Halvor Persen på Fjell, Liødegården og Haukås i Østre Toten. Hvor kom han egentlig fra?

[Per Reidar Christiansen]

En av mine forfedre, totningen Halvor Persen, eller Pedersen om du vil, ble i følge en anonym bruker av Geni.com født 22.9 1765. Jeg kommer tilbake til denne datoen, for spørsmålet mitt dreier seg i hovedsak om dette er rett eller feil dato. Er det rett dato, er saken grei og vi har has på flere av hans forfedre. Er det feil, så har vi muligens et problem eller to å hanskes med.

 

Først litt fakta om Halvor: Kalles ungkar «Halvor Pedersen Field» og piken «Helene Olsdatter Lie» ved vielsen våren 1800. Forloverne er Hans Fjell og Anders Lie.

 

Etter ekteskapsinngåelsen flytter Halvor og Helene Olsdatter til Liødegården, hvor vi finner dem i årene 1801 og 1803, men trolig også våren 1806, i alle fall hvis «Ødelie» er en omskrivning av Liødegården, dvs. ødegården under gården Li. 14. april 1806 kjøper nemlig «Halvor Pedersen Ødelie» 8 lispund tunge 1 bismerpund smør i gården Haukås av Lars Hansen, som selv hadde sittet 7 1/2 år med eiendommen. Med unntak av 2 lispund tunge omfattet skjøtet hele landskylden i Haukås. Etter kjøpet blir Halvor og Helene bofaste gårdbrukere på Haukås. Dessverre for Helene så dør hun allerede våren 1808, men Halvor, barna og etter hvert hans nye kone, blir på gården.

 

Halvor og Helene fikk sammen tre døtre:

1. Oline døpes i Hoff kirke 29.3 1801. Olines faddere er Kristian Lie og kone, Johannes Kolbjørnrud og kone og Ola «Brelie». Den lille familien gjenfinnes ikke i folketellingen 1801 for Oppland, så enten bodde de en kort periode utenfor fylket eller så er de rett og slett ikke registrert.

2. Agnete kommer til verden på Liødegården tidlig i 1803. Hun døpes 23.1. Fadderne er ovennevnte ektepar fra Kolbjørnrud, samt Ola Almst., Ola Fjell og Mari Li.

3. Pernille blir født på Haukås og døpes 15.2 1807. Alle hennes faddere bor da på Bonderud i Kolbu, og vi merker oss særlig Peder (Olsen) Bonderud. Han var fra Kolbjørnrud og Helenes bror.

.

Skifteretten varsles 30. april 1808 om at Helene Olsdatter Haukås er død og at enkemannen «Hans» (originalkilden har feilaktig Hans for Halvor) Pedersen etter bevilling av samme dato sitter i uskiftet bo, som etter hans tid skal deles med samfrender (disse navngis ikke).

 

Tilbake til der vi startet, så er det muligens jeg som er opphavet til fødselsdatoen vi finner på Geni.com. På slutten av 80-tallet var jeg hyppig gjest på Toten økomuseum på Stenberg, hvor jeg benyttet meg av det rikholdige slektsarkivet. Som fersk i faget hadde jeg Arne Amundgård å støtte meg til, en bibliotekar med ualminnelig god trening i å bistå gjester med slektsfaglige spørsmål. Jeg hadde altså god faglig veiledning da jeg kom frem til at min forfar på Haukås trolig var identisk med den Halvor som ble døpt 22.9 1765. I ettertid er jeg blitt i tvil om vi egentlig fant beviser for at Halvor var døpt denne dagen. Var det eliminasjonsmetoden som ble brukt, og var jeg litt for raskt med å konkludere? Noen år senere distribuerte jeg anetavler til flere slektninger på Eina, og det er muligens opplysninger herfra som er brukt på Geni.com.

 

Usikkerheten gjør at jeg på ny stiller spørsmålet om når Halvor var født og hvor han egentlig var fra. 

 

Vi har få holdepunkter til å besvare spørsmålet. Ved begravelsen høsten 1817 angis han å være 58 år gammel, altså født rundt 1759. I så fall hadde han såvidt bikket 40 år da han våren 1800 giftet seg for første gang. Bostedet var da gården Fjell i Hoff sokn på Østre Toten, men ekteparet flyttet snart til Liødegården hvor de i alle fall bodde i mars måned 1801, kort tid etter at den kjente folketellingen ble tatt opp. 

 

Halvor Persen og Helene Olsdatter ser for øvrig ut til å være uteglemt fra folketellingen i 1801, og vi går dermed glipp av en kilde som kunne ha korrigert en mulig feilangivelse. Er det feil i avskriften eller står vi overfor et tilfelle av slett registrering i 1801?

 

Hvis noen sitter inne med opplysninger som kan bidra til å klare opp i denne problemstillingen, så setter jeg absolutt pris på det.

[Per Reidar Christiansen]

Flere kilder viser at Halvor må ha vært velstående, i det minste når livet nærmet seg slutten. I 1816 (Sølvskatten) måtte han bidra med hele 30 spesiedaler 12 skilling til opprettelsen av Norges Bank. Tilbake fikk han aksjebrev med numrene 19103-19106. Jens Jakobsen, som også holdt til på Haukås, men som bare eide 2 lispund av gården, betaler til sammenlikning bare litt over 4 spesiedaler.

