Gå til innhold
Arkivverket

Sjur Langvatnet og Sjur Moldremma - samme person?


Baard Vidar Pettersen
 Del

Recommended Posts

Jeg sysler for tiden med folka i skiftet etter Hans Sjursen på Ner-Øya 1745:

https://media.digitalarkivet.no/view/24844/207

 

Som gir dette slektskapet:

1. sal: Hans Siursen Nedr: Øe=Øren gm. Jelse Ingebregtsdaatter
2. Anders Siursen, død; 
    a. Peder Andersen Langvatne, og død; 
        i. Anders Peders: øfr: Flæss,
        ii. Peder Pedersen Langvatnet 
        iii. Joen Peders: Greve, alle myndige. 
        iv. Johannes Peders: Rufsvold. 19 aar, 
        v. Niels Pedersen Langvatnet 17 aar, 
        vi. Michel Pedersen 14 aar
        vii. Ole Pedersen øfr. Flæs 13 aar gamel
        viii. Kari Pedersdaatter, giftt med Anders Granæsaasen 
        ix. Marithe Pedersdaatter Langvatnet, u,giftt 
    b. Kari Andersdatter øfr: Biørnaa, giftt med Elias Andersen. 
3. broder Joen Siursen, død,
    a. Ole Joensen Moe
    b. Elj Joensdr Søfting, u,, gift, 
    c. Kari Joensdaatter Wittingen u,giftt, 
    d. Kierstj Joensdaatter, giftt.
4. broder Ole Siursen, død
    a. Ole Olsen Walberg 
    b. Niels Olsen Nord=Herøe
5. Niels Siursen, død
    a. Ingebrigt Nielsen Hagforsen
6. Elj Siursdaatter, død, 
    a. Saala Abrahamsdatter Biørnaalien

 

 

I Vefsn bygdebok VIIIb s. 161 oppgis Sjurd, som var bruker på Langvatnet 1680-1690, som den sannsynlige faren til denne søskenflokken, og gitt alle bindingene til nettopp denne gården synes jeg det er naturlig. Men jeg ønsker som vanlig å gå litt lenger 🙂 Det er ikke mange her jeg har sikkert identifisering på i manntall o.l., men Anders Sjursen er 50 i MT1701:

https://media.digitalarkivet.no/view/38463/79

(Jeg har også Jon i samme manntall 40 år gammel, men med normal usikkerhet er han da sannsynligvis født etter MT1665)

 

Men Anders bør finnes i MT1665, sannsynligvis født noe seinere enn angitte 1651. Et søk i Sogneprestens manntall gir da også kun en Anders Sjursen innenfor "mitt" slingringsmonn -5/+10 år. Anders, sønn av Sjur (Andersen) på Moldremma. https://media.digitalarkivet.no/view/35531/25

Moldremma ligger jo også geografisk nært Langvatnet og brukertidene overlapper ikke. (Ca. 1655-1672 på Moldremma i følge VBB VIIIb s. 689). Det kan altså virke som det er samme familie. 

 

Men. Og det er jo alltid et men. Sjur står her oppført med to eldre sønner. Mikkel og Ole. Mikkel har bygdeboka linket med Mikkel Sjursen som dør på Jordbekksletta 1721:

https://media.digitalarkivet.no/view/24835/271. Men om man ser bakerst i skiftet er formyndere Østen og Ingbrigt Sjursen Straum. Jeg mener dette er er de som tilsynelatende er Hanssønner i 1665:

https://media.digitalarkivet.no/view/35531/31 (#144). En Sjur var bruker på Straum til 1650. I 1652 var enken bruker og i 1661 har Hans tatt over. Dette må da være hans stesønner. Den Mikkel Sjursen som finnes i Moldremma 1665, kan derfor være død uten arvinger før 1745.

 

Da gjenstår Ole. Ole har dere sagt er bruker i Halligarden, @Knut Skorpen. Jeg har ikke funnet noe sikkert på denne Ole. Kan denne Ole I Halligarden ha en sønn Ole og Nils?

