Jump to content
Arkivverket
Frode Myrheim

Husmannsætter i Romedal og umkverve

Recommended Posts

Frode Myrheim
Posted (edited)

Det her er ei uppfylging til tråden som vart byrja av Per Reidar Bjørnerud Christiansen um husmannsætter i Romedal og omkverve.

 

Mykje forvitneleg her. Men det er ei kjelda som ikkje er umrødd her, og det er DNA.

Romedal er eit vandt prestegjeld, men det finst eit sokn som er verre, Eidsvoll, må vita. Um ein ser burt frå klokkerbøker frå 1860-talet, finst det ikkje kyrkjebøker fyre 1877.

I Eidsvoll (med Hurdal og Fegring) hev me no i alt 85 Y-DNA-testar, og me hev stadfesta ein god del farslinor (au morslinor) som det med skriftlege kjeldor ikkje hadde vori råd å gjera.

Det her kann vera ein veg å gå i Romedal au. Det ligg no i alt 23 Y-DNA-testar for Romedal på Noregsprosjektet https://gap.familytreedna.com/ydna-results-classic.aspx

 

Det er viktig å vita at dette er kva dei ulike testarane hev lagt ut som eldste kjende forfar på den beine mannslina og at det kann vera rangt ættegransking. Dei aller fleste av desse linone er heller ikkje stadfesta med mottestar.

 

Kitnummer 269132, 236826 og 562986 gjeng alle attende åt husmannen Lars Olsson Austadstua (ikring 1770-1809).

Kitnummer 255794 gjeng attende åt Jens Larsson Li (ikring 1764-1820). Den høyrer til i I-P109.

Kitnummer 187822 gjeng attende åt Nils Olsson Fjæstadstua (ikring 1741-1826). Den høyrer au til i I-P109, men hev ein nedstraums SNP (mutasjon) ved namn Y19790.

Kitnummer 540967 gjeng attende åt Gudbrand Skytra (ikring 1558-1626). Den høyrer til i I-L22 med ein nedstraums SNP ved namn BY116301.

Kitnummer 235774 og 218957 gjeng attende åt Jens Persson Preståsen (ikring 1761-1821). Den høyrer til i I-DF29

Kitnummer 249303 og 236832 stend med Romedal, men er opphaveleg ei line frå Kristiania.

Kitnummer 237520 gjeng attende åt husmannen Trond Trondsson (1787-1831). Den høyrer til i haplohopen I-L1301.

Kitnummer 235188 gjeng attende åt Simen Håkonsson Jønsberg (ikring 1550-1629). Den høyrer til i haplohopen I-L1301 med ein nedstraums SNP BY497.

Kitnummer 540963 gjeng attende åt Embret Pålsson Mellombryn (ikring 1749-1835). Den høyrer til i haplohopen N-BY30478.

Kitnummer 376131 gjeng attende åt Ola Jonsson Smedstad, fødd 1839. Den høyrer til i haplohopen R-L448 med ein nedstraums SNP som heiter YP384.

Kitnummer 374050 gjeng attende åt Jon Eriksson Refsal (ikring 1666-1716). Den høyrer til i haplohopen R-L448.

Kitnummer 424106 gjeng attende åt Ola Jørnsson Mågårdstua (ikring 1778-1839). Den høyrer til i haplohopen R-Z287.

Kitnummer 385258 gjeng attende åt Jens Monsson Haraset, døydde 1740. Den høyrer au til i haplohopen R-Z287.

Kitnummer 224143 gjeng attende åt Jens Jensson Austadstua (ikring 1753-91). Den høyrer til haplohopen R-M269 (au kalla R1b).

Kitnummer 214688 gjeng attende åt Tomas Olsson (ikring 1743-1808). Den høyrer til i haplohopen R-M269 (au kalla R1b).

Kitnummer MI17596 gjeng attende åt Jon Jonsson Busvolstua (1837-1916). Den høyrer at til i haplohopen R-M269 (au kalla R1b).

Kitnummer 658850 gjeng attende åt Karsten Larsson Brunstad, fødd kring 1746. Den høyrer til i haplohopen R-M269 og underhopen U106.

