Jump to content
Arkivverket
Baard Vidar Pettersen

Rydningsrett Luktvasslia 1726

Recommended Posts

Baard Vidar Pettersen

I et innlegg i går viste jeg til en grenseoppgang i Tingbøkene der en slektning av meg er nevnt med en hittil ukjent halvbror. Mot slutten av f. 121b leser jeg: 

thi de udgivne 12 rDr var for Rydnings Retten, som hendis halfbroder Jacob Olsen hafde i Lugtvaslien, og for hun alleene kunde besidde dend, haver hun udgivet be=te penge. 

 

Siden jeg nå har gått gjennom skattelistene uten det minste spor etter denne Jakob Olsen, og siden enken som er nevnt i saken tok over gården flere brukere etter rydningen, lurer jeg på hva som ligger i begrepet rydningsretten. Jeg finner ingen god definisjon på det.

 

Jeg heller mot at navnet er skrevet feil ved en misforståelse og at det skal være halvbroren Peder Olsen. Peder Olsen var nemlig bruker før Kirsten og hennes mann Lars Jonsen tok over i 1696, og de kan muligens ha kjøpt en rydningsrett av ham? 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Inger Hohler

Jeg antar at rydningsrett betyr rett til å rydde seg i gård på ikke drevet grunn, og å besitte gården.

Jfr. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/horingsuttalelser/lov/den-nye-sameretten/norges-bondelag.pdf

Sverre'Dragsten: "Den særlige utvikling av al.menningsretten i Nord-Trøndelag". (Innlegg under samerettsutvalgets mØte om almenninger på Snåsa den 21.10.1987.) Almenningsretten har i Nord-TrØndelag hatt sin særlige utvikling. Det skyldes dels generelle forhold, men særlig særegen,lokal forvaltning fra statsorganenes side.

"Etter våre gamle norske lover, landskapslovene (såsom Frostatingsloven), Magnus Lagab¢ters landslov av 1274 og Chr. V. Norske Lov (N.L.) av 1687 frembØd reglene om bruk og rådighet over almenning et forholdsvis enkelt system. Det dreide seg videre om en enhetlig, sams ordning for den del av landet som var underlagt.norsk jurisdiksjon. Med få ord kan det sies at kongen hadde visse bestemte, særskilt i loven nevnte rettigheter, såsom rydningsretten, d.v.s. retten til å nedsette bygselmenn i almenning.og til å bli eier av den oppryddede gård,."

 

Denne kilden sier at rydningsrett bare gjaldt den som hadde fått innvilget retten og hans enke. Den kunne altså ikke arves av barn og barnebarn. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Overudsberget_(nordre)_under_Overud 

 

Denne kilden sier at rydninsretten kunne selges. https://turorientering.no/totentrimmen/kulturminner/oksbakken/
 

Det kan godt hende at det fantes flere utgaver av begrepet, forskjellige steder i landet eller til forkjellige tider, men min tolkning er at rydningsretten gjelt for en viss tid, slik at etter denne tiden var det ikke anledning til å fortsette å utvide rydningen.  Jeg oppfatter det som om arvinger normalt kunne bli sittende på den oppryddede gården, men det kan jo skyldes min moderne sensibilitet og tanken om at noe annet ville være urimelig. Kanskje var det ikke slik i samtidens øyne, i alle fall ikke til alle steder og tider. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Baard Vidar Pettersen

Tusen takk, Inger. Det er nok sannsynlig at begrepet har hatt forskjellige betydninger, ja, men i tingboka jeg refererer til er det i hvert fall tydelig at rydningsretten er solgt fra Kirstens halvbror til henne (eller hennes mann). Sånn sett kan linken om Oksbakken over ligne mest på det som sannsynligvis har skjedd i Luktvasslia. 

 

Jeg fant også denne på lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nigard_(Bykle_gnr_5/1). Her er det tydelig at rydningsretten har fulgt bruket - mulig i en litt utvanna betydning.

 

I grenseoppgangen i Luktvasslia kommer det fram at det aldri har vært offentlig grensesetting tidligere. Kanskje hadde man da fremdeles muligheten til å opparbeide seg nytt land og utvide gården ved egeninnsats, med rydningsretten inntakt?

