Alle de skannede kirkebøkene blir søkbare i Digitalarkivet (1815-1900-tallet)

[Aase R Sæther - Gloppen]

1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Det oppmuntrar ikkje til innsats med å bidra til ein database med så låg kvalitet som Digitalarkivet no har fått.

Eg må berre minne om følgjande: Digitalarkivet sine databasar er ikkje primærkjelder, det har dei aldri vore. Eit kyrkjebokfunn der må etterfølgjast av eit oppslag i originalen, no som før.

[Birger Carlsen]

2 hours ago, Renathe-Johanne Wågenes - DA said:

Ja

 

Det er bare til å ta kontakt med Digitalarkivet pr epost

 

Det gjorde jeg for mer enn en uke siden.

[Ivar S. Ertesvåg]

1 time siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Eg må berre minne om følgjande: Digitalarkivet sine databasar er ikkje primærkjelder, det har dei aldri vore. Eit kyrkjebokfunn der må etterfølgjast av eit oppslag i originalen, no som før.

Det er ei avsporing. Når ein ikkje finn noko, veit ein ikkje om det er ein original å slå opp i.

Endret Oktober 16, 2020 av Ivar S. Ertesvåg

[Birger Carlsen]

41 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

Det er ei avsporing. Når ein ikkje finn noko, veit ein ikkje om det er ein original å slå opp i.

 

Jeg har gjort søk på tilfeldige personer på Kråkerøy, og ser at sidenummeret i kilden ikke stemmer.

 

Dåpen jeg linker til skal kunne finnes på side 159, Side 159 er sperret. Foreldrenes bolig er oppgitt å være på Hassingen like nord for Fredrikstad sentrum. Ingen dåp med bosted Hassing står i kilden det året. Denne dåpen har mest sansynlig også feil dato,

 

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000024661783

 

Her er løpenr 1 for 1909: https://media.digitalarkivet.no/view/25946/17

[Laila N. Christiansen]

Her rapporterer du vel feil som ikke er feil.
Siden er ikke sperret, og den dataregistrerte dåpen linkes fint inn til side 159. Du snakker om Kråkerøy, men den dåpen du har linket til er i Glemmen. Du snakker om 2 forskjellige prestegjeld. 
Her er Rolf JOhan Nærvig (som du har link til) født korrekt registrert på Hassing.
https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000024661783

Østfold fylke, Glemmen i Glemmen, Ministerialbok nr. 14 (1902-1922), Fødte og døpte 1909, Side 159
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061027350859

Vi trenger ikke lage feil, de er der åkke som! 😄

dette du linker til her er Kråkerøy:

Her er løpenr 1 for 1909: https://media.digitalarkivet.no/view/25946/17
 

[Torbjørn Igelkjøn]

3 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Det er ei avsporing. Når ein ikkje finn noko, veit ein ikkje om det er ein original å slå opp i.de

 

Men også dette er noko som ein har måtta ta høgde for heile tida. Eg har sjølv tidlegare lagt inn korrektur på ein av databasane for Bergen fordi det mangla ei heil side med innførsler, og eg meiner at det var temmeleg mykje som vart retta der då den vart korrekturlesen og retta opp. Eg har også eit eksempel frå manntalet 1701 der det manglar ein heil gard i transkripsjonen.

 

(Eg er sjølvsagt einig i at kvaliteten på AMF-materialet burde ha vore betre).

[Torbjørn Igelkjøn]

6 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Dei som har "nemnt" dette har vel oversett eller fornekta eit par problem:

- det er snakk om svært mange rettingar; mitt overslag er 10 millionar (feil i kvar tredje av 35 mill. personpostar frå AMF). Å rette nokre tusen av desse, endrar lite.

- det viktigaste er at heile heile databasen til Digitalarkivet har fått monaleg redusert verdi ved at han er forsøpla med så mange feil. Ein kunne kanskje bøte på dette ved å flagge tydeleg kva som er AMF-data og dermed upålitande. Frå no av kan du aldri vite om du ikkje finn nokon fordi dei manglar eller om det er fordi AMF har registrert dei.

