Ibidem

[Baard Vidar Pettersen]

Driver fremdeles og prøver å lære meg litt av denne transkripsjonskunsten. 🙂 Ikke så mye tyding som metodikk-spørsmål denne gang:

 

Ibidem skrives på mange måter har jeg lagt merke til. Ibm er jo den vanligste, men her tyder jeg det som ibch (selv om det noen ganger ser ut som ibeh). Stemmer det? Og hvordan i all verden blir det ibidem i så fall? Skriver dere tydere alltid bokstavrett eller tolker dere noen ganger og "normaliserer" forkortelsen, der det er andre kombinasjoner av bokstaver som ikke går opp i ordet som skal forkortes?

 

Og hvordan ville dere transkribert dette: https://media.digitalarkivet.no/view/77124/58?indexing=

På høyre side, omtrent midt på står det: Jacob Joenssen i (Mark)

Sånn har jeg skrevet det, i hvert fall. Jakob Jonsen bodde i Marka - på den tiden stort sett skrevet Marcken, men her har skriveren vært oppfinnsom og satt inn tegnet for mynten mark i stedet. Hvordan skriver dere tegn dere vet hva betyr, men man ikke har font for?

 

Hilsen ferskingen. 

[Berit Knudsen]

Misforsto.

Endret Mai 28, 2019 av Berit Knudsen

[Geir Tverå]

Normalisering kan i noen tilfeller være like greit, særlig hvis man kan henvise til (legge lenke til) originalteksten. Det kan være lurt ved digitalisering med hensyn til søkbarhet, men du mister noe...

 

Når det gjelder transkripsjon, har det vært utarbeidet retningslinjer av Arkivverket (jamfør standard Kyrre for transkribering av kirkebøker). 

Med utgangspunkt i f.eks. standard Kyrre, ville jeg i de tilfelle du viser til her, ha skrevet det gardsnavnet/stedsnavnet det vises til, i stedet for ibidem. Ved digitalisering vil gardsnavnet dermed bli søkbart. Da kan du søke etter Lars Heringen selv om det står Lars ibidem i kilden.

[Baard Vidar Pettersen]

32 minutter siden, Geir Tverå skrev:

Ved digitalisering vil gardsnavnet dermed bli søkbart.

Godt poeng. 

 

Men leser jeg det riktig ibch? Og hvordan blir det i så fall ibidem?

[Geir Tverå]

Ja, det var det da... I andre deler av materialet brukes forkortelsene ibid og ibm. 15/1600-tallsskrift er absolutt ikke min sterke side.

Det kan være så banalt som at det er skrevet ibm med en ekstra krøll i avslutningen for å markere forkortelsen. Men dette blir ren gjetning fra min side. Det må være andre som har bedre forutsetninger for å oppklare dette.

[Gunnar Øra]

Jeg leser dette som en forkortning for ibedem d.v.s. ibed: . Har oppdaget at forskjellige skrivere har sine egne forkortnings prosedyrer, og det er ingen fasit for hva som er rigtig. Man må og huske at ikke alle skrivere, prester eller andre som nedskrev skyld, skatter o.l. hadde like gode skrivekunskaper.

[Ivar S. Ertesvåg]

9 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Men leser jeg det riktig ibch? Og hvordan blir det i så fall ibidem?

 

Krøllen til slutt (som du les "h") er vel eit meir generelt forkortingsteikn. Om lag sånn vi brukar punktum i dag.

Det du les som "c" kan også lesast som "e". Og så er "id" sløyfa i midten.

[Gunnar Sigdestad]

8 timer siden, Gunnar Øra skrev:

Jeg leser dette som en forkortning for ibedem d.v.s. ibed: . Har oppdaget at forskjellige skrivere har sine egne forkortnings prosedyrer, og det er ingen fasit for hva som er rigtig. Man må og huske at ikke alle skrivere, prester eller andre som nedskrev skyld, skatter o.l. hadde like gode skrivekunskaper.

Her er eg ikkje enig: Dei som skreiv desse protokollane var profesjonelle folk, og var skrivarar av yrke.
Spesielt på 1600-talet, skreiv dei fleste "pent" og brukte store margar, samanlikna med på slutten av 1700-talet, der skrifta ofte er så som så, og det var viktig å få flest mogleg ord ned på ei side.

[Baard Vidar Pettersen]

Takk for svar, alle!