Jump to content
Arkivverket

Gjest K. Skarpåsen og Ole O. Juvik, 16-1700-tallet i Numedal


Frank Ceder-Johansen

Recommended Posts

Posted (edited)

Jeg må først få kunne takke Dag Thorsdalen for godt og utdypende engasjement angående Oles tilknytning til Numedal.

Har sett nærmere på det som tidligere har blitt skrevet, men har ikke her kommet nærmere en konklusjon.

 

Derimot har jeg nøstet fram tre skifter som omtaler - Ole Olsen på Gjuvik i 1745, sønnen Herman Olsen på Gjuvik i 1783 og svigerdatter Gro Leidulvsdatter på Kovesand (gift med Halvor Olsen) i 1791. Her er nok skiftet etter Ole mest relevant for å undersøke hans opphav. Samtidig nevner skiftene etter Herman og Gro arven etter Ole på Gjuvik. I skifte av 1745 blir søskenbarn Gjest Knutsen Skarpåsen [Jest Knudsøn i Nore i Numedal] oppført gjentatte ganger. Av andre personer nevnes Ole Solheim [Ole Solem i Nore i Numedal]. Kan denne Ole være i tilknytning til Oluf Halvorsson (død 1680) på Solheim Søre, som nevnt i "Nore - Uvdal i forn og nye. D. 2 B. 5 : Gards- og ættesoge for Uvdal [...]"? Resten kan mell0m annet identifiseres som inngifte slektninger og sambygdinger fra Møsstrond. Jeg sliter med å tyde større deler av skiftene - ettersom digitaliseringen av kirkebøkene er av lav kvalitet og samtidig vanskelige å tyde for min del. Skulle likt og vist hva annet skiftet omtaler.

 

Av forbindelser til Numedal blir det nevnt i bygdeboka "Vinje og Rauland. 4" at kone av Halvor, Gro Leidulvsdatter kommer herifra. På side 273 nevnes; "Hallvord hadde gifta si fraa Lintveit i Nore, [...]" og side 278; "Kona si tok han radt or Numedal; ho het Gro Tveiten og var visst fra Vegglid. Han drog brudi si på ein kjaalke or Numedal og radt paa Møsstrond fortalde Svein Gunnulvsson". Hvor kommer disse opplysningene fra, må en lure på. Gro skal etter alt å vite være fra Tveito [Tvedten] i Vestfjordalen, og kan spores flere generasjoner tilbake der. Kan dette være en sammenblanding av en annen person med opphav i Numedal fra bygdebokforfatterens side?

 

I følge "Vinje og Rauland. 4" side 273 var Ole bosatt på stølen Li før han flyttet til Gjuvik [Olav Olavsson busette seg fyrst paa ein støl het Lid, fyrr han flutte husi til Gjuvik; [...]]. Vet ikke om denne opplysningen er relevant, men hvor finner vi kilde til denne opplysningen i primærkildene - samt hvem var eier av denne stølen?

 

Register for Ole og Herman på Gjuvik sitt skifte:
SAKO, Vest-Telemark sorenskriveri, H/Hc/L0002: Register til skifteprotokol 4-20, 1723-1811, s. 514-515
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090119670230

 

Skifte etter Ole:
SAKO, Vest-Telemark sorenskriveri, H/Ha/Haa/L0007: Skifteprotokoll, 1743-1750, s. 103b-104a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090115660433

 

Skifte etter Herman:
SAKO, Vest-Telemark sorenskriveri, H/Ha/Haa/L0013: Skifteprotokoll, 1781-1784, s. 299b-300a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090116640304

 

Register for Gro på Kovesand sitt skifte:
SAKO, Vest-Telemark sorenskriveri, H/Hc/L0002: Register til skifteprotokol 4-20, 1723-1811, s. 524-525
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090119670235

 

Skifte etter Gro:
SAKO, Vest-Telemark sorenskriveri, H/Ha/Haa/L0017: Skifteprotokoll , 1798-1800, s. 173b-174a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090119620177

 

Nore - Uvdal i forn og nye. D. 2 B. 5 : Gards- og ættesoge for Uvdal Frå Koggelien i Uvdal til Nørstedokken i Sør-Skurdalen (side 2922)
https://www.nb.no/items/ef3540528d7e2d63ef9aaa2f2f7f33c8?page=229

 

Vinje og Rauland. 4 (side 272 og 273):
https://www.nb.no/items/df2ad1d51db26c16fef8ca30718460e1?page=283

Vinje og Rauland. 4 (side 278):
https://www.nb.no/items/df2ad1d51db26c16fef8ca30718460e1?page=289

 

Vinje og Rauland. 2, side 672:
https://www.nb.no/items/1445b01eb6d51746840bc9393a48f426?page=681

 

Kan det være oppført noe relevant i denne kilden? Litteraturen gjengir en del transkriberte dokumenter fra relevant tidsperiode i Uvdal/ Øvre Numedal.
Numedals fortid : et bidrag til de østlandske fjellbønders historie og en innledning til bygde- og slektsbøker vedrørende øvre Numedal. 4:1 : Uvdal
https://www.nb.no/items/9837e311d23ebaf36b20abe42b386ab0?page=281

 

Med hilsen

F. Ceder-Johansen

Edited by Frank Ceder-Johansen
Link to comment
Share on other sites

Det var interessant å lese skiftet etter Ola Juvik!

 

Grunnen til at Gjest Knutsson Skarpåsen nevnes, er at den obligasjonen på 144 rd. som omtales i hans eget skifte i 1736, fortsatt sto ved lag. Og så leser jeg at det var 9 års utestående renter på denne slik at samlet utestående beløp nå hadde vokst til over 200 rd. Når navnet hans gjentas flere ganger, skyldes det at alle arvingene fikk seg utlagt deler av det utestående som del av arven sin.

 

Det er tre muligheter for hvem Ola Solum kan ha vært:

1) Ola Andersson (1723-1806), sønn på Solum i Flesberg, se Flesbergboka I s. 182.

2) Ola Knutsson, rydningsmann på Bergo-Solem i Sør-Skurdal, se Uvdal 5 s. 3503ff.

3) Ola Tovsson Dokken på søre Solheim i Uvdal, se Uvdal 5 s. 2925ff.

 

Du identifiserer ham som nr. 3, og jeg er tilbøyelig til å være enig med deg når jeg ser at han hadde noen koblinger til slekten på Skarpåsen i Nore.

 

Ola Tovsson var etter bygdeboka født i siste halvdel av 1670-tallet og giftet seg til Solheim da han i 1710 ektet Ulvhild Halvorsdatter, datter av Halvor Gislesson og Gunne Gregarsdatter.

 

Ola var født på Dokken i Uvdal som sønn av Tov Torkildsson Dokken og hustru Birgit Olsdatter Nore øvre, se Uvdal 4 s. 2117.

 

Birgit Olsdatter var datter av Ola Olsson og hustru Åste Hallkjellsdatter på Nore øvre i Nore.

 

Ola Olssons bror, Lars Olsson, var gift første gang med Anne Torkildsdatter, enke etter Per Gjertsson Haugen/Skarpåsen/Jeljorden, Gjest Knutsson Skarpåsens oldefar.

 

Per Gjestsson var gift to ganger, og de to konene hans var søstre og het begge Anne. Dette bekreftes av skifte setter den første Anne i 1642 og av kilder der Anne 2 uttrykkelig kaller Pers barn med Anne 1 som sine søsterbarn. Trolig var det slik at noen av disse flyttet med Anne 2 da hun gift seg igjen med Lars og flyttet til Nore øvre. Lars og Anne 2 fikk ikke barn som vokste opp sammen, og siden ble det til at Anne 2s søstersønn Torkild Persson Skarpåsen overtok Nore øvre. Han har vi alt vært borti før (mitt innlegg 31/5 2020).

 

Ola Olsson ble ikke eier av Nore øvre så lenge, for innen 1671 hadde han solgt eller makeskiftet gården bort til en som het Orm Sveinsson, står det i bygdeboka. Også Orm kjenner vi igjen fra tidligere innlegg om Nord-Tufto (mitt innlegg 31/5 2020 og mitt første innlegg 21/6 2020, pkt. 2, person nr. 1.1).

 

Og 20/2 1671 makeskiftet den nevnte Torkild Persson med Orm slik at Orm overtok 15 skinn i Nord-Tufto mot at Torkild fikk igjen 2 huder i Nore øvre. Det er hele gården. Torkild nevnes på Nore øvre fra 1672. Siden det ikke er kjent at Ola Olsson Nore og familien hans flyttet noe annet sted, er det sannsynlig at de ble boende på gården også mens Orm Sveinsson og Torkild Persson hadde blitt eiere.

