Rasmus Andersen Falch f. 1719

[Karl-Heinz Cegla]

He Grete og Snorre,

Jeg skrev lenger opp at det eksisterte en Christinasøe kirke/senere Ullerø kirke i Skjeberg sokn.  Skjeberg besto av Ingedal Annex og Christiansøe Annex.

se pkt.3.1.1 Nedre Borgesyssel:  https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_administrative_inndelinger_i_1769#Nedre_Borgesyssel

 

Der finnes et skriftemål fra 1720 av ei Dorthe onsdaatter som oppgir en Soldat fra Prinsens regiment som far til sitt barn. Barnenavnet nevnes ikke. 

"Dorthe Jonsdaatter til barnefahr udlagt Hans ??? Soldat ved Prinsens Regimente" se under årstall 1720 

https://www.digitalarkivet.no/kb20061013030266

 

Det finnes også en vielse i 1720 der mellom en Anders Svenson og ei Dorthe Jonsdatter. Kanskje den samme Dorthe som oppga  en soldat som far samme året.

se høye side, Sammenviede 1720, 6.linje   https://www.digitalarkivet.no/kb20061013030268

Dette kan jo være et spor i Christiansøe/Skjeberg i Norge.

 

mvh

Karl-Heinz 

[Karl-Heinz Cegla]

 

Vielsen mellom Rasmus Andersen Falch og Bolette Boyesdaatter 13. februar 1747 i Trondheim er omtalt tidligere. https://www.digitalarkivet.no/kb20050613031134

Det er imidlertid ikke påvist noen kirkebokinnføring angående deres fødsel eller død.  Rart at ikke ihvertfall begravelsen er å finne for noen av dem. 

 

Om Rasmus Andersen Falch har vi ingen konkrete bevis for riktig fødselår eller dødsår, selv om det nevnes ulike årstall og forslag på hvem som kan være foreldrene. 

Vi vet at han var repslager og  at han var i Trondheim og Kristiansund i perioden 1747 -1752.  Men stort mer vet vi ikke.  Har han flyttet fra Kristiansund etter en tids arbeid som repslager på reperbanen? I Kristiansunds historie på side 521 leser jeg: Depresjonen i 1757 og de magre årene 1764-75 ga dårlige muligheter for repslagerfaget på stedet. og det ser ut til at denne bedriften lå helt nede på 1760-tallet.  Kristiansunds historie. 3 : Fra lokal til nasjonal frigjøring : 1742-1814 ; noter og henvisninger til bind II og III (nb.no)

 

Vi vet at Bolette Boyesdaatter antakelig er født i 1716 i Trondheim?  Du Snorre påpviste  alderen hennes når du skrev utførlig om hennes far , skipper Boye Rivertsen, i en artikkelen "Den triste fortellingen om Boye Rivertsen" i Trønderdeabatt. https://www.tronderdebatt.no/den-triste-fortellingen-om-boye-rivertsen/f/5-122-5675 

Men heller ikke fra henne har vi funnet innførsler om dåp og begravelse. 

 

Jeg finner heller ikke konfirmasjon til parets sønn Christian Rogarth Falch. Han er født i Kristiansund 24.01.1752  https://www.digitalarkivet.no/kb20070913610217 - se høyre side. Hører om han igjen i 1776 når han er handelsbestyrer på Hallarøya . Smøla bygdebok,bind III, side 286

 

Hvis paret har flyttet på 1760-tallet kan Rasmus ha funnet arbeid et annet sted, for eks på en av de mange andre reperbanene i Norge.

 

mvh

Karl- Heinz 

Endret Juni 5, 2022 av Karl-Heinz Cegla

[Snorre Valen]

Det at verken Rasmus eller Bolette er mulige å finne senere i livet er noe av en gåte. Jeg har sett grundig etter i Kristiansund og Hallarøya, men jeg finner de ikke der, så de må nesten ha havnet et annet sted.

