Alle de skannede kirkebøkene blir søkbare i Digitalarkivet (1815-1900-tallet)

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Tone Merete for eit konstruktivt svar.  Då nærmar det seg altso «med stormsteg»!

 

Elles delar eg voni til Torbjørn om at desse registreringane held eit toppnivå!

 

Korleis ligg det elles til med første bolken fram til 1850?

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

På 23.5.2020 den 0.34, Lars E. Øyane skrev:

Hjarteleg takk til Tone Merete for eit konstruktivt svar.  Då nærmar det seg altso «med stormsteg»!

 

Elles delar eg voni til Torbjørn om at desse registreringane held eit toppnivå!

 

Korleis ligg det elles til med første bolken fram til 1850?

Hei

Det er nå bestemt at alle kirkebøkene vil bli publisert på samme tid. Transkriberingene av kirkebøkene fra AMF vil bli i september. 

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk for eit skikkeleg hyggeleg svar.  Då noterer eg meg på kalenderen - 88 dagar att å venta til til 1.9....!    Det er mindre enn halve tidi som eg låg på sjukehuset i 2019!

Endret Juni 5, 2020 av Lars E. Øyane

[Lars E. Øyane]

So er det «berre» 72 dagar att.  Det kjenst som å venta på julenissen!

[Torbjørn Igelkjøn]

I så fall vert ventetida omlag eit havt år. 😉

[Lars E. Øyane]

Naja, julenissen er vel flittig på denne årstidi òg om han skal rekka å registrera alle kyrkjebøkene i tide...🤠

[Lars E. Øyane]

So er me komne til 40 dagar att å venta!

 

Eg gler meg meir og meir...

 

Fortsatt lukke til med fullføringi og god sommar!

[Morten Ryager]

Via det danske Rigsarkivets sider kan man nå registrere seg hos Ancestry for å få gratis tilgang til å søke på kirkebøker 1812 - 1918. Fungerer bra. Er det denne løsningen som vil bli benyttet her?

[Anne-Lise Hansen]

40 minutter siden, Morten Ryager skrev:

Via det danske Rigsarkivets sider kan man nå registrere seg hos Ancestry for å få gratis tilgang til å søke på kirkebøker 1812 - 1918. Fungerer bra. Er det denne løsningen som vil bli benyttet her?

 

https://www.sa.dk/da/news/kirkeboegerne-er-blevet-soegbare/

[Anne-Lise Hansen]

Om Ancestry.com: https://en.wikipedia.org/wiki/Ancestry.com

 

Mon tro om det er noen begrensninger for å få gratis tilgang?  Er det tidsbegrenset?  Skulle gjerne ha fått vite hvilke motforestillinger som kan ha kommet opp i prosessen med å velge å fremme interessene til et gigantisk amerikansk selskap (framfor andre selskaper eller løsninger.)

 

 

[Morten Ryager]

Det er en begrensing etter en håndfull søk eller en viss tid. Da blir tjenesten utilgjengelig en periode. Det er kanskje lagt inn for å hindre at andre profesjonelle aktører systematisk kopierer opplysningene.

[Lars E. Øyane]

Innlegg #62:

 

Det var spennande å lesa om denne spennande basen for søk etter opplysningar frå Danmark.  Dette vil eg testa ut i næraste framtid!

 

Elles er det i dag berre 13 dagar att til 1.9. og dei norske kyrkjebøkene i søkbar form.  Gjett om eg gler meg!!

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er ein forsmak på AMF-databasane:

 

 

[Terje Holm-Johnsen]

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, men jeg blir veldig redd for at dette prosjektet er mislykket om det er noe i nærheten av det som danskene har fått tilgang til.

Sjekket min danske tippoldefar, og hans far heter plutselig Anton Viis? Ikke Anders Pehrsson som det så tydelig står i den danske kirkeboken.

Vi får krysse fingrene og håpe at dette går bra 🙂

 

Mvh

Terje

 

[Lars E. Øyane]

Berre 40 minutt att å venta!!!

 

Gjett om eg gler meg!!!

[Frank H. Johansen]

9 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Berre 40 minutt att å venta!!!

 

Gjett om eg gler meg!!!

 

Litt isvann i årene til Lars.... Renathe-Johanne Wågenes - DA har vel skrevet "i september", ikke "1. september". Men jeg venter også i spenning!

