. Er det ikkje mogeleg å stille krav til samarbeidspartnarane om dette?

Endret April 5, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg har følgjande spørsmål: Allereie no er mange kyrkjebøker søkbare hos Familysearch, men desse avskriftene er av dårleg kvalitet og det er ikkje mogeleg å søkje på bustad (gardsnamn). Vil desse avskriftene bli gjort på nytt før dei hamnar i Digitalarkivet?

 

Vil det i ettertid vere mogeleg for frivillige å registrere FT1891 eller kyrkjebøker på nytt og få dette lagt ut i Digitalarkivet som erstatning for allereie utlagde avskrifter produsert av AMF? I så fall vil vel dette skape problem med tanke på permanente lenker frå AMF-avskriftene?

[Ivar Moe]

13 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

1891-teljinga lovar ikkje særleg godt. Ja ... ein har fått det registrert. Men har ein fått eit brukande hjelpemiddel?

 

Torbjørn Iglekjøn gjorde meg oppmerksom på denne tråden i og med at jeg jobbet med en sak her tidligere i dag som jeg fikk hjelp av Ann-Mary til å løse.

 

Det gjelder mor og far til Jens f. 1883

 

Dette står det i FT 1891 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052998002133

Opfostrings barn og uægte Søn af Ole Persens Datters Mognhild.

 

Fasiten sier noe helt annet.

https://media.digitalarkivet.no/view/52998/2621

 

Så blir det mye slik avskrivning så  er det ille.

 

Legger også til Torbjørn Iglekjøn sin kommenentar til dette emne som taler for seg selv :

 

Det er jo heller ikkje noko som heiter Hyllestod. I tvilstilfelle der skrifta er utydeleg ville ein ha landa på Hyllestad dersom registreringa hadde blitt gjort av lokalkjende. Eg har lagt inn ein merknad også om dette.

 

Mvh

Ivar

 

Endret April 5, 2019 av Ivar Moe

[Geir Thorud]

Det er både positive og negative sider ved å legge ut registrene fra Ancestry, FS etc. Materialet vil ha verdi, men spørsmålet blir hvordan man kan redusere konsekvensene av feilregistrering og data som ikke er registrert.

 

Det er viktig for brukerne å kunne få kunnskap om kvaliteten på data man søker i, og kvaliteten på de resultater som returneres – eller ikke returneres – ved søk. Når man bruker Familysearch vet man at resultatet må tas med en stor klype salt, men det vet man ikke noe om hvis det nye materialet legges ut som vanlige kirkebøker.

 

Å redusere konsekvensene av dårlig datakvalitet, eller manglende data, i det aktuelle materialet tror jeg kan gjøres ved å holde det «separat» fra det materialet som er registrert her hjemme. Brukerne vet da hva slags materiale de søker i, og kan velge hvilke(n) av de to typer materiale man vil søke i. Dette er omtrent det samme som Torbjørn Igelkjøn foreslår over. Et slikt skille ble etablert da registre til kirkebøker ble testet ut i en periode i det gamle DA. I det nye DA kan dette f.eks. gjøres ved å innføre et nytt format (form) «register» i tillegg til skannet, søkbart (muligens endret til avskrift), lyd etc. – da kan man velge hva man vil søke i.

 

I tillegg må det bli enkelt å se
- om søkeresultat kommer fra et register eller fullstendig avskrift, og
- hvem som har fortatt avskriften (hvilken organisasjon), og
- om materialet er korrekturlest eller ikke.

 

Dvs. at dette må bli framtredende i brukergrensesnittet, og ikke gjemt nederst på resultatsiden eller på en annen side.

 

Hvis man ikke fortar et slik skille blir det ikke mulig for brukene å bedømme kvaliteten på et søkeresultat. Jeg antar at de fleste forstår at kvaliteten har mye å si for å kunne bedømme andelen  «falske positive» og «falske negative» i søkeresultatet. Hvordan skal man f.eks tolke at et bosted ikke er funnet – hvis man ikke vet om bosted er registrert eller ikke, eller vet om det er amerikanere eller nordmenn som har foretatt registreringen.

 

Å innføre et skille vil også signalisere til brukerne at det mangler informasjon fra kirkeboka, noe som kan bli et incitament til å foreta en fullstendig avskrift av kirkeboka.