 

Det oppmuntrar ikkje til innsats med å bidra til ein database med så låg kvalitet som Digitalarkivet no har fått.

 

 

 

 

Eg vil tru at det går raskare å korrekturlese ein database enn å registrere den heilt på nytt.

 

Alternativet til AMF er i dei fleste tilfelle ingen tilgjengeleg database i Digitalarkivet for området på lang tid, samstundes som materialet er søkbart andre stader.

 

Men det som er sikkert er at det er så mange enkeltfeil i kvar AMF-database at det er lite vits i å leggje inn korrekturmeldingar på kvar enkelt feil når heile databasen treng ein grundig gjennomgang.

Endret Oktober 16, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Laila N. Christiansen]

4 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

Eg vil tru at det går raskare å korrekturlese ein database enn å registrere den heilt på nytt.

 

Alternativet til AMF er i dei fleste tilfelle ingen tilgjengeleg database i Digitalarkivet for området på lang tid, samstundes som materialet er søkbart andre stader.

 

Men det er så mange enkeltfeil i ein AMF-database at det er lite vits i å leggje inn korrekturmeldingar på kvar enkelt feil. Heile databasen må korrekturlesast.

Jeg tror faktisk at enkelte av de som har registrert var flinkere enn andre til å lese våre navn/bokstaver. Men noen lister er så fulle av feil at de ikke er søkbare, hverken på navn, bosted eller noe annet. Disse bør absolutt korrekturleses/korrigeres. Andre lister har kanskje en liten feil i i hver 2-3 innføring, kanskje en ending feil - Stokstar istedet for Stokstad f.eks, disse kan "vente" til de verste listene er tatt. Enkelte feil er gjennomgående, min "Sugeborg" (Ingeborg) - Ing* har i veldig mange tilfeller blit Sug*. (Inga har blitt Suga, Ingvar har blitt Sugvar osvosv) Her bør det være mulig å kjøre en sentral "søk/erstatt" i hele systemet. (selvsagt noen gårdsnavn etc som begynner på Sug*)  De fleste  "Sug*" er feil lest Ing*. 

Men så er det også lister som har feil kobling f.eks avdød/pårørende. Noe tror jeg kan skyldes teknikken også, det var mange records som skulle ut på en gang. 

eg velger å se at dette er positivt, så lenge de skanna originalene er direkte linka til registreringen. Da kan vi sjøl sjekke om det vi finner er riktig/feil.

Så får vi heller hjelpe til med å gjøre det bedre istedet for å bare være negative. 

 

[Geir Thorud]

Jeg har ikke hatt tid til å søke i materialet fra AMF, men noterer at flere er betenkt over kvaliteten, som forventet. Jeg hadde for ca 1 1/2 år siden en del kommentarer til prosjektet, se over, og skal bare gjenta et poeng.

 

Det er bra at f.eks Oddgeir Fossli har påpekt problemene mht kvalitetsbedømning av søkeresultatet, som blir mer problematisk når baser med relativt høy kvalitet blandes med materialet fra AMF. Som nevnt tidligere, burde disse typene materiale skilles, i alle fall slik at brukeren kan få vite hva slags materiale det er søkt i (les AMF kontra andre), og kanskje slik at man kan velge hvilken type som skal inkluderes i et søk. Hvis noe ikke er funnet, stoler jeg mye mer på at det er riktig hvis det er norsk avskriver, enn på AMF. Jfr. også det Ivar S. Ertesvåg skriver om kvalitet og verdi (eller kanskje ryktet) til dataene i DA.