[Marius Hellerud]

For en stund siden lå i hvert fall noen av dataene ute, tilgjengelige via personsøk her i Digitalarkivet. Kvaliteten på registeret var akkurat som vist i det danske eksemplet over, med masse feil i transkripsjonen og også personer som var blitt krysskoplet feil mellom ulike innføringer på samme side. 

 

Allikevel lyktes jeg å finne flere dødsfall jeg har lett etter i over 30 år, diverse dåpsinnførsler som ikke var i kirkebøkene jeg forventet (hvem leter etter en amerikansk dame som angivelig var født under besøk i farens hjemfylke Rogaland i en kirkebok for Frogn i Akershus sånn uten videre?) og en hel del annet. Og via knappen for å se den innskannede kirkeboken var det lett å kontrollere selv. Vil tro cirka 75 prosent av det jeg rakk å søke på før dataene forsvant fra offentlig visning igjen var kronet med hell; med utstrakt bruk av kreative søk og mange joker- eller trunkeringstegn.  

 

Jeg tenker at den som håper på hjelp til å tolke en tekst fra en gammel kirkebok man har funnet, men ikke klarer å lese, vil bli svært misfornøyd. Til en slik bruk virker dette registeret nest inntil verdiløst. Som et hjelpemiddel til å finne den nevnte oppføringen, derimot, vil det kunne være en utrolig flott hjelp, og jeg gleder meg til å se om jeg kan få løst opp flere floker og finne igjen andre for meg forsvunne personer.

Endret September 1, 2020 av Marius Hellerud

[Anne-Lise Hansen]

Ordtaket «Aldri så galt at det ikke er godt for noe» passer, med andre ord?

[Marius Hellerud]

Ja, sånn vil jeg tenke. Og så vet jeg jo ikke om de 25 prosentene jeg ikke fant var fordi jeg ikke klarte å søke dem opp (for eksempel på grunn av feilaktig transkribering), eller om det bare var en liten prøve som lå ute. Jeg tipper egentlig det siste. Så dette registeret erstatter nok ikke ivrige, språkvante og lokalkjente kirkebokregistratorers arbeide, men kan være et nyttig supplement. Med tilpassede forventninger tenker jeg dette skal bli riktig så spennende og nyttig. 

[Torbjørn Igelkjøn]

På den eine sida vil desse databasane dra ned det gode kvalitetsinntrykket ein har av Digitalarkivet. På den andre sida vil dette vere opplæring av nye brukarar og påminning til gamle brukarar om at det alltid er lurt også å sjekke originalkjelder. Så ja, aldri så gale at det ikkje er godt for noko.

 

Brukt på rette måten vil desse databasane vere til nytte, alternativet ville ha vore at dataane ville ha vore tilgjengelege andre stader, samt at det måtte eit par tiår med dugnad til før databasane var på plass i Digitalarkivet.

[Lars E. Øyane]

Innlegg #71:

 

Eg har vore mykje på farten sidan månadsskiftet, so eg har ikkje endå hatt tid til å studera dennesaki nærare, men ei kjempeutfordring som eg hadde von om endeleg å kunna løysa no, er lagnaden til Henrik Torkildson frå følgjande tema: https://forum.arkivverket.no/topic/192450-henrik-torkildson-fødd-i-luster-1797-skomakarmeister-stavanger-1829-og-kristiansand-1832-lagnaden-hans/

