Var Nils Jørgensen (1729–1796) på Dyste i Kolbu innfødt totning eller var han innflytter?

[Per Reidar Christiansen]

Jeg og mange andre stammer fra husmannen Nils Jørgensen på plassen «Grumheden» (også kalt Dystestuen) under gården Dyste i Kolbu, Toten.

 

Det eldste kildebelegget vi har på Nils, er prestens notiser fra da han og Mari Gunnarsdatter troloves 12. november 1767. Det oppgis at de begge bor på Dyste. Forloverne er Gudbrand og Sven Dyste, så tilknytningen til Dyste virker på denne tiden å være sterk. Det fortelles også om Nils at han er enkemann og «gevorben soldat». Det siste innebærer at han på ett eller annet tidspunkt har latt seg verve som soldat, og at han på dette tidspunktet fremdeles har en militær tilknytning.

 

Ekteparet får flere barn, men jeg skal ikke i første omgang dvele for mye rundt dåpsinnførslene. Mer interessant er det med opplysningene som gis ved skiftet etter ham 29 år senere, avholdt 3.12 1796 på plassen Grumheden. Det fremgår at han gjennom to ekteskap har etterlatt seg åtte barn, men bare siste kone (Mari Gunnarsdatter) nevnes, sikkert fordi hun ennå er i live. Enken lar seg representere ved sin lagverge Nils Evensen Dyste. Bruttoverdien av boet er drøye 115 rdr og nettoen 79 rdr.

 

Skiftet viser også at noen av barna var voksne, mens andre ble regnet som umyndige. Eldstesønnen Per Nilsen (alder ikke oppgitt) er i tjeneste i Christiania og representeres ved skiftet av sitt søskenbarn Hans Jensen Dystebakken. Ellers er Jens Nilsen 22 år og bor hos sin stemor, Kristian Nilsen er 20 år og holder til på Dyste, Pernille er g. m. Nils Engebretsen i Harestua i Jevnaker, Mari Nilsdatter er 27 år og tjener på Dyste for Nils Evensen, Siri Nilsdatter 25 år og tjener for Nils Dyste, Inge(r) Nilsdatter er 18 år og tjener for Nils Dyste, Kristine Nilsdatter er 15 år og bor hos moren. Hans Jensen Dystebakken er til stede for de umyndige (trolig som verge).

 

Skiftet etter Nils i 1796 viser altså at barna hans hadde et søskenbarn på Dystebakken (Hans Jensen), og at Nils hadde vært gift tidligere. Vi får ikke vite alderen på sønnen Per, men i alle fall datteren Pernille må ha vært fra det første ekteskapet. En sjekk mot folketellingen 1801 for Harestua i Lunner viser nemlig at Pernille Nilsdatter var født rundt 1753 og at hun og ektemannen Nils Engebretsen hadde fire barn født mellom 1781 (Mari) og 1800. Ungkaren Nils og «piken» Pernille bor begge på Harestua da de 25.7 1776 inngår ekteskap med hverandre i Lunner sokn i Jevnaker prestegjeld. Det gis ikke mer informasjon og heller ikke forloverne navngis.

 

Jeg skal senere gå Hans Jensen nærmere etter i sømmene, men det jeg i første omgang håper å få tips om, er hvem som var Nils Jørgensens første kone. Hvor bodde de, og hvor ble datteren Pernille født?

 

Utgangspunktet er at jeg ikke har funnet Nils i de søkbare kirkebøkene for Toten før han altså trolover seg mot slutten av 1767. Det peker mot at han er innflytter. På den andre siden kan barnas slektskap med Hans Jensen tyde på at Nils likevel hadde slektninger på Toten, noe som igjen kan ha ført ham til Dyste for å søke lykken. Jeg er klar over at det finnes militære kilder som kan sette meg på sporet av ham, men her er det noe med tidsklemma som får meg til å søke andres hjelp. Hvis Nils først kom til Toten i 1767 eller like før, kan han jo vel så gjerne være innrullert i soldatlister for et annet distrikt på østlandet.

 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Nils Jørgensen og Mari Gunnarsdatter ble trolig et par senest våren 1767, for allerede 14. februar 1768 døpes Nils og Mari Gunnarsdatter Grumhedens barn Mari.