 

Selv om jeg så langt ikke har vært i stand til å bevise det, mistenker jeg at far til de to Anne Torkildsdøtrene var bror far til Ola og Lars Olssønner Nore, som het Ola Larsson og var fra Sønstebø i Uvdal, se Nore 4 s. 1759ff og Uvdal 1 s. 386f.

 

 

Du spør om det var noen forbindelse mellom Ola Tovsson og den Ola Halvorsson som det var skifte etter på søre Solheim i 1680. Jeg har ikke funnet noen dirkete forbindelse mellom dem. Hvis det likevel var en forbindelse, må den enten ha gått gjennom et ukjent kvinneledd eller ha ligget langt tilbake i tid.

 

Du kan trygt se bort fra at Halvors kone, Gro Leidulfsdatter, skulle ha kommet fra Lindtveit i Nore eller fra Tveiten i Veggli. Navnet Leidulf er ukjent der – og for øvrig også på Tveiten i Svene i Flesberg. Så hvis det er rett at han dro henne på kjelke fra Numedal, er den eneste plausible forklaringen jeg kan komme på at hun tjente der til de skulle gifte seg.

 

«Stølen Lid» kan være det jeg finner som Listaulen på kartet ca. 3 km sørøst for Juvik:

https://www.norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1015&zoom=10&lat=6664207.55&lon=113164.73&markerLat=6665186.520128808&markerLon=113071.12806463342&panel=searchOptionsPanel&showSelection=true&p=Seeiendom&sok=Listaulen

 

Det ligger på eiendommen Li eller Vårli, som ble fradelt fra Juvik til Olas sønnesønn Jon Hermansson (Vinje og Rauland 4 s. 274). Så på den tiden var det etter alt å dømme samme eiendom som Juvik. Eiendommen kalles Lid i 1950-matrikkelen (der Vårlid er overstrøket), mens navnet nå er Vårli. Så kan en jo stille spørsmål om det er det som nå kalles Listaulen eller der husene på Vårli nå ligger som er det gamle «Stølen Lid».

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

I hvilken sammenheng blir Ola Solum nevnt i skiftet? Arver han, tar del i boet, skylder kapital til arvingene? Hvis vi antar at Ola Tovson Dokken er samme person som i skiftet, finner vi en forbindelse mellom Solheim og Skarpåsen. Disse plassene ligger ikke så langt fra hverandre, men på hver sin side av Grytingfjellet i Nore.

 

Skal det stå oppført døds- eller begravelsesdato for Ole i skiftet? Samt stemmer alder på arvingene etter Ole med det som er diskutert tidligere?

 

Ole O. Gjuvik virket til å ha vært en velstående mann for sin tid, og en lurer på hvor denne kapitalen kom fra. Skulle han ha opparbeidet den før han kom til Møsstrond eller har han arvet sin del? Hvis foreldrene (eller andre) hadde mye å arve bort av kapital og eiendom, skulle en tro dette ble godt dokumentert - særlig ved en overdragelse. Tror derfor cluet er å finne foreldrene, evt. slektninger i et skifte, der Ole kan være nevnt som arving.

 

Ser ut til at Raulandsoga har misforstått eller feiltolket Gro Leidulvsdatter sitt opphav. Hun er vel dokumentert i primærkildene som tilhørende Tinn. Det kan være som du nevner - at Gro har vært tjener på Lindtveit i Nore før vielse, og at hun ble brakt med fra Nore. At hun er fra Tveiten, er vel en sammenblanding med Tveito i Tinn.

 

Ser nå at kartet viser Listaulen (3 km nord for Gjuvik). Dette har gått meg hus forbi, at dette (eller Vårli) kan være den tidligere stølen Lid. Må lure på hvor i primærkildene bygdebokforfatter har funnet denne informasjonen. Virker å være en knapp plass å bosette seg på som innflytter, men kan være i sammenheng med at han og kona Anne fikk midlertidig losji(?) hos svigerfaren på stølen som tilhørte Gjuvik.

 

Edited by Frank Ceder-Johansen
Link to comment
Share on other sites

1. Ola Solum nevnes som kreditor i boet med 3 riksdaler til gode, men det står ikke noe om hva dette gjelder.

 

2. Det står ikke noe om når Ola Juvik døde eller ble gravlagt. Dermed kan han godt ha vært død noen år om han ikke kan påvises nevnt i andre kilder i årene før skiftet. I Vinje og Rauland 4 s. 273 tidfestes Olas begravelse til 1744.

 

3. Jeg ser to muligheter for hvor historien om Lidstaulen kan være hentet fra: Enten har Ola selv eller et av barna fortalt det i et tingsvitne gjengitt i en eller annen tingbok, eller så er det en muntlig tradisjon som har blitt notert ned lenge etter.

 

4. Barna nevnes slik i skiftet:

 

Av 1. ekteskap med Anne Olsdatter (ja, det står Olsdatter!):

Gro Olsdatter, g.m. Jon Gjuvland

Bergit Olsdatter, g.m. Jørgen Jonsson

Margit Olsdatter, 23 år

 

Av 2. ekteskap med Eli Sigurdsdatter (her kalt Ellen):

Herman Olsson, 9 år

Halvor Olsson, 8 år

Gunhild Olsdatter, 12 år

 

5. Arven på like under 350 rd. ble fordelt slik: 

Enken Eli Sigurdsdatter 174-3-12 rd.

Eldste sønn Herman 43-2-22 rd.

Yngste sønn Halvor 43-2-21 rd.

Eldste datter Gro 21-3-12 rd.

2. datter Bergit 21-3-10 1/2 rd.

3. datter Margit 21-3-10 1/2 rd.

Yngste datter Gunhild 21-3-10 1/2 rd.

 

6. Jeg har tidligere vært inne på at Olas kapital kan ha kommet fra driftehandel. En annen mulighet er at han kan ha drevet med jakt og pelshandel. Han hadde jo tilgang på et av landets beste jaktterreng.

 

7. Jeg ser at du fortsatt er optimistisk med tanke på å finne et dokument som i klare ordelag sier noe om hvem Olas far var. Selv tviler jeg fortsatt sterkt på at det fins hverken skifte eller andre dokumenter med slikt innhold, i hvert fall i Numedal. Men, for all del, jeg har ikke noe imot å bli positivt overrasket! 

 

8. Jeg begynner å få noen mistanker om hvordan dette kan henge sammen. Men jeg må undersøke og tenke litt mer før jeg er klar til å legge det frem.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

A) Det at Ola Solum var kreditor i boet tenker jeg må være av betydning, men i hvilken sammenheng er usikkert. Kanskje kildene rundt O. Solum kan gi en pekepinn på hans involvering i O. Gjuviks bo.

 

B) En del av det som skrives i bygdebøkene kan være basert på muntlige tradisjoner, da hovedkontribitøren av Vinje og Rauland, Rikard Berge samlet inn mye muntlig stoff fra traktene ved århundreskiftet. Ser at noen av opplysningene er ganske spesifikke til å være først skrevet ned hundrede år senere. Tror noe kan være basert på kilder vi ikke har vært innom ennå, blant annet tingbøker.

 

C.A) Må anta at alle barna som er nevnt og arver – også er de eneste gjenlevende. Dette tilsier at Helga og Guro må ha gått bort før farens skifte.

C.B) Her er Gunhild oppført som eldre enn Herman. Disse har vi kilder på som døpte, og rekkefølgen skal være motsatt. Samt Halvor er oppført som mye eldre enn han tidligere er estimert, men dette kan skyldes at vi ikke har en eksakt dåpsdato fra kirkebøkene.

C.C) Bergit Olsdatters ektemake skal være Jarand (Hjarand), så Jørgen er nytt for meg. Sikkert en navnefeil i kilden – lik Anne Olsdatter som skal være Andresdatter.

C.D) Ser ofte at Øli og Eli blir skrevet i primærkildene som Ellen.

 

D) Stemmer det. Hadde vist utelatt det du nevnte tidligere, og sannsynligheten kan være stor for at innhentet kapital kommer fra div. driftehandel, jakt eller pelshandel. Med tanke på kjøpet av Gjuvik – med dårlige muligheter for gras og matproduksjon – gir det mer mening med jakt og annen virksomhet. Dermed er teorien om arv mindre sannsynlig.

 

E) Inntil videre holder jeg meg positiv til å komme nærmere et (om ikke endelig) svar om Ole og hans foreldres opphav. Da ikke alle kilder er transkribert eller skannet, samt nevnt i bygdebøker – er det en liten sannsynlighet for at noe informasjon kan ha kommet under radaren. Vi vet fra før at Gunhild – mor til Ole, i en periode bodde på Gjuvik sammen med sønn, svigerdatter og barnebarn. Det vi ikke vet er om hans far også kan ha kommet til Møsstrond. Hvis vi utelukker Numedal – åpner det muligheten for å lete i kilder for Øvre Telemark.

