De første med navnet Lovis ved Løkken kobberverk – Grutsæter hytteplass i Meldal

[Arnstein Rønning]

Jammen, da tar jeg med flere DNA-treff som kommer opp ved søk på Gille:

 

En svenske fører opp at han er etterkommer av Jean Mattiasson Gille 1660-1743 på ÖsterLövstad, død på Östhammar

 

Nok en svenske - skriver at han er etterkommer av Henrik Hubertsson Gille f 1. juli 1682 å Lövsta bruksförs. Han far er Hubert Henriksson Gille Giel f 1632 Österby Bruk. Gift med Katharina Pierresdotter Muskin. Hennes far er Pierre Muschen f ca 1600 Vallonien.

 

En skriver at hans ane er Johanna Gillesdotter Romeau f 1590 Liege, Vallonien. Død 1680 Lövstabruk. Gift med Pierre Le Moin. De har sønnen smältmästare Jean Lemoine.

[Odd Roar Aalborg]

Det ser ikke ut til at Francke i Alvdal kommer i direkte kontakt med Räfvel i Kvikne og Meldal, så dine treff skyldes nok da andre linjer enn fra den familien jeg nevner, selv om de er nær beslektet. Men det er ganske tenkelig at vallonætlinger fra forskjellige familier i Sverige kan komme over til norske bergverk. Etternavnet Räfvel brukes gjennom flere ledd og familien er kullbrennere (muligens også smeltere), på samme vis som en «klan» med Raflier-folk i Sverige. Den første Räfvel her heter Nils Nilssen, og det navnet kan jo komme av en fransk form av dette navnet. Sønnen Jonas kan også tenkes å bli oppkalt etter en Jean. Alternativt kan Nils Räfvel være gift med en Raflier, så både han og sønnen ut fra det bruker dette navnet.

 

Endret Februar 15, 2021 av Odd Roar Aalborg

[Arnstein Rønning]

En skriver at han er etterkommer av Mästerräckare Matthias Gille f 1636 Lövsta Bruk, Österlövsta.

 

En "räckare" det er vel ikke det samme som en norsk "rakker" (bøddelmedhjelper osv)... Kan det være "røstvender"?

[Odd Roar Aalborg]

Räckare: https://forum.rotter.se/index.php?topic=130555.0.

 

I oversikten over vallonslekter her http://wiki.vallon.se/wiki/index.php?title=Vallonsläkter skrives Raflier som "Vincent de Raffelier". Da skjønner en jo raskt hva navneformen Räfvel med all sannsynlighet er en avledning av. Muligens kommer da denne slekten opprinnelig fra et sted med et lignende navn i dagens Belgia. Det finnes et Ravels, men det ligger på grensen til og nærmest helt inne i Nederland og passer da ikke til å være et franskspråklig miljø. Enkelte steder i Frankrike har også navn som kan passe, men disse ligger for det meste et godt stykke unna Belgia.

 

 

Endret Februar 15, 2021 av Odd Roar Aalborg

[Arnstein Rønning]

Dette jeg skriver nå blir bare en kuriositet

 

Kona mi har "halvparten" av de kjente slektene på Røros i anetavla si, den andre "halvparten" har jeg 🙂 

 

Jeg kikka i DNA-treffene til kona mi etter Gille. Da dukket det opp ei svensk dame som i det innlagte treet sitt hadde

Bastian Gille f 1632 Lövsta Bruk. Ihjälslagen på Stora gatan i 1645 av "en Svensk gosse" (bare 13 år)

Foreldre: Jean Colas (Johan) Gille (Gillet) og Ponce Ponseth Pierrou 1610-1665

[Arnstein Rønning]

Så fant jeg en DNA-match som bl.a. har følgende i anetavla si:

[Odd Roar Aalborg]

Ifølge ikke altfor nøyaktige Hemneslekt så er ikke Petter Pettersen Francke gift med noen datter av Jagow, og Skjerves slektsrekke er også feil ang. fødselsår til disse. Petter Frantzen Francke på Svorkmo er nok født rundt 1630 og sønnen Petter Pettersen rundt 1660. Petter Frantzen Francke er langt yngre enn broren Andreas i Innset, antagelig minst 15 år. Hemneslekt https://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I71592&tree=Hemne har en lang rekke barn av Petter Pettersen, men ingen Frantz. Heller ikke faren oppgis å ha en sønn Frantz, men det burde han jo ha ifølge vanlige oppkallingsregler.