 

Skiftene etter Halvor Pedersen, avholdt på Haukås 21.10, 12.11 og 29.11 1817, bekrefter at han var en relativt velstående gårdbruker. Boets bruttoverdi var 3210 rdr., og av det utgjorde nettoen hele 2746 rdr. Inkludert i utregningen var det jord i Haukås, skyldsatt til 8 lispd. tunge 1 b.pd smør og taksert for 1800 rdr. Med sin første kone, Helene Olsdatter, hadde han barna Oline (17 år), Agnete (15 år) og Pernille (11 år). Med sin siste kone, Johanne Jakobsdatter, etterlot han seg barna Peder (6 år) og Berte Maria (2 år). Som nærmeste pårørende ble Johannes Jonassen Kolbjørnrud innsatt som verge for Oline, Agnete og Pernille, mens Rasmus Jakobsen Moldstad ble verge for Peder og Berte Maria. Fastegodset i Haukås, som Halvor Pedersen fikk skjøte på 14.4 1806, med tinglysing 1.5, ble taksert til 2000 rdr. Ellers har boet utestående verdier i form av fire panteobligasjoner.

 

Under skifteoppgjøret 12.11 1817 krever Johannes Kolbjørnrud fratrekk for sine myndlingers arv etter Peder Nilsen Bonderud, i overkant av 38 rdr. Johannes Jonassen var gift til Kolbjørnrud, med Marte Olsdatter. Forklaringen på at han er verge for Helene Olsdatters tre døtre er helst at Helene og Marte var søstre, slik også andre kilder tyder på.

 

Enkemannen Halvor Pedersen Haukås gifter seg 17.4 1811 med piken Johanne Jakobsdatter Moldstad, med Hans og Rasmus Moldstad som kausjonister. Johanne Jakobsdatter er i folketellingen 1801 oppført som datter av Jakob Hansen Moldstad. Når Halvor og Johanne 9.8 1812 bærer sønnen Peder til dåpen, er alle fadderne (Hans, Rasmus, Pernille, Lisbet og Helene) fra gården Moldstad. Paret får også datteren Berte Marie i 1816. Enken Johanne bor fremdeles på Haukås to år etter Halvors død, men innen 1821 har hun giftet seg på ny og flyttet til Hølje med sin nye ektemann.

 

8. mars 1811, noen uker før giftermålet med Johanne, avholdt Halvor Pedersen samfrendeskifte med sin avdøde hustrus slektninger. Slektningene, som ikke er navngitt, sørget for at det ble det satt av arvemidler til døtrene Oline, Agnete og Pernille. Døtrene skulle sikres arv på minimum 250 rdr. hver.

 

Disse opplysningene gir grunn til å tro at arv utgjorde en vesentlig del av Halvors formue, og at Helene Olsdatter hadde bidratt med minst 750 rdr. inn i boet. Var Halvors egen formue også tuftet på arv, eller er det i stor grad egen fortjeneste som kommer til syne i disse kildene. Dette er spørsmål jeg håper å avklare, gitt at en lykkes å finne ut hvem hans foreldre var.
 

[Per Reidar Christiansen]

Vi må være åpne for at aldersangivelsen ved Halvor Persens begravelse i 1817 muligens er feil, siden det er den eneste aldersoppgaven vi kjenner til. I jakten på kandidater har jeg derfor gjort søk etter folk som må være født mellom 1753 og 1768 (sjekket døpte og konfirmerte). Går vi ut fra at Halvor var fra eget sorenskriveri, som ikke bare omfattet Toten, men også Vardal og Biri, står vi igjen med følgende kandidater listet etter alder:

 

1. Halvor som døpes 28.4 1754 som sønn av Per Ødemajer og Pernille Halvorsdatter. Fadderne er Jens og Anne Glåmmen, Per Majer, Ola Tangen og Pernille Kobro. Per Pålsen Majer og Pernille Halvorsdatter Slagsvold giftet seg for øvrig ti år tidligere, 27.11 1744, med Ola og Lars Slagsvold som kausjonister. Halvor Pedersen Ødemajer konfirmeres i 1768. Mest sannsynlig er han identisk med den Halvor Pedersen Skinstad som 17.5 1776 gifter seg med Kjersti Hansdatter Skjefstadstuen.Halvor Pedersen Skinstadstuen begraves 8.1 1789, bare 35 år gammel. Den siste aldersangivelsen tilsier at han er født i 1754, og da er han åpenbart identisk med Per Ødemajers sønn Halvor født dette året.

 

2. Halvor Pedersen «Gilloug» (Gile i Hoff sokn) konfirmeres 1774 i Hoff kirke og bør følgelig være født mellom 1758 og 1760. Det gjør ham igjen til den kandidaten som ligger tettest opp til alderen oppgitt ved begravelsen til Halvor Pedersen Haukås.

 

3.  Halvor Pedersen Groset (i Hoff sokn) konfirmeres i 1777, noe som gjør at hans fødsel kan estimeres til rundt 1761-1763.

 

4. Halvor døpes 22.9 1765 som sønn av Per Kløvstad (Klauvstad i Balke) og Mari Persdatter (fra Serstad/Seierstad). Fadderne er Per Ødeli og kone, Kristen Råneby og kone og Halvor Kristensen Råneby. Fødselsåret er seks år senere enn estimert alder ved begravelsen til Halvor Pedersen Haukås. Den eneste Halvor Persen hvis alder matcher Halvor fra Klauvstads dåp bor under folketellingen 1801 på Toten prestegård sammen med kona Kari Johansdatter. Paret, som ikke har barn, er h.h.vis 36 og 38 år gamle og i deres første ekteskap. Vielsen fant sted 17.5 1796, og begge holdt da til under prestegården hvor de trolig var tjenere. Kausjonistene var Johannes Hågenstad og Anders Grindvollen. Er aldersangivelsen i 1801 riktig, bør Halvor i Prestegården være identisk med Per Kløfstads sønn døpt høsten 1765. Var kausjonisten Johannes Hågenstad hans svigerfar, så er han trolig også identisk med den Halvor Pedersen Hågenstad som begraves 48 år gammel 7.11 1812 (dvs født i 1764). Materialet gir grunn til å anta at Halvor og kona kort tid etter folketellingen 1801 flyttet til hennes familiegård (hvor vi allerede sommeren 1801 finner Halvor Hågenstad og kvinne som faddere. I 1807 er for øvrig Kari Hågenstad nevnt som fadder).