 

Det kan i hvert fall ikke være halvbror til Kirsten som ryddet plassen først. Dersom de har samme mor og Kirsten er født 1668 (antakelig noe senere, siden dette kun er basert på alder ved begravelsen) og man legger til grunn at kvinner normalt ikke kan føde i mer enn ca 25 år, ville broren være 18 år tidligst 1661. Fra den tiden er brukerne kjent og ingen Jakob Olsen er å finne. Det nærmeste jeg kommer er altså Peder Olsen som var bruker fra ca 1680 til Kirsten og mannen tar over i 1696. Som oppsitter i 1680, bør han være født senest 1660 og sånn sett være å finne i manntallet 1665, men uten andre opplysninger blir det for tynt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Baard Vidar Pettersen

Pussig hvordan man finner ting når man ikke leter. I en sak litt senere i tingboka om Jomfruremma er Rydningsretten beskrevet slik (min tolkning):

Dend paatale Citanterne giør om at besidde deris sl: faders Rydnings jord, JomfruRem kaldet, har deris søskende nødt frugten af, nemlig ifige (?) Niels Jens og hans afdøde broder sl: Niels Jens, og som de da ved disse deris brødris tiltrædelse til jorden iche paatalte deris Rydnings Ret, kand de nu iche eftter saa lang tids forløb have nogen Ret at tale derpaa siden dend er komen i andens mands hæfd. Dend Ret Kongen giver Rydningsmænd i sin lov; haver Citanternis sødskende nødt, og strecher sig iche videre med Rydnings Retten end til de første barns besiddelse paa Rydningen, og ej kand ansees, som it arveligt Odel,...

(nederst f. 136b og øverst f. 137a)

 

Kort fortalt går saken ut på at to av rydningmannen Jens Sjursens sønner krever retten til rydningsplassen Jomfruremmen fra Ingebrigt Amundsen. Han har giftet seg med den avdøde Nils Jensens enke. Nils og enken hadde et barn sammen, som senere døde, men Ingebrigt hevder at retten til plassen gikk i arv til Nils' barn og når dette dør til barnets mor, som han nå er gift med. (En annen del av Jomfruremmen drives av den avdødes halvbror med samme navn.) Ingebrigt får medhold i saken. 

 

Overført til den opprinnelige saken jeg henviste til, bør det bety at denne Jakob eller Peder Olsen var sønn av rydningsmannen, og rydningsmannen ser ut til å være en Ole Jakobsen som opptrer i skattelistene til 1678. Han har imidlertid hverken en sønn Peder eller Jakob i 1665, men han kan være født etter 1665, og med etterslepet i skattelistene kan denne Ole fort være død tidlig på 1670-tallet. Etternavnet til rydningsmannen kan også forklare en feilskriving av brorens fornavn. Så det er i hvert fall en mulig forklaring...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

Christian IV. Lovbok (1604) - Landsleiebolken - kapittel 51: "Om ødegaarde der opbyggis": https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-148.html 

 

Christian V. Norske Lov (1687) - Tredje bok - 15. kapittel: "Om rydning": https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_03_15.html

Share this post


Link to post
Share on other sites
Baard Vidar Pettersen
2 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Christian IV. Lovbok (1604) - Landsleiebolken - kapittel 51: "Om ødegaarde der opbyggis": https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-148.html 

 

Christian V. Norske Lov (1687) - Tredje bok - 15. kapittel: "Om rydning": https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_03_15.html

Takk Jan! Jeg er ikke sikker på om jeg ble så fryktelig mye klokere dog 🙂 

Det er vel Christian V. som gjelder for perioden og jeg finner nesten likelydende som din første link under tredje bok, 12. kapittel 7. og 8. artikkel:

https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_03_12.html

 

Men slik jeg leser det sier den at barn og kone skal arve retten til å drive rydningen, og at rydningen etter seks år skal beskattes som en vanlig leilendingsgård. Og i så fall ville vel normale hevdretter følge disse gårdene etter seks år. Men jeg vet jo fra lesing av skattelister at rydninger ofte hadde egen beskatning i langt mer enn seks år.  