 

Navnet Nils forekommer her, men det vel ikke brukt noe særlig hos Francke såpass tidlig. Jonas Räfvels far heter Nils Nilssen, men jeg vet ikke om han har noen andre barn enn Jonas. Sistnevntes familie har i alle fall svært nær tilknytning til Johan smelters på Grutseter, som altså har tre påfølgende koner av slekten Francke.

 

Dette personmiljøet er et nærmest ufattelig villnis, bl.a. pga. en del barn i hver generasjon og ganske mange ekteskap mellom noen få verksslekter, så jeg tør ikke si noe mer om dette nå. En del data på nettet ang. disse er også feil - det virker nærmest umulig å få noen ansvarlige for aktuelle nettsteder til å rydde opp i dette. Og da lever feilene videre i det uendelige på stadig nye plasser. Men jeg kan i alle fall kort gjenta at Andreas Francke nok er første svigerfar til Johan smelter på Grutseter, Andreas sin svigersønn Jonas Räfvel den andre og Andreas sin yngre bror Petter den tredje. Det er kun i Johans andre ekteskap at vallonerslekten (Vincent de) Raffelier er et svært sannsynlig delvis opphav for hans tallrike etterslekt.

 

Endret Februar 15, 2021 av Odd Roar Aalborg

[Håvard Moe]

3 timer siden, Arnstein Rønning skrev:

Så fant jeg en DNA-match som bl.a. har følgende i anetavla si:

 

Her er det både feil og rett, men mest rett: 

 

Arnt Nilsson f. på Grutsæter 1737 fikk ein uekte son, Ellend, med Anne Ellendsdotter Svartvatnet i 1759. Ho var lenge ugift, men vart 1774 gift med Mikkel Lovitsson Grutsæter (så der er vi inne på tråd-tema att òg 😄). Arnt Nilsson sine foreldre var Nils Frantzson (f. før 1711, d. mel. 1766-69) og Lisbet Arntsdotter (ca. 1710-1752).

 

Nils Frantzson er så langt eg har klart å finne ut av son av røstvender Frantz Maggo som er nemnt på Grutsæter frå 1720-åra fram til han dør i 1755. Eg meiner han er den Niels Maggo er nemnt i kommunikantlistene i 1727. Det finst ikkje noko som helst hald i at det skal vere noko Francke-kopling her, eller at Petter Francke på Svorkmo har hatt nokon son Nils (han hadde 10 born med fyrste kona d. 1704, og dei er alle namngitt i skiftet etter henne).

 

Lisbet Arntsdotter var dotter av hyttemester Arnt Jørgensson og Margrethe Valentinsdotter Hartug. Dette ser vi m.a. ved skiftet etter systera Cathrine Arntsdotter i 1781.

 

Meir om Maggo på Grutsæter:

 

Endret Februar 15, 2021 av Håvard Moe

[Arnstein Rønning]

40 minutter siden, Håvard Moe skrev:

 

Her er det både feil og rett, men mest rett: 

 

Arnt Nilsson f. på Grutsæter 1737 fikk ein uekte son, Ellend, med Anne Ellendsdotter Svartvatnet i 1759. Ho var lenge ugift, men vart 1774 gift med Mikkel Lovitsson Grutsæter (så der er vi inne på tråd-tema att òg 😄). Arnt Nilsson sine foreldre var Nils Frantzson (f. før 1711, d. mel. 1766-69) og Lisbet Arntsdotter (ca. 1710-1752).

 

Nils Frantzson er så langt eg har klart å finne ut av son av røstvender Frantz Maggo som er nemnt på Grutsæter frå 1720-åra fram til han dør i 1755. Eg meiner han er den Niels Maggo er nemnt i kommunikantlistene i 1727. Det finst ikkje noko som helst hald i at det skal vere noko Francke-kopling her, eller at Petter Francke på Svorkmo har hatt nokon son Nils (han hadde 10 born med fyrste kona d. 1704, og dei er alle namngitt i skiftet etter henne).

 

Lisbet Arntsdotter var dotter av hyttemester Arnt Jørgensson og Margrethe Valentinsdotter Hartug. Dette ser vi m.a. ved skiftet etter systera Cathrine Arntsdotter i 1781.