 

Den siste oppføringen som knytter Falch til Kristiansund som jeg har funnet, er omkring 1756. I "Avlet i synd og ondskap: en sosial- og rettshistorisk undersøkelse av fødsler utenfor ekteskap i Kristiansund" av Randi Holden Hoff heter det at Marite Tomasdatter Lind - som var bøtelagt for leiemål - oppga at repslager Falch skyldte henne 11 riksdaler og 3 ort, hvorav hun foreløpig hadde fått tilbake to. Det vises der til Tingbok for Kristiansund nr. II, s. 271A.

 

En Rasmus Falch er fadder i dåp i Meldal i 1757.

[Snorre Valen]

Vær også OBS på at det var to Rasmus Falch i Kristiansund på denne tiden - den andre var toller.

[Snorre Valen]

Og til det konkrete vedr. Bolettes alder som du viser til over her: Alderen til Anna Elisabeth Omeiers og Boye Rivertsens barn har jeg fra skiftet etter Anna Elisabeth Omeier (23. juli 1722), som Gunnar Øra, jr. var så snill å transkribere for meg. Så fødselsåret 1716 virker ganske sikkert, selv om heller ikke jeg har funnet noe dåpsoppføring ennå. Det er imidlertid en dåp i Vår Frue kirke 28. desember 1718 for yngstemann i søskenflokken (transkribert av Joh. E. Brodahl i Trøndersk personalhistorie), som tyder på at aldrene som oppføres i skiftet etter Anna Elisabeth er noenlunde riktige.

[Karl-Heinz Cegla]

Har du tilfeldigvis notert når tolleren døde?

 

Oppføringen fra 1756 om at Rasmus skylder penger er nytt for meg. Spennende.  Det kan bety at han fremdeles var i Kristiansund i 1756. Samtidig er det slik at han kan skylde penger der men at han kan ha flyttet derfra tidligere enn 1756. Skal vi tolke det slik at repslager Falch var faren til dette uekte barnet ?

 

Jeg har begynt å lure på om Bolette døde tidlig eller reist bort og ikke kom tilbake. Jobber nå fra en hypotese at Rasmus forlot Kristiansund når det begynte å gå dårlig med repslagervirksomheten. Som jeg nevnte lenger opp: Depresjonen i 1757 og de magre årene 1764-75 ga dårlige muligheter for repslagerfaget på stedet. og det ser ut til at denne bedriften lå helt nede på 1760-tallet.  Kristiansunds historie. 3 : Fra lokal til nasjonal frigjøring : 1742-1814 ; noter og henvisninger til bind II og III (nb.no)

 

Jeg fant en Rasmus Falk i Hordaland i Finsås prestegjeld. Han gifter seg hjemme etter kongelig løyve  i 1764 med ei Birte Reimer. Tar over et gjestgiveri i 1765, kona dør i 1770. 

https://media.digitalarkivet.no/view/8818/83 se høyre side øverst. 

Kan det være vår Rasmus som flyttet videre alene. 

Ekteskapet er omtalt i to bygdebøker. Der skrives det Rasmus Falch, med ch. 

Bygdebok Bømlo: https://www.nb.no/items/010381dbc74953be96d5dc1de1c7527d?page=673&searchText=%22Rasmus%20Falch%22 side 662 nederst

Bygdebok Fitjar: https://www.nb.no/items/fb2325a764366b40212c0d170d7f0c14?page=341&searchText=%22Rasmus%20Falch%22  338 i midten

 

Endret Juni 7, 2022 av Karl-Heinz Cegla

[Karl-Heinz Cegla]

Skifte etter Rasmus Falchs kone Birgitta Reimers 15, mars 1770 er her: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000730783  høyre side 

Da må vi forsøke å tyde det. 

 

[Grete Singstad]

Hei

Jeg har vært på sporet av Rasmus Falch i Bergen og på Bømlo et par dager, han er en god kandidat! Han var handelsmann og gjestgiver, noe som passer bra med Christian Rogarth Falchs yrkesvalg. Det passer også bra med tidsperioden, R.F var trolig gjestgiver fram til 1778. Jeg har pløyd gjennom flere dokumenter for å finne farsnavnet hans. I skiftet etter kona Birthe Reimers finnes det dessverre ikke nevnt, ei heller i diverse pantedokumenter og skattelister. Men, jeg har funnet en tinglysning, datert Bergen 23. juli 1761, hvor jeg tror det står en A etter Rasmus. Det kan være en H, men jeg heller mot bokstaven A, den ligner på andre Aer av den som førte pennen. Hva tror dere?