 

I saken om Jomfruremma over går det fram at den avdøde Nils Jensen bygslet gården for over 20 år siden, og det var faren som ryddet plassen før det igjen. Allikevel snakkes det om rydningsrett til plassen.  

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

Jeg mener det er flere aspekter her. Å vise til rydningsrett for å sikre hevd til et område er en ting. En annen ting er det økonomiske aspektet nyrydningen førte med seg. Ved nydyrking og nybygging gav rydningsmannen gården eller plassen en verdiøkning. Arvinger som hevdet rydningsrett til et slikt område gjorde det ofte for å få realisert denne verdien.

At Jørgen Jakob Olsen fikk utbetalt 12 rd i rydningsrett av halvsøsteren ser jeg ikke som et bevis på at Jørgen Jakob selv hadde brukt gården. Av denne grunn er jeg heller ikke uten videre enig i at navnet Jørgen Olsen må være feilskrift.

Edited by Jan H. Trelsgård

Share this post


Link to post
Share on other sites
Baard Vidar Pettersen
23 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Jeg mener det er flere aspekter her. Å vise til rydningsrett for å sikre hevd til et område er en ting. En annen ting er det økonomiske aspektet nyrydningen førte med seg. Ved nydyrking og nybygging gav rydningsmannen gården eller plassen en verdiøkning. Arvinger som hevdet rydningsrett til et slikt område gjorde det ofte for å få realisert denne verdien.

At Jørgen Olsen fikk utbetalt 12 rd i rydningsrett av halvsøsteren ser jeg ikke som et bevis på at Jørgen selv hadde brukt gården. Av denne grunn er jeg heller ikke uten videre enig i at navnet Jørgen Olsen må være feilskrift.

Godt poeng. Det er i det hele tatt vanskelig å finne en vanntett forklaring her. I skattelistene er navnene på Luktvassli-gårdene brukt om hverandre de første årene. Mogens Jakobsen som har samme landskyld hele veien har tilsynelatende flyttet fra Hjartli til Ner-Luktvassli til Midt-Luktvassli, noe jeg tror sånn passe på. I tillegg mangler jeg den første kilden til brukere på gården, som er jordeboka/skattemanntallet fra 1661. Den finnes ikke digitalt og jeg har avfotografert det for Vefsn, men ikke for Rana. Om noen har denne og vil dele er jeg dypt takknemlig. 

 

Det som er på det rene er at fra den første kilden jeg har - militærrullen fra 1663/64 - og til 1678 er det to Ole i Luktvatn/Luktvasslia. Ole Andersen og Ole Jakobsen. En eller begge av disse er rydningsmannen/-mennen. I neste skatteliste i 1680, er begge disse borte og gårdparten til Ole Andersen er fordelt på Ner- og Midt-Luktvasslia. Den største delen har gått til Ner-Luktvasslia og denne driver fra 1680 Peder Olsen, som igjen blir overtatt av Kirsten og Lars i 1696. Lest rent ut fra skattelistene ser det derfor ut til at Peder Olsen kan være sønn av Ole Andersen og Lars og Kirsten har en eller annen familiær tilknytning til Peder Olsen. Ingen av Ole'ne har noen Peder eller Jakob (ikke Jørgen) i 1665. Men det utelukker selvfølgelig ikke at en av disse kan ha fått en Jakob etter 1665. Siden Peder Olsen overtar senest 1680, må han være født før 1665 og burde sånn sett være å finne i manntallet. Det gjør det mindre sannsynlig at Peder er sønn til en av disse Ole'ne, men mangler og feil i manntallet er jo heller ikke ukjent. 

 

Med mindre jeg finner noen andre kilder, kommer jeg nok ikke nærmere her, men har i hvert fall avklart at Peder Kristoffersen var gift med enken etter en Ole, og at denne Ole sannsynligvis er enten Ole Andersen eller Ole Jakobsen fra Luktvasslia. Siden Peder på det tidspunktet bodde i Elsfjorden, er det rimelig at han finner kona si i Luktvassbygda. 

Edited by Baard Vidar Pettersen

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.