 

 Takk! Da var vel Francke som fellesnevner for meg og denne matchen borte. Da måtte jeg kikke nærmere på slektstreet hennes for å forsøke å finne ut hvorfor vi får DNA-match, og jeg ser at vi begge har aner på Gylland, Løberg og Røskaft.  - og Wessel Harches (Lund.

Endret Februar 15, 2021 av Arnstein Rønning

[Odd Roar Aalborg]

Det blir kanskje litt "langt ut på viddene" dette, men jeg tillater meg å nevne disse også:

 

Frantz Jagows svigersønn: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow.

 

Den sammes dattersønn:    https://no.wikipedia.org/wiki/Jürgen_Christoph_von_Koppelow.

 

Et ganske uvanlig giftermål for en adelig tysk offiser, men også ektefellen er nok av tysk slekt. (Også min ane Jacob Tostrup i Meldal, som er offiser og eier flere gårder i Orkladalføret sammen med Koppelow, har en tyskættet svigersønn i verksmiljøet i Meldal.)

 

Vedr. Francke og Svan, så er det særlig innslaget av antatt vallonskættede Räfvel der som gjør at jeg involverer meg i dette. Her kan det tenkes mulige sammenhenger med personer som temaet egentlig omhandler.

 

Endret Februar 15, 2021 av Odd Roar Aalborg

[Arnstein Rønning]

 

Sitat

...

Vedr. Francke og Svan, så er det særlig innslaget av antatt vallonskættede Räfvel der som gjør at jeg involverer meg i dette. Her kan det tenkes mulige sammenhenger med personer som temaet egentlig omhandler.

...

 

Odd Roar:

 

Jeg har ingen DNA-treff med etterkommere av Räfvel (så vidt jeg kan se) bortsett fra en svenske som har Rafvel (skrevet slik), men jeg har 14 treff med etterkommere av Johan Johansen Schwanner Sanden f ca 1629 Svorkmo og Barbro Francke 

Endret Februar 15, 2021 av Arnstein Rønning

[Odd Roar Aalborg]

I sitt siste ekteskap med Barbro har Johan smelter tre døtre. To av disse dør unge og den tredje vet jeg ikke om har noen ætlinger. Det betyr at det meste av den store etterslekten til Johan ikke stammer fra Barbro eller faren Petter Francke, men derimot fra Andreas Francke i Innset. Det dør en Barbro Kjerstina Francke hos lensmann Andreas Frank på Kalstad et stykke utpå 1700-tallet, men ut fra alderen kan dette ikke være Johans tredje kone og hun kan heller ikke være datter av Petter Francke, men kanskje heller av Andreas eller (mindre sannsynlig) av dennes  far Frantz Francke. At en tante til lensmannen kan bo på gården er vel ikke så utenkelig.  Hun kan umulig være moren hans, siden faren to ganger gifter seg på nytt. Lensmannens mor oppgis å hete enten Annichen eller Magdalena. En søster er altså g.m. Jonas Räfvel, muligens Magdalena. Siden Jonas sin kones navn ikke er fastslått, så er det jo også en aldri så liten mulighet for at Barbro på Kalstad kan være Jonas sin enke, men det er kun en gjetning. En kan merke seg at Jonas sin dattersønn Petter Johansen er dreng hos "trekvartbroren" på Kalstad i 1706. Er det da kanskje Barbro som har han med seg dit som sitt yngste barnebarn av de som ætter fra Johan smelter? (Eller tar Petter med seg sin mormor til Kalstad?)

 

Kanskje best ikke å stresse dette temaet så mye mer med denne familien nå - den er vel litt perifer i forhold til Lovits-miljøet. Begynner vi å diskutere dette videre, så bør det nok helst være i et eget tema om det. Men som sagt så er i alle fall Räfvel av en viss interesse for Lovits-temaet så lenge det omhandler vallonætlinger i Orkladalføret. 

 

Endret Februar 16, 2021 av Odd Roar Aalborg

[Arnstein Rønning]

Takk Odd Roar!

 

Jeg skal la dette ligge nå.

 

Mh

Arnstein

[Olav Østlyngen]

Tilbake til Bastian Mortensen Lium, alias Bastian Gilles og Bastian Kunst - kan ikke helt slippe Kunst-navnet....

