Alle de skannede kirkebøkene blir søkbare i Digitalarkivet (1815-1900-tallet)

[Geir Thorud]

Jeg tolker svaret fra DA, om at oppretting og korrektur, slik at materialet fra utlandet skal legges ut som vanlige kirkebokavskrifter. Det kommer til å skape problemer, som jeg har beskrevet ovenfor.

 

At det kun skal leses korrektur kan også by på problemer. Er kvaliteten svært dårlig, er det vår erfaring at det i noen tilfelle er mer effektivt å starte på nytt.

 

Jeg lurer på hvilken strategi DA, evt. i samarbeid med slektsforskerorganisasjoner, har for å få fram avskrifter av god kvalitet på lang sikt? For meg virker det ikke som man har noen strategi for sikring av kvaliteten i det hele tatt. 

 

Vil det bli slik at motivasjonen for å skrive av kirkebøker, dvs det som heretter blir å lese korrektur, reduseres fordi man kommer langt med det som utlendingene skal skrive av? 

 

Hvordan skal korrekturlesing samspille med funksjonene for feilmelding i DA? Det kan bli en flom av feilmeldinger. Har DA kapasitet til å rette opp? Hvilke rutiner tenker man seg for å sikre en systematisk korrektur, kontra en helt tilfeldig en - via feilmeldinger?

 

Dessuten nevnes det at DA har vært med å utarbeide registreringsinstruksen for utlendingene. For noen år siden leverte jeg omkring 15-20 sider med kommentarer til to versjoner av ny Kyrre standard for registrering av kirkebøker, og hadde en dialog med folk i Arkivverket som jobbet med Kyrre 2. Det ble avdekket svakheter, og ting som kan forbedres i Kyrre 1. Men, så ble det plutselig stopp, jeg har ikke hørt noe mer om Kyrre 2. Når man nå skal skrive av en haug med kirkebøker hadde det kanskje vært på sin plass å få fjernet noen av problemene med Kyrre 1? 

 

Å tro at lister med navn og skrivemåter for bokstaver skal sikre kvaliteten, er vel å tro på Julenissen.

 

Det hele får meg til å tro at kvalitet ikke blir viktig i den prosessen som settes i gang, det er nok dessverre kvantitet det handler om.

 

Man kan mistenke at det ikke er slektsforskere som er drivkraften bak dette - kanskje heller folk fra andre "vitenskaper" som kanskje ikke har like store krav til kvalitet - men det er bare spekulasjoner fra min side.

 

Avskrift av kirkebøker i utlandet har både fordeler og ulemper. Jeg antar at det ikke kan gjøres så mye for å bedre kvaliteten på selve avskriftene, men man kan gjøre ting for å redusere ulempene, ved å legge det ut på en fornuftig måte i DA, jfr det jeg har skrevet over.

 

Kommer DA til å ha noen fokus på å redusere ulempene og å øke kvaliteten?
 

[Ivar S. Ertesvåg]

På 31.5.2019 den 9.46, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:

Arkivverket har vært med på å utarbeide registreringsinstruksen som skal følges når AMF nå skal transkribere de norske kirkebøkene. Vi er opptatt av å få en så god kvalitet som mulig. AMF har derfor mottatt oversikt over norske fornavn, etternavn og bosteder som finnes på Digitalarkivet. De har også fått tilsendt en oversikt som viser hvordan bokstaver skrives på forskjellige måter i kirkebøkene. 

 

- det er vel ikkje noko i vegen for å legge ut denne instruksen her?

-"Kvalitet" er etter kvart eit svært misbrukt ord. Det ville vere interessant å sjå kva Arkivverket meiner med "kvalitet" i denne samanhengen.

 

Studentar som stryk får eit visst tal forsøk på ny eksamen. MyHeritage har stroke minst éin gong. Kor mange forsøk får dei?

Kva skal eigentleg til for at ei avskrift ikkje vert lagt ut? (1891-teljinga fortel vel at det skal svært mykje til.)

 

[Dag Arne Danielsen]

Hei.

 

Ved en rask test idag hos Ancestry, får jeg både treff på de søkte personer i 1891-tellingen

med transkribering  og samtidig får jeg se og kan laste ned hele bilde av siden med 15 punkt for aktuelle person i folketellingen 1891. 