 

5.  Halvor Pedersen Skjefstadstuen konfirmeres i 1782 og kan derfor være født rundt 1766-1768. Ungkaren Halvor Pedersen Skjefstad gifter seg allerede 29.12 1783 med Kari Andersdatter Skjefstad. Selv om vielsen finner sted bare halvannet år etter konfirmasjonen, tyder gårdsnavnet på at vi har å gjøre med samme mann. Han kan da, av årsaker vi i dag ikke kjenner, ha vært noe eldre enn de fleste andre konfirmantene.

 

6. Halvor Pedersen Fjell konfirmeres i 1786, noe som tilsier at han er født mellom 1770 og 1772. Kan derfor være identisk med den Halvor som døpes 29.12 1771 som sønn av Per Larsen og Anne Halvorsdatter i Ålterudstuen. Fadderne er Gunnild Ålterudstuen, Johannes Åmot og kone, Halvor Nygårdseter og Erik Sønsteby. Tilhørigheten til Fjell skal en ikke kimse av, men det er over 13 år mellom denne hendelsen og Halvor Pedersen Fjells bryllup våren 1800. 

 

7. Halvor Pedersen Nygårdstuen i Vardal døpes 16.4 1767. Han skal imidlertid kunne avskrives, for ved siden av at dåpen finner sted åtte år senere enn estimert så kan han trolig også identifiseres med den Halvor Pedersen Vikseie som dør i 1781 i en alder av 13 1/2 år. Eventuelt er han identisk med den Halvor Pedersen som i 1801 bor på Kalverud i Biri og er gift med Agnete Syversdatter. Han er 35 år og de har en sønn Peder på 8 år.

 

Når disse funnene skal sammenfattes, er det særlig ett trekk en merker seg. Vi står igjen med hele fem konfirmanter under navnet Halvor Pedersen, men bare tre døpte og tre gifte. Forklaringen kan være underregistrering i dåps- og begravelsesnotisene og/eller at en eller to er døpt utenfor sorenskriveriet men før konfirmasjonen har flyttet til Toten.

 

[Per Reidar Christiansen]

I forrige innlegg listet jeg opp sju kandidater. Alle opplysninger som kan bidra til å eliminere en eller flere av disse mottas med takk.

[Svein Arnolf Bjørndal]

22 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Halvor Persen og Helene Olsdatter ser for øvrig ut til å være uteglemt fra folketellingen i 1801, og vi går dermed glipp av en kilde som kunne ha korrigert en mulig feilangivelse. Er det feil i avskriften eller står vi overfor et tilfelle av slett registrering i 1801?

 

Jeg kan dessverre ikke svare på hovedspørsmålet ditt, men kan bekrefte at det er uregelmessigheter i 1801-tellingen. For min del har jeg familier som er uteglemt i hhv. Ås, Fron (i Gudbrandsdalen) og Bragernes. Det som er felles for dem, er at de var husmenn eller arbeidere. I noen tilfeller kan folk også være talt to ganger, hvis de oppholdt seg midlertidig et sted. Det skulle ikke egentlig skje, men midlertidigheten kan jo ha vært av en så lang varighet at den som førte listen kanskje oppfattet vedkommende som fast bosatt. Men det er nok langt flere som mangler enn som er ført to ganger.

[Olaf Larsen]

Jeg har sett så mange 'rare' aldere oppgitt ved begravelser, at jeg ikke umiddelbart godtar dem. Et unntak er hvis  personen er født og døpt i samme sogn, slika at presten har kunnet bruke sin egen kirkebok som kilde til oppgitt alder ved begravelsen. Man ser ofte detaljerte opplysninger, f.eks 83 år og 16 uker, og da tyder det på at det er litt mere sannsynlig at det er noenlunde korrekt.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

På 26.8.2020 den 19.29, Per Reidar Christiansen skrev:

Halvor Persen og Helene Olsdatter ser for øvrig ut til å være uteglemt fra folketellingen i 1801, og vi går dermed glipp av en kilde som kunne ha korrigert en mulig feilangivelse. Er det feil i avskriften eller står vi overfor et tilfelle av slett registrering i 1801?

 

Da 1801-tellinga også finnes skanna i Digitalarkivet, er det mulig å avklare dette spørsmålet.

 

Se https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=13&municipalities[]=0528&text=

[Per Reidar Christiansen]

Takk for påminnelsen, Kristian. Sjekker når jeg får tid. Tid er en faktor her. Hittil har jeg brukt masse tid til å sjekke kirkebøker og skifter. Sjekk av original 1801-telling har jeg nedprioritert all den tid jeg også trodde at den søkbare versjonen av kilden var kvalitetssikret. 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

3 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Takk for påminnelsen, Kristian. Sjekker når jeg får tid. Tid er en faktor her. Hittil har jeg brukt masse tid til å sjekke kirkebøker og skifter. Sjekk av original 1801-telling har jeg nedprioritert all den tid jeg også trodde at den søkbare versjonen av kilden var kvalitetssikret. 