 

I disbyt på dis.se kom jeg over følgende:

 

Olof Mårtensson Konst f 1616 d 1671 Skinnskatteberg, Västmannllands Län gift med Anna Svendsdotter f 1620 d 1696 Skinnskatteberg, Västmannlands län. Anna foreldre er Svend Harplekare d 1654 g m Karin Knutsdotter d 1666. Olofs foreldre oppgis ikke, men vi vet at faren var Mårten Konst f ca 1570 skulle jeg anta.

 

Disse har to kjente barn:

Anders f 1645 g m Marit Persdotter f 1640 d 1712

Johan f 1653 d 1717 g m Anna Kristoffersdotter f 1666 d 1719

 

I tillegg fant jeg  Michael Andrea Konst d 1710 Pajala, Nordbotten län g m Maria Catharina Jacobsdotter Spett Van Der Speet f 1650 Frankrike. Michaels far blir oppgitt å være Anders Andersson Konst d 1679, Finland

 

De får barna:

Elias M Spett Konst f 1679, Michael M Konst f 1686 d 1740, Appolonia Abluna Spett Konst f 1686, Catahrina Marina M Constenius f 1686, Maria Catharina M Spett Konst f 1694, Sara Catharina M Constenius f 1698 og Johannes M Spett Konst f 1698 - alle født i Pajala.

 

Om det er en kobling mellom disse to familier går ikke fram av opplysningene. Men det er unektelig interessant at det fins en Mårten Konst, trolig født rundt 1570.

 

Olav

 

 

[Olav Østlyngen]

For et par år siden gikk jeg gjennom kirkebøkene i Belgia. Da fant jeg følgende i dåpsboken 1570-1612 s 11 for Hainaut, Charleroi, Montigny, Saint Matin, Belgia:

 

Gabriel Gillo(t) f 11/2 1580 gm Anne f ca 1585

Barn: Jeanne f 11/9 1606, Martin f 18/10 1608 og Nicolas 9/10 1609

Foreldre til Gabriel: Martin Gillo(t) f ca 1530 gm Jeanne f ca 1535

Søsken til Gabriel: Nicolas 7/4 1572 og Jeanne f 18/10 1576

 

Vet det er "a long shot", men det er fristende å tenke at Martin f 18/10 var far til Gabriel, Bastian og Jacob som kom til Løkken og Horg som tradisjonen forteller før 1690. 

 

Dessverre kan dette ikke verifiseres da kirkeboken fra 1613 og framover mangler. Men det er en bra hypotese i mangel av noe annet.🙂

 

Det som bekrefter hypotesen er at Gabriel døpte sitt eneste kjente barn og datter Anne etter sin formoder/farmor. Og Bastian døpte sin første sønn - som den vallonske tradisjonen tilsier - Gabriel etter sin forfader/ farfar. 

 

Tror jeg gikk inn på disse: www.arch.be/index.php?l=en (Kirkebøker Riksarkivet Belgia), www.bevier.us/ (Folketelling i Chimay-området 1616) og www.netradyle.be/ (Kirkebok-registre). Adressene er tatt fra "Vallonske Rötter" s 165, 166.

 

Mvh Olav

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Siden det tydeligvis i Sverige finnes forbindelser mellom Gille(t) og Vincent-Rafflier, så er det vel ikke helt utenkelig at det kan være en eller annen sammenheng mellom ovennevnte Gillo(t) og Räfvel i Orkladalføret også. Kan muligens Nils Nilssen Råfvel egentlig hete Nicolas Nicolasson Vincent-Rafflier og kanskje være g.m. datteren til en Jean, som så gir navn til sønnen Jonas Nilssen Råfvel? Kun en gjetning, men det er ved å gjøre slike en kommer videre. Yrkene i verksmiljø er mye arvelige, og ekteskap inngås gjerne internt mellom faglig beslektede grupper - f.eks. er røstvendere, smeltere og garmakere helst gift i hyttemiljøet, mens sjaktfolkene finner seg ektefeller i andre gruvefamilier. Kullbrennerne Vincent-Rafflier hører da til hyttedelen av verket, siden slike også kan opptre som smeltere og begge varianter arbeider med varmeprosesser. Imidlertid er ikke den slags avgrensninger absolutte - det finnes nok også noen familiekoplinger mellom de to hovedgrenene av verksmiljøet, altså gruvesjakter og smeltehytter. (I tillegg har en skogsdrift og transport, men disse delene av virksomheten krever ingen utenlandske fagkyndige.)

