Gerhard Schønings Aaboe-anetavle

[Johan M Setsaas]

Her har det blitt en del rot, og missforstålser på løpende bånd For det første så har vi disse Søren Jenssen personene som til nå har vært i fokus har vært i fokus:

 

A) Søren Jenssen, borger i Trondheim, bosatt Skrova (død 1697).

Denne kan naturlig nok ikke være lik nestemann:

 

B) Søren Jenssen, bosatt i gnr. 117 i Trondheim (Berg 1951, s. 208), og døde i 1680.

 

C) Søren Jenssen bosatt i Grønøya fra ca 1680, om som i 1701 er opgitt å skulle være 74 år (dvs. f. ca. 1627)

 

Han kan naturlig nok heller ikke være lik en av de ovenforstående. Vi har med andre ord tre ulike Søren Jenssen her

 

Når det gjelder B) Søren Jensen, så var han riktignok gift med Alheid Pettersdatter, men teksten til Berg (Berg 1951, s. 208) kan gi inntrykk av at hun var enke etter Carsten Eske, men dette er feil. Hun må være enke etter den Peter Dennissen som nevnes i samme gård, samme sted, noe som synes å fremgå av skiftet etter henne 16-10.1666: (Utdrag)

Søfren Jensen i Krambugt. Hans avdøde qv. Alheidt Pettersd. Hennes barn Åetter Pedersen, Thrine og Kiersten Pd, alle myndige, nto 2328 rd.

(Bugge, Kjeld: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondheim. NST XVI (1957), s. 140)
 

Når det gjelder C) Søren Jenssen, bosatt Grønøya, så har jeg ovenfor påpekt av han bør være sønn av den Jens Sørensen som nevnes i gnr. 141 i Trondheim (Berg 1951, s. 226). Hvorfor ? Jo fordi han kjøpte Grønøya av sin kone (Margrete)`s  morster, Vibeke Ottesdatter.

 

Sammenholder en denne innformasjonen med følgende tre skifter, så skulle bildet bli tydelig nok: (utdrag)

 

8-9/11-1650 hos Alhed sal. Charsten Escis, barn: Hans, Otte, Anne, Maren, Margrethe og wiviche, brorlodd 339 Rd.

(Bugge, Kjeld: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondheim. NST XVI (1957), s. 122)

 

4,5 og 8/2-1653 Avdøde Alhed. Sal. Carsten Eshis, de um. Barn var Otte og Viviche, morbror Hans Ottesen, bror 507, søster 471 Rd.

(Bugge, Kjeld: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondheim. NST XVI (1957), s. 124f.)

 

(etter) 28/10-1656 Avdøde Hans Carstensen (Esche). E. Sophi Hendrichsd. Barnløs, versøsken alle myndige uten Viviche Carstensd. Som etter broren fikk 98 Rd, og etter Hendrich Dineklov ved 4 Rd.

(Bugge, Kjeld: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondheim. NST XVI (1957), s. 128)

 

Som vi ser av skiftet fra 1650,så hadde Margrete, kona til Jens Sørensen (far til C Søren), også en søster Viveke. Det kan være henne som vi finner på Grønøya i 1677 og ikke Viveke Ottesdatter (død 1660), 1. g.m. Petter Rippe, 2. g.m. Elias Christoffersen (død 1660).

 

Det er ellers Schøning som er hjemmelsmannen til opplysningen om at Viveke Ottesdatter og Elias Christoffersen døde i 1660.

(Schøning, Gerhard: En reise …. 1979 utg, s. 332)

https://www.nb.no/items/8c7bf333d50ff4c89a748767f3905fa6?page=349&searchText=sch%C3%B8ning%20reise

 

Finnes forresten denne gravsteinen i dag ? Noen som vet ?

 

Tillegg: Ja, nå ser jeg at både Baard Vidar og Per ser sammenhengen. Igjen, det er lett å bli misledet av teksten til Berg i denne forbindelsen..

 

 

Endret August 22, 2020 av Johan M Setsaas

[Johan M Setsaas]

31 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Borg og Valberg bygdebok:

https://www.nb.no/items/c54d79bb1b13b77dc9fa58b7f12e1634?page=297&searchText="søfren jensen" skrova

Sier mye av det samme som Lars har funnet. 

 

Hvilken Søren Jensen er dette, mon tro?

https://www.nb.no/items/87ee9e5c9c96d9c5923085a7d87621a8?page=27&searchText="søren jensen" skrova

 

Denne saken om Søren Jensen i Trondheim var jo litt spesi. Han bør være en av de allerede nevnte Søren Jenssen personene, men hvem ?