 

Jeg tror sannsynligheten for avvik er temmelig liten.

[Svein Arnolf Bjørndal]

2 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

 

Jeg tror sannsynligheten for avvik er temmelig liten.

 

Jeg vet at feil har vært meldt inn, men i hvor stor grad de er rettet, vet jeg ikke. Mine egne undersøkelser foregikk ellers i en tid der jeg kun hadde fotokopierte originallister å bla i.

[Per Reidar Christiansen]

Har tro på at en eller flere av de sju kandidatene er å finne i det forholdsvis rike skiftematerialet fra Toten, Vardal og Biri, ved at de enten opptrer i form av å være livsarvinger, utarvinger eller arvelatere. Dessverre er dette skiftematerialet ikke søkbart, så her blir en avhengig av hva en selv snubler over eller hva privatpersoner tilfeldigvis har registrert. Om noen kan skilte med en konkret registrering vil det bidra til å lette eliminasjonsprosessen.

 

Det er en kjensgjerning at en ikke alltid finner skiftene en søker ved å gå rett på målet, dvs. gården(e) kandidaten bodde på. Ofte må det omveier til for å oppdrive de ettertraktede bevisene. Da jeg skulle finne bevis for opphavet til Halvors kone, Helene eller Elene Olsdatter, måtte jeg gå noen runder. Først starter jeg med å finne døpte og konfirmerte, for så å eliminere vekk kandidater. Til slutt sto jeg tilbake med en hypotese om at Helene var fra Kolbjørnrud i Hoff sokn på Østre Toten.

 

For å bekrefte hypotesen måtte jeg søke bevis på andre måter. Og her kom skiftematerialet til sin rett. Utgangspunktet var skiftet etter Halvor Persen Haukås i 1817, hvor Johannes Jonassen Kolbjørnrud opptrer som verge for Helenes døtre Oline, Agnete og Pernille. Johannes hadde vært deres verge i alle fall siden 8.4 1811, da Halvor Persen Haukås avholdt samfrendeskifte etter sin forrige kones død.

 

Siden andre kilder viste at Johannes Jonassen var gift med Marte Olsdatter fra Kolbjørnrud, støttet det slutningen fra nevnte eliminasjonsprosess. Mye pekte dermed i retning av at Helene og Marte Olsdøtre var søstre. Enda bedre var det at skiftet satte meg på sporet av nok en kilde. Denne kilden ga det ugjendrivelige beviset.

 

I Haukås-skiftet kan vi nemlig lese at Johannes Kolbjørnrud 12.11 1817 krever fratrekk for sine myndlingers utestående arv etter Peder Nilsen Bonderud, i overkant av 38 rdr. Noe skifte etter Peder Nilsen Bonderud finnes ikke i skifteprotokollene, men nokså samtidig var det skifte etter føderådsfolkene Jakob Nilsen Bonderud og Ingeborg Andersdatter (i det siste Haukås-skiftet står det imidlertid oppgitt rett farsnavn på Peder). Paret var barnløse, men etterlot seg mange utarvinger. Det første skiftet ble avholdt 12.7 1816 (også et skifte 15.3 1817). Blant arvingene var Ingeborgs avdøde bror Ole Persen Kolbjørnrud som blant annet etterlot seg datteren «Ellene» Olsdatter, gift til Haukås, men nå død. «Ellene» hadde døtrene Oline, Agnete og Pernille, som på dette tidspunktet fremdeles befant seg på Haukås. Ingeborg Bonderud og Ola Kolbjørnrud hadde også søsknene Per Åsjordet og Gunnild Stensli, som hadde vært gift med Gabriel (Stensli).

 

Om jeg bare hadde holdt meg til skifteregistreringskortene ville jeg ikke funnet beviset, all den tid arvingene ikke er registrert her. Det er i grunnen både uforståelig og leit å konstatere at de skiftene som er rikest på slektsopplysninger i mange tilfeller dessverre ikke er registrert. Så her er det mer å gå på, trolig også i tilfellet Halvor Pedersen.

[Per Reidar Christiansen]

Det gamle Toten herred er et stort lerret å bleke sett fra en arme slektsforskers ståsted.

 

Fem kirkesokn (Hoff, Balke, Ås, Kolbu og etter hvert Eina) og rundt fem hundre gårder gir litt av en utfordring, for ikke å nevne tidsbruken som er nødvendig om en ikke vil bli stilt til veggs av aner som kildene har gjort sitt beste for å skjule opphavet til.

Til sammenlikning bestod Vardal herred nord for Toten  av bare to kirkesokn og hundre matrikkelgårder. 

Det er ikke til å undres over at jeg nokså ubeskjedent søker all assistanse jeg kan få. 

[Terje Tandsether]

Interessante spørsmål du stiller om gamle Toten-slekter. Det forrige om Stabo lot seg visst ikke løse. Og det gjør kanskje ikke dette heller.

 

Jeg vet ikke hvor Halvor Pedersen Haukås kom fra, men har noen opplysninger. Den 30.11.1837 ble det holdt skifte etter husmannskone Kari Johannesdatter Hågenstad og hennes før avdøde mann Halvor Pedersen. Halvor hadde disse søsken: Anders Pedersen Grinvolden, Paul Pedersen Grimstadstuen, Jens Pedersen Holtestuen, Kari Pedersdatter Nettumstuen, Johanne Pedersdatter Leich i Drammen og Pernille Pedersdatter Ruttenborg. Denne søskenflokken finner vi igjen i kirkebøkene som barn av Peder Halvorsen Ødemajer og Mari Pedersdatter Seierstad som giftet seg i 1757. Halvor døpt 22.9.1765 av foreldre Peder Kløvstad og Mari Pedersdatter ble altså gift i 1796 med Kari Johannesdatter og var i 1801 husmann under Prestegarden.