 

Bergen fylke, Bergen, Pantebok nr. II.B.a.15 (1759-1769), Pantebokside, Side 163
 

 

Legger til at Rasmus Andersen Falch ikke er å finne i skattelistene i Kristiansund i 1757, har også sjekket 1762 og 1766-1773. Alt tyder på at familien flyttet.

 

Kristiansund 1757 Ekstraskatt med restanseliste

http://slektskilder.blogspot.com/

 

Endret Juni 7, 2022 av Grete Singstad

[Snorre Valen]

Spennende, Grete!

 

Ja, jeg har også trålet det som er av kilder fra Kristiansund fra 1750, og de må ha flyttet. Heller ikke i brannforsikringene eller i kirkebøkene er det spor.

[Karl-Heinz Cegla]

Jeg har sett etter konfirmasjon til Christian Rogart Falch, født 1752, for å se om han ble i Kristiansund. Jeg finner en Christian Rogart Falk som konfirmeres i Kristiansund i 1774. Da skal han egentlig være 22 år. Det oppgis i kirkeboka at han er 171/2 år. Har presten tullet litt og regnet feil. Det står også noe bak navnet hans som jeg ikke forstår riktig.  Hva betyr P: Og hva står bak P:  ?

Hvis det er den rette Christian Rogart så ble han antakelig ikke med faren når faren forlater Kristiansund.

https://www.digitalarkivet.no/kb20070913610405 se venstre side konfirmant nr.3 

[Snorre Valen]

Interessant! Jeg tror faktisk CRF kan være født i 1751, for han er jo døpt tidlig på året, 24. januar 1752 i Kristiansund.

[Grete Singstad]

Flott! Ved konfirmasjonen står det at han bor hos P. Kaasb:, altså hos Peder Kaasbøll. Siden vi ikke har funnet en navnebror døpt senere må vi anta at presten rett og slett skrev feil alder. Barn på denne tiden måtte forresten døpes innen 8 dager fra fødselen.

[Karl-Heinz Cegla]

Og to senere i 1776 blir han kjøpsvend for Kaasbøl&Sønn på Hallarøya.  Smøla bygdebok,bind III, side 286

[Karl-Heinz Cegla]

I tidsskriftet Heimen fra 1941 står det at det ble diktet en vise da Rasmus Falch og Brita Reimers holdt bryllup i 1764.

https://www.nb.no/items/ec589822cd40434b3ec961fac6e6b935?page=29&searchText="Rasmus Falch"

 

I en fotnote henvises det at visen finnes i Trondhjems Videnskapsselskaps manuskriptsamling. Kan jo hende at visen forteller litt om livet til Rasmus? 

 

 

 

 

[Grete Singstad]

Da Rasmus Falch fikk borgerbrev i Bergen 10. des. 1761 - «Bryggerie og lit Kiøbmandskap» - står det at han er fra Bergen. Dette behøver ikke nødvendigvis å stemme. Det fantes forresten en annen Rasmus Falch i Bergen på samme tid, konfirmert i 1753.

Bergens borgerbog. B. 2 hefte 1 : 1752-1865 1752-1800

Endret Juni 8, 2022 av Grete Singstad

[Karl-Heinz Cegla]

21 timer siden, Grete Singstad skrev:

Hei

Jeg har vært på sporet av Rasmus Falch i Bergen og på Bømlo et par dager, han er en god kandidat! Han var handelsmann og gjestgiver, noe som passer bra med Christian Rogarth Falchs yrkesvalg. Det passer også bra med tidsperioden, R.F var trolig gjestgiver fram til 1778. Jeg har pløyd gjennom flere dokumenter for å finne farsnavnet hans. I skiftet etter kona Birthe Reimers finnes det dessverre ikke nevnt, ei heller i diverse pantedokumenter og skattelister. Men, jeg har funnet en tinglysning, datert Bergen 23. juli 1761, hvor jeg tror det står en A etter Rasmus. Det kan være en H, men jeg heller mot bokstaven A, den ligner på andre Aer av den som førte pennen. Hva tror dere?