Kitnummer 772947 gjeng attende åt Knut Larsson Domstad (ikring 1656-1727). Den høyrer til i haplohopen R-M269 og truleg underhopen U106.

Kitnummer 329123 gjeng attende åt Jens Jensson (1791-1866). Den høyrer til i haplohopen R-M269 og underhopen U106.

 

Som ein kann sjå av dette oversynet er Trond Trondsson din husmann i Romedal Per Reidar. Her er det ikkje gjort noko stadfesting av lina, men testaren høyrer til i den svært vanlege haplohopen I-M253 (tidlegare kalla I1). Underhopen er truleg L1301 som au er svært vanleg.

 

På 67-markørar er det 15 treff, og næraste hev 5 i genetisk avvik. Treffpersonane hev svenske og finske forfedre, men næraste felles forfar ligg truleg langt bak i tid.

 

Mitt råd her ville vera å sjå um det finst ei mannsline etter Johannes Trondsson eller um det fins noko lenger bak. Hadde Trond Jonasson brør?

 

Y-DNA handlar um farskap og ein må difor hava minst tvo mannslinor å testa mot einannan.

 

DNA-testing må sest som ein form for dugnad. Jo fleir som testar seg, jo meir vil me alle få vita.

 

 

Edited by Frode Myrheim

Share this post


Link to post
Share on other sites
Erik Lie

Nr 214688, som går tilbake til Tomas Olsson, er min.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Erik Lie

Det er en klar mulighet for at Tomas var født på Vestre Hosmestad i Stange 1745. og senere bodde på Brattvol og Hekne i Romedal.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ronny R. Haugen

224143 og 329123 tilhører vel samme linje. Jens Jensen (ca. 1753-1791) og Jens Jensen (1791-1866) var far og sønn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Astrid K. Halleraker

Jeg har ikke forfedre i Hedmark. La meg delta i denne diskusjonen fordi det angår min slektsgransking indirekte. For noen få år siden jobbet jeg med bruk av autosomale DNA segmenter. Og da ledet denne granskningen meg til Hedmark og Østerdalen. Det var amerikanske DNA-matcher med forfedre og opphav i disse trakter. Så til det som er felles med deltakere i denne diskusjonen. Nemlig problemene som oppstod.

Bygdebøkene i Hedmark, Løten og flere steder er nokså gamle. Og til forskjell fra Vestlandet som jeg er vant med, så står ikke ætte- og/eller gardssoge skrevet for husmannsplassene(!?) Hallo - hjelp! Jeg må bare si det var ganske frustrerende å møte veggen hvor jeg enn var. I kirkeboken står det f.eks. Anne Olsdtr Furubråten EIE(!!!), og denne eie-endelsen får det til å svartne. Det innebærer og medfører "et hästjobb" i å måtte bruke alternative kilder.

Det har vært foreslått å arrangere en storstilt tyding av skannede skifter fra disse Eie-brukene. Og det syns jeg er et glimrende forslag. Selv om mange var fattige, så finnes det ofte et arveskifte. Fordi det var lovpålagt når det fantes umyndige barn. Bare tenk på at arveretten på 1800-tallet gjaldt i 7 ledd. Mange familiemedlemmer står nevnt i skifter. Deres navn, alder, oppholdssted og ektefellens navn.

Dette utelukker ikke bruk av Y-DNA. Men det vil være et nødvendig supplement med person- og gårdsnavn.  Som vi får rett i fanget ved å ha en ferdig transkripsjon.

Jeg melder meg frivilllig og kunne ideellt sett ha lyst til å delta i fullteksttranskripsjon, men ikke være prosjektadministrator selv og ha all teksten lagret på min PC. En slik dugnads-føljetong kan leve på forumet Tyding av Skannede Kilder. Der er det flere dyktige kjennere av gotisk skrift.

Se også mitt emne

 

Edited by Astrid K. Halleraker

Share this post


Link to post
Share on other sites
Astrid K. Halleraker

En korrigering av forrige innlegg. For å være nøyaktig, så er fulltekst avskrifter av arveskifter noe de lokale historielagene har tatt på seg. Dette opplyser Lokalhistoriewiki.