[Baard Vidar Pettersen]

13 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

Som vi ser av skiftet fra 1650,så hadde Margrete, kona til Jens Sørensen (far til C Søren), også en søster Viveke. Det kan være henne som vi finner på Grønøya i 1677 og ikke Viveke Ottesdatter (død 1660), 1. g.m. Petter Rippe, 2. g.m. Elias Christoffersen (død 1660).

 

Som meldt tidligere er det Vibeke Ottesdatter og ikke Carstensdatter som er i Grønnøya 1665. 

https://media.digitalarkivet.no/view/35531/60

 

Fodgdemanntallet har det samme, men har ikke spart på linken. 

 

13 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

Det er ellers Schøning som er hjemmelsmannen til opplysningen om at Viveke Ottesdatter og Elias Christoffersen døde i 1660.

(Schøning, Gerhard: En reise …. 1979 utg, s. 332)

https://www.nb.no/items/8c7bf333d50ff4c89a748767f3905fa6?page=349&searchText=sch%C3%B8ning%20reise

 

 

Dette kan jo forstås på to måter. At de begge døde på reisen og ble begravet sammen, eller at Elias døde på reisen og begge ligger begravet på Roan. Det kan synes som om det er siste versjonen som er rett i hvert fall.  

Endret August 22, 2020 av Baard Vidar Pettersen

[Johan M Setsaas]

Vedrørende Søren Jensson i Skrova, så ser jeg at det er nevnt en Søren Jenssen 36 år der i mantallet 1665, dvs født ca 1629. Spørsmålet er om ikke dette er den senere Søren Jensson i Skrova som døde i 1697

http://trekilen.com/xls/Vaagen_1665_prest.xls

[Johan M Setsaas]

5 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Som meldt tidligere er det Vibeke Ottesdatter og ikke Carstensdatter som er i Grønnøya 1665. 

https://media.digitalarkivet.no/view/35531/60

 

Det har jeg ikke fått med meg. Takk for lenka.

Ja, og hun kalles også enke her ser jeg. Da er det åpenbart Schøning som roter....

[Baard Vidar Pettersen]

19 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

A) Søren Jenssen, borger i Trondheim, bosatt Skrova (død 1697).

Denne kan naturlig nok ikke være lik nestemann:

 

B) Søren Jenssen, bosatt i gnr. 117 i Trondheim (Berg 1951, s. 208), og døde i 1680.

 

C) Søren Jenssen bosatt i Grønøya fra ca 1680, om som i 1701 er opgitt å skulle være 74 år (dvs. f. ca. 1627)

 

Det var vel Jens Sørensen, far til Søren på Grønnøya som var 74 år i 1701. Søren Jensen har vi vel ikke alder på, men han tror jeg nok blir for ung for Anne..

Endret August 22, 2020 av Baard Vidar Pettersen
Tenke halve setninga, men fikk den ikke med :)

[Johan M Setsaas]

3 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Det var vel Jens Sørensen, far til Søren på Grønnøya som var 74 år i 1701. Søren Jensen har vi vel ikke alder på, men han tror jeg nok blir for ung for Anne.

 

Det har du helt rett i. Nå er det jeg som roter. Blir mange Søren og Jens å holde rede på 🙂

[Lars Østensen]

1 time siden, Johan M Setsaas skrev:

 

Det har du helt rett i. Nå er det jeg som roter. Blir mange Søren og Jens å holde rede på 🙂

Kronologisk er det kun Søren Jensen i Skrova som peker seg ut som mulig ektemann til Anne, men dette avhenger selvfølgelig av hvor tidlig før 1701 hun døde. For meg ser det ut som Søren Jensen i Skrova døde uten livsarvinger. Det er ingenting som tyder på at noen av hans arvinger har vært interessert i å overta noen av disse gårdspartene han satt på. Igjen tyder dette på at hans arvinger ikke befant seg i nærområdet. Han kan så vel være den Søren Jensen i Trondheim som kranglet med borgermester Roald Opdal pre 1671, men i såfall kan han ikke ha vært spesielt fattig. Antall gårdsparter han sitter med etter Schønnebøl er ikke få.