Edited by Frank Ceder-Johansen
Link to comment
Share on other sites

Ad A : Jeg vil gjette på at forklaringen er så enkel som at enten hadde Ola Solum solgt et eller annet til Ola Juvik eller så hadde hadde Ola Juvik opptrådt som mellommann i en handel Ola Solum hadde gjort med noen andre. 3 rd. tilsvarer omtrent verdien av en kvige. 

 

Ad B : Slik jeg leser Vinje og Rauland synes veldig mye å være basert på muntlige tradisjoner, og så er skriftlige kilder brukt til å fylle inn. Det er vel neppe noen som har skrevet bygdebok uten å ha gått gjennom tingbøkene og pantebøkene først. Så spørs det hva som er hentet fra muntlige og hva fra skriftlige kilder.

 

Ad C : Jeg er rimelig sikker på at alle barna som var i live da er nevnt i skiftet. Og feil navn i skifter har jeg blitt vant til. Derfor må disse alltid leses kildekritisk og helst sjekkes opp mot andre kilder, når det er mulig. Eli og Ellen som navn på samme dame er jeg også vant til. Og Hjarand var vel et så fremmedartet navn for skriveren at han ikke kjente det, og tydde til det han syntes lå nærmest!

 

Hvis vi ser på barna i 2. ekteskap, må vi nesten gå ut fra at Gunhild 12 år er hun som ble døpt i 1732 selv om hun vel var ca. 13 1/2 år ved skifteåpning 23/10 1745 (døpt 25/5 1732).

 

For Herman kan jeg ikke se bort fra at han som ble døpt i 1730 døde som liten, og så ble navnet gjentatt for en yngre sønn. 

 

Hva er kildene til når Halvor skal ha blitt født? Jeg mistenker at det bygger på at han oppgis å være 58 år i ft 1801: 

009 Halvor Olssen - 0020 Juvig - 003 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0826P Tinn prestegjeld - Digitalarkivet 

Fins det flere kilder? Når døde han?

 

Og hva er kildene til at det var en datter Guro i 2. ekteskap? Om henne har du tidligere vist til denne setningen i Vinje og Rauland 4 s. 287:

Vinje og Rauland. 4 (nb.no)

 

Sitat

Øli hadde fyrr vori gift med ‘n Olav Olavsson Gjuvik og hadde med honom tri born, Herman, Hallvord Kovesand og Guro.

 

I dette sitatet mangler Gunhild blant hennes barn. Jeg mistenker derfor at det dreier seg om en sammenblanding med Gro fra Olas 1. ekteskap.

 

Ad D : I 1722 skriver amtmann Berg om Juvik at de "Haver 2 Kiør og 6 Smaa Creature; Nærer sig deraf, saavelsom af schytterie." Der har vi altså en kilde som viser at jakt var en viktig del av inntektsgrunnlaget. 

 

Ad E : Jeg tror sjansen for å finne Olas far i Øvre Telemark er forsvinnende liten. Det bygger jeg på amtmann Bergs opplysning fra 1722 om at Ola både var født og hadde prestepass fra Numedal, noe som tyder på at han også hadde vokst opp der. Det er bare sjeleregisteret fra 1730 som forteller oss hvem moren hans var og hun da bodde hos sønnen.

 

 

Jeg har i kveld "luktet" litt på er mulig far for Gunhild Hermansdatter i Hallingdal. I tilfelle var hun født utenfor ekteskap, da hans barn i ekteskap er gjort greie for. Men han var i det minste i rette alderen i forhold til at hun oppgis å være 70 år i 1730. Grunnen til at jeg bestemte meg for å se litt nærmer på ham er at det var en handel mellom hans farfar og en av Ola Solums aner som antyder slektskap.

 

Denne kandidaten het Herman Olsson Hallingstad (c1634-1673) og giftet seg ikke før rundt 1670. Både om ham og sønnen Per er det mye å finne i Hallingdal, f.eks. var begge drapsmenn og stridbare karer. For Herman ble det bedømt å være selvforsvar, mens Per i 1694 tok livet av en spillemann fra Våkrok i Nore, som ligger ca. 1 km. fra Solheim i Uvdal. Dermed bortfaller argumentet at det var for langt mellom Nore og Uvdal og den delen av Hol som ligger "bak" Hallingskarvet sett fra Numedal.

 

Se omtaler i Folk og Fortid i Hol (se også de neste sidene i de to første lenkene) :

Folk og fortid i Hol. 4 : Ætt og eige : Sør-Hovet (nb.no) 

Folk og fortid i Hol. 5 : Ætt og eige : Sør-Hovet framhald, Nord-Hovet, Sudndalen og Strønde (nb.no) 

Folk og fortid i Hol. 1 : Frå eldste tida til 1815 (nb.no) 

Folk og fortid i Hol. 5 : Ætt og eige : Sør-Hovet framhald, Nord-Hovet, Sudndalen og Strønde (nb.no) 

 

Hva tror du om ham? Han synes å være den eneste kildebelagte Herman i Hol i Hallingdal i aktuelt tidsrom.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

A) Stemmer – så i denne sammenhengen er det ikke snakk om mye. Men kjennskapet til O. Solheim (eller handelen) kan være fra tiden før O. Juvik kom til Tinn.

 

C) Åsne døde i 1722, og Gjest i 1724. Gro, Bergit, Margit, Herman, Halvor og Gunhild lever i 1745 ved skiftet. Helga finner jeg ikke igjen, hun har muligens gått bort mellom starten på lakunen fra 1734 og skiftet i 1745.

 

Oversikt over kjente barn av Ole fra begge ekteskap - oppgitt med årstall for fødsel (dåp) og dødsfall (begravelse):

  1. Helga: f. 1721¹¹¹¹¹¹¹ (Tidligere estimert til 1714)
  2. Gro: f. 1723¹¹¹¹¹¹ (Tidligere estimert til 1716)
  3. Bergit: f. 1718¹
  4. Margit: f. 1712¹¹¹, 1720¹, 1722¹¹¹¹ – d. 1782¹
  5. Åsne: f. 1721¹ – d. 1722¹
  6. Gjest: f. 1724¹ – d. 1724¹
  7. Herman: f. 1730¹, 1736¹¹¹¹ – d. 1783¹¹¹¹
  8. Gunhild: f. 1731¹¹, 1732¹, 1733¹¹¹¹ – d. 1800¹
  9. Halvor: f. 1737¹¹¹¹, 1743¹¹¹

 

Brukte kilder:

(1)¹ Fødsels- og dødsår fra kirkebøker, (2)¹ Estimert fødselsår fra døde- og begravede i kirkebøkene, (3)¹ Folketelling av 1801, (4)¹ Skifte av 1745 heller 1783, (5)¹ Sjeleregister av 1730

*Årstall med understrek er sikre.

 

Margits dødsinnførsel:

 

Gunhilds dødsinnførsel:

 

Ser nå i mine notater at jeg ikke har dåpen til Halvor, men et estimert fødselsår bygget på oppgitt alder i folketellingen. Hvor og når Halvor døde har jeg ikke klart og funnet ut av riktig ennå.

 

At Guro er en datter fra Oles andre ekteskap kan vi nå stryke bort, ettersom det nå ikke er funnet noen skriftlige kilder som tilsier at hun i det hele tatt eksisterte. Vi har henne oppgitt i «Rauland og Vinje», men dette kan være som du nevner, en sammenblanding mellom Oles datter fra første ekteskap Gro.

 

D) Flott, da har vi kilde fra samtiden i 1722 om at han også «livnærer seg derav, så vel som av skytterier» («[…] Nærer sig deraf, saavelsom af schytterie»).

 

Svar om teori) Interessant å lese om mulig farsopphav til Gunhild Hermansdatter. Hvis det finnes en sannsynlighet for at Herman Olsson Hallingstad hadde et barn utenfor ekteskap, så ville det vært et sted mellom 1654 og 1670 – noe som ser ut til å passe med at Gunhild er estimert som født 1660.

Jeg har derimot spørsmål rundt denne teorien; Du nevner: «[…] eneste kildebelagte Herman i Hol i Hallingdal». Hva fikk deg til å akkurat lete i Hol i Hallingdal? Samt: Har vi noe som tilsier/ bevis på at Herman i Hol hadde en uekte datter rundt 1660?

Hvis denne teorien skulle vise seg å stemme, og en datter ble født utenfor ekteskap – ville ikke dette ha blitt dokumentert? Siden vi snakker om 1600-tallet, ville nok moren til barnet blitt straffet for leiermål. Kanskje ville en slik hendelse blitt dokumentert i div. straffe-dokumenter, i tingbøkene, eller i saksdokumenter (Danske Kanselli).