 

Funksjonen i DA for retting av enkeltfeil er uhyre ineffektive for retting av mange feil. Det er nevnt at man kan sende ut regneark til korrekturlesere. Det jeg er forundret over er, at når HBR brenner av en haug med millioner på arbeid som i stor grad baserer seg på det frivillige har skrevet av i Norge, hvorfor har de ikke har tilbudt seg å gi noe tilbake til slektsforskermiljøet, f.eks å finansiere et skikkelig program for avskrift og korrektur av f.eks kirkebøker. I all beskjedenhet tror jeg at de Access databasene jeg lagde på hobbybasis for nesten 20 år siden er vesentlig bedre enn det som brukes i dag, det er primitive saker.
 

I de avskriftene jeg har vært borti er det en noen eksempler på at det er raskere å skrive av på nytt, enn å korrekturlese. Jeg har ikke selv gjort slike vurderinger, men vet at noen har valgt å gjøre det når det er mye feil.

 

Og hvor har det blitt av slektsforsker-organisasjonene oppi alt dette?

Endret Oktober 16, 2020 av Geir Thorud

[Renate Hagen]

Ser en gjengangerfeil med bokstaven Ø som ofte har blitt forvekslet med en O eller Q.

[Oddgeir Fossli]

Det heter seg vel at ingen gruppe eller samling er bedre enn det svakeste ledd. Ja, Digitalarkivet inneholder sekundærdata som bør sjekkes mot originalen, men noen kvalitets forventninger bør en ha. En forventning og tillit som DA med sine data har bygd opp mot brukerne over mange år.

 

Jeg har brukt DA nesten siden dens spede begynnelse og de amerikanske folketellingene på Ancestry.com i svært mange år, men har aldri sett noe av så dårlig kvalitet med så mange opplagte og utrolige feil som AMF dataene. Etter min mening kan ikke en som kan lese norsk håndskrift gjøre slike tolkningsfeil.  Ikke bare at Anne er blitt Anna men Alvhild er blitt Magnhild og jeg har sett noen helt utrolige varianter på navnet Sakarias.

 

Her starter jeg ikke å nevne gårdsnavn som kan være svært utfordrende å transkribere uten lokalkunnskap.

 

Med å samkjøre AMF dataene som inneholder bokstavkombinasjoner på navn som jeg aldri har sett i den vestlige verden mot registering gjort av frivillige og mer profesjonelle med norsk kunnskap senkes kvaliteten på den totale databasen drastisk. Noe som igjen vil medføre at kvaliteten på Historisk befolkningsregister også ikke blir så bra som kanskje visjonen er, da jeg regner med at AMF dataene også blir overført dit.

 

Det er sikkert en stor forskjell på kvaliteten på AMF dataene, men som sagt total kvaliteten og tilliten til ens søkeresultat blir ikke bedre enn det svakeste ledd.

 

Jeg har hørt at en kan forvente en 3-5% feil transkribering delvis på grunn av skrivefeil og da kan en korrigere etter hvert.  Hvis feilprosenten er så høy som 10 millioner på 35 millioner poster, noe som ikke vil overaske meg så er det kanskje bedre og raskere å registrere alt på nytt.

 

Behold AMF dataen til de blir erstattet av mer korrekt transkribering.  

Endret Oktober 16, 2020 av Oddgeir Fossli

[Ivar Moe]

Feil i transkribering er det i alle transkriberinger. Det være seg gjort av lokale eller av eksterne aktører.

 

Flott at disse siste dataene er kommet på plass, hvem som har gjort det er mindre vesentlig.

 

Stor takk til alle aktører som måtte ha deltatt.

 

Mvh

Ivar

[Litta]

På 19.8.2020 den 17.41, Terje Holm-Johnsen skrev:

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, men jeg blir veldig redd for at dette prosjektet er mislykket om det er noe i nærheten av det som danskene har fått tilgang til.

Sjekket min danske tippoldefar, og hans far heter plutselig Anton Viis? Ikke Anders Pehrsson som det så tydelig står i den danske kirkeboken.