 

~~~~~~~~~~~~~~

 

Torkild Torbjørnson Utledahl, frå Skjolden under Bolstad, vart døypt 13.2.1763 og d. som husmann i Utladalen 4.7.1832.  Han gifte seg første gongen 21.6.1792 med Anna Paulsdotter frå Øy under Svensøy, døypt 11.6.1764.  Men Anna d. i barselseng alt same året og vart gravlagd frå Øy 5.8.1792.  Torkild gifte seg so att 20.7.1793 med Sophia Henriksdotter frå Skagen, døypt 3.8.1766.  Ho vart gravlagd frå Fortun (eigentleg frå Utladalen) 12.3.1809, og Torkild gifte seg tredje gongen 2.7.1810 med enkja Sophia Knutsdotter, opphavleg frå Årstu (Sva) under Dale.  Ho vart døypt 26.5.1761 og d. som husmannskone i Utladalen 26.8.1827.  Ho hadde før vore gift med husmann Erik Andersson på Runen under Leri (1780-1808) (s.d.).  Torkild Torbjørnson var først husmann på Lovolden under Fortun, men kring 1802 flytte han til Utladalen og fekk plassen som Ole Halvorson hadde butt på, men me kan ikkje sjå at han fekk nokon festesetel før etter at han vart gift siste gongen.  Setelen er dagsett 22.10.1810.  Torkild vart buande i Utladalen levetidi ut, men sa frå seg plassen alt i 1825.  Med første kona fekk Torkild ei dotter, medan han med andre kona fekk sju born, men denne kona hadde òg ei dotter frå før.  Siste ekteskapet var barnlaust:

 

 1. Rannei Torkildsdotter (1792‑1792?) .

 

 2. Anna Cathrine Knutsdotter (1790-1805), var dotter av Sophia Henriksdotter og husmann Knut Eliasson på Hovland under Sørheim (1761‑1808).

 

 3. Anna Torkildsdotter, døypt 25.1.1794,

 

Anna Torkildsdotter flytte i ung alder til Bergen og tente truleg der til kring 1830.

 

Men kring 1830 kom Anna attende til Luster, og ho d. i barselseng på Fortun 24.10.1836.  Ho var ugift, men let etter seg ein son:

 

a. Anders Olson, son av Anna og husmann Ole Halvorson på Bolstadmoen under Bolstad (1818-1903), var f. 9.10.1836.

 

Anders Olson Forthun flytte i 1850-åri til Skjåk og tente mellom anna på Øyberg, men vart sidan paktar på Brujordet i Skjåk.  Han miste livet etter eit slagsmål i Skjåk 10.5.1866, ugift.

 

 4. Henrik Torkildson (1796 1796).

 

 5. Henrik Torkildson, døypt 15.1.1797,

 

Henrik Torkildson flytte i ung alder til Stavanger der det i 1829 vart sagt at han var skomakarmeister, men i 1833 vart det sagt om han at han var skomakarmeister i Kristiansand.

 

 

##### (sjekka lagnaden hans??)

 

 

 6. Jan Torkildson (1799‑1864), var ei tid her på plassen, men vart sidan husmann i Kvenolane under Berge i Fortun (s.d.).

 

 7. Christopher Torkildson (1801‑1874), hadde nokre år plassen i Utladal 2 under Fortun, men vart sidan husmann i Yttrishaugen under Yttri (s.d.).

 

 8. Johannes Torkildson (1805‑1890), vart husmann på Volden under Holmestad.

 

 9. Johanna Torkildsdotter (1808 1808).

 

~~~~~~~~~~~~~~

 

Men so langt har eg ikkje lukkast?  Kanskje har nokon gode råd for å finna att denne skomakarmeistaren?

 

Eg takkar so mykje for alle gode tips - ogso om søkemetoder!

Endret September 19, 2020 av Lars E. Øyane

[Renate Hagen]

På 5.6.2020 den 11.00, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:

Hei

Det er nå bestemt at alle kirkebøkene vil bli publisert på samme tid. Transkriberingene av kirkebøkene fra AMF vil bli i september. 

September er snart over. Har det blitt utsatt eller kommer publiseringen imorgen?

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg har sett det sagt ein eller annan stad at det blir i oktober.

[Litta]

Jeg holder på med dansk slekt og jeg må si at jeg er imponert over omfanget av opplysninger som nærmest velter frem ved søk på Family Search ! Det gjelder både dåp, vielse, død og folketellinger. Og alle er linket opp mot hverandre, slik at det blir svært enkelt å følge personer og familier i alle livets hendelser. 

 

Om det blir like bra i Norge, så har dere noe å glede dere til. Men litt av følelsen av å 'jakte' på informasjon er ikke den samme, når alt blir servert. Men unektelig tidsbesparende og gir rom får å bruke mer tid på detaljer.

[Birger Carlsen]

Jeg har nå gjort avansert personsøk i de nylig publiserte kirkebøkene fra Kråkerøy. Brorparten av livet har bodd jeg bodd på Kråkerøy, og er derfor godt kjent her. Det er bare unntaksvis at de som har transkribert har fått stedsnavnene riktig. Jeg har trålet fram og tilbake i bøkene, og ser tydelig at det står

 

Røds Bruk, og ikke Røde Cerk

Fuglevik, og ikke Fuglemits

Smertu, og ikke Smerter

Kjøkøen, og ikke Kjakoen

Vraktangen, og ikke Vrakange

 

..., for å nevne bare fem.

 

Som det ble sagt tidligere i denne tråden: Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

 

Er det et håp at dette blir rettet opp, Renate-Johanne? Jeg er villig til å hjelpe til med det om det så er.