 

Lurer også på om Gunhild eksplisitt blir konstatert fra Numedal i Sjeleregisteret av 1720, eller om det er sønnen Ole? Hvis moren var fra Hallingdal ville det vært betvilende om hun ikke ble oppført med opphav derfra når hun oppholder seg i Tinn i 1720. Hvis teorien om Gunhilds far stemmer – kan da hennes mor ha vært fra Numedal og ved en anledning ha møtt Herman i/fra Hallingdal. Samt at Gunhild selv ble født i Numedal, og derfor ikke nevnt som Hallingdøl?

 

Jeg har i det siste også tenkt tanken om mulighet koblinger til Hallingdal for både Gunhild og Ole (foreldre til O. Gjuvik) – foruten Numedal. Så å ekspandere leteområdet til begge distriktene virker å være lurt, da kontakt mellom disse dalstrøkene ikke var så sjeldent – slik som mellom Øvre-Telemark og Numedal.

 

Kilder til benyttelse:

Edited by Frank Ceder-Johansen
Link to comment
Share on other sites

Ad C : Jeg er enig med deg; siden Helga ikke nevnes i skiftet, må vi gå ut fra at hun var død før faren. Med tanke på usikkerheten om hvilke barn som i virkeligheten nevnes i 1730, bør vi vel også ha en åpning for at hun hadde dødd alt før det. 

 

Eller legger jeg merke til at det synes å være en god del dødsfall og begravelser for Møsstrond som ikke nevnes i kirkebøkene både på 1700- og i begynnelsen av 1800-tallet. Her du noen ide om hva det skyldes?

 

 

Ad Herman Olsson Hallingstad: Grunnen til at jeg begynte å "lukte" på ham var at jeg ville benytte anledningen til å gå gjennom og supplere notatene mine på Ola Solums aner, og da kom jeg over ham ha jeg skulle sjekke farfaren etter at jeg kom over en opplysning om at han i 1627 oppgis å ha felles odel med Ola Solums ane Tov Olsson Rauland i Uvdal til gården Åsberg i Dagali. Her nevnes Tovs far blant rettighetshaverne alt i 1598. Det er ikke helt lett å bli klok på hvordan forbindelsen mellom disse og Hermans farfar Knut Olsson Nedrejorde/Hallingstad var. Formulering som er brukt, "på egne og hustrus vegne", kan tyde på at det helst var den andre, ukjente kona til Knut som var skyldt folkene i Uvdal og Dagali.

 

Siden Hermans far var av Knuts første ekteskap, blir det dermed kanskje ingen dirkete forbindelse mellom Herman og uvdølene og noringene. Et moment som kan trekke i den retningen er at jeg ikke finner nevnt noe om slektskap da Per Hermansson i 1694 drepte spillemannen Torkild Torsteinsson Våkrok, som synes å være etterkommer av en av Tov Raulands brødre som også satt med rettigheter til Åsberg.

 

Dagali tilhørte da Uvdal, men ligger nå i Hol. Det er den bygda rundt Hardangervidda med forhold som ligner mest på Møsstrond.

 

Nei, jeg har så langt intet bevis for at Herman Olsson hadde noe uekte barn, men jeg ville nevne ham når jeg først hadde funnet frem til ham. Og så skal jeg se om jeg ikke ved høve kan få sett etter mulig kandidater videre nedover dalen.

 

Jeg ser for meg to kilder som evt. kan si noe om uekte barn på den tiden. Det er tingbøkene og sikt- og sakefallsregnskapene. Dette gjelder også om Ola Juvik skulle være født utenfor ekteskap rundt 1690 en gang.

 

 

Vi har tidligere vært innom Ola Olssons tilkomst til Juvik. I kveld kom jeg over en samling med dokumenter om eiendomsforhold på Hardangervidda fra 1914. Her finner jeg nevnt noe av de vi tidligere har etterlyst, men har så langt ikke fått sett særlig nøye på det:

Dokumenter vedrørende Hardangerviddens retslige forhold (nb.no) 

 

Link to comment
Share on other sites

Skifte etter Herman Olsson Hallingstad i Sundalen i Hol 15/9 1673:

SAKO, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, H/Ha/L0001: Skifteprotokoll, 1671-1699, s. 28b-29a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090126350035 
 

Jeg kan ikke se at det står noe der om noen datter eller utenomekteskapelige barn.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg fortsetter nedover Hallingdal med noen flere teoretisk mulige farskandidater for Gunhild Hermansdatter. Denne gangen i Ål:

 

1) Herman Knutsson, også nevnt som Hermund, var eier og bruker av Medhus i Torpo i Ål fra 1640-tallet og nevnes siste gang i 1670. Han hadde tre kjente sønner: Knut, Ola og Elling. Døtre er ikke nevnt, men utfra omtalen kan jeg ikke utelukke at slike kan ha eksistert.

Aal Bygdesoge 3 s. 226: Aal bygdesoge. 3 (nb.no)

 

2) Herman Olsson var eier og bruker av Skjervheim nordre i Ål fra midt på 1660-tallet og noen år fremover. Sønn av Ola Torsson Bergsgard og Guri Torsteinsdatter. Herman hadde sønnen Ola og tre døtre, hvorav jeg kun har funnet Kari nevnt ved navn (1701).

Aal bygdesoge 3 s. 429: Aal bygdesoge. 3 (nb.no)

 

 

Siden det synes som at en tidvis blandet sammen navnene Herman og Hermund, tar jeg også et par Hermund’er:

 

3) Hermund, trolig Olsson, nevnes 1662-1670 som eier og bruker av Gudbrandsgard i Votndalen i Ål. Kona het Margit, av barn er kun kjent to sønner, som begge het Ola. Disse første en langvarig prosess om ulike rettigheter til gården. Det var neppe flere sønner, men døtre kan ikke utelukkes.

Aal bygdesoge 3 s. 700: Aal bygdesoge. 3 (nb.no)

 

4) Hermund Olsson, f. ca. 1621, nevnes på gårdene Leksvold, Lå søndre og Myking i Ål. Kona het Guri Embriksdatter (Engebretsdatter). Skifte 1690, felles barn: Torger, Engebret, Ågot og Sønnøv.

Aal bygdesoge 3 s. 171: Aal bygdesoge. 4 (nb.no)

SAKO, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, H/Ha/L0001: Skifteprotokoll, 1671-1699, s. 202b-203a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090126350210

 

 

Her virker nr. 2 mest interessant siden det er dokumentert at han hadde tre døtre, hvorav jeg så langt kun har funnet navn på den ene.

 

Det fins en utgivelse med utdrag av skattelister, sikt- og sakefall og tingbøkene for Ål. Så langt jeg kan se, er den ikke uttømmende. Jeg finner ikke noe der som synes egnet til å opplyse denne saken.

Gammelt fra Hallingdal : skatte- og sagefaldslister samt utdrag av tingbøker for Aal fra 1610 til 1848 (nb.no)

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

På 2021-9-7 den 18.54, Dag Thorsdalen skrev:

2) Herman Olsson var eier og bruker av Skjervheim nordre i Ål fra midt på 1660-tallet og noen år fremover. Sønn av Ola Torsson Bergsgard og Guri Torsteinsdatter. Herman hadde sønnen Ola og tre døtre, hvorav jeg kun har funnet Kari nevnt ved navn (1701).

Aal bygdesoge 3 s. 429: Aal bygdesoge. 3 (nb.no)

 

På 2021-9-7 den 18.54, Dag Thorsdalen skrev:

Her virker nr. 2 mest interessant siden det er dokumentert at han hadde tre døtre, hvorav jeg så langt kun har funnet navn på den ene.

 

Døtrenes navn fremkommer i skiftet etter sønnen Ola 29/8 1696: Kari, Unn og Anne Hermansdøtre:

SAKO, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, H/Ha/L0001: Skifteprotokoll, 1671-1699, s. 223b-224a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090126350231 

 

Dermed kan han trolig avskrives som far til Gunhild Hermansdatter, i hvert fall hvis hun var ektefødt.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

C) Har lurt litt på hvorfor det mangler begravelser oppført fra befolkningen på Møsstrond. Før Møsstrond ble sitt egen kirkesogn en gang på 1800-tallet, var innbyggeren delt og byttet på hvor de gitt kirkelig. De kan både være oppført i Rauland i Vinje og Dal i Tinn, samt Åmotsdal i Seljord (for den sørlige delen av Møsstrond). Vet at mange, nærmest hele kirkebøker mangler for Møsstrond - fra de ble eget kirkesogn på 1800-tallet til brannen på gamle Møsstrond kirke i 1919, da disse bøkene ble tapt. Men dette ligger noen hundre år fram i tid, og har sannsynlig lite sammenheng med manglende innføringer for Møsstrendinger på 1700- og tidlig 1800-tallet.