Vi får krysse fingrene og håpe at dette går bra 🙂

 

Mvh

Terje

 

 

Jeg lurer på om det er stor forskjell på de ulike aktørene. Nå sitter jeg i Danmark og har gjort en stor mengde oppslag på Family Search (i Danmark er det ikke integrert i de danske arkiver) og jeg synes at kvaliteten her er veldig bra. Mormonerne har holdt på med dette lenge, så de må ha god erfaring med transkripsjon av også skandinaviske kilder. 

Ancestry forsøkte jeg å søke på etter dansk slekt, men det var veldig uoversiktlig, følte jeg.

 

Her er så resultatet av mitt søk etter samme person som Terje har presentert sitt resultat av: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QG8B-BZHR

 

Unektelig annerledes !

[Ivar Moe]

Slutt å sutre, og nyt all ny informasjon. Uansett så skal all info sjekkes mot kirkebøker, og gidder man ikke det så må dere bare ha det så godt.

 

Mvh

Ivar

[Laila N. Christiansen]

14 minutter siden, Litta skrev:

 

Jeg lurer på om det er stor forskjell på de ulike aktørene. Nå sitter jeg i Danmark og har gjort en stor mengde oppslag på Family Search (i Danmark er det ikke integrert i de danske arkiver) og jeg synes at kvaliteten her er veldig bra. Mormonerne har holdt på med dette lenge, så de må ha god erfaring med transkripsjon av også skandinaviske kilder. 

Ancestry forsøkte jeg å søke på etter dansk slekt, men det var veldig uoversiktlig, følte jeg.

 

Her er så resultatet av mitt søk etter samme person som Terje har presentert sitt resultat av: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QG8B-BZHRk

Unektelig annerledes !

Dette er ikke det samme materialet i det hele tatt. Vi har også en mengde indekserte kirkebøker som FamilySearch har gjort tidliger for Norge og de har en ganske høy kvalitet fordi de som sitter hos FamilySearch faktisk har en viss erfaring med å lese kirkebøker. Det å sammenligne det materialet med AMF-materialet er som å sammenligne Epler og appelsiner. 

 

[Ivar Moe]

6 minutter siden, Laila N. Christiansen skrev:

Det å sammenligne det materialet med AMF-materialet er som å sammenligne Epler og appelsiner. 

 

Nå er jo både epler og appelsiner frukt da, og man velger hva man "kjøper". Rart det ikke er noen som er fornøyd med de nye registreringene. Er det kun tidliger registratorer som uttaler seg her eller er det som jeg tror stort sett folk som ikke har registrert en eneste en som kjører showet ?

[Litta]

14 minutter siden, Laila N. Christiansen skrev:

Dette er ikke det samme materialet i det hele tatt. Vi har også en mengde indekserte kirkebøker som FamilySearch har gjort tidliger for Norge og de har en ganske høy kvalitet fordi de som sitter hos FamilySearch faktisk har en viss erfaring med å lese kirkebøker. Det å sammenligne det materialet med AMF-materialet er som å sammenligne Epler og appelsiner. 

 

Men Family Search er en del av AMF avtalen. Derfor påpeker jeg bare at det er kvalitetsforskjeller på de forskjellige aktørene, slik jeg ser det. Dessverre.

Likevel er jeg svært fornøyd med det som nå er publisert, om enn det ikke er feilfritt :-) 

 

[Ivar Moe]

Akkurat nå, Litta skrev:

Likevel er jeg svært fornøyd med det som nå er publisert, om enn det ikke er feilfritt 🙂

 

 

Det er jeg glad for å høre Litta, begynte å føle at gamle gråtekone historikken ble gjenfødt her for begge /alle kjønn og det stadiet er vi vel heldigvis forbi i våre dager

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg meiner det er bra at det er debatt om fordeler og ulemper med AMF-databasane.