 

Bergen fylke, Bergen, Pantebok nr. II.B.a.15 (1759-1769), Pantebokside, Side 163
 

 Hei Grete

Jeg har kikket på det flere ganger Grete. Jeg klarer ikke å se om det er en H eller en A. Litt av en hybrid. Linjene går jo sammen i toppen, men jeg er veldig usikker.

 

 

[Grete Singstad]

I Bømlo bygdebok. 2 : Gards- og ættesoge for Bremnes sokn, side 39,  henvises det til en sak i 1771 der Lars Gunnarson Svortland stevner gjestgiveren Rasmus Falch for grov krenkelse.

I tingboka nevnes Rasmus Falchs mor Alida Ermine Falch, se midt på høyre side.

Vi kan derfor avskrive denne Rasmus Falch!

 

Hordaland fylke, Sunnhordland, Tingbok nr. A 39 (1766-1772), Rettsprotokollside, Side 340b-341a

 

For ordens skyld legger jeg til at Rasmus Falch i Bergen og på Bømlo ble født i 1736 og var sønn av Hieronimus Brügman Falck og Alche Rasmusdatter Holst. Da er han plassert.

Endret Juni 9, 2022 av Grete Singstad

[Karl-Heinz Cegla]

Dette var bra Grete. Godt å kunne eliminere noe. 

[Grete Singstad]

Foreldrekandidatene som tidligere er gravd fram på Christiansø, Bornholm, bør undersøkes nærmere. Jeg tror det er et godt spor, selv om navnet Falch glimrer med sitt fravær. Rasmus kan ha tatt seg et navn, men min erfaring er at slektsnavn ofte kan finnes i nær slekt. Kanskje kommer det fra morssiden?

 

Fullmakten Rasmus A. Falch framlegger for tingretten i Trondheim er datert Christiansø september 1746. Av fullmakten framgår det at begge foreldrene lever; «er af mine Forældre given Fuldmagt». Vi får vite at Rasmus’ mor heter Dorthe Jensdatter, og hans far må nødvendigvis være en Anders/Andreas.  

 

Det er påvist at paret Anders Olsen og Dorthe Jensdatter får en sønn Rasmus født på Christiansø i 1724. Dette er innafor når det gjelder alder på den Rasmus Falch som dukker opp i Trondheim. Dorthe Jensdatter døde i 1748 og Anders Olsen i 1763. Sønnen Rasmus ble konfirmert 9. april 1741 og opptrer for siste gang i kirkeboka (med foreldre og brødre) da han mottok nattverden 3. juni 1742, etter dette forsvinner han fra kildene. Dro han til sin moster Kirsten Jensdatter i Trondheim?

 

Heldigvis for oss er kirkebøkene på Bornholm transkribert og søkbare, dette har gjort jobben så mye enklere!

https://www.kirkebog.dk/index.php

 

Anders Olsen, f. 1693-94 på Bornholm, gjorde militær karriere i sjøforsvaret og endte som overkonstabel på Christiansø festning. Dette er under den Store Nordiske Krig og mange unge gutter ble utskrevet eller vervet seg til tjeneste. Han dukker opp for første gang i kirkeboka på Christiansø 9. aug. 1716 da ha mottok nattverd.

 

Dorthe Jensdatter er trolig den som mottok nattverd første gang på Christiansø 1. nov. 1716;  «Præstens Pige Daarte». 23. mai 1717 får vi farsnavnet hennes, og hun er stadig i tjeneste hos presten. Presten det er snakk om er Bagge Andersen Brandt, født 1682 i Vejen, Sydjylland. Han var prestesønn og gift 1712 med prestedatteren Lene Christensdatter Bang, født i Nebel, Sydvestjylland. Brandt ble innsatt som prest på Christiansø 14. april 1716 og det kan godt tenkes at Dorthe Jensdatter kom til øya med denne familien. I så fall er Jylland stedet å lete videre etter hennes opphav. Men, hun kan være fra Bornholm hun også.