 

Argumentet om at «man må sjekke originalen» må ikke bli en unnskyldning for å ikke lage avskrifter av god kvalitet. Jeg har operert som en primitiv amatør-bygdebokforfatter og har redigert ei bok som dekker et helt prestegjeld over noen hundre år. Dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten kvalitet på avskrevne kirkebøker, og ville vært helt umulig hvis man skulle sjekke originalen i hvert enkelt tilfelle – å søke i databaser gjør det mulig å finne informasjon ved å se sammenhenger man aldri ville oppdage ved å bla i en kirkebok.

[Geir Thorud]

La meg legge til at et Format eller Form av type "register" (eller "Søkbart register") også vil være anvendbart for annet materiale. Jeg har laget et søkbart register som dekker Pantebøker for et prestegjeld i 70 på 1700-tallet. Grunnene til å lage et register i tillegg til de vanlige panteregistrene er bla. at sistnevnte bare dekker siste halvdel av perioden og at dataregisteret også omfatter mange personer som ikke en nevnt i panteregistrene. Man kan tenke seg tilsvarende registre over personer og/eller gårder i skifter, tingbøker og andre kilder som kun foreligger skannet, og som det vil være uaktuelt å skrive av i sin helhet - i overskuelig framtid.

Endret April 7, 2019 av Geir Thorud

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg foreslår at ved neste oppdatering av FT1891 blir databasane køyrt gjennom eit program som erstattar ö med ø osv. Det er iallefall ingen vits i å bruke tid på å leggje inn korrekturmeldingar på kvart enkelt tilfelle når det finst store mengder av desse teikna gjennom heile materialet frå AMF.

[Litta]

Vil materialet bli tilgjengelig etterhvert eller vil alt bli publisert i en enkelt omgang, når det er ferdig ?

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

På 5.4.2019 den 15.45, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Eg har følgjande spørsmål: Allereie no er mange kyrkjebøker søkbare hos Familysearch, men desse avskriftene er av dårleg kvalitet og det er ikkje mogeleg å søkje på bustad (gardsnamn). Vil desse avskriftene bli gjort på nytt før dei hamnar i Digitalarkivet?

 

Vil det i ettertid vere mogeleg for frivillige å registrere FT1891 eller kyrkjebøker på nytt og få dette lagt ut i Digitalarkivet som erstatning for allereie utlagde avskrifter produsert av AMF? I så fall vil vel dette skape problem med tanke på permanente lenker frå AMF-avskriftene?

Hei

Alle kirkebøkene fra perioden 1815 og fremover i tid som var skannet og publisert på DA i april 2019 vil bli transkribert. Om de allerede er transkribert eller ikke på Familysearch har ingen betydning. Alt vil bli transkribert

 

Transkriberinger som allerede er publisert på DA som er transkribert av AMF vil bli mulig å få til korrekturlesing. I utgangspunktet vil det ikke bli mulig å få transkribere disse på nytt og så erstatte eksisterende registrering. Her må det gjøres en korrektur basert på AMF-filen

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

23 timer siden, Litta skrev:

Vil materialet bli tilgjengelig etterhvert eller vil alt bli publisert i en enkelt omgang, når det er ferdig ?

Hei

Dette har vi ikke tatt noen beslutning på enda. Det kan bli snakk om at det publiseres ut store filer omgangen. 

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

På 18.4.2019 den 15.35, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Eg foreslår at ved neste oppdatering av FT1891 blir databasane køyrt gjennom eit program som erstattar ö med ø osv. Det er iallefall ingen vits i å bruke tid på å leggje inn korrekturmeldingar på kvart enkelt tilfelle når det finst store mengder av desse teikna gjennom heile materialet frå AMF.

Hei

vi vet om problemet ø og ö. så det er nok ikke nødvendig med en rapportering på hver enkelt slik feil i 1891-tellingen

[Rune Nedrud]

På 5.4.2019 den 8.42, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Geir Thorud har ein del viktige poeng her.

Kanskje det viktigaste her:

 

1891-teljinga lovar ikkje særleg godt. Ja ... ein har fått det registrert. Men har ein fått eit brukande hjelpemiddel?

 

Nokre prøver frå eit avgrensa område i heimbygda (Ulstein):  "Saunds" (Saunæs i originalen), "Osarshoi" (Garshol), "Pravat Ansher Dimmesund" (Provst Ancher, Dimmesund),

"Ertevågstraat" (Ertesvågstrand), "Dimmeatøl" (Dimmestøl),

og frå Ørsta: "Mortor" (Mork), "Vnywald" (Vinjevold),  "Vnywad" (Vinjevold), "Østng" (Ørstenvig), "Ømonvig" (Ørstenvig), "Ørting" (Ørstenvig), (dette er tre gardar

etter kvarandre).

