Halvor Persen på Fjell, Liødegården og Haukås i Østre Toten. Hvor kom han egentlig fra?

[Terje Tandsether]

Noen avsluttende kommentarer til denne.

 

Halvor Fjell/Haukås kan ikke være født omkring 1759 slik alderen ved dødsfallet skulle tyde på. Da ville han være alt for gammel til å stå i rullene så seint som i 1810.

 

Ved salget av Ødeli i 1806 kalles han Halvor Pedersen "Ødegaarden eller Field". Fadderne Halvor Fjell og Halvor Liesødegården er derfor samme person. Fadderen Halvor Fjell fra 1808 må være døpt 10.3.1790 av foreldre Peder Halvorsen og Kari Kristiansdatter Frogner, seinere bosatt Fjell.

 

Halvor Fjell/Haukås har kanskje ikke hatt brødre. Ved samfrendeskiftet etter første kona 8.4.1811 møtte Johannes Jonassen Kolbjørnrud og Ole Olsen husmann på Bøhle som beslektede og samfrender til barna. Dette var barnas onkler på morssida, men ingen på farssida nevnes.

 

Tror det er liten sjanse til å finne Halvor Fjell/Haukås som arving i skifter hvis foreldrene var fra Alm og Fjell, det ser ikke ut til at det fins skifter etter deres eventuelle barnløse søsken.

 

Jeg tenker også at dette en gang kan bli til en ny artikkel om Halvor Pedersen Haukås i tidsskriftet for Vestoppland Slektshistorielag.

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Hei Terje. Du kom meg i forkjøpet like før jeg skulle poste dette innlegget. Er for øvrig enig i de siste kommentarene dine.

 

Ellers takk for interessante og oppklarende innlegg og for alle kildene du har klart å spa frem. Hadde ikke kommet langt uten dem.

 

Er enig i at opplysningene fra Opplandske dragonregiment kan bidra til å løse gåten. Så frem Halvor Pedersen i kuskerullene er identisk med den senere Halvor Pedersen Haukås, så korrigerer disse kildene aldersoppgaven ved sistnevntes begravelse med hele 11 år. Forklaringen på at han også i 1805 og 1810 er ført under Fjell kan være at han i hele tjenestetiden som kusk var lønnet av gårdbrukerne på Fjell. Militære myndigheter påla gjerne matrikkelgårdene byrder som utrustning av soldater med materiell i stedet for indirekte beskatning som i våre dager. Gårdens landskyld var som regel avgjørende for ytelsen. Så flere av de som sto på lønningslisten kan ha flyttet på seg uten at det var nødvendig å informere om det, i alle fall så lenge en visste hvilken produksjonsenhet som skulle betale.

 

Antar vi at Halvor bodde på Fjell ved ansettelsen i 1797, noe det er god grunn til å gjøre, så bidrar opplysningen også til å fylle ut tomrommet mellom 1795 og 1799, som er de årene hvor vi tidligere har registrert en Halvor Pedersen Fjell.

 

Og innførslene fra panteboka viser med all tydelighet hvordan kjøperen Halvor Pedersen Fjell i 1802 må være identisk med selgeren Halvor Pedersen Fjell 19.4 1806, i og med at objektet det handles med var 6 skinn landskyld i ødegården Ødeli under Alstad. Bare fem dager tidligere kalles han Halvor Pedersen Ødeli ifbm. at han skjøter til seg 8 lispund i Haukås med odelsrett og det hele.

 

Like interessant er det å kunne konstatere at Anders Olsen Li var verge for Eli og Kari Pedersdøtre, slik det oppgis i 1795. Som du oppga i et tidligere innlegg (31.8) var Anders i 1792 verge for Halvor Pedersen Fjell. Når brudgommen anno 1800 heter Halvor Pedersen Fjell er Anders Li ikke overraskende en av kausjonistene. I forbifarten kan jeg ikke huske å ha gjort seriøse forsøk på å finne ut av Anders Olsens egen ættebakgrunn. For som verge burde han normalt tilhøre Halvors farsætt.

 

Kildematerialet sett under ett peker nå tydeligere enn noen gang mot at den senere gårdbrukeren på Haukås var født 1771 i Ålterudstuen, at han hadde søstrene Eli og Kari og at han i alle fall fra konfirmasjonsalderen i 1786 og frem til 1801 bodde på Fjell.

 

En ting jeg foreløpig ikke har helt klart for meg, er skillet mellom Ødeli og Liesødegården. "Norske Gaardnavne" oppgir at vi i Ås sokn, Vestre Toten har gnr. 18 Lis-Ødegården og gnr. 19 Li, mens Ødeli er gnr. 43 i Balke sokn og Alstad øvre og nedre har gnr. 169–170 i Hoff sokn. Var det minst to Ødeli-gårder på Toten, og ble de i enkelte kilder (kirkebøkene) blandet med Lis-Ødegården?

[Per Reidar Christiansen]

En artikkel om Halvor Pedersen Haukås er en god idè, siden den også kan utformes med et metodisk tilsnitt. Pål Prestesæters utsagn om at "En av mine forfedre har voldt meg mer hodebry enn det i første omgang så ut til." sier i grunnen mye om den metodiske utfordringen Halvor har gitt oss. Prestesæters artikkel er en av de bedre publisert i tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag, og det er lite å si på tilnærmingen til primærkildene. Dette var før Digitalarkivets mange søkemuligheter, men han hadde dog tilgang på arkivene til Toten økomuseum. Det Prestesæter bommet på var at han valgte en for snever tidshorisont til å finne kandidater, derfor fanget han heller ikke opp Halvor Pedersen født i slutten av 1771. Lærdommen en kan trekke fra denne undersøkelsen er at når en bare har en eneste tidsangivelse å forholde seg til, så må man holde muligheten åpen for at det kan være større feilmarginer ute og går.

 

Prestesæter setter for øvrig "Liesødegard" i parentes etter Ødeli, noe som også var min slutning etter å ha studert innførsler i kirkebøkene hvor Halvor og kona er nevnt. 

 

Til slutt litt om Anders Olsen Lie. Så langt jeg kan se, var han og Halvor nestsøskenbarn (tremenninger), og slektskapet var for begges vedkommende på mødrenes side som begge stammet fra Ola Halvorsen og Kari Frodesdatter på Fjell. Moren til Anders, Kari Johannesdatter fra Li, døde to år før Halvors far, så hun kan bare indirekte ha påvirket Anders til å påta seg vergeansvar for sine tre nestsøskenbarn. Anders må imidlertid ha vært godt kjent med at han hadde skyldfolk på Fjell, og når mormorens bror Halvor Olsen døde på Fjell i 1772 var han nok klar over sistnevntes barnebarn i Ålterudstuen.