 

I november 1717 får Anders Olsen og Dorthe Jensdatter et barn utenfor ekteskap. Gutten fikk navnet Ole og døpt i Gudhjem sogn på Bornholm 21. nov. Paret ble tilgitt fordi både brigader Mule og skipskapteinen hadde gitt sin bevilling (til ekteskap) og fordi hun ikke kunne komme seg tilbake til Christiansø i tide fordi fødselen var i gang. Faddere: Hiertrud Hans Graaes bar barnet, Anders Pedersen, Anders Hansen.

Gudhjem sogn, Bornholm, Enesteministerialbog (1702 - 1814), oppslag 24.  

 

2. jan. 1718 på Christiansø ble det lyst til ekteskap for tredje gang «for den Ærlige og Mandhaffte Mand Anders Olssön og Ærlige og Gudefrÿgtige Daarte Jens datter». Paret ble viet 16. januar.

Christiansø Sogn, Bornholm, Enesteministerialbog, 1711-1738, opplag 73.

 

 

Sønnen Ole vokste opp og ble matros og los. Han var gift med Gjertrud Jensdatter og døde barnløs i 1793, intet skifte funnet.

Fra før vet vi at konstabel Jens Andersen ble født i 1721 og døde barnløs i 1776. Her er heller ikke noe skifte funnet.

 

Som tidligere nevnt ble Anders Olsen gift på nytt i 1751 med Boel Hansdatter. De fikk tre barn, hvor trolig bare datteren, Dorte Kirstine f. 1752, vokste opp. Hun kan ha vært syk, for i 1759 får vi vite at Hr Hiort (presten) bar konstabel Anders Olsens datter Dorthe ved nattverden (altergangen). Jeg har ikke klart å finne ut mer om henne. Sønnene Hans født 1754 og Anders født 1759 ble begge gravlagt samme dag 18. feb. 1759. Som nevnt tidligere er det heller ikke noe skiftet etter Anders Olsen, som ble gravlagt 29. juli 1763, 71 år gammel.

 

Overkonstabel Anders Olsen kan være den Anders som ble døpt på Rutsker, Bornholm 1. april 1694.

Faddere: «Sidsele Anders Hans[sön], som bar barned, Moderbroderen Bohrre N. Peder Povelssön, Jens Mogenssön jun. Sidsele Larsdatter og Peder Hans(?) Hustru».

Far til dåpsbarnet var Ole Andersen, som ble gravlagt 6. juni 1697 64 år gammel (trolig var han yngre). Han var også far til Lars f. 1688, Karen f. 1690 og Rasmus f. 1697. Her var det gjerne flere barn døpt tidligere enn 1687.

Rutsker Sogn, Bornholm, Enesteministerialbog, 1687-1761, oppslag 20

Endret Juni 10, 2022 av Grete Singstad

[Karl-Heinz Cegla]

Ja Grete, foreldreparet fra Christinsø, Bornholm er et meget godt spor. Siste spor i Christinasø etter Rasmus er nattverden 3. juni 1742. Så finner vi Rasmus igjen ved vielsen med Bolette i febr. 1747 i Trondheim. I mellomtiden har han antakelig vært repslagersvend et sted, muligens i Kristiansund eller ved et av andre kyststedene hvor det ble anlagt reperbanener. Kanskje det finnes svennebrev fra denne tiden.  Vi vet jo også om en repslagerfamilie Falch  fra Strømsø. Hvis han gikk i lære der,  er det en mulighet at Rasmus kan ha tatt Falch-navnet med seg derfra?

[Ola Teige]

Det ligger en del digitaliserte arkivsaker fra Christiansø festning her: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/other-collection/62

 

Anders Olsen finner man i mønsterrullene. Det er også en skifte protokoll fra 1762, men denne har jeg ikke sett fått sett gjennom.

[Snorre Valen]

Jeg har vært i statsarkivet for en tid tilbake og tatt bilder av korrespondansen mellom Mühlenphort, Rasmus Falch og stiftsamtsmannen vedr. Falchs ønske om å starte reperbane i Kristiansund, som jeg fikk bistand til å finne av hjelpsomme ansatte. Korrespondansen er (alt for kort) referert i bokverket om Kristiansunds historie. Her kan det jo også være informasjon som kaster nytt lys over ham, men mine leseegenskaper er alt for svake.