 

Når barn fikk samme navn som en av foreldrene, var det vanligvis ikke oppkalling etter dem, men etter avdøde personer med samme navn. Det er da nærliggende å tenke på at den nyfødte kan ha vært oppkalt etter Nils Jørgensens forrige kone.

 

Gitt at dette stemmer, så leter vi etter en Mari som døde før sommeren 1767 og som var gift med soldaten Nils Jørgensen. Sammen hadde de datteren Pernille, angivelig født 1753, men trolig også sønnen Per, som i 1796 var i Christiania. Siden Pernille bodde på Harestua i Lunner da hun giftet seg i 1776, er det ikke utenkelig at Nils Jørgensen og hans første familie bodde et sted på veien mellom Toten og Christiania.

[Rune Nedrud]

Etter at jeg har gjennomgått kirkebøker på Toten, i Vardal og Biri og i Gran på Hadeland, kan i alle fall disse prestegjeldene strykes av listen.

[Per Reidar Christiansen]

Takk Rune. Slike innspill sparer meg for masse tid. Selv har jeg sjekket kirkebøker for Jevnaker (Lunner) uten å finne noe. Vet du om det er gjort avskrifter av soldatrullene fra Opplandske dragonregiment og andre enheter som vervet totninger og folk fra bygdene rundt?

[Terje Tandsether]

Skifteprotokollene gir svar på hvem som var Nils Jørgensens første kone.

 

Den 27.1.1761 ble det holdt skifte på plassen Dystebakken under garden Dyste etter avdøde Mari Nilsdatter mellom enkemannen Nils Hansen og deres 5 felles barn. Et av barna var Mari Nilsdatter, hun var først gift med Peder Olsen Myren og siden med Nils Jørgensen gevorben soldat som er utkommandert til Holstein. Hun er død og etterlater seg 6 barn: Med Peder: Jens Pedersen 10 år, Hans Pedersen 9 år og Anne Pedersdatter (ingen alder). Med Nils Jørgensen: Peder Nilsen 4 år, Christian Nilsen (ingen alder) og Pernille Nilsdatter 5 år. Skiftet: https://media.digitalarkivet.no/view/25272/252

 

Så ble det holdt skifte etter Nils Hansen Dystebakken 19.1.1782, han hadde giftet seg igjen med Berte Olsdatter. Av hans barn nevnes dattera Mari Nilsdatter, død og etterlatt følgende barn: Jens Pedersen Villåsen på Hadeland under Teiterud, Hans Pedersen ved rytteriet i København, Peder Nilsen ved de gevorbene i Christiania, Anne Pedersdatter (30) tjener i Ringsaker prestegård og Pernille Nilsdatter gift med Nils Emaelsen (!) Harestuen i Jevnaker prestegjeld. Skiftet: https://media.digitalarkivet.no/view/25274/327

 

Søskenbarnforholdet mellom Hans Jensen Dystebakken og Peder Nilsen i Christiania var slik: Hans sin far Jens Nilsen Dystebakken og Peders mor Mari Nilsdatter var søsken.

 

Fra kirkeboka:

Per Olsen Myren gift 2.9.1748 med Mari Nilsdatter Hoel

Per Olsen Tollefsrudstuen f. ca. 1728 bgr. 9.8.1754

Gevorben Nils Tollefsrudstuen gift 21.2.1755 med Mari Nilsdatter Tollefsrudstuen. Vielsen: https://media.digitalarkivet.no/view/9311/74

Mari Nilsdatter Tollefsrudstuen f. ca. 1727 bgr. 14.3.1759

 

Nils Jørgensen står ikke med farsnavn ved vielsen, derfor er det ikke så lett å finne ham. Nils Tollefsrudstuen og Mari Nilsdatter hadde disse barna: Pernille døpt 21.9.1755, Per døpt 19.12.1756 og Christian døpt 30.7.1758.

 

Nils Hansen og kona Mari Nilsdatter finner jeg ikke gift på Toten, og Mari Nilsdatter som må være død på Dyste ved årsskiftet 1760/61 er ikke i kirkeboka.

 

Men i kirkeboka for Gran finner jeg at Nils Hansen fra Kvikstad på Toten og Alhed Jensdatter fra Sørgarden i Skruklia ble forlovet 30.8.1721 og gift 22.10.1721. Så finner jeg ei Ahlet Jensdatter Dystestuen f. ca. 1693 bgr. 10.12.1760! Dette må utvilsomt  være kona til Nils Hansen Dystestuen, som var f. ca. 1702 og bgr. 26.12.1781. Jeg tror derfor at det er feil navn på avdøde i skiftet på Dystebakken 27.1.1761.