 

Har tidligere også lest «Dokumenter vedrørende Hardangerviddens rettslige forhold». Jeg hadde helt glemt denne «kilden», som viser til interessante forhold på Møsstrond på 1700-tallet. Men har heller ikke her funnet noe som belyser ytterligere om opphav eller tilknytninger.

 

Du nevner at det ikke er oppført noe «utenomekteskapelige barn» i skiftet etter Herman O. Hallingstad, men vis dette var tilfelle – hvor vanlig var det at dette var kjent/ eller nevnt i skiftene? På denne tiden tror jeg uekte barn (til en viss grad) var arveløse, og det var derfor ikke grunn for å nevne vedkommende. Kan også hende at lokalmiljøet og arvingene ikke kjente til fars evn. utenforekteskapsbarn.

 

Herman var – som nevnt tidligere, ikke et særs vanlig navn oppe i dalstrøkene – hverken i Øvre-Telemark, Numedal og Hallingdal. Så å lette etter farskandidater med navnet Herman, og så søke opp evn. barn syntes å være er en god start å begynne. Men hvis barnet var utenfor ekteskap, blir det vanskeligere. Da må vi i så fall ta i bruk alternative kilder. Synd det ikke eksisterer, eller er laget et register over sakene nevnt i tingbøkene eller sikt- og sakefallsregnskapene. Vet derfor ikke hvor en skal starte, når vi nå leiter etter et indisium om utenforekteskap.

 

Nevnte kandidater fra Ål:

1) Herman (Hermund) Knutsson, Medhus

Sønnene Knut, Ola og Elling. Kan det også være døtre?

2) Herman Olsson, Skjervheim nordre

Som du nevner; hvis hun ikke var uektefødt, og ikke nevnes blant barna Ola, Kari, Unn og Anne – kan denne avskrives.

3) Hermund (trolig Olsson), Gudbrandsgard

Sønnene Ola d.e. og Ola d.y. Kan også være døtre?

4) Hermund Olsson, Leksvold, Lå søndre

Barna Torger, Engebret, Ågot og Sønnøv er nevnt. Ingen Gunhild nevnt, men hvis han var far hennes ville Hermund vært rundt 39 år.

 

Fint du nevner opp kandidater som vi kan se nærmere på, og deretter utelukke der det er mulig. Erfaringsmessig har jeg lite historisk eller genealogisk kunnskap om Numedal, og særlig Hallingdal – kommer derfor godt med at noen med erfaring i dette geografiske området bidrar.

 

Vi må også se på kalletradisjonen på barna av Ole med første kone Anne og andre kone Øli. Hvis vi finner noen av de samme navnene igjen i en av foreldrekandidatene til Ole Juvik kan evt. teorien om slektskap forsterkes.

 

Mest sannsynlig opprinnelse for navnekalling;

  1. Fra ekt. m/ Anne: Helga, Gro, Bergit (mormor), Margit, Åsne, Gjest (ane av far)
  2. Fra ekt. m/ Øli: Herman (fars morfar), Gunhild (farmor), Halvor

 

Finner ikke igjen Helga, Gro, Margit, Åsne, og Halvor igjen på noen av sidene. Av ukjent oppkalling virker navnet Halvor mest sannsynlig til å komme fra farssiden. Kvinnenavnene kan være av opprinnelse fra begge sider.

 

Edited by Frank Ceder-Johansen
Link to comment
Share on other sites

Jeg har fortsatt gjennomgangen av Hallingdal, denne gangen med Gol. Siden Herman og Hermund også der gikk noe om hverandre på 1600-tallet, tar jeg med mulige kandidater med begge navnene:

 

1. Herman Persson (c1609-1694) fra Grov i Gol, på Rotneim nigard (Pålsgard) i Gol, senere på Sørbøl i Gol, g. m. Helga Embretsdatter Storla. Ingen felles barn som vokste opp.

Bygdeboka skriver, med grunnlag i krøttertallet ved kvegskatten i 1657, at han neppe hadde familie da. Hvis det er rett, drøyde det neppe så lenge før de giftet seg da Helga (bygd på hva som er kjent om foreldrene og søsknene hennes) synes å være født før 1630, kanskje så tidlig som på 1610-tallet.

Boka om Gol 5 s. 215-216: Gards- og ættesoge : Rotneim, Grogardane, Jegleim (nb.no)

 

2. Herman Nilsson (f. ca. 1645), ukjent opphav, nevnt i en militærrulle i 1663 og som 20-årig tjenestedreng på Kjednbal i Gol i 1665.

Boka om Gol 6 s. 738: Gards- og ættesoge : Golreppen (nb.no)

 

3. Hermund Knutsson Eikle (c1575/82-e1665, skifte 1/10 1668), fra Eikle i Gol, på bl.a. Teige nedre i Eggedal og Glomsrud nedre og Eikle i Gol. Trolig gift flere ganger. Kjente barn: Jakob, Knut I, Knut II, Ambjørg, Ingebjørg, Anne og Guri.

Av disse var Ambjørg, som var eldst av døtrene, gift med Herman Knutsson Medhus i Torpo.

Hermund Olsson på Gudbrandsgard i Votndalen i Ål var hans brorsønn.

Også Hermund Olsson Leksvold/Lå/Myking i Ål var en slektning.

Boka om Gol 3 s. 688-690: Gards- og ættesoge (nb.no)

 

4. Hermund Olsson (c1615-1682) fra Golberg østre i Gol, på Skaga nordre i Gol. g. m. Randi Vebjørnsdatter fra Uppsata i Ål. Barn, trolig født til innpå 1660-tallet: Halvor, Ola, Anne, Guri, Margit, Astrid.

Boka om Gol 6 s. 468-471: Gards- og ættesoge : Golreppen (nb.no)

 

Ingen av disse fremstår som særlig sannsynlige farskandidater for Gunhild. For nr. 3 og 4 har vi skifter som gjør at de høyst sannsynlig kan avskrives. Nr. 3 var nok i tillegg i eldste laget; han oppgis å være 80 år i 1662 og 90 år i 1665. For nr. 1 mangler skifte, men han må ha vært gift på den tiden Gunhild ble født, og da ville nok et utenomekteskapelig barn trolig ha gitt så stor «gjenlyd» at det ville vært sporbart – direkte eller indirekte – i kildematerialet. Nr. 2 synes å være i yngste laget dersom det er rett at Gunhild var rundt de 70 i 1730. Men tøyer en alderen hennes noen år, kan han ikke helt avskrives.

 

Bygdebøkene for Gol er bedre på det eldste stoffet enn de for Hol og Ål, og har også den fordelen at de er skrevet etter disse. Dermed har forfatteren hatt mulighet til å bruke disse når han kartla slektsforbindelsene, som for Hallingdals vedkommende var slik at folk fra øverst til nederst i dalen ofte var inngiftet og beslektet med hverandre på 1400-. 1500- og 1600-tallet. Her påvises også at de fleste av de kandidatene jeg så langt har vært innom for Hol, Ål og Gol var i slekt med hverandre på en eller annen måte.

 

Både Herman og Hermund er sjeldne navn i dalen. Hermund gjetter forfatteren av Gol-bøkene at har kommet «rekende» over fra Sogn. Han har ikke noen tilsvarende forklaring på opphavet til Herman, men her kan jeg gjerne gjette på at det har kommet inn gjennom et ukjent kvinneledd i tiden omkring reformasjonen. Det bygger jeg på at jeg ikke finner navnet i kjente slektsgrener utskilt før midten av 1500-tallet.

 

Dermed er halvparten av kommunene i Hallingdal dekket. De resterende er Hemsedal, Nes (Nesbyen) og Flå. Bygdebøkene for Hemsedal er ikke noe tess så langt tilbake, men siden folket der var nært beslektet med folk i Gol, og Gol-bøkene ikke nevner noen Herman’er eller Hermund’er og ditto -sønner og -døtre derfra i den aktuelle perioden, er min vurdering at sjansene er mikroskopiske for å finne noe der. Bygdebøkene for de to nederste kommunene, Nes (Nesbyen) og Flå, er skrevet av samme forfatter som Gol-bøkene, Terje Østro, men etter disse. Dermed er de så ferske at de ikke er tilgjengelige som e-bøker. Gol-bøkene har heller ingen henvisninger til noen navn av interesse i disse to kommunene. Det samsvarer også med min database der heller ikke har noen slike navn i det området. Så, selv om det er mye slektskap mellom Nore og de nærmeste delene av Nes, synes dette å være et område med små sjanser for å finne noen aktuelle for Gunhild. Jeg tror derfor at det neppe er mye å hente å bestille disse bøkene for å gjennomgå dem manuelt.

 

Det er min vurdering at de kartlagte Hermund’ene er et blindspor. Da står vi igjen med et lite antall Herman’er som ikke kan utelukkes, og som jeg vil rangere slik etter sannsynlighet:

1. Herman Knutsson Medhus. Kildene jeg så langt har sett utelukker ikke at det kan ha vært døtre i tillegg til de tre kjente sønnene.