 

Så blir det døpt en Halvor 17.1.1751 av foreldre Peder Faukalstuen og Johanne Halvorsdatter. Peder Christiansen Smørvigen og Johanne Halvorsdatter Båkinn giftet seg i 1750. Da det ble holdt skifte etter Peder Christiansen i Bekkestuen under Sukkestad 1.9.1789 nevnes sønnen Halvor Pedersen som tjener på Majer, men han er vel for gammel til å være en aktuell kandidat. Han er kanskje den samme som Halvor Pedersen Klavestad født ca. 1751 begravet 3.5.1807. I skiftet etter ham 1807 står det at han var tjenestedreng og hadde vært gift med Kari Andersdatter, han hadde ei datter Johanne 23 år gammel.

 

Så var det Halvor døpt 28.4.1754 av foreldre Peder Ødemajer og Pernille Halvorsdatter. Han ble konfirmert i 1768. Foreldrene giftet seg i 1744 som Peder Paulsen Majer (f. ca.1720 bgr. fra Fodstadkvern 10.1.1772) og Pernille Halvorsdatter Slagsvold (trolig f. ca. 1723 og bgr. fra Ensrudstuen 15.10.1786). Foruten Halvor i 1754 hadde de også barna Marte 1745, Paul 1748, Jens 1751, Marte 1757, Nils 1760, Johan 1763 og Ole 1766, alle født på Ødemajer. Ved skiftet etter Peder Paulsen på Fodstadkvern i 1772 levde da barna Paul 23 år, Jens 20 år og Halvor 18 år. Her må nevnes at Halvor Haukås kaller sin tredje datter for Pernille. Men hvis det var denne siste Halvor Pedersen som kom til Haukås, hvem var da Halvor Pedersen Skinstadstuen f. ca. 1754 bgr. 8.1.1789? Alderen passer jo perfekt på ham. Aldersoppgaver i kirkebøker er ofte litt for høye. Halvor Haukås var 58 år da han døde, men hvis han var fra Ødemajer så var han 5 år eldre enn det som er oppgitt.

 

Det er også en annen spennende kandidat, men han er nok alt for ung. Peder Larsen Alm og Anne Halvorsdatter Fjell giftet seg 3.1.1764 og flyttet til Ålterudstuen der de fikk flere barn, blant annet Halvor døpt 24.11.1771. I skiftet etter Peder Ålterudstuen 1773 nevnes barna Halvor 2 år, Kari 8 år og Eli 5 år. Sønnen Halvor er utvilsomt den Halvor Pedersen Fjell som  ble konfirmert i 1786, mens søstera Eli Pedersdatter Alm ble konfirmert i 1782. At Halvor kom til Fjell skyldes nok at mora var derfra. Anne Halvorsdatter var i 1801 innerst og enke på Fjell, 66 år og lever av arbeide. Hun døde på nabogarden Blikset i 1805, 68 år gammel. Halvor Pedersen døpt 1771 finner jeg ikke død på Toten fram til 1801, og han er heller ikke å finne i hele Oppland i 1801-tellinga. Hvis det er han som ble bruker på Haukås så er alderen som er oppgitt ved begravelsen hele 12 år for høy, så det er vel ikke så sannsynlig at det er riktig Halvor.

 

Vi skulle gjerne hatt flere aldersangivelser på Halvor Haukås, men hvor kan man finne det?

[Per Reidar Christiansen]

Takk for researchen, Terje. Er alltid greit å få eliminert noen slik at en kan konsentrere tid og ressurser på færre kandidater.

 

Den siste kandidaten er absolutt spennende, ikke minst fordi moren bor på Fjell i 1801, året etter at Halvor oppgir Fjell som bosted. Moren dør dessuten i 1805, bare året før Halvor og kona kjøper Haukås. Dersom Anne Halvorsdatter var mor til Halvor Pedersen Haukås, bør en kunne forvente at hun etterlot seg litt arv. Halvor Pedersen har i alle fall kapital nok da han kjøper Haukås, og krisen og hungersnøden som følge av handelsblokaden i kjølvannet av napoleonskrigene ser ikke ut til å ha tæret nevneverdig på disse ressursene. Min påstand er at familien hadde bedre økonomi enn de fleste andre totninger på samme tid. Men som bosatt i et solid jordbruksområde ble totningene kanskje ikke så hardt rammet av krisen som mange andre?

 

Har du en referanse til skiftet etter Peder Ålterudstuen (fant den ikke i skifteregistreringskortene)? Håper skiftet kan gi meg et innblikk i hans økonomi.

[Terje Tandsether]

Her er skiftet: https://media.digitalarkivet.no/view/25273/973

 

Men det var ikke mye å arve, Halvor fikk bare 7 rdl. etter faren. Og mora som var innerstenke i 1801 og levde av sitt arbeide eide vel ikke noe. Fant ikke noe skifte etter henne på Blikset. Men finner følgende i skifteprotokollen: 1806 den 11. mars notert en innkommen skriftlig anmeldelse om innerst Anne Bliksets død hvis arvinger er hennes myndige bror og søster. Anmeldelsen datert 9. mars 1806. Her som  nr. 71:  https://media.digitalarkivet.no/view/34326/111 Dette er et år etter at Anne Halvorsdatter Blikset døde. Hvis det er samme person så var hun altså barnløs.