(Ole Sjursen bør være 47 eller helst litt eldre i MT1701. Jeg finner 3 kandidater. Ole Sjursen (46) på Sørnes, Ole Sjursen (60) i Almlia og Ole Sjursen Øster-Herringen (50). Jeg gjetter på at Øster-Herringen er det samme som Halligarden uten at jeg er veldig kjent oppi der? Han er også den eneste av disse uten sønner og som kan ha hatt eller kan få to sønner kalt Ole og Nils.)

 

Andre opplysninger for å avklare dette mottas med stor takk!

 

 

Endret av Baard Vidar Pettersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ola Sjurdson var brukar i Auster-Herringen frå ca. 1680 til 1719. På hans tid var det to bruk i Auster-Herringen. Ola Sjurdson etterfølgde Halle Persson (f. ca. 1603), og dette bruket fekk etterkvart namnet Halligarden. Matrikkelnamnet er vel "Østerherringen nedre" eller noko slikt.

 

Eg har ikkje notert barn. Den neste brukaren i Halligarden var Johannes Øysteinson. Vi kjenner ikkje namnet på den første kona hans. Dei fekk dottera Kirsten Johannesdtr (ca. 1709-1781), gift med Kristen Andersson (ca. 1701-1767), som overtok bruket etter J.Ø..

 

 

Endret av Knut Skorpen
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Knut Skorpen skrev:

 

Ola Sjurdson var brukar i Auster-Herringen frå ca. 1680 til 1719. På hans tid var det to bruk i Auster-Herringen. Ola Sjurdson etterfølgde Halle Persson (f. ca. 1603), og dette bruket fekk etterkvart namnet Halligarden. Matrikkelnamnet er vel "Østerherringen nedre" eller noko slikt.

 

Eg har ikkje notert barn. Den neste brukaren i Halligarden var Johannes Øysteinson. Vi kjenner ikkje namnet på den første kona hans. Dei fekk dottera Kirsten Johannesdtr (ca. 1709-1781), gift med Kristen Andersson (ca. 1701-1767), som overtok bruket etter J.Ø..

 

 

 

Takk, Knut! Det ser ikke ut som jeg kommer til bunns i dette. Jeg gikk gjennom skattelistene igjen i dag, og det er ikke så mange alternativene. Sjur på Molremma er fremdeles den eneste med barn som matcher søskenflokken i skiftet - om enn ikke alle og i "rett" rekkefølge.

 

Men en grundigere gjennomgang i dag avslørte at det fantes en strandsitter eller husmann på Nordåsen i 1665. Han er ikke oppført i Sogneprestens manntall som kun har overskriften husmendhttps://media.digitalarkivet.no/view/35531/25, men i Fogdemanntallet samme år, er han oppført i kolonnen Hussmend Strandseder under Aasen, som må være Nordåsen https://media.digitalarkivet.no/view/35579/49.

 

Det kan muligens tyde på at han er ansett som en strandsitter og ikke en husmann? Jeg har ikke greidd å finne ham i andre oversikter over husmenn og strandsittere, så patronymet er ukjent. Han er 31 år i fogdemanntallet og ikke oppført med noen barn, men jeg vet ikke om en strandsitter nødvendigvis ville fått oppført sine barn, og siden Fogdemanntallet uansett ikke fører opp barn under 12 år, ville neppe noen av søskenflokken være gammel nok. Han kan altså være far til søskenflokken og i så fall er bor vel også Nils Sjursen på Nordåsen og ikke Ravassåsen i 1690. Det stemmer vel også godt med kombinasjonen Langvatnet - Åsen - Hagforsen.

Endret av Baard Vidar Pettersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grensedraginga mellom orda "husmand", "standsider" og "inderst" er ikkje eintydig, og kanskje avhengig av formålet (f.eks. trur eg berre dei som sjølv eig huset dei bur i betaler husmannsskatt, mens kyrkjebøker kan ha ein vidare bruk av ordet. Ein strandsittar er vel ein husmann utan jord. Det var vel vanskeleg å leve på ein fjellgard utan tilgang til jord, så eg vil helst tru Sjurd var husmann). Men uansett, om ein mann først var oppført som husmann/strandsittar, skulle det ikkje vere nokon grunn til å sløyfe sønene - så sant dei budde heime. For det er vel berre heimebuande søner som er nemnt?
Åsen kan vere både Nordåsen og Ravassåsen. Langvatnet låg på vegen mellom desse to gardane, men tydelegvis i same nabolaget (så vidt eg minnest kan også Langvatnet vere kalla Asen i nokre av dei eldste kjeldene - i alle fall er Langvatnet skilt ut frå Åsen).