 

https://www.dropbox.com/sh/7qjtlnc5d2684xe/AAC6-EWpsZUnMYTHpAYuMGzoa?dl=0

 

Her er:

 

- Tre brev av 28.06, 25.07 og 28.07.1750 og ett vedlegg, fra Kristiansunds byfogd til stiftamtmannen i Trondheim.

- Svarbrev fra Stiftsamtsmannen, hentet fra kopibok.

 

(At korrespondansen er datert 1750 plasserer dessuten Falchs ankomst i Kristiansund i 1749 fremfor 1740, som jo tidligere har vært noe usikkert - og stemmer godt overens med tidslinjen ellers).

[Even Stormoen]

Vel, har i hvert fall begynt med første ark. Og hvis resten er likeså fantastisk nydelig skrevet, blir dette en ren fornøyelse. 🙂 [ Har ikke sett på resten ennå, så jubelen kan jo fort fortá seg . . . 😉 ]

 

1 v1:

 

01 Da her i Christiansund er ankommet en Reeb-

02 slager ved navn Rasmus Falch, som agter at

03 anlegge en anseelig Reeber-Banne, og til den Ende

04 har begiert det jeg saadan hans Forehavende til

05 Deres Høyvelbaarenhed ville anmelde og under-

06 danigst udbede ham Deres Høyvelbaarenheds

07 Høyformaaende Recommendation og Paategning

08 paa indlagte Hans Supplique, som han desangaa-

09 ende til hans Kongl: Mayts. allerunderdanigst ag-

10 ter at indgive i saa Henseende til Fornøden-

11 heden for dette Stæd saavelsom for omliggende

12 Almue, og den Bekostning derpaa vil anvendes for

13 at faae samme verk i Standsat; har jeg ikke kundet

14 negte Hans Begier, men herved underdanigst

15 fremsender hans Supplique, med underdanig

16 Begier Deres Høyvelbaarened samme ville

17 paategne til Supplicantens Faveur, hvorved vo-

18 res By ventelig vil vinde en liden men dog Betydelig

19 Herlighed, I hvilket Haab jeg forbliver i Under-

20 danighed

21 Høyvelbaarne

22 Hr: Stift Befalingsmand

23 Naadige og Høybydende

24 Herre!

25. Deres underdanigste

26 og

27 allerydmygste

28 Tiennere

29 [dato og underskrift]

 

Mvh

[Even Stormoen]

2 v1:

 

 

[øverst v. hjørne:]

 

Betræffende Rebberbanens

fornødende Opretning udj

Christiansund

 

[overskrift:]

No 14

Høyvelbaarne

Hr Stift Befalings Mand

Naadige og Høybydende

Herre!

 

01 Deres Høyvelbaarenheds Naadige Skrivelse

02 af 27de Juny har jeg rigtig bekommet, men den

03 derudj benevnte Ansøgning for vores nye

04 Reabslager var ikke i Brevet, men uanseet dette

05 har jeg strax ladet hannem hente og han har viist

06 mig Hr. Major Myhlenphortz Bevilling paa grunden

07 for 3de Aar: thi længere har han ei tort Lejet den

08 forinden han har erholdt det ansøgte Kongl: Pri-

09 vilegium. Skulle Deres Høy Velbaarenhed

10 falde paa de Tanker at være ham behielpelig

11 udj sit Forehavende, kan jeg underdanigst

12 forsikre, at det baade er Byen og Almuen i

13 sær til Fordeel, og dersom han i Tiiden ej skulle

14 kunde holde det i Stand, taber ingen meere

15 derved end han selv som har givet Bekostningen.

16 Jeg henstiller det ellers til Deres Høy-

17 velbaarenheds høye Eftertanke, hvor høylig Taug-

18 verk er fornøden paa dette Stæd i sær, med For-

19 blivende i underdanighed

20 Høyvelbaarne

21 Hr Stift Befalings Mand

22 Naadige og Høybydende

23 Herre

24 Deres underdanigste

25 Tiennere

26 [dato og underskrift]

 

Mvh

[Even Stormoen]

3 v1

 

[øverst venstre hjørne – utydelig bitteliten skrift, men er nok kun en oppsummering av brevets innhold.]