2. Herman Olsson Hallingstad. Forutsetter helst at Gunhild var født utenfor ekteskap (se under).

3. Herman Olsson Skjervheim. Samme forutsetning.

4. Herman Nilsson, tjenestedreng på Kjednbal. Forutsetter at Gunhild var noen år yngre enn oppgitt i 1730.

 

 

Sannsynligheten for at evt. utenomekteskapelige barn skulle ha blitt omtalt i skiftet etter Herman Hallingstad er svært liten. Slike barn hadde i utgangspunktet ikke arverett etter faren eller hans ætt. Unntaket var hvis faren hadde ættledet barnet, noe som typisk skjedde enten hvis faren ikke hadde ektefødte arvinger eller fordi foreldrene var forlovet, men ikke rakk å trolove og gifte seg fordi moren døde før de kom så langt.

 

Men det var et unntak fra denne regelen som er vanskelig å fange opp: Hvis foreldrene var trolovet ved fødselen, var barnet å anse som ektefødt i arverettslig forstand – vel å merke hvis paret alt hadde flyttet sammen, noe som var svært vanlig. Det er bl.a. derfor en finner et «utall» av tilfeller i kirkebøkene der foreldre måtte skrifte fordi deres førstefødte kom mindre enn ni måneder etter vielsen. I sivilrettslig forstand var det altså trolovelsen som var det juridisk bindende selv om kirken holdt på vielsen som det eneste saliggjørende. En forlovelse var derimot ikke bindende i juridisk forstand.

 

I slike tilfeller burde et slikt barn normalt bli nevnt i farens skifte. Men på 1600-tallet er det ofte bare utdrag av skiftene vi har tilgjengelig, og da har jeg også vært borti noen tilfeller der arvelater har vært gift flere ganger, og skiftet etter ham er kjemisk fritt for henvisninger til barn av tidligere ekteskap, noen som ofte kan forklares med at disse barna alt hadde fått sin arv etter begge foreldrene før den gjenlevende forelderen giftet seg igjen, og derfor ikke var part i det endelige skifteoppgjøret. Dette problemet forsvant i stor grad da skifteoppsettet på 1700-tallet ble mer standardisert.

 

Disse forbeholdene gjør at jeg tross skiftet hans ikke kan utelukke ham som Gunhilds far. Tilsvarende resonnement kan også brukes for Herman Olsson Skjervheim.

 

 

Ad manglende begravelser fra Møsstrond: I tiden før kirkebøkene ble standardisert utpå 1800-tallet varierer det litt fra sted til sted og fra prest til prest hva som ble notert i forbindelse med død og begravelse. Med unntak av byene, der presten ofte forrettet med jordpåkastelse under selve begravelsen, slik vi er vant til nå, må kirkebøkene på landet studeres nærmere for å avgjøre hvordan de bør tolkes. Skikken var at det var de pårørende som selv foretok selve begravelsen, og hvis dette var i et annekssogn kunne det gå både uker og måneder før presten foretok jordpåkastelse og evt. likprediken over den avdøde. Da er det som regel jordpåkastelsesdatoen som er notert i kirkeboka, men jeg har også vært borti steder med til tider så få innførte begravelser at jeg mistenker at det da kun var de presten preket over som ble innført.

 

Jeg har også en slektsgren fra Ådalen på Ringerike. Ådalen (Viker kirke) var da annekssogn under Norderhov, men på 1700-tallet var det så besværlig for presten å komme seg dit at han ikke tok turen mer enn i gjennomsnitt fem ganger i året, derav kun én gang i løpet av vintersesongen. Også der er det påfallende mange dødsfall som mangler i kirkebøkene, og både jeg og andre har spekulert på hvorfor uten å komme frem til gode svar.

 

Felles for Møsstrond og Ådalen var at folk der sjeldnere hadde kontakt med prest enn de fleste andre steder i landet. Forskjellen var at mens møsstrendingene måtte langt av sted for å oppsøke kirke og prest, var det presten som noen få ganger i året kom til ådølingene, og da holdt han messe flere dager etter hverandre både for å få forrettet alle de kirkelige handlingene som måtte foretas og den kirken ikke var stor nok til at alle kunne komme samtidig. Uansett må presten og sognebarna der ha hatt mindre tette bånd enn der de traff hverandre oftere. Dermed er også sjansene større enn i mer sentrale strøk at presten rett og slett har glemt å føre ting inn i kirkeboka, særlig begravelser dersom han ikke samtidig også holdt preken over de døde.

 

For Møsstrond må en regne med at folket også der selv stod for selve begravelsene i Dal, Rauland og Åmotsdal og at dette som regel skjedde på tidspunkter når presten ikke var på disse stedene. Dette var uansett sted som langferder å regne. Så kan en anta at de var lite lystne på å fortsette flere mil til prestegården for å melde dødsfallet og begravelsen og be ham forrette jordfestelse og evt. prediken neste gang han kom til den aktuelle kirken. Og så satte kanskje vær- og føreforhold en stopper for deres kirkebesøk neste messesøndag. En kan dermed mistenke at noen dødsfall og begravelser aldri ble meldt til presten og derfor heller ikke er ført i kirkebøkene.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

En mulig far for Ola Olsson Juvik?

 

Mens jeg holdt på med noe helt annet oppdaget jeg en Ola Gjestsson nevnt på ulike adresser i Flesberg prestegjeld, helt nederst i Numedal. Så langt har jeg funnet ham nevnt flere ganger i skattelistene for den såkalte Drenge-, husmanns- og håndverkerskatten mellom 1679 og 1689:

1679: Olle Giestssön paa Ramberg: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504717766

1681: Nok Olle Ramberg: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504717995

1682: Olle Giestssön: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504718161

1683: Oluf Giestssön Gutterud: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504718335

1684: Oluf Giertssön: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504718576

1685: Olluf Giestssön Ramberg: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504718780

1686: Olle Giestssön: https://www.digitalarkivet.no/rk10051201272332

1687: Olluf Giæstssön: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504719344

1688: Olluf Jestssön Hofelsrud: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504719493

1689: Olluf Giestssön: https://www.digitalarkivet.no/rk20110504719573

 

Så blir han borte fra skattelistene, og etter noen år opphører denne skatten som egen post i regnskapene. Alle de nevnte adressene er i Svene, det sørligste sognet. Hofelsrud skrives nå Håvardsrud og er den sørøstligste gården i Flesberg, helt på grensen mot Bevergrenda i Kongsberg. Ramberg er litt nordenfor på samme side av Lågen, og Gutterud er underbruk av Ramberg.

 

Den eneste begravelsen jeg finner i Flesberg som på noen måte kan være ham er 17/5 1701. Da gravlegges «Ole Jessön Eskemager, 63 aar».

Ole Jessen - Ministerialbok for Flesberg prestegjeld 1688-1725 (0631P) - Digitalarkivet

SAKO, Flesberg kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1688-1725

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315640126

 

Er alderen noenlunde rett, var han født rundt 1638. Kirkebøkene for Flesberg begynner i 1688. Men, som jeg skal komme tilbake til, er det store muligheter for at dette gjelder en annen kar.

 

 

Bygdeboka er svært knapp i omtalen av Ola, jeg har kun funnet noen korte linje på tre ulike steder:

 

Flesbergboka V s. 180, (Nordre) Foss: Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 5 (nb.no)

Sitat

 

Barneflokken kan ha vøre større. Ola Gjestson, som var husmann her og i Gautnebb, møllom anna, kan ha hørt til i ætta, til dømes som verson her.

 

I tilfelle var han værsønn (svigersønn) til gårdeierparet Tollef Gulliksson og Sigrid Herbrandsdatter.

 

Flesbergboka III s. 567, Gautnebb: Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 3 (nb.no)

Sitat

Kittil (truleg Kittil Gisleson Underberget) skatta av Gautnebb i 1682, samtidig som Ola Gjestson var husmann her. Ola er til andre tidir nemnt som husmann på andre gardar i bygda, møllom anna i Gutterud og på Nørdre Foss.

 

Flesbergboka VI s. 126, Gutterud (ikke som e-bok) :

Sitat

Ola Gjestson var husmann på Gutterud sist på 1600-talet. Han var au på Nørdre Foss og Gautnebb, og hadde ein son som hette Ola.

 

 

Dessverre har jeg så langt ikke funnet ut noe mer om sønnen Ola Olsson, heller ikke hvem Ola Gjestsson var gift med. Ingen som kan ha vært ham er registrert som viet eller med barn til dåpen i Flesberg prestegjeld.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Så har vi en «røverhistorie» i Flesberg i tingboka for Numedal og Sandsvær sorenskriveri for 1696 som kanskje kan være relevant for Ola Juviks opphav.