Endret August 22, 2020 av Lars Østensen

[Johan M Setsaas]

5 minutter siden, Lars Østensen skrev:

Kronologisk er det kun Søren Jensen i Skrova som peker seg ut som mulig ektemann til Anne, men dette avhenger selvfølgelig av hvor tidlig før 1701 hun døde. For meg ser det ut som Søren Jensen i Skrova døde uten livsarvinger. Det er ingenting som tyder på at noen av hans arvinger har vært interessert i å overta noen av disse gårdspartene han satt på. Igjen tyder dette på at hans arvinger ikke befant seg i nærområdet. Han kan så vel være den Søren Jensen i Trondheim som kranglet med borgermester Roald Opdal pre 1671, men i såfall kan han ikke ha vært spesielt fattig. Antall gårdsparter han sitter med etter Schønnebøl er ikke få.

 

Enig i dine betraktninger her Lars. Denne saken mellom Søren Jenssen i Trondheim og borgermester Roald Oppdal bør det ellers være av interesse å finne ut av. Bakgrunnen for konflikten kan selvsagt være at borgermesteren i kraft av sitt embete ble innblandet i stridigheter med Søren Jenssen, men en skal her heller ikke overse det faktum at borgermesteren, Roald Andersson, selv også tillhørte denne Aaboe-ætta, nemlig fordi han var en sønnesønns sønn av Anders Eriksson i Alstadhaug.

 

En bør derfor definitivt ta en titt i ""norske innlegg", og som heldigvis er digitalisert. Dette kan være et blindskudd, men det er likefullt verdt å se nærmere på...

[Baard Vidar Pettersen]

10 timer siden, Lars Østensen skrev:

Kronologisk er det kun Søren Jensen i Skrova som peker seg ut som mulig ektemann til Anne, men dette avhenger selvfølgelig av hvor tidlig før 1701 hun døde.

 

Jeg er ikke uten videre enig i det. Jeg har en forfar i Rana som ikke var borger, men han var jekteskipper, hadde bygdefar og representerte ofte borgerne i Bergen og Trondheim på bygdetinget. Han giftet seg nærmere 80 år gammel med ei som må ha vært i slutten av 20-åra. Dette var i starten på 1700-tallet. Så alderforskjellen mener jeg ikke eksluderer Søren Jensen i Odisgården. Vi har jo heller ikke godtgjort tilstrekkelig at han er far til Jens Sørensen, og det er eneste grunn til at han skulle være så gammel. 

 

På den annen side ble jo alle Anders-barna godt gift. Margrete med Petter Dass, Berit med en selveier med to gårder i Vefsn og Lars var på god vei til å bli prest. Søren Jensen i Skrova virker helt klart som den mest velstående av de to, så det peker i den retningen. Søren Jensen Grønøya mener jeg også er utelukket. 

 

Problemet er jo at vi vet svært lite om begge de eldste Søren Jensen-e og spesielt om han i Skrova. Kan det være slik, siden Henry Dahl kun har med en av disse i sin oversikt, at Søren Jensen i Skrova ikke hadde bolig i Trondheim, men bare var borger av byen? Det kan vel understøttes om det er den samme som er værmann i 1665.

 

Når det gjelder rettsaken, synes jeg det peker på Søren Jensen i Odisgården. Søren i rettsaken er dansk av fødsel og har vært skatteborger i 20 år (i 1671). Han har vært kommisær i Trondheim. Det kan vel stemme ganske godt med det som står hos Dahl - at enken Alhed Pedersdatter gifter seg med Søren Jensen etter at hun ble enke i slutten av 1650. Det stemmer mindre godt med Søren Jensen i Skrova som ikke dukker opp i skattelistene før tidlig 1680-åra, og som muligens ikke var boende i Trondheim. 

 

En annen ting. Henry Dahl sier at Søren Jensen i Odisgården er nordlandshandler. Hvor har han det fra? Kan det være en forveksling mellom de to her? Ledingen 1660-62 er vel ikke på nett? (Hverken Schøning eller Tønder sier at Søren Jensen var nordlandshandler - kun at han var borger.)

[Baard Vidar Pettersen]

13 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

En bør derfor definitivt ta en titt i ""norske innlegg", og som heldigvis er digitalisert. Dette kan være et blindskudd, men det er likefullt verdt å se nærmere på...

 

https://media.digitalarkivet.no/view/60588/227

[Baard Vidar Pettersen]

Saken begynner noen sider før linken over: https://media.digitalarkivet.no/view/60588/223.

 

Det virker som om det i bunnen ligger en strid mellom Søren og hans kone, og at Roald Opdal kommer inn i hans hus og arresterer Søren. Dette må ha skjedd i 1670 - Søren er i arrest fra 4. nov. 1670 til 20 februar 1671. Han nevner dessuten sin handel i Nordland, men ikke hvor dette er. Han er dansche Jndfød Wdj Julland, og har betalt skatt i en tyve års tid. Så fryktelig mye mer får jeg ikke ut av dette. Men Roald Opdal ville muligens vært tremenning til Anne Andersdatter, og det at kona er årsaken til striden, styrker jo teorien om at dette er rett Søren. 