 

[overskrift: ]

 

No 15

Høyædle og Høyvelbaarne

Hr: Stift Befalings Mand

Naadige og Høybydende

Herre!

 

01 Deres Høy Velbaarenheds Skrivelse af 13de

02 hujus har jeg bekommet med Rebslager Falches

03 indlagte Memoriae, som her indlagt følger

04 tilbage, og derpaa har jeg udj min seeneste

05 Skrivelse til Deres Høyvelbaarenhed erkle-

06 ret at det sandelig er gavnlig baade for Byen

07 og omliggende Almue om her en Reeber-

08 Banne blev oprettet, til hvilken Erklering

09 jeg mig Refererer. Anlangende Fru Hashes

10 Ansøgning om at blive befriet for Byens Skat,

11 da er samme ikke af nogen Betydenhed: thi til By-

12 en betaler hun ikkun aarlig 24s og til Kirken

13 24s: De første er af hendes Huus, hvorimod hun

14 uden nogen videre Afgivt bruger et lidet Bageri

15 med Terter og deslige, og imod de siste, slipper

16 hun aarlig at reise en halv Miil til Brennesuns

17 Kirke, og har Frihed at gaae i vores Kirke

18 som ikke har andre Indkomster end de Indbygger-

19 ne selv i saa Maade udgiver: Forige Stift

20 Amtmand Hr: Christian Stokflet, har derfor

21 forhen, ved et Brev til hende selv, Resolveret

22 at hendes Klage over samme Skat ej kunde an-

23 sees. Deres Høy Velbaarenheds seenere Brev

24 af 20 hujus har jeg og erhold, og erfarer der-

25 af at Deres Høy Velbaarenhed har visselig væ-

26 ret geo(?) Lesti(?) behielpelig, hvorfor han og bør afleg-

27 ge sin underdanigste Taksigelse: havde hans Boe

28 blevet Registeret havde han ventelig tabt sin vel-

29 færd, og Kongens Cassa havde med rette da aldrig

30 kundet naae en Daler: intet at tale om at hans

31 Kone havde da faaet den, for hende, fortrædelige

32 Passage at vide, som nu ald, ved Deres Høyvel-

33 baarenheds gunstige Forestilling er gotgiort

34 I disse Dage er her paa Havnen indkommet

 

4 v1

 

01 et anseeligt Defensions Skib, som af hr.

02 Oberste von der Velde i Bergen er bleven

03 arresteret for Gield, tillige med dets Eier-

04 mand Sr Diederich Conrad Balleur fra

05 Bergen: Jeg har des Aarsage maattet reist

06 fra mine ting-Reiser, og har Bryderi nok

07 dermed. For Resten er intet noged merk-

08 verdig passeret, undtagen at her er for

09 kort siden faldet en Mand ned af en Field-Ham-

10 mer i Søen og drovned, hvorover jeg som

11 sedvanlig holdt Forhør: men som det var ganske

12 tydelig skeed af vaade har jeg ej giort vide-

13 re derved. Jeg forbliver i underdanig-

14 hed

15 Høy Velbaarne

16 Hr: Stift Befalings Mand

17 Naadige og Høybydende

18 Herre

19 Deres

20 Underdanigste

21 Tiennere

22 [underskrift]

 

23 Christiansund

24 d: 28. July 1750

25 P:S: Da jeg havde skrevet Brevet fik jeg at viide at Fru Hashe ei har

26 meent eller søgt anden Befrielse end for de 24s: til Kirken,

27 som ellers kaldes Præsteholds Penge og hvorfor andre af

28 hendes omstændigheder til deels ere fri: og alsaa, om De-

29 res Høy Velbaarenhed behager kand hun derfor, ved Re-

30 solution befries og ej betale meere end den eene ort til

31 Byen aarlig, som hun ej heller negter at betale, men af

32 mig selv kand jeg ej giøre det

 

Mvh

 

[ Og nå tar jeg en liten pause 🙂 ]