Særlig det siste virker veldig fint å få tilgang til etter min mening.

 

[Hans Myhre]

Tja, er  nok meget spent på kvaliteten på dette. Søkte for moro skyld etter noen personer på Familyseach og de jeg fant var ifølge dem født Bergen mens de egentlig va født på Nes Hedmark. Familysearh har heller kke fødestad  (gaardsnavn)   Jeg skiver av kikebøer på  Nes i Hedmark , klokkerbøker  1665-1801, deretter kirkebøker og er nå på 1851. Fortsetter og kommer da til også ta med Helgøya kirke og Stavsjø kirke.

 

 

 

Endret August 17, 2019 av Hans Myhre

[Berit Knudsen]

Spørmål ang. orignalene.

 

Kan dere garantere at de avfotograferte orginalkildene fremdeles blir tilgjengelig og holdt ved like i framtiden,

og vil dere fortsette med å avfotografere kilder?

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

12 timer siden, Berit Knudsen skrev:

Spørmål ang. orignalene.

 

Kan dere garantere at de avfotograferte orginalkildene fremdeles blir tilgjengelig og holdt ved like i framtiden,

og vil dere fortsette med å avfotografere kilder?

Hei

De skannede originalkildene blir liggende tilgjengelig på Digitalarkivet

Det jobbes kontinuerlig med å skanne og publisere mer materiale fra våre arkiver.

[Berit Knudsen]

Takk for raskt og hyggelig svar.

Det var godt å høre.

[Magne Olsen]

Hei,

 

hadde en fin prat med en programmerer her i Wien på tidligsommern... De jobber med et kunstig intelligens project for Ancestry. Han sa at de leser kirkebøker etter at KI'en har 'lært' ca. 100 sider.... Han mente at kvaliteten var allerede veldig god og at de jobbet med forbedringene. Vi får se...

 

vennlig hilsen

Magne

[Hans Myhre]

Det har jeg ikke noe tro på.

[Torbjørn Igelkjøn]

Historisk befolkningsregister brukar kunstig intelligens i samband med transkribering, men då i samband med folketeljingar rundt 1950-talet og ikkje kyrkjebøker frå byrjinga av 1800-talet:

 

 

Eg seier som Magne: Vi får sjå ...

Endret September 4, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Geir Thorud]

Det er mye hype rundt kunstig intelligens. Det er en del som ikke klarer å holde beina på jorda når slike ord blir nevnt, det er jo veldig kult. Vi får vente på uhildede vurderinger av resultatet. Jeg har mine tvil når mennesker har problemer med å tolke skriften.

[Magne Olsen]

Jeg er enig med at det for øyeblikket ikke er realistisk at de kan lese kirkebøker fra 1800 tallet og at det sikkert kan ta en stund før de kommer så langt. Jeg jobber sjøl i support til Canon, Input Systems og vår partner/del-firma IRIS er kommet temmelig langt allerede med a tolke vanlig håndskrift. Et prosjekt er på statistisk sentralbyrå her i Østerrike hvor et hefte blir fordelt hvert år om å finne ut hvor mye en familie utgir i en måned. Det blir da brukt delvis for å kalkulere inflasjonen. Jeg var veldig overrasket hvor godt rutinene kunne tolke håndskriftene her. Klart, det er en stor forskjell mellom dagens håndskrift i et skjema og ei kirkebok fra 1750, men retninga er god!

 

vh, Magne

[Hans Myhre]

Tror ikke det vil la seg gjøre, det er altfor mange variasjoner og noen ganger er gardsnavnene skrevet slik at en må gjette seg til hva som står og da er det godt å være lokalkjent.

[LarsHansen]

Kan jeg frivillig til å kopiere kirkebøker? alltid interessert i dette emnet. Eller kanskje det er en kilde der du kan lese mer, hvordan du kan ta del i den?

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

2 timer siden, LarsHansen skrev:

Kan jeg frivillig til å kopiere kirkebøker? alltid interessert i dette emnet. Eller kanskje det er en kilde der du kan lese mer, hvordan du kan ta del i den?

Hei. Frivillige kan ikke skanne kirkebøkene, da de allerede er skannet. Men frivillige kan transkribere (altså skrive av teksten) kirkebøkene. 