 

Ellers finner jeg en Halvor Fjell som fadder flere ganger fra 1794 til 1808, det vil si flere år etter at han flyttet fra garden. Det var en Halvor Pedersen på Fjell i 1801 også, men han var da bare 10 år.

[Terje Tandsether]

Fant dette brevet i panteboka, tinglyst ved høsttinget på Toten 25.9.1792:

 

Jeg underbekreftede Halvor Pedersen Fjeld av Totens prestegjeld gjør hermed vitterlig at have imodtaget min tilfaldende faderarv etter skiftebrev av 11. november 1773 med sin etterstående renter til dato i alt 13 rdl. 1 mark 13 skilling hvorfor jeg til min anordnede formynder Anders Olsen Lie meddeler denne min kvittering. Fjeld den 24. september 1792. Halvor Pedersen Fjeld.

 

Fra panteboka: https://media.digitalarkivet.no/view/10187/232

 

Dette beviser for det første at Halvor Pedersen som var født i Ålterudstuen 1771 fortsatt levde i 1792, men også at han da var bosatt Fjell.

 

Men spørsmålet er nå om den Halvor Pedersen Fjell som levde i 1792 er han med samme navn som giftet seg i 1800 og seinere kom til Haukås? Vanligvis ville jeg nok trodd på dette, men det som taler i mot dette er som før nevnt den store aldersforskjellen på 12 år. For å bli helt sikker er  håpet å finne et skifte der Halvor Haukås kan være nevnt som arving.

 

Halvors foreldre var Peder Larsen Ålterudstuen fra Alm døpt 21.9.1727 bgr. 29.8.1773 og Anne Halvorsdatter Fjell døpt 6.3.1735 bgr. 10.3.1805. Besteforeldrene var Lars Halvorsen Alm (1691-1774) og Eli Andersdatter Hammerstad (1693-1792), samt Halvor Olsen Fjell (1700-1772) og Berte Nilsdatter Huseby (1701-1786).

 

Og var det samme Halvor Fjell som var fadder i 1794, 1796, 1798, 1799, 1800, 2 x 1805, 2 x 1806, 1808 og 2 x 1810?

[Per Reidar Christiansen]

Er inne i en hektisk periode nå, så det er dessverre ikke tid til å jobbe med kildematerialet. Desto bedre at Terje har funnet flere kilder. Rekker bare å kaste innpå en kort kommentar:
 

Det jeg har begynt å lure på, er om vi står overfor flere feilkilder i jakten på Halvor Pedersen Haukås’ slektsbakgrunn. Feilkildene kan f.eks være:
 

1. Aldersangivelsen ved Halvor begravelse i 1817. 58 år kan være feil for 46 år. 
2. Hva om presten har forvekslet brudgommen Halvor Pedersen med den samtidige Halvor Pedersen Fjell slik at han (presten) i 1800 legger til gårdsnavnet Fjell? Det som tyder på at gårdsnavnet ikke er feil er det faktum at en av kausjonisten var fra Fjell. Den andre var Anders Li, som kan være identisk med Anders Olsen Li som i 1792 var verge for Halvor Pedersen Fjell. 

3. Hvis Anne Halvorsdatter Blikset ikke er identisk med Anne Halvorsdatter fra Fjell, så kan det forklare hvorfor hun arves av en bror og søster. 
4. På den andre siden kan «hennes myndige bror og søster» være feil for «hennes myndige sønn og datter» dersom skriveren har misforstått. Hvorfor poengtere at arvingene var myndige dersom de var omtrent like gamle som avdøde? Poengteringen gir derimot mening dersom arvingene var en generasjon yngre, altså hennes barn.

Det var i grunnen det jeg fikk tid til denne gang, det gjenstår en del graving for å oppklare de litt motstridende kildene. Men det er som Terje er inne på, lov å håpe at vi finner en og annen Halvor Pedersen som utarving i et skifte. 

[Per Reidar Christiansen]

Fjell ser ut til å være et brukbart spor, i alle fall om en legger til grunn hvor tungt involvert Halvor Pedersen Liesødegården er under skiftet etter Ole Halvorsen Fjell i 1804. Spørsmålet er om ikke Ole Halvorsen var førstnevntes morbror.

 

Skifteforretningen jeg har funnet (under) dreier seg mest om utlodning av verdier, så mulig det finnes et skifte som viser hvem som var verger for hans barn. Er bare å beklage at jeg ikke har mer tid til å lete i denne omgang, nå som tampen virkelig brenner.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/25275/639

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Halvor Pedersen Fjell nevnes som kreditor i skiftet etter Hans Olsen Fjell 8. august 1795. Vi kan dermed belegge at han bor på Fjell drøye fire og et halvt år før Halvor Pedersen Fjell nevnes som brudgom.

https://media.digitalarkivet.no/view/25275/227

 

Når Halvor opptrer som kreditor i to skifter, aner vi også hvordan han bygde egen formue. Utlån av penger var sikkert lønnsomt den gang som i våre dager. Vil tro at det er mulig å finne ham nevnt i flere kilder fra like før 1800, f.eks i skiftene etter farsøsknene eller andre slektninger.

[Per Reidar Christiansen]

Har ikke gitt opp i jakten på å finne kilder som dokumenterer Halvor Pedersens tid på Fjell før han giftet seg. 

 

Opplysninger ved denne dåpshandlingen 14. april 1799 tyder på at Halvor Pedersen og Helene Olsdatter kan ha vært et par minst ett år før selve vielsen. Halvor Fjell og Helene Kolbjørnrud nevnes i alle fall som de to siste av fadderne til Kristian, sønn av Helenes søster Marte Olsdatter fra Kolbjørnrud og Johannes Jonassen. 