 

Saken er kort oppsummert som følger:

 

3/11 1695 giftet Kristen Olsson Koppangen og Marit Hansdatter Ravnås seg og flyttet inn på gården Søre Koppangen, som Kristen hadde arvet. Og alt 12/1 1696 døpte de datteren Kjersti (som er blant mine aner). I påsken 1696 trettet de med en skomaker som het Ola.

 

Bygdeboka har tolket farsnavnet hans som Jensson, men jeg leser det heller som Jesson. Det ligger så nær Gjestsson at en kunne tenke at det er samme mann som jeg har berettet om i forrige innlegg, skjønt jeg egentlig tviler på det.

 

Under tretten slo Ola til Marit så hun fikk blått øye. Hun dro da etter hjelp og kom tilbake med bl.a. stefaren sin, Gudbrand Sevatsson Ravnås. Ola begynte da å skjelle henne ut som «ektemannshore, allemannshore og teve». Hvorpå Ola følger opp med en hentydning om at det var Marits stefar som var far til lille Kjersti. Marit svarte med å kalle Ola «din hore-hund», slo til ham så blodet rant og tilføyde «du har selv sagt at du er en hore-hund». Hvorpå Ola svarte «det kommer av den hore jeg pula i Tunhovd».

 

Under saken kom det frem at allmuen oppfattet Ola som farlig når han hadde fått noe å drikke.

 

Enden på visa var at både Gudbrand og Marit ble renvasket for alle beskyldningen, men Ola skomaker ble dømt til å betale det han hadde utestående som lån til folk i Flesberg og Rollag i bot og saksomkostninger – til sammen 34-3-0 rd. – samtidig som han ble forvist fra både lenet og fogderiet innen tre solemerket, og etter det måtte ingen huse ham uten å risikere straff.

 

Fra tingboka (begynner i 3. avsnitt på høyre side):

SAKO, Numedal og Sandsvær sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0027: Tingbøker, 1696, s. 20b-21a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090608650412

 

Fra sikt- og sakefallsregnskapet 1696:

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R24/L1576: Fogderegnskap Numedal og Sandsvær, 1696-1697, s. 37

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101302060038

 

Bygdebokas omtale: Flesbergboka V s. 638-39 (begynner øverst på venstre side) : Flesberg-boka : bustad og ætt. B. 5 (nb.no)

 

 

Ola Skomaker er nok den Olluf Wattnebrynd Skomager vi finner i skattelista for 1693: https://www.digitalarkivet.no/rk10041201300181

Vatnebryn ligger i Lyngdal sogn.

 

Og så spørs det om ikke begravelsen i 1701, som jeg gjenga i forrige innlegg, gjelder ham heller enn den Ola Gjestsson som nevnes mellom 1679 og 1689 i skattelistene.

 

 

Grunnen til at jeg trekker frem denne saken er Ola skomakers utsagn om «den hore jeg pula i Tunhovd». Det står ikke noe om hvem hun var eller når dette skal ha skjedd. Men Tunhovd ligger i Nore og er nabogrenda til Øygardsgrenda, der Skarpåsen ligger. Her har vi altså en Ola med et farsnavn som ikke er så forskjellig fra Gjest, som opererte over hele Numedal og selv skrøt av sine seksuelle bravader på et for oss svært interessant sted. Om det ble barn av det, vet jeg så langt ikke, men her har vi i det minste en «moduskandidat».

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1) Kanskje vi er på villspor når vi sammenligner Herman og Hermund, samt tar disse som omskrivninger om hverandre. Hvor ofte eller gjentakende ser vi at eks. Herman i et geografisk «lukket» område blir omskrevet som Hermund, og vice-versa? Etterkommerne til Gunhild Hermansdatters sønn Ole, er erfaringsmessig konstant skrevet som Herman (evt. Hermann el. Hermand). Har ennå igjen å finne navnet skrevet som Hermund (Hermod) i Telemark. En skulle tro at Hermund var vanligere i bygdene i Øvre- og Vest-Telemark enn Herman som i seg selv ikke klinger like husmann, men heller kar fra standen.

 

Det er en teori at farsnavnet til Gunhild har blitt endret på folkemunne etter at hun flyttet til nytt distrikt, men begynner å tvile på dette. Hvis ikke primærkildene i Numedal og Hallingdal har feilskrevet navnene om hverandre, tenker jeg vi heller høyst sannsynlig leter etter en Herman der borte. Samme gjelder med kandidater som nevnes i bygdebøkene, der navnene kan ha blitt tydet feil fra primærkildene eller at bygdebokforfatter har sammenblandet personer med tilnærmet like navn, men som i realiteten er forskjellige. Tenker derfor vi primært leiter etter Herman-kandidater, hvis ikke annet er spesifisert.

 

2) Når det nå letes igjennom en rekke bøker for disse to daldistriktene, skal vi ikke slå oss til ro med at Nes og Flå ikke har kandidater som passer. Av erfaring ser det ut til en del kontakt mellom bygdene, men dette utelukker ikke at det enkelte tilfeller der det er «isolerte» personer/ slekter som nødvendigvis ikke hadde tilknytning lengre nord i Hallingdal. Men siden bøkene er så nye at de ikke er fritt tilgjengelige på nett, tenker jeg det ikke heller nødvendig å bestille disse eksemplarene – da vi ikke er helt sikre på om vi vil finne noe som er relevant. Antar også at vi begge har erfaring med at enkeltpersoner eller hele familier dukker opp i primærkildene, som ikke har kommet med i bygdebøkene. Disse er som regel personer «under radaren», og er ikke å finne i sekunder kilder. Slik at de framstår som ikke eksisterende i historien – fram til disse blir forsket fram.

 

3) Godt resonnement ang. sakene rundt begravelser og jordpåkastelse i ulente kirkesogn. Hvis det var slik du nevner – at det med sannsynlighet var møsstrendingene selv som tok på seg selve begravelsen, hvordan ble dette gjennomført på «riktig måte»? Nå kjenner jeg ikke til hvor ofte presten var innom hver kirke og hvor mange de «administrerte» i et gitt område, men skulle tenke seg at noen formaliteter måtte tas hensyn til ved benyttelse av kirkens gravplass. Måtte ikke en klokker eller en kirketjener være til stede, hvis ikke presten var i sognet? Hvis det var noen kirkelige til stede under gravleggingen (og presten senere for jordpåkastelsen), ville ikke de ha notert dette i kirkebøkene, eller laget et skriv som presten siden kunne bruke for å innføre i kirkebøkene? En eller annen forklaring på manglende innføringer må det i hvert fall være, og skal vi ha et snev at håp å finne omtrentlig dødsårstall, får en håpe de har et skifte etter seg.

 

Edited by Frank Ceder-Johansen
Link to comment
Share on other sites

1) Svar til Oles mulige opphav: Dette er virkelig spennende kandidat du har klart å nøste fram her. Denne Oluf Gjestsøn er bare så vidt nevnt i Flesbergboka, så denne er ikke ferdig kartlagt og kan skjule en historie. Tror dette er den første som har vært inne på fult navn, og som virker å kunne passe som far til Ole O. Juvik.

 

Førstefødte sønnen som er funnet i Tinn kirkebøkene (hvis ingen flere) fikk navnet Gjest, noe som indikerer på at dette kan være Ole Juviks farfar. Hadde tradisjonene vært fulgt arkaisk ville førstefødte vært Ole, men vedkommende kan ha blitt født og død en stund før dokumenterte kilder, eller at O. Juvik far ble hoppet over – av en eller annen grunn. Morfar til O. Juvik hette Herman, så der kommer ikke navnet fra. Derimot ser vi i hans andre ekteskap at Halvor blir oppkalt før Herman, men hvis hans farfar het Gjest og ikke Halvor, hvorfor kom Herman til sist, da han var nr.2 i oppkallingsrekken? Kan være at tradisjonen ikke ble fulgt fult ut – selv om den senere ble fulgt ganske konservativt for de neste generasjonene etter O. Juviks barn.

 

Hvis O. Gjestsønn er samme som gravlegges 63 år i Flesberg 1701 kan han være født omtrent 1638. Ole er estimert til å være født rundt 1692, og skulle O. Gjestsen være far, ville han vært rundt 54 år. Tatt i betraktning at vi stoler på oppgitt alder på begge personer.

 

Ville vært kjekt å finne mer ut om denne Ole, sønn av O. Gjestsen. Han er den eneste barnet nevnt i Flesbergboka. En eller annen plass i primærkildene må sønnen være nevnt, muligens nok en gang i et skifte? Levde sønnen opp, og kan han ha reist ut av sognet? – dersom han ikke er å finne i kirkebøkene for Flesberg (som går tilbake til 1680-tallet). Mulig han ble født utenfor sognet eller tilbake før kirkebøkene startet og ikke som estimert i 1692.