For å se hva historielaget i Hedmark har publisert av avskrifter, se https://www.digitalarkivet.no/actors/223/hedmark-slektshistorielag

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Skifteimage.thumb.png.dab2492278bc25ca5a3d762c34313b62.png

Share this post


Link to post
Share on other sites
Astrid K. Halleraker
På 7.10.2019 den 13.50, Frode Myrheim skrev:

Mykje forvitneleg her. Men det er ei kjelda som ikkje er umrødd her, og det er DNA.

Det er en mulighet som er vitenskapelig pålitelig, men kostbar. Hva med å utnytte alle tilgjengelige kilder som erstatning for de manglende kirke- og bygdebøkene, skrive av i fulltekst, frem til DNA-tester synker så mye i pris at hvem som helst har råd til det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Olaf Larsen
På 13.10.2019 den 12.25, Astrid K. Halleraker skrev:

Fordi det var lovpålagt når det fantes umyndige barn.

Haha, det var nok desverre ikke så mange som brydde seg om det når det ikke var midler i boet. Alternativt måtte f.eks. en kreditor forlange et skifte, for å få fastslått om det var noe å hente. Men de dødsboene som var så små, hadde nok heller ikke hatt anledning til å stifte gjeld. Et skifte kostet penger. Jeg har bare funnet et fåtall skifter etter mine aner av husmannsslekter. I de tilfellene der det finnes dødsmeldinger, står det ofte nevnt at det var et bo uten midler, ofte med teksten 'Intet at skifte'.

Edited by Olaf Larsen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Astrid K. Halleraker
13 timer siden, Olaf Larsen skrev:

Et skifte kostet penger. Jeg har bare funnet et fåtall skifter etter mine aner av husmannsslekter. I de tilfellene der det finnes dødsmeldinger, står det ofte nevnt at det var et bo uten midler, ofte med teksten 'Intet at skifte'

Jeg forstår vanskelighetene og dette må være svært frustrerende for etterkommere av immigranter, de som dro til Amerika var ofte fattige. På den lyse siden kan man konstatere at når bygdebøkene på Vestlandet har klart å skrive gårds- og slektshistorie for husmenn (og -koner), så er det mulig for Romedal, Eidsvoll og hele Østerdalen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Olaf Larsen
På 13.10.2019 den 12.25, Astrid K. Halleraker skrev:

Det innebærer og medfører "et hästjobb" i å måtte bruke alternative kilder.

Jeg vet ikke helt hva du mener med alternative kilder. De fleste av oss bruker jo helst primærkilder som kirkebøker, skifter, miltære ruller, pantebøker, og ev. andre kilder skrevet på den tiden som er aktuell for den/de personen(e) vi leter etter informasjon om. Hvis du kun bruker bygdebøker, så risikerer du å gå på en skikkelig smell, for veldig mange ble skrevet på en tid da det ikke fantes samlede kilder som var digitalisert, som vi har gleden av idag. Det betyr at mange er svært unøyaktige, selv om de fleste innholder noenlunde pålitelig informasjon. Men du må jo alltid dobbeltsjekke info fra en bygdebok, mot primærkildene.

 

16 timer siden, Astrid K. Halleraker skrev:

På den lyse siden kan man konstatere at når bygdebøkene på Vestlandet har klart å skrive gårds- og slektshistorie for husmenn (og -koner), så er det mulig for Romedal, Eidsvoll og hele Østerdalen.

Da må man jo helst ha litt kildemateriale å søke i. Etter at kirkebøkene brant, er det f.eks. for Eidsvoll ikke tilgjengelig kirkebøker før 1861. Hva du mener med Vestlandet er usikkert, for der er det også store områder hvor det mangler gamle kirkebøker, oftest p.g.a brann. For M&R er det i enkelte bygdebøker så mange feil, at det er en egen seksjon med rettelser til bygdebøker, i Slekt og Data sitt forum. For mange bygder finnes det ikke bygdebøker eller andre gode, skriftlige kilder, mange steder heller ikke primærkilder av betydning. Dessuten, i mange bygdebøker er jo ikke menneskene, men gårdshistorie og utvikling av bygden det er lagt vekt på.

 

 

Edited by Olaf Larsen

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.