 

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006409980

 

Mye tyder på at det var samme Halvor Pedersen som bodde på Fjell 8. august 1795 som 14. april 1799. For hver gang vi lykkes å finne en Halvor Pedersen på Fjell mellom disse datoene, snevrer vi også inn luken og sjansen for at gården tilfeldigvis kan ha vært bosted for to personer med samme for- og farsnavn.

[Per Reidar Christiansen]

På 31.8.2020 den 22.20, Terje Tandsether skrev:

Og var det samme Halvor Fjell som var fadder i 1794, 1796, 1798, 1799, 1800, 2 x 1805, 2 x 1806, 1808 og 2 x 1810?

 

Terje stiller spørsmål ved om det var samme Halvor Fjell som var fadder i 1794, 1796, 1798, 1799, 1800, 2 x 1805, 2 x 1806, 1808 og 2 x 1810. Basert på hva vi nå vet, tror jeg det er mulig å besvare spørsmålet. Som jeg viste i forrige innlegg, var Halvor Pedersen Fjell og Helene Olsdatter Kolbjørnrud trolig blitt et par senest våren 1799, og de stilte da som faddere for Kristian, sønn til Helenes søster Marte.

 

Helene ser ut til å ha hatt tette bånd til søsteren, noe som blant annet vises ved at Halvor og Helene også de tre neste gangene stilte som faddere for barn til Marte Olsdatter og Johannes Jonassen på Kolbjørnrud. Ved dåpshandlingene til Berte (27.9 1801), Olina (27.7 1803) og Johannes (10.3 1805) var imidlertid barnas farsøster og hennes mann Halvor flyttet til Liesødegården, så den Halvor Fjell som er fadder i 1805 og senere er definitivt ikke identisk med Halvor Pedersen Liesødegården. Fadderen Halvor Fjell anno 1805–1810 kan muligens være identisk med den Halvor Pedersen Fjell som i folketellingen 1801 oppgis å være ti år gammel, dersom da femtenåringer fikk lov å være faddere.

[Per Reidar Christiansen]

Er det mulig å komme nærmere enn løsning dersom vi anvender en matematisk tilnærming til hypotesen?

 

Så langt kan min ane Halvor Pedersen kildebelegges som bosatt på Fjell i 1799 og 1800, før han året etter flytter til Li-Ødegården. Videre er det sannsynliggjort at den Halvor Fjell som er fadder 1805–1810 trolig er identisk med den Halvor Pedersen som i 1801 bor på Fjell, men den gang bare var ti år gammel. Så har vi kreditoren Halvor Pedersen Fjell i 1795, som etter alle solemerker bør være identisk med arvtakeren med samme navn i 1792 og konfirmanten med samme navn i 1786.

 

Så, dersom sistnevnte mot formodning skal være en annen enn min forfar, så innebærer det at det i rekkefølge må ha bodd tre stykk Halvor Pedersønner på gården Fjell. Og hva er egentlig den matematiske sannsynligheten for et slikt hendelsesforløp når det i samme periode bare eksisterte fem-seks totninger med denne navnekombinasjonen?

 

Et par av disse må dessuten være uaktuelle i denne diskusjonen, jf Terje Tandsethers innlegg datert 30. august. Med i beregningen må vi legge til variabler som at datidens totninger (noen tusen innbyggere) hadde omtrent 500 matrikkelgårder å velge i til å brødfø seg.

 

Foruten den matematiske beregningen har jeg et mer klassisk spørsmål om slektskap. Fantes det en slektsrelasjon som kan forklare at Halvor Fjell tre ganger (21.9 1794, 4.12 1796 og 25.11 1798 var fadder for barn av Nils Pedersen Fjellstuen og Eli Hansdatter? Selv om de hadde samme farsnavn var ikke Nils og Halvor brødre. Var det simpelthen bare godt naboskap, noe som for mange var god nok grunn, eller var også slektskap en faktor?

 

De gjentatte fadderskapene viser for øvrig at det er samme Halvor Fjell som opptrer fra september 1794 og til utgangen av året 1798. Det betyr igjen at fadderen Halvor opererer i samme tidsrom som kreditoren Halvor Pedersen Fjell. I mangel av et helt ugjendrivelig bevis føles det godt å lene seg til denne slutningen. Det gjør at en med stor grad av sikkerhet kan si at gårdbrukeren Halvor Pedersen Haukås var husmannssønn født i Ålterudstuen og oppvokst på Fjell, gården moren var fra.

 

Rekonstruksjonen av Halvors livsløp er basert på mange kilder, men jeg tar gjerne i mot flere. Og dersom noen kan hjelpe meg å rydde av veien det siste hinderet, er jeg takknemlig for det. Siste hinder er nemlig moren Anne Halvorsdatter, gitt at hun er identisk med den Anne Halvorsdatter Blikset som i 1807 arves av en bror og søster.  I kirkebøkenes oppgaver over avdøde fremstår Anne Halvorsdatter Blikset utvilsomt som den kandidaten som kronologisk passer best som mor til Halvor, men er denne identifikasjonen nødvendigvis helt sikker?
 

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tror man generelt skal være forsiktig med å blande matematikk og sannsynlighetsberegning oppi dette. Når det er sagt, vil jeg anta at dersom det i løpet av den forholdsvis korte perioden det er snakk om her, skulle ha bodd opptil tre ulike menn ved navn Halvor Pedersen på Fjell, ville det nok fort kunne ha oppstått forvirring og fare for sammenblanding også i samtiden, slik at presten kanskje ville ha angitt "d.e." og "d.y." eller annen anmerkning for å skille på dem. Når han ikke har gjort det, får man anta at det ikke har vært flere enn to der, dvs. en voksen mann og en yngre gutt med samme navn.