Men eg burde kanskje nemne Sjurd husmann under Åsen i ein fotnote -- om ikkje denne tråden skulle få fram opplysningar som eliminerer ein av kandidatane.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Knut Skorpen skrev:

Grensedraginga mellom orda "husmand", "standsider" og "inderst" er ikkje eintydig, og kanskje avhengig av formålet (f.eks. trur eg berre dei som sjølv eig huset dei bur i betaler husmannsskatt, mens kyrkjebøker kan ha ein vidare bruk av ordet. Ein strandsittar er vel ein husmann utan jord. Det var vel vanskeleg å leve på ein fjellgard utan tilgang til jord, så eg vil helst tru Sjurd var husmann). Men uansett, om ein mann først var oppført som husmann/strandsittar, skulle det ikkje vere nokon grunn til å sløyfe sønene - så sant dei budde heime. For det er vel berre heimebuande søner som er nemnt?
Åsen kan vere både Nordåsen og Ravassåsen. Langvatnet låg på vegen mellom desse to gardane, men tydelegvis i same nabolaget (så vidt eg minnest kan også Langvatnet vere kalla Asen i nokre av dei eldste kjeldene - i alle fall er Langvatnet skilt ut frå Åsen).

Men eg burde kanskje nemne Sjurd husmann under Åsen i ein fotnote -- om ikkje denne tråden skulle få fram opplysningar som eliminerer ein av kandidatane.
 

 

Jeg ser jo nå at jeg har feillest manntallene i 1665 og ikke skjønt at Aasen er Nordåsen, Langvatnet og Ravassåsen samlet. Jeg har tydeligvis blandet inn Åsen i Leirfjorden og forvirret meg selv. Det ser imidlertid ut som om Sjur står utenfor Mikkel (Persen) og han var vel på Nordåsen. I Sogneprestens manntall finner jeg kun disse voksne Sjur'ene i hele Vefsn:

 

Molrem Siuer 48 - Michel 14, Ole 12, Anders 5
Kulsta Siur 45 -  Karl 13, Jacob 10
Næs leierfjorden Siur 42 - Ole Siursen 9
NederMarken Siur 29 - Lars 1/2
Vikdal Sjur 38. Niels 14

 

I Fogdens nesten likt:

Molrem Siuffr 48
Kulsta Siffr 45, Karl 15
Næs Sjur 42
Nedermarken Sjur 26
Vikdalen Sjur 38, Jakob 16

Kun altså dette tillegget med Sjur som husmann/strandsitter i Aasen. I Sogneprestens manntall er sønnen til Mikkel oppført på samme sted.

 

Strandsitter-begrepet forvirrer i hvert fall meg. I bygdeboka skriver du at Nils Sjursen var innerst. Jeg har ikke funnet ham i noen lister som innerst. Jeg har antatt han er oppført som innerst fordi han ikke kan finnes i noen brukerlister?

 

Forøvrig mener jeg å kunne argumentere godt for at Nils Sjursens kone Marit Nilsdatter er datter av Nils Mikkelsen på Åneset. Jeg vet ikke om du har kommet til samme konklusjon i arbeidet med dette området?  