 

Jeg heller til at dette er den Søren vi vet bodde i Trondheim, men vi bør vel finne en Søren Jensen som har borgerleie i Nordland på 1670-tallet i så fall?

[Per Nermo]

Slettet. P.N.

 

Endret August 23, 2020 av Per Nermo

[Leif Johannessen]

27 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Saken begynner noen sider før linken over: https://media.digitalarkivet.no/view/60588/223.

 

Det virker som om det i bunnen ligger en strid mellom Søren og hans kone, og at Roald Opdal kommer inn i hans hus og arresterer Søren. Dette må ha skjedd i 1670 - Søren er i arrest fra 4. nov. 1670 til 20 februar 1671. Han nevner dessuten sin handel i Nordland, men ikke hvor dette er. Han er dansche Jndfød Wdj Julland, og har betalt skatt i en tyve års tid. Så fryktelig mye mer får jeg ikke ut av dette. Men Roald Opdal ville muligens vært tremenning til Anne Andersdatter, og det at kona er årsaken til striden, styrker jo teorien om at dette er rett Søren. 

 

Jeg heller til at dette er den Søren vi vet bodde i Trondheim, men vi bør vel finne en Søren Jensen som har borgerleie i Nordland på 1670-tallet i så fall?

Men er det noe i veien for at dette kan være den Søren som drev handel i Skrova og som kanskje også var far til Jens som etablerte seg på Grønøya? 

[Baard Vidar Pettersen]

3 minutter siden, Leif Johannessen skrev:

Men er det noe i veien for at dette kan være den Søren som drev handel i Skrova og som kanskje også var far til Jens som etablerte seg på Grønøya? 

 

Ikke annet enn at han ikke er funnet i skattelister før 1680, og heller ikke er funnet å ha hatt eiendom i Trondheim. At Søren i Skrova skal være far til Jens virker far-fetched. Da dør han i så fall nær 100 år gammel i 1697, siden Jens er 74 i 1701.

[Baard Vidar Pettersen]

15 timer siden, Lars Østensen skrev:

Kronologisk er det kun Søren Jensen i Skrova som peker seg ut som mulig ektemann til Anne, men dette avhenger selvfølgelig av hvor tidlig før 1701 hun døde. For meg ser det ut som Søren Jensen i Skrova døde uten livsarvinger. Det er ingenting som tyder på at noen av hans arvinger har vært interessert i å overta noen av disse gårdspartene han satt på. Igjen tyder dette på at hans arvinger ikke befant seg i nærområdet. Han kan så vel være den Søren Jensen i Trondheim som kranglet med borgermester Roald Opdal pre 1671, men i såfall kan han ikke ha vært spesielt fattig. Antall gårdsparter han sitter med etter Schønnebøl er ikke få.

 

Er ikke den logiske forklaringen at Søren Jensen i Skrova er gift med en datter av Mandrup Schønnebøl og at de ikke får livsarvinger, siden Søren Jensen overtar så mye av hans gods og det går tilbake til Schønnebøls arvinger etter at Søren dør?

[Baard Vidar Pettersen]

Det skal finnes ei liste over Trondheimsborgere fra 1670, jmfr dette innlegget:

https://forum.arkivverket.no/topic/251482-jørgen-jensen-trondheimsborger-til-kulstadsjøen/?do=findComment&comment=2129887

ei liste over Trondheimsborgerer, datert Salhuus Ledingsbergting 4. juli 1670. (Nordlands lagt., pk. I, Statsark, Tr.heim)

 

Men vet ikke om det kun gjelder Helgeland eller også resten av Nordland. Jeg har bedt om en kopi for en tid tilbake, men det er vel lang behandlingstid grunnet Korona nå. 

Endret August 23, 2020 av Baard Vidar Pettersen

[Per Nermo]

5 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

 

Er ikke den logiske forklaringen at Søren Jensen i Skrova er gift med en datter av Mandrup Schønnebøl og at de ikke får livsarvinger, siden Søren Jensen overtar så mye av hans gods og det går tilbake til Schønnebøls arvinger etter at Søren dør ?

 

.

Lagmann Manderup Schønnebøl skal ha hatt 9 døtre og 6 sønner. Jeg har notert meg Peder, Jørgen, Hans, Manderup og Fredrik, og 'mangler' altså én sønn.

Av døtrene har jeg notert Øllegaard, Guren (Gudrun), Karen, Maren, Gjørel og Dorothea, og mangler altså tre. 