 

Fadderskap kan bety godt naboskap, men det kan også bety slektskap, av og til begge deler. Men hvis det ikke er kjent hva som er slekten til Nils Pedersen Fjellstuen og Eli Hansdatter et par generasjoner bakover, blir det jo vanskelig å sammenligne og avgjøre i dette tilfellet.

[Per Reidar Christiansen]

Ingen nye relevante kildefunn å melde om. Mengdetreningen jeg har fått mht. å utforske Toten på ny gir imidlertid et visst grunnlag for å komme med en ny betraktning.

 

Har merket meg at prestene på Toten i de aller fleste tilfeller oppga gårdsnavnet de trolovede var født og oppvokst på, evt. navnet til en gård familien deres ellers hadde en sterk tilknytning til. Fra andre steder i landet har jeg i større grad erfart at prestene kunne oppgi en temporær gårdstilknytning, f.eks til et steder hvor det kommende brudeparet tjente. Vil tro at også totninger måtte ut fra barndomshjemmet for å tjene til livets opphold, så da er spørsmålet om ikke totenprestene i mange tilfeller la denne informasjonen til side nettopp for å knytte brud og brudgom til deres respektive familiegårder. Et bryllup var nesten alltid en familiebegivenhet, og der hvor det var noe å hente fikk de nygifte med seg såkalt "hjemmefølge" (forskudd på arv til å etablere en egen familie).

 

Halvor Pedersen kan selvsagt være et unntak, men totenprestenes sedvane kan samtidig brukes som nok et indisium for at han stammet fra Fjell, slik det oppgis ved trolovelse/giftermål. Noen som har tilsvarende erfaring ved å utforske totenslekter?

[Terje Tandsether]

Det ser ikke ut til at Halvor Pedersen Fjell/Haukås er nevnt i rettsprotokollene med opplysninger som kan si noe om hvor han kom fra, men tingbøkene fra 1808 og framover er ikke skannet ennå.

 

I Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 2/1997 har Pål Prestesæter skrevet en artikkel om hans 4 x tippoldefar: "Om Halvor Pedersen Haukås fra Kolbu". Tidsskriftet er skannet og kan leses på vshl.no. Konklusjonen her er at Halvor mest sannsynlig er han som er født på Ødemajer i 1754. Pål har trolig ikke vært klar over Halvor Pedersen Skinstadstuen (ca. 1754-1789) som ikke nevnes i artikkelen.

 

Halvor Fjell er nevnt som fadder 21.9.1794, 4.12.1796, 25.11.1798, 14.4.1799, 22.6.1800, 12.5.1805, 28.7.1805, 28.9.1806, 12.10.1806 og 24.1.1808. Halvor Liesødegård er fadder 9.6.1801, 3.7.1803, 14.8.1803 og 3.2.1805. Teoretisk sett kan jo dette være samme person, med unntak av 1808 da han hadde flyttet til Haukås. Han skrives Halvor Pedersen Fjell da han 23.12.1802 kjøpte to halvdeler av ødegården Ødeli av Alfstad: https://media.digitalarkivet.no/view/10188/166 Han kalles også Fjell da han i 1806 solgte garden videre: https://media.digitalarkivet.no/view/10188/380

 

Litt om de to søstrene Eli og Kari som er nevnt på skiftet i Olterudstuen 1773: Eli f. 1768 er den samme som Eli Pedersdatter Fæstad gift 1794 med Jacob Jacobsen Hekshus, seinere husfolk under Hekshus og Haugen med flere barn. Det går fram av dette brevet fra 1795 på venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/10187/336 der det også sies at søstera Kari da var ugift, men fikk tillatelse av overformynderen til å motta sin farsarv. Kari f. 1766 er derfor ikke den Kari Pedersdatter Fjell gift 1792 med Hans Andersen Sodstad og 38 år i 1801 slik jeg trodde først. Kari var kanskje ugift tjener på Nøkleby i 1801, 35 år. Hun kan være Kari Pedersdatter Hallingstad f. ca.1770 bgr. 5.3.1802, Kari Pedersdatter Overnbakken f. ca.1769 bgr. 29.12.1803 eller kone, bortleiet fattig Kari Pedersdatter Fodstadhagen f. ca. 1766 død 24.3.1851.

 

Så har jeg funnet en alder på Halvor Pedersen Fjell etter 1801! Og det er svært interessant, og kan være med på å løse denne gåten. I denne rullen over Opplandske dragonregiment fra 1802 står det at kvarter nr. 69 er Fjell: https://media.digitalarkivet.no/view/51401/293

 

I samme rulle under "Kudske-Roulle" er under kvarter nr. 69, altså Fjell, nevnt Halvor Pedersen født 1770 og oppholder seg i sognet, ansatt som regimentskusk i 1797: https://media.digitalarkivet.no/view/51401/312

 

I denne rullen fra 1805 er han også ført under Fjell: https://media.digitalarkivet.no/view/51401/560

 

Og i denne kuskerullen fra 1810 er han også nevnt, fortsatt ført under nr. 69 Fjell og oppholder seg i sognet: https://media.digitalarkivet.no/view/51402/189

 

Halvor Pedersen f. ca. 1770 med tilknytning til Fjell levde altså fortsatt i 1810 og var da bosatt på Toten. Det kan ikke være mange med denne navnekombinasjonen på Toten da. Men fortsatt mangler det endelige beviset på hvor Halvor Haukås kom fra.