 

(Til slutt: Det er et relativt stort sprang fra de to eldste sønnene til Sjur i Molremma på 14 og 12, til Anders på 5. Det kan tyde på at de er halvsøsken, og da er det ikke usannsynlig at disse er Pålsønner og ikke Sjursønner, siden Pål Olsen var bruker her i 1652 (og Mikkel skal være født ca. 1651, Ole ca 1653). Det vil forklare at Anders tilsynelatende er eldst av Sjur-søsknene. Men det betinger også at enten er både Mikkel og Ole Pålsen død uten arvinger i 1745, eller så er Hans Sjursen sønn av en kone nr. 2, slik at Hans ikke vil være bror av Pålsønnene. Mye hvis her altså, men det er en Ole Pålsen i rett alder som inderst på Skog i 1701: https://media.digitalarkivet.no/view/38463/87.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

 

Forøvrig mener jeg å kunne argumentere godt for at Nils Sjursens kone Marit Nilsdatter er datter av Nils Mikkelsen på Åneset. Jeg vet ikke om du har kommet til samme konklusjon i arbeidet med dette området? 

Nei, eg har ikkje namn på ei einaste dotter, berre sønene Mikkjel f. ca. 1658, Søren f. ca. 1673 og Hans f. ca. 1675.
Så om du hjelper meg med spor etter ei jente, vil det bli mottatt med takk!

 

Eg har ikkje sjekka korfor eg kalla han innerst og ikkje husmann - men han er ikkje på brukarlista og betaler ikkje husmannsskatt.

Endret av Knut Skorpen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Knut Skorpen skrev:

Nei, eg har ikkje namn på ei einaste dotter, berre sønene Mikkjel f. ca. 1658, Søren f. ca. 1673 og Hans f. ca. 1675.
Så om du hjelper meg med spor etter ei jente, vil det bli mottatt med takk!

De tre søsknene Barbro Nilsdatter, Ingebrigt Nilsen og Else Mikkelsdatter har vi fra skiftet etter Else i 1743: https://media.digitalarkivet.no/view/24844/35.

At de første er barn av Nils Sjursen på Åsen har vi fra skiftet i første innlegg. Nils Sjursen er ikke å finne i MT1701. Vi vet Nils ble gift 1690 og får Barbro 1692. Ingebrigt Nilsen må altså være født etter Barbro og eneste alternativet i MT1701 er Ingebrigt Nilsen som er 5 år og bor som dreng hos Nils Mikkelsen under Aanes med Svartaasen (nedre høyre side): https://media.digitalarkivet.no/view/38463/81. (I bygdeboka står det at han bor hos Ingebrigt Nilsson på Åneset, men det er en liten leif.)

 

Nils Sjursen dør altså en gang etter at Ingebrigt er produsert, men før 1701, og sønnen blir boende hos en Nils med barn omtrent like gamle som mor Marit Nilsdatter. Hun må være født mellom 1651-1674 ut fra barnas fødselsår, sannsynligvis siste halvdel av 1660-åra.  Av barnene du har listet over ser vi at Nils Mikkelsen har barn i omtrent hele perioden. Det er det største hintet. Jeg greier ikke se for meg hvorfor en femåring skal plasseres på andre sida av bygda om han ikke var nært beslektet. 

 

Så noen småhint:

- Når Nils og Marit døper sitt første barn Barbro i 1690, er en Anne Nilsdatter Ånes fadder: https://media.digitalarkivet.no/view/16536/69

- Når Hans Nilsen Kattuglhaugen døper sitt 5. barn i 1714, er en Barbro Nilsdatter Ålbotsjorda fadder. Jeg har ikke greidd å knytte henne til noen annen familie, og det gir mening om Barbro tjener hos sin onkel Søren Nilsen som var bruker der. Dette er 4 år før Barbro gifter seg. Da er ikke bosted oppgitt. 

- Søren har også en datter Barbro: https://media.digitalarkivet.no/view/16537/16

 

Listet opp nå ser det litt skralt ut og mulig jeg må stryke godt i formuleringa over, men jeg har ikke funnet noe som veier mot at Marit Nilsdatter er datter av Nils på Åneset. Jeg skulle gjerne har visst mer om Else Mikkelsdatter - ble hun født før eller etter de andre to? Hvem var Ola Jonsen hun var gift med først? Hva skjedde med Marit Nilsdatter etter at Sjur døde? Dessverre er mange av barna til Marits antatte søsken født mellom kjente kirkebøker, og eldste bror Mikkel holdt til i Brønnøy, så det er ikke mange oppføringer i kirkebøkene å studere i forhold til slektskap.

Endret av Baard Vidar Pettersen
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.