[Arnstein Rønning]

6 timer siden, Olav Østlyngen skrev:

Tilbake til Bastian Mortensen Lium, alias Bastian Gilles og Bastian Kunst - kan ikke helt slippe Kunst-navnet....

 

I disbyt på dis.se kom jeg over følgende:

 

Olof Mårtensson Konst f 1616 d 1671 Skinnskatteberg, Västmannllands Län gift med Anna Svendsdotter f 1620 d 1696 Skinnskatteberg, Västmannlands län. Anna foreldre er Svend Harplekare d 1654 g m Karin Knutsdotter d 1666. Olofs foreldre oppgis ikke, men vi vet at faren var Mårten Konst f ca 1570 skulle jeg anta.

 

Disse har to kjente barn:

Anders f 1645 g m Marit Persdotter f 1640 d 1712

Johan f 1653 d 1717 g m Anna Kristoffersdotter f 1666 d 1719

 

I tillegg fant jeg  Michael Andrea Konst d 1710 Pajala, Nordbotten län g m Maria Catharina Jacobsdotter Spett Van Der Speet f 1650 Frankrike. Michaels far blir oppgitt å være Anders Andersson Konst d 1679, Finland

 

De får barna:

Elias M Spett Konst f 1679, Michael M Konst f 1686 d 1740, Appolonia Abluna Spett Konst f 1686, Catahrina Marina M Constenius f 1686, Maria Catharina M Spett Konst f 1694, Sara Catharina M Constenius f 1698 og Johannes M Spett Konst f 1698 - alle født i Pajala.

 

Om det er en kobling mellom disse to familier går ikke fram av opplysningene. Men det er unektelig interessant at det fins en Mårten Konst, trolig født rundt 1570.

 

Olav

 

 

Jeg kjenner en etterkommer av den aktuelle forbindelsen Konst/Spett (bærer av etternavnet den dag i dag). Jeg ble med han i en diskusjon i et finsk/svensk forum om opphavet til Konst (for en del år siden). Gamle "hardbarka" finske forskere fnyste bare av at dette skulle være en "vallonslekt", så der ligger den biten. Spett derimot har nok slike røtter.

[Grete Singstad]

På 10.2.2021 den 12.00, Håvard Moe skrev:

Informasjonen om Johan Luton sin retur til Sverige kjem frå Ragnvald Støren, som seier at han tok med seg familien til Ljusnedal kopparverk ein gong før 1701. Kva han baserer dette på går ikkje fram av dei notata eg har sett.

 

Noen har sikkert lett her før (Støren?), men kanskje flere har lyst til å lete i kilder fra Ljusnedal, kanskje dukker det opp andre interessante personer også?

 

Ljusnedals bruksförsamling Mantalslängder 1694–1820

Rättsprotokoll från Västernorrlands och Jämtlands bergmästaredöme 1695-1814

Endret Februar 16, 2021 av Grete Singstad

[Olav Østlyngen]

Her kommer jeg med en hypotese til:

 

Sebastien Lozent f ca 1570 gm Marquerite fikk datteren Marquerite 18/10 1602

Marquerite døde tydligvis, muligens i barsel, for barnet fikk hennes navn.

Sebastien giftet seg senere med Phillipene

 

Kilde: Hainaut, Charleroi, Montigny, Saint Martin Kirkebok 1570-1612 s 9 og 11

 

Lozent uttales med stemt s som fort kan bli en t, kanskje som Luton, med litt drahjelp fra tidens tann?

Eller er jeg helt på ville veier mht uttale...

 

Bastian Mortensen Lium kan være oppkalt etter Sebastien Lozent,

om feks datteren hans Marquerite f 18/10 1602 giftet seg med Martin Gillo(t) f 18/10 1608, antatt å være Bastians far - jfr mitt innlegg ovenfor.

 

Margarete var Bastian og Marikes siste kjente barn f 1/7 1694.