For de nevnte døtrene har jeg notert giftermål bare for Øllegaard og Guren.

En ev. datter gift med Søren Jensen på Skrova burde vel helst være født en gang mellom 1635 og 1645, sett i forhold morens og Sørens alder.

 

Endret August 23, 2020 av Per Nermo

[Lars Østensen]

2 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

 

Er ikke den logiske forklaringen at Søren Jensen i Skrova er gift med en datter av Mandrup Schønnebøl og at de ikke får livsarvinger, siden Søren Jensen overtar så mye av hans gods og det går tilbake til Schønnebøls arvinger etter at Søren dør?

 

Det står at Søren Jensen har kjøpt godset av Schønnebøl, så det må jeg med respekt melde at jeg har ingen tro på.

[Baard Vidar Pettersen]

28 minutter siden, Lars Østensen skrev:

 

Det står at Søren Jensen har kjøpt godset av Schønnebøl, så det må jeg med respekt melde at jeg har ingen tro på.

Stemmer det. Det hadde jeg glemt. 

[Lars Østensen]

18 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Stemmer det. Det hadde jeg glemt. 

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Stiftamtstueregnskaper, Trondheim stiftamt og Nordland amt, R/Rg/L0082: Trondheim stiftamt og Nordland amt, 1685
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20090715330426

 

 

Her står det derimot at hans gods er utlagt av salige laugmand Schønnebøls gods. For gjeld?

[Baard Vidar Pettersen]

Er det ikke pante-/tinglysningsbøker for denne perioden? Litt unna PCen for øyeblikket. 

[Lars Østensen]

1 time siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Er det ikke pante-/tinglysningsbøker for denne perioden? Litt unna PCen for øyeblikket. 

 

Nei, det er ingen slike kilder tilgjengelig for aktuell periode.

[Johan M Setsaas]

6 timer siden, Per Nermo skrev:

Lagmann Manderup Schønnebøl skal ha hatt 9 døtre og 6 sønner. Jeg har notert meg Peder, Jørgen, Hans, Manderup og Fredrik, og 'mangler' altså én sønn.

Av døtrene har jeg notert Øllegaard, Guren (Gudrun), Karen, Maren, Gjørel og Dorothea, og mangler altså tre. 

For de nevnte døtrene har jeg notert giftermål bare for Øllegaard og Guren.

En ev. datter gift med Søren Jensen på Skrova burde vel helst være født en gang mellom 1635 og 1645, sett i forhold morens og Sørens alder.

 

Per,

Om Schønebøllene kan det særlig leses hos DAA 1914, Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 5 (1838), s. 284, Brodahl: Joh. E. : Litt om adelslegtene Staur Schønnebøl og Munchegaard (1915), samt Berhoft (1885):

(Bernhoft, Emilie: Stamtavle over slægten Bernhoft (1885), s. XII f.)

https://www.nb.no/items/eb6842c82b3330816dc9163bbb6e74d8?page=19&searchText=bernhoft

 

Det er på det rene at Manderup Schønnebøl hadde døttrene:

 

1.Fru Guren, (død 1709) g.m. Christen Jensen Munckegaard.

 

2.Jomfru Maren (c. 1641-1697).

 

3.Jomfru Giørelle (c. 1644-1704).

 

4.Fru Øllegaard (c. 1647-1694), g.m. Obl. Hültzhorst.

 

5.Jomfru Dorotea (16..-1724).

 

6. Fru Karen (16..-1619), g.m. ???. Døde i Vågan, gravlagt i Steigen 22 januar 1719.

At hun hadde vært gift, hadde barn, men at de var alle var døde før 1713, fremkommer i et testamente hun setter opp, datert Skånland 26/1-1713. Kongelig konfirmasjon av samme testamente 27/3-1714:

https://media.digitalarkivet.no/view/60632/458

[Johan M Setsaas]

3 timer siden, Lars Østensen skrev:

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Stiftamtstueregnskaper, Trondheim stiftamt og Nordland amt, R/Rg/L0082: Trondheim stiftamt og Nordland amt, 1685
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20090715330426

 

 

Her står det derimot at hans gods er utlagt av salige laugmand Schønnebøls gods. For gjeld?

 

Lars,

 

Ja, her kan det jo være flere ulike svar. Påtagelig at flere av gårdene som Søren Jenssen i Skrova eide senere er ført under Karen Schønnebøl (hun som døde i 1719), f. eks gårdene Reppe og Rise (Se Buksnes bygdebok 2, s. 373 og 389).