 

Når det gjelder Nils Jørgensen så vet jeg ikke hvor han var fra. Den eneste på Toten som kan passe er Nils døpt 27.3.1731, sønn av Jørgen Paulset. Men denne Jørgen Paulset finner jeg ikke nevnt flere ganger.

 

 

 

 

 

Endret Mai 29, 2020 av Terje Tandsether

[Terje Tandsether]

Skifte i Aslakrudstuen 11.10.1771 etter avdøde Jørgen Pedersen, gift med Ingeborg Knutsdatter, deres felles barn:

 

1. Knut Jørgensen bor på plassen Grumheden under garden Dyste

2. Ole Jørgensen, myndig

3. Nils Jørgensen, gevorben soldat og boende i plassen Grumheden

4. Jens Jørgensen Ulsrudstuen under Ulsrud i Viksfjerdingen

5. Peder Jørgensen Skjølåsstuen

 

Skiftet: https://media.digitalarkivet.no/view/25273/650

 

Foreldrene til Nils er Jørgen Pedersen Narum og Ingeborg Knutsdatter Skaugerud som giftet seg 31.3.1727.

[Per Reidar Christiansen]

Takker Terje for flott innsats og imponerende kjennskap til eldre totenslekter. I innleggene hans finnes det mange ledetråder, så jeg gleder meg til å lete videre når pinsen er over og båten er fortøyd.

 

Og selv om det ikke er funnet noen dåp på Toten, borger kildematerialet for at Nils Jørgensen var totning. Her hadde han slekta si, og her bodde han mesteparten av tiden.

[Terje Tandsether]

Jeg regner med at det er Nils Jørgensen Grumheden/Dyste som ble født på Paulset og døpt 27.3.1731: https://media.digitalarkivet.no/view/9309/238

 

Seinere blir Jørgen Paulsetstuens kvinne introdusert, så Jørgen var husmann under garden. Barna som er nevnt i skiftet i Aslakrudstuen 1771 må være følgende:

 

Knut døpt 25.1.1728, far Jørgen Nersetstuen

 

Ole døpt 6.6.1729, far Jørgen Skjølstuen

 

Nils døpt 27.3.1731, far Jørgen Paulset(stuen)

 

Jens døpt 14.3.1736, foreldre Jørgen Skjølstuen og Ingeborg Knutsdatter

 

Peder døpt 3.5.1744, foreldre Jørgen og Ingeborg Haukåsstuen

 

 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Bra arbeid, Terje. Hadde ikke skiftet i 1771 eksistert så ville det på grunn av all flyttingen blitt svært vanskelig å kartlegge denne familien. Så vidt jeg foreløpig kan se, var heller ikke Narum og Skaugerud ved giftermålet i 1727 annet enn midlertidige bostedsadresser.

 

Jeg håper selvsagt at det er mulig å finne Jørgen Persson eller Ingeborg Knutsdatter nevnt som utarvinger i et eller annet skifte. Da blir det i alle fall enklere, og ikke minst sikrere å fastslå deres slektsopphav. Problemet i så måte er det urasjonelle ved å gjennomgå hundrevis av skifteregistreringskort. Vet du om deler av det eldre skiftematerialet er registrert elektronisk, slik at det er mulig å søke på navn?

[Per Reidar Christiansen]

Slektsforskning er noen ganger enkelt. Andre ganger hjelper det ikke å tenke logisk, i det løsningen kan ligge et helt annet sted enn det en kunne forvente.

 

F. eks. er det langt fra logisk at jeg måtte helt til Skjefstad i Hoff sokn på Østre Toten for å finne skiftet (Toten, Vardal og Biri sk.prot. 1791-1810, fol 6a-7a) som omsider ga det ugjendrivelige beviset for min forfar Anders Jakobsen Blilistuens slektsbakgrunn. Det logiske ville selvsagt vært at svaret var å oppdrive ved å undersøke skifteregistreringskortene for hans bostedsadresse de siste årene av hans liv, nemlig plassen Blilistuen under gården Blili på Eina i Vestre Toten.