 

Johan Luton d.e og Ludvig/ Lovis Luton kan være Sebastiens og Phillipenes barn, vet det er en drøy påstand, men allikevel verdt å nevne igjen.

 

Mvh

Olav

 

 

[Grete Singstad]

13 timer siden, Olav Østlyngen skrev:

Johan Luton d.e og Ludvig/ Lovis Luton kan være Sebastiens og Phillipenes barn, vet det er en drøy påstand, men allikevel verdt å nevne igjen.

 

Dette har jeg lite tro på. Tre blad Luton nevnes i manntallet for 1664 på Grutsæter - Johan, Sebastian og Johan Johansson. Hammersmed Lovis Luton nevnes i herredagsdommen fra 1661. Etternavnet er altså skrevet i en helt annen kilde, men likevel staves det likt.

At navnet skrives likt tror jeg må bero på at en eventuell fornorskning av navnet skjedde lengre tilbake i tid og/eller at det var enkelt å stave.

Men at Lovis Luton hører til i slektskretsen på Grutsæter (pga både fornavn og etternavn) er jeg helt enig i, men om han var bror, sønn, søskenbarn eller nevø til Johan Luton d.e. vet vi ikke.

Endret Februar 17, 2021 av Grete Singstad

[Olav Østlyngen]

I "Vallonske Rötter" s 172 finner vi Bastian Lucett (m/ tødler over u'en), kolare, kom til Sverige 1635 uten kontrakt. Han er ikke å finne igjen på USB-minnet "Vallon 5".

Derimot fins smältmästare Johan Lusset Dit Galan her, ankom 1625, fra Virelles, med kontrakt skrevet i Liege 1625 for fire års arbeide, f 1595 Belgia d 1687 Forsmark, Uppsala län.

Han finnes både på "Vallon 5" og på disbyt på dis.se.

Han fikk to barn:

Hammarsmed Martin Gallan f 1615 Belgia gm Karin Larsdotter 1649, Skinnskatteberg, Västmannlands län.

Jfr Konst - også fra Skinnskatteberg - se ovenfor her.

 

Smältare Johan Gallan f 1617 Belgia? Gift omkring 1640, fikk sønnen Johan Galan f 1645 i Lummelunda, Gotlands län, begravd her 11/6 1705. Han var kjører v/ Lummelunda. ( Fikk i tillegg to ikke navngitte barn i 1661 og 1663)

 

Legg merke til at denne Johan Galan er født samtidig som Johan Johansen Luton d.y.

 

Mvh Olav Ø

[Torbjørn Wolden]

14. august 1725 ble det holdt skifte etter Peder Pedersen Gilles på gården Gilles i Åfjord.

[Håvard Moe]

7 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

14. august 1725 ble det holdt skifte etter Peder Pedersen Gilles på gården Gilles i Åfjord.

 

Dette blir da garden Gille; O. Rygh: Gilde, moderne form Gilda, i Stordalen i Åfjord. Eg har vanskeleg for å sjå for meg nokon link mellom personar med førenamn Gilles i Orkdal-/Gauldalstraktene og ein gard med namn Gilles oppe i Åfjorden.

Endret August 9, 2021 av Håvard Moe

[Grete Singstad]

På 14.9.2019 den 20.42, Grete Singstad skrev:

I "Norske Herredags-Dombøger" nevnes masmester Ludvig/Lovis Luton, ankommet fra Romsdalen, i en sak fra 1661 om retten til malmen på Lesjaskog. Masmester Luton kom i februar 1659 til Oluf Kolstad fra Lesja i Gudbrandsdalen, under beleiringen av Trondheim, for å tilby sin ekspertise. Luton kom dit fra sogneprest Iver Pederssøn Adolphus i Fron, hvor han var høsten 1658.

Han kalles både Ludvig og Lovis i samme sak.

 

Side 320 + 322: Norske Herredags-Dombøger : Fjerde Række (1652-1664) : Andet Bind Dombok for 1661 : Ved Jens Arup Seip

 

Det ser altså ut som Lovis Luton dro til Lesjaskog i forbindelse med oppstart av Lesja jernverk.

 

 

I den lange saken har jeg gått glipp av følgende på side 305 - masmester Luton var fransk. I alle fall ble han oppfattet som det - han kan ha vært valloner.

 

Endret Oktober 9, 2021 av Grete Singstad