 

Kan ei løysing vere at desse registreringane vert lagde på vent til nokon med lokalkunnskap har gått gjennom dei?

Då kan iallfall gardsnamna likne på det det skulle vere.

Jeg har vært i kontakt med kilder som forteller meg at disse transkribsjonene er gjort i India av et selskap som er leid inn av MyHeritage for å gjøre denne jobben. Det er dermed ikke rart at f.eks. Provst Ancher har fått et tilnærmet indisk navn i transkribsjonen. Og jeg lurer fremdeles på hvorfor f.eks. ikke ArkivDigital fra Sverige har blitt invitert inn for å gi tilbud på denne typen transkribsjoner. Hvis en ser på det som er gjort på deres sider, www.arkivdigital.se ser en at transkribsjonene er langt mer etterrettelige enn det som har blitt levert så langt fra AMF.

Geir Thorud har helt klart rett i at alle transkribsjoner heretter vil ha et langt dårligere rykte enn tidligere, selv om det er lokalkjente som har gjort det. Når det gjelder hastigheten på transkribsjonene tviler jeg ikke på at inderne klarer å gjøre dette raskt, men med den store prosenten feilføringer blir det ikke noen fordel for oss som skal søke i materialet. Jeg mener Arkivverket har gått for en rask og kanskje billig (det vites ikke) løsning som ikke gagner oss som brukere i særlig grad. Norsk Slektshistorisk Forening vil ta dette opp formelt med Riksarkivet ved første anledning.

[Torbjørn Igelkjøn]

Det er vel då naturleg nok slik at når det er AMF som er oppdragsjevar/betalar er det også dei som bestemmer kven som skal gjere jobben for dei og når ting skal gjerast kommersielt er ofte pris viktigare enn kvalitet. Det einaste Arkivverket kan gjere er vel då å stille krav til kvaliteten på materialet som er omfatta av avtalen. I verste fall kunne det då kanskje  tenkjast at det ikkje blei nokon avtale, og det er heller ikkje noko godt alternativ.

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

20 timer siden, Rune Nedrud skrev:

Jeg har vært i kontakt med kilder som forteller meg at disse transkribsjonene er gjort i India av et selskap som er leid inn av MyHeritage for å gjøre denne jobben. Det er dermed ikke rart at f.eks. Provst Ancher har fått et tilnærmet indisk navn i transkribsjonen. Og jeg lurer fremdeles på hvorfor f.eks. ikke ArkivDigital fra Sverige har blitt invitert inn for å gi tilbud på denne typen transkribsjoner. Hvis en ser på det som er gjort på deres sider, www.arkivdigital.se ser en at transkribsjonene er langt mer etterrettelige enn det som har blitt levert så langt fra AMF.

Geir Thorud har helt klart rett i at alle transkribsjoner heretter vil ha et langt dårligere rykte enn tidligere, selv om det er lokalkjente som har gjort det. Når det gjelder hastigheten på transkribsjonene tviler jeg ikke på at inderne klarer å gjøre dette raskt, men med den store prosenten feilføringer blir det ikke noen fordel for oss som skal søke i materialet. Jeg mener Arkivverket har gått for en rask og kanskje billig (det vites ikke) løsning som ikke gagner oss som brukere i særlig grad. Norsk Slektshistorisk Forening vil ta dette opp formelt med Riksarkivet ved første anledning.

Hei

Arkivverket betaler IKKE for dette arbeidet og bestemmer heller ikke hvem som skal gjøre jobben. Initiativet til dette samarbeidet kom fra AMF. Arkivverket har gitt AMF kopi av de kirkebøkene som allerede ligger tilgjengelig på vår nettsiden. AMF har ikke tilgang til andre kirkebøker enn det som var på vår nettside i april 2019. 

Jeg ser av debatt på f.eks Facebook at noen tror at AMF skal hente inn og skanne alle Norske kirkebøker. Dette skal de ikke. 

Arkivverket har vært med på å utarbeide registreringsinstruksen som skal følges når AMF nå skal transkribere de norske kirkebøkene. Vi er opptatt av å få en så god kvalitet som mulig. AMF har derfor mottatt oversikt over norske fornavn, etternavn og bosteder som finnes på Digitalarkivet. De har også fått tilsendt en oversikt som viser hvordan bokstaver skrives på forskjellige måter i kirkebøkene. 

[Torbjørn Igelkjøn]

Men det er iallefall heilt sikkert at kvaliteten blir betre når registreringa blir gjort av lokalkjende (eller i det minste av skandinavar), enn når jobben blir gjort i Amerika, India eller andre stader.