[Torbjørn Igelkjøn]

Ikkje alle kyrkjebøker er skanna, spesielt gjeld dette nyare kyrkjebøker. Mange stader stoppar kyrkjebøkene rundt 1900 eller kort tid etter.

 

Det er elles mange kjelder som ikkje er skanna. Dersom frivillige kunne ha bidrege til (endå større fart på) skanning og indeksering ville dette ha vore interessant.

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

38 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Ikkje alle kyrkjebøker er skanna, spesielt gjeld dette nyare kyrkjebøker. Mange stader stoppar kyrkjebøkene rundt 1900 eller kort tid etter.

 

Det er elles mange kjelder som ikkje er skanna. Dersom frivillige kunne ha bidrege til (endå større fart på) skanning og indeksering ville dette ha vore interessant.

Det er nok muligheter for at de frivillige kan bidra. Men de frivillige kan ikke skanne taushetsbelagt materiale, spesielt ikke kirkebøker. 

[Torbjørn Igelkjøn]

Det skulle vel vere mogeleg at dei som ynskjer å delta evt. må fylle ut ei tausheitserklæring, på same måten som dei som registrerer FT1920.

 

Men på grunn av klausulproblematikk ville det i denne samanheng sjølvsagt vere mest aktuelt å skanne eldre kjelder. Her skulle det vere nok å ta av.

[Lars E. Øyane]

Då har eg eit forslag om at nokon tek for seg å skanna ei av dei største gullgruvene som finst, skiftedokument, samla i pakker for dei fleste sorenskrivarombodi, særleg pakkane frå siste helfti av 1800-talet og første delen av 1900-talet er svært interessante, m.a. på grunn av alle attestane og korrespondanse elles som finst frå emigrantar i Amerika!

[Frank H. Johansen]

1 time siden, Lars E. Øyane skrev:

Då har eg eit forslag om at nokon tek for seg å skanna ei av dei største gullgruvene som finst, skiftedokument, samla i pakker for dei fleste sorenskrivarombodi, særleg pakkane frå siste helfti av 1800-talet og første delen av 1900-talet er svært interessante, m.a. på grunn av alle attestane og korrespondanse elles som finst frå emigrantar i Amerika!

 

Sånn som disse?

 

https://www.digitalarkivet.no/search/sources?page=20&s=&from=1870&to=1950&format=all&archive_key=&st[0]=SKIK&st[1]=SKRG&st[2]=SKPR&st[3]=SKRE&st[4]=SKFO&st[5]=SKUT&st[6]=SKBO&st[7]=SKLI&st[8]=SKDE&st[9]=SKKO&st[10]=SKDI

[Lars E. Øyane]

Dei fleste skifteprotokollane er vel etter kvart skanna, kan henda med unntak av ein del skifteregistreringsprotokollar(?), men eg kjenner ikkje til at nokon har skanna grunnlagi for desse protokollane, dei konkrete pakkane som er samla rundt ikring...

[Lars E. Øyane]

Eg har børja nedteljingi til alle kyrkjebøkene skal vera søkbare på nettet!  Er det sett ein dato?  Lyt me venta til 31.7.2020??  I innlegg #7 står det noko om sommaren 2020!

 

Det er so mange personar som er forsvunne på 1800-talet som eg har eit sterkt ønskje om å spora opp!!

Endret Februar 19, 2020 av Lars E. Øyane

[Lars E. Øyane]

Hei!

 

Korleis ser det ut med framdrifti av dette prosjektet!

 

Kjem desse databasane tidsnok til at eg får søkja på sakna personar til siste bandet av bygdebøkene for Luster??

 

Kjem det kanskje alt som eit gigantisk «sommarslepp»??

[Tone Merete Bruvik]

Planen er at dette skal komme i to omganger, vi skal få delen 1850 og oppover i første uken av juni i år. men det tar ca. en måned fra vi får det til å har det ute på sidene våre, slik at vi er ennå ikke sikker på når vi får det ut på sidene vår før eller etter vi går på ferie i juli. 

[Torbjørn Igelkjøn]

Med tanke på erfaringane frå ft1891 er eg svært spent på kvaliteten på desse registreringane. Dersom kvaliteten viser seg å vere tilfredsstillande vil dette gjere det mykje lettare å finne fram.