 

2) Ang. røverhistorien: Interessant lesing om en nogen så spesiell hendelse som utspilte seg mellom nevnte personer. Jensson kan være en feiltolkning av Jesson, da jeg syntes førstnevnte har for mange bokstaver i henhold til nedtegnet navn. Ser ut som at kirkebokforfatter har funnet seg til rette med tolkning av navn varianten Jensson. Jesson og Gjestsson vil jeg nesten tro er varianter av samme navn, slik som Jestsson. Dette kan være som du nevner - at dette er snak om samme person på forskjellige husmannsplasser i Flesberg, men jeg er også litt i tvil. Ville ha hjulpet om vi var helt sikre på at navnet skulle være Ola Jesson og ikke Jensson. Derimot er det liten sjanse at det var to personer med samme farsnavn (Gjest) i samme tidsrom, som var husmenn og håndverkere i Flesberg – der navnet sjeldent forekommer. Den ene Ola nevnes som eskemaker, mens den ene som skomaker. Praktisk virker ikke yrkene til å ligge tett mot varandre håndverksmessig, men vedkommende kan ha byttet over eller jobbet med ymse håndarbeid.

 

Han skomaker Ola virker til å være – ut ifra sine uttalelser (nevnt i tingboka) – å være en både voldelig og markant type, som tidligere også kan ha gjennomført ugjerninger andre steder i Numedal. Utspillet fra Ola «det kommer av den hore jeg pula i Tunhovd» som svar på Marits uttalelser, kan være en indikasjon. Hvis denne uttalen viser seg å være sann, kan et barn ha blitt unnfanget under lovløsheter. Dette kan omhandle en bitter «one-night-stand» (hvis vi kan kalle det), eller tolkes som et overgrep (voldtekt). Denne unnfangelsen kan mest sannsynlig ha skjedd i forkant av konflikten 1696. Hvor mange år – ved vi ikke før noe konkret kan nøstes fram fra kildene. Men dette ligger tett mot estimert fødselsår på Ola Juvik i 1692 – rundt 4 år tidligere. Var dette utenomekteskapelig ville nok også denne saken være omtalt i regnskap eller tingbøkene. Ole kan være oppkalt etter sin far, da det ikke var uvanlig å kalle opp barnefaren når barnet var utenforekteskap. Geografisk sett kan det passe med Tunhovd og koblinger mot Skarpåsen i Nore, men i dette tilfellet ville koblingen være mellom morsledd, og ikke hos far som bærer Gjest navnet bakover. Det er også der vi «skulle» ha koblingen mot Skarpåsen. Mulig at også skomaker Ole opprinnelig er fra Nore, men kom senere som husmann i Flesberg.

 

Det er også momenter mot sansynligheten for dette senarioet. Antar vi at en sønn blir født og oppfostret av en far «utenfor bildet» av en enslig mor – hva er sjansen for at barnet ville ha kontakt eller kjennte til sin fars familie? At Ole Juvik og Gjest Skarpåsen som oppgitte søskenbarn hadde kontakt, der den ene lånte penger i bo, virker til dels usannsynlig – hvis G. Skarpåsen slekter til skomaker Ola. Samt hvorfor ville O. Juvik oppkalle sin førstefødte sønn etter fars far, som han ikke hadde relasjoner til?

 

Dette er på grensen til digresjon fra min side, men tenker også at vi må spekulere litt fram og tilbake – når vi nå har ulike senarioer å forholde oss til.

 

Edited by Frank Ceder-Johansen
Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Du må gjerne bestille og gå gjennom bygdebøkene for Nes og Flå. De er grundige og gode. Og gjør du det, vil jeg anta at sjansen for å finne noe er størst i den nordlige delen av Nes som ligger nærmest både Nore og bygdene vi alt har gjennomgått og vi vet at navnet Herman forkom. Og da ville jeg aller først ha sett på Rukkedalen, som er dalføret som forbinder Tunhovd i Nore med Nesbyen.

 

Jeg har lest noen gode beskrivelser om hvordan begravelsene stort sett foregikk for vanlige folk på den tiden, men finner det ikke igjen i de bøkene jeg har sjekket. Nettsøk viste meg at det ikke var vanlig på landet at presten deltok ved selve begravelsen før litt utpå 1900-tallet. Du får litt av dette beskrevet her:

Leksikon:Begravelse – lokalhistoriewiki.no

 

Og så fant jeg en henvisning til at møsstendingene hadde sine helt særegne lokale begravelsesskikker, som holdt seg til vår tid, men når jeg prøvde å klikke meg videre for å finne ut mer, var det ingen ytterligere informasjon.

Møsstrond kyrkje (kyrkja.no)

 

 

Jeg har ikke hatt noe særlig tid til å følge dette videre opp i det siste siden jeg kom over opplysninger om en annen gren av slekta som jeg ville forfølge og fant en samling av svært så fargerike mennesker.

 

Men for å komme til bunns i dette, har jeg måttet gå gjennom ganske mange kilder i bl.a. tingbøker, sikt- og sakefallsregnskaper, manntall, skattelister, militærruller m.m. Og da har jeg hele tiden hatt denne saken i bakhodet, men dessverre uten at jeg har kommet over noe mer jeg har funnet relevant. Men jeg kan ikke se bort fra at en mer systematisk gjennomgang med kun denne saken for øye kunne gitt et annet resultat da det ikke er alle kildene jeg har gått gjennom like grundig og noen årganger er også utelatt siden jeg visste at jeg neppe ville finne noe av interesse der for det som var hovedhensikten med gjennomgangen.

 

F.eks. hadde jeg håpet å finne denne Ola Gjestsson eller Jesson – eller hva han nå het – i manntallene fra 1660-tallet. Han burde da være i 20 årene, og i hvert fall over 12 år, så var han numedøl, burde han vært med der. Men siden Gjest ikke var blant de vanligste navnene, kan jo farsnavnet hans ha blitt forvansket slik at han er vanskelig å oppdage blant alle Oluf’ene. Jeg ser heller ikke bort fra av husmann Ola Gjestsson og skomaker/eskemaker Ola Jesson kan ha vært samme mann.

 

Skomaker og eskemaker var faktisk ikke så fjernt fra hverandre som det kan se ut som med våre dagers øyne. Grunnen er at det de kalte esker den gang som regel ikke var i papp eller papir, men i lær. Så begge yrkene drev med å bearbeide lær til ferdige produkter. Dermed kan samme mann godt ha drevet med begge deler.

 

En tanke som slo meg, men som jeg ikke har fått fulgt opp, er om Ola Juvik kan ha vært på Møsstrond alt ved «skoskatten» i 1711. Jeg har sett etter ham i Numedal, men med noen unntak er det bare hovedpersonene i hver husstand som nevnes ved navn. Men tenker vi oss at han alt da kan være gift første gang, vil han kanskje nevnes. «Skoskatten» for Telemark finner du her:

Innhold for Fogderegnskap, Nr. 2121, Øvre Og Nedre Telemark Og Bamble Fogderi, 1711 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Min erfaring er at det er smart av deg å notere ned de tanker du gjør deg om hvordan ting kan henge sammen, og så evt. stryke ut etter hvert de alternativene som kan avskrives eller fremstår som direkte usannsynlige. Jeg er ikke fullt så skeptisk til at et «uekte» barn faktisk kan ha hatt så god kontakt med farsslekten at han som voksen vil låne penger til medlemmer av denne. Husk at forholdene var små på bygda, og alle kjente stort sett alle over ganske store områder. Og var det slik at familiens «sorte får» hadde spredt genene sine i «utrengsmål», var det sikkert noen familier som reagerte med å ta parti for mor og barn og gi dem støtte og kanskje også en plass å bo, selv om det ikke var vanlig.

 

Under arbeidet med den andre saken har jeg også kommet borti en Gjest i Sandsvær: «Jis Kiørstad», gravlagt 18/9 1681, alder oppgitt til 82 år, og den navnløse enken hans gravlagt året etter, oppgitt til 87 år. Han er den eneste Gjest og Gjestsson jeg har funnet i Sandsvær før 1700, men han nevnes ikke der i manntallene fra 1664. Kanskje var han fra nabobygda Lardal i Vestfold der navnet var vanligere? Evt. kan han ha vært den samme Gjest som var på Kiste nordre i Siljan i hvert fall fra 1624 til utpå 1650-tallet. Det var en forbindelse – via Lardal – mellom hans medeier i Kiste tidlig i århundret og folkene på Kjørstad da han døde. Dessverre har jeg så langt ikke funnet ut noe mer om ham, f.eks. om han kan ha hatt avkom oppover i Numedal. Heller ingen Herman nevnes i 1664-manntallene for Sandsvær.

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.