 

Så mitt lille håp er altså at noen (privatpersoner og/eller Vestoppland Slektshistorielag) har utarbeidet sorter- og søkbare registre over arvinger nevnt i skifteprotokoller. I så fall ville et søk mot Anders Jakobsen Blilistuen i et slikt tilfelle ha gitt en referanse til skiftet på Skjefstad, som jeg i ro og mak kunne ha studert mer detaljert. Nå ble det i stedet flaksen som ble utslagsgivende, i det jeg undersøkte Skjefstad i en annen sammenheng.

 

Er selvsagt klar over at det store skiftematerialet som er bevart for Toten, Vardal og Biri gjør det urealistisk å kunne gjennomføre et slik prosjekt, men det er jo som sagt lov til å drømme og å håpe at noe mer er gjort utover Fredrik Dyhrens utdrag av de to første protokollene.

[Rune Nedrud]

Kanskje det ikke er så godt kjent at Norsk Slektshistorisk Forening arbeider med et slikt prosjekt. Vi har noen (alt for få) frivillige som sitter med registrering av skiftekortene for diverse områder i landet slik at dette materialet kan søkes fram i en database på våre hjemmesider. Vi har allerede et titalls prestegjeld dekket med avskrift av alle personer nevnt på skiftekortene. Spesielt nyttig vil dette selvsagt kunne bli når arvinger flytter vekk fra prestegjeldet hvor foreldrene dør og arven blir fordelt.

Dette prosjektet vil være pågående over mange år slik vi ser det, men akkurat nå forsøker vi å finne en person som kan lage grensesnittet til søkeverktøy for nettopp dette. Siden vi allerede har mange hundre skifter og noen tusen personer klare er det viktig å få opp denne databasen snarest mulig.

[Per Reidar Christiansen]

Takk for svar, Rune. Godt å høre at det er et prosjekt i gang for registrering av skiftekort. Dette er sikkert noe som for lengst er drøftet, men håper virkelig at de som registrerer også tar seg tid til å se litt på originalkildene, altså selve skiftene. Om ikke vel en gå glipp av viktige opplysninger som ikke er fremkommer av skifteregistreringskortene.

 

Kan bruke 1791-skiftet fra Skjefstad (jf #10) som eksempel. I skifteregistreringskortet https://media.digitalarkivet.no/view/39949/17951

opplyses det ikke om hvor arvingene bor. Her får vi bare vite arvingenes fornavn og farsnavn, samt om de er myndige, evt. enkestatus og alder.

 

Sjekker vi derimot originalkilden, https://media.digitalarkivet.no/view/25275/7

ser vi at den inneholder en god del tilleggsopplysninger. På relativt kort tid kan en dermed stable på beina følgende fakta om Kristense Bentsdatters søskenbarn og arvinger. De var (1–12):

 

1.  Anders Jakobsen i Blilistuen

2.  Hans Jakobsen, på legd (bosted ikke oppgitt)

3.  Kristian Hansen, husmann i Skinnervikstuen

4.  Jon Hansen på Fuglerudsveen i Land prestegjeld

5.  Hans Evensen på Gjerstad på Toten, frasier seg arveretten

6.  Mari Jakobsdatter, 30 år, ugift og tjener på plassen Ramstad på Toten. Broren Anders Jakobsen ivaretar hennes interesser.

7.  Berte Persdatter, enke bosatt på Skjerdalen på Toten

8.  Kari Engebretsdatter, enke og bosatt på Kløvstad på Toten

9.  Marte Engebretsdatter, 52 år, ugift og bosatt i Slagsvoldstuen på Toten

10. Kari Hansdatter, 40 år, ugift og tjener på gården Strande på Toten

11. Eli Ambrosiusdatter, 45 år, ugift og bosatt i Kus(k.)stuen på Toten

12. Marte Ambrosiusdatter, død, men etterlater seg datteren Berte Halvorsdatter, 20 år og tjener på Dotset på Einastrand.

 

Når bostedene er med får vi plutselig et helt annet verktøy for søk og gjenkjenning enn opplysningene fra det aktuelle skiftekortet ville gitt.

 

De gamle skifteregistreringskortene er av ujevn kvalitet. Noen er gode, mens andre er mangelfulle. Et fellestrekk som går igjen på disse kortene er at verger ikke nevnes. Siden det vergene som regel var nære slektninger mener jeg det er viktig å få dem med. Ellers går en glipp av særdeles gode muligheter for å finne ut av arvelaternes herkomst.