 

Når det gjaldt samledatabasane frå Sogn og Fjordane som låg i gamle digitalarkivet var det mange problem med desse. Mykje var ikkje registrert i det heile, det som var registrert kunne mangle ein stor del av innførslene og det var folk som las enchemand som fuchsmand osv. I tillegg var namna til ei viss grad normaliserte. For visse område og periodar er kvaliteten likevel ganske god og langt betre enn det som har komme frå AMF. Det vart då hevda av nokre at materialet var så dårleg at det aldri burde ha vore lagt ut, men ein var likevel einige om at materialet kunne vere til nytte dersom det vart lagt ut saman med ein slags solid virtuell varseltrekant. Løysinga vart då å leggje ut materialet som excel-filer på ei eiga side. Kunne det vere ei mogelegheit å merke treff frå AMF-databasane med ein liten varseltrekant e.l. der det går fram at kvaliteten på dette materialet ikkje er representativ for Digitalarkivet, og at ein bør vere ekstra nøye med å kontrollere skanna kyrkjebok (som jo er svært enkelt via lenka oppe til høgre i biletet)?

[Torbjørn Igelkjøn]

3 timer siden, Oddgeir Fossli skrev:

Noe som igjen vil medføre at kvaliteten på Historisk befolkningsregister også ikke blir så bra som kanskje visjonen er, da jeg regner med at AMF dataene også blir overført dit.

 

Eg trur ikkje HBR er stort betre. Det er mange rare koplingar der, truleg gjort av robotar. Eg stolar like mykje på Geni som HBR. Men det som er bra med HBR er at ein lett kan finne same person i fleire kjelder på ein gong. Og det meste er vel trass alt rett.

Endret Oktober 16, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Ivar Moe]

Må bare si det rett ut. Hva er problemet ? Her får vi utrolige mange flere kilder å søke i enten man bruker Digitalarkivet eller betalingsprogrammer.. og i tillegg er alt gratis takket være norske myndigheter. 

Trist å se alle Besserwisserene her på forumet.

 

Besserwisserne er overalt - kanskje også på arbeidsplassen din. De korrigerer og retter på andres feil ustanselig, men selv har de alltid rett, ...

 

Ivar

 

 

[Karianne Fog Heen]

Problemet er at jeg er like langt, når halvparten av navnene jeg søker etter ikke får treff fordi Olave er blitt til Gunnerius, eller Maren er blitt til Kristine...

 

Og at det er lagt ned et enormt arbeid - som ikke er hensiktsmessig.

 

 

Endret Oktober 17, 2020 av Karianne Fog Heen

[Torbjørn Igelkjøn]

13 timer siden, Ivar Moe skrev:

Trist å se alle Besserwisserene her på forumet.

 

Besserwisserne er overalt - kanskje også på arbeidsplassen din. De korrigerer og retter på andres feil ustanselig, men selv har de alltid rett, ...

 

Ivar

 

 

 

Verken du eller eg har alltid rett, difor er meiningsutveksling eller debatt ein fin ting. Kanskje kan resultatet bli at ting kan gjerast enno betre.

 

(Om debatten ikkje interesserer kan ein jo rett og slett berre la vere å lese).

Endret Oktober 17, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

Om nokon ikkje skulle ha fått det med seg, så har Digitalarkivet følgjande kunngjering på framsida: Nå kan du søke i 80 millioner personnavn i Digitalarkivet!

[Litta]

Fikk lyst å berette om en liten sak:

For en ukes tid siden ble jeg i et østerriksk aneforum tipset om at jeg kunne ta kontakt med arkivet i Wien for å få informasjoner om en person, hvis dåp i 1895 jeg søkte, da de hadde register over alle fødde. Det ville koste 30 Euro for en halv time og jeg ville kun få vite at vedkommende var født der og hvor han var døpt. Ikke navn på foreldre eller andre opplysninger.

 

Jeg har også holdt på med britisk slekt og det kostet en sum pr oppslag.

 

Sett i det perspektivet har jeg problemer med å kritisere resultatet av DAs satsing. For å si det rett ut: Vi er kjempeheldige som kan lete og bla og spørre uten at det koster oss noe annet enn tiden som går med !