 

Omvendt kan vi også tenke oss at kilden også kan anvendes til å finne ut av vergenes slektsbakgrunn ved at myndlingenes familie i utgangspunktet kan være bedre kjent. Så både bosted og verger må registreres og være søkbare. Håper virkelig at ambisjonsnivået ikke legges for lavt.

 

[Svein Arnolf Bjørndal]

17 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

De gamle skifteregistreringskortene er av ujevn kvalitet. Noen er gode, mens andre er mangelfulle. Et fellestrekk som går igjen på disse kortene er at verger ikke nevnes.

 

Et annet problem er at kort kan mangle, enten fordi det kan ha blitt borte med tiden, eller fordi skiftet er oversett.

Noen ganger er også informasjonen på kortene direkte feil, som at navn er feillest eller at en person er oppgitt å være død når det har vært skiftet i live. Man må følgelig alltid kontrollere originalkilden.

[Rune Nedrud]

Vi er klare over slike mangler og oppfordrer til sjekk mot originalskiftet. Utfordringen er nok her 2-delt. Dels å finne "nok" frivillige som vil delta og dels at noen av dem som melder seg ikke har god nok erfaring med gotisk skrift til å kunne lese gjennom originalen. Noen frivillige synes det er greit å skrive av kortene, men altfor tidkrevende å skulle gjennomgå originalene da det kan dreie seg om flere hundre pr prestegjeld.

Jeg mener vi får stor nytte også av et register som ikke er fullstendig, men skulle gjerne sett et "perfekt" og landsomfattende søkbart register som kunne løst alle utfordringene samtidig.

[Per Reidar Christiansen]

Foreslår at de frivillige i databasen pålegges å kvalitetsmerke registreringene med følgende:

1. Hvorvidt opplysningene ene og alene er hentet fra skifteregistreringskort, eller

2. om opplysningene er sammenfattet på grunnlag av både skifteregistreringskort og originalkilde

 

I tillegg må de som velger å supplere med originalkilder også få mulighet til å legge inn opplysninger om skjøter av jordegods og eventuelle andre slektninger (utenom arvingene) som nevnes. Sistnevnte opplysninger må da også være søkbare.

[Terje Tandsether]

Jeg har prøvd å finne foreldrene til Jørgen Pedersen (ca. 1696-1771) og kona Ingeborg Knutsdatter (ca. 1704-1772), men uten å lykkes. Den eneste Jørgen Pedersen i den eldste kirkeboka for Toten (1695-1713) er i denne familien:

 

Peder Nilsen Flaterud gift 27.12.1695 med Berte Eriksdatter Sullestad. Barn: Nils 1696, Kari 1700 JØRGEN døpt 25.2.1703, Hans 1705 og Erik 1709. Det er ingen skifter på Flaterud som kan fortelle om denne familien.

 

Knut Nerset hadde disse barna: Marte 1700, Jon 1702, INGEBORG døpt 16.12.1703, Jonas 1707. Fant ingen skifter på Nerset. Dette kan være Knut Gulbrandsen Sørli gift 1695 med Ingeborg Pedersdatter Nerset.

 

Knut Skjølstuen hadde disse barna: Marte 1701, Mari 1703, INGEBORG døpt 1.6.1705, Mads 1707. Fant ingen skifter i Skjølstuen. Dette kan være Knut Gulbrandsen Huse gift 1695 med Marte Olsdatter Skjøl.

 

Jens Midtbu og Marte Midtbu er faddere 1728 og 1731 til Jørgen sine barn. Jens Knutsen Midtbu (1694-1735) giftet seg 1726 med Marte Tostensdatter Sund. Kanskje Jens er en bror til Ingeborg? Som nevnt i #9 er vel eneste mulighet å finne Jørgen og Ingeborg som utarvinger i et skifte.

[Per Reidar Christiansen]

Takk for all god hjelp, Terje. Hjelper ikke å være kvart totning med brennende interesse for slektsforskning så lenge jeg er langt til sjøs. Nyter godværet og håper å kunne følge opp sporene ved en senere anledning. Og som du er inne på, er en trolig avhengig av å finne disse folkene nevnt i det rikholdige skiftematerialet dersom en ønsker å finne opphavet.