Totning havnet i «uløkka», og som konsekvens av det søker kvarting hjelp 169 år senere. Hvilket av barnemorens to oppgitte farsnavn er det rette?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Hun var enke i 1910, fortsatt f. 1827 og fattigunderstøttet https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392170882

 

For å få fattigunderstøttelse, måtte man vel oppgi en hel del informasjon, som at man hadde barn? Kan det være noe å hente i kommunale fattigprotokoller?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ifølge Familysearch ble Anton Alfsen f. 1836 i Hallingdal, innsatt i fengsel i Oslo 12. juli 1882. Han var gift https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:H939-412M.

[Per Reidar Christiansen]

Det er sikkert mulig å finne dem dem i emigrantprotokollene, men spørsmålet er om funn der bidrar til å løse problemstillingen reist i denne tråden. Emigrantprotokollene gir meg bekjent ikke detaljerte opplysninger om når forutgående innenlands flytting har funnet sted, slik som året Anne Mathea Evensdatter flyttet fra Østre Toten til Kristiania. Inntil videre prioriterer jeg derfor å undersøke gjenstående kommunale folketellinger, i håp om at det kan være relevante opplysninger enkelte år. Da vil jeg nok også finne året de dro til Amerika, uten at det har særlig betydning. 

Endret November 11, 2020 av Per Reidar Christiansen

[tor egil fredriksen]

Ser at Anton Alfsen har Markveien 30 som bopel da han registrerer et firma 28. oktober 1907 i Kristiania ..

 

 

tor egil

[Per Reidar Christiansen]

Anton Alfsen og kona ble ikke registrert som bosatt i Markveien 30 da folketellingen ble avholdt 1. februar 1907. Dermed er det antageligvis riktig som ekteparet hevdet ved folketellingen året etter, at de 1. februar 1907 bodde i Amerika. Og flyttingen fant åpenbart sted tidlig, under to år etter Antons fengselsopphold i Kristiania. Den 44-årige restauratøren Anton Alfsen registreres nemlig som emigrant til Sauk Centry 3.4 1884: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000450951

 

Anton Alfsen er kalt "Restaurar?" i folketellingen 1875, noe som i denne konteksten bør tolkes som restauratør. Han bor da i Grønlandsleiret sammen med kona Mathea, (ste)datteren Charlotte, tjenestepiken Gina Olsdatter og pleiebarnet Kristian Johansen: 

https://media.digitalarkivet.no/view/52055/7646

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055069507

 

Har ikke tilgang til originalkilden som omhandler emigrasjonen, så i utgangspunktet kunne jeg ikke avgjøre om Anton og Mathea reiste i lag. Men siden sistnevnte ikke nevnes ifbm. datteren Charlottes giftermål i 1886 eller sistnevntes mange barnedåpene de neste årene, så var det god grunn til å anta at også hun kom seg tidlig over dammen. Og snaue to år senere finner vi henne som emigrant. Den da 45-årige gifte kvinnen Matea Alfson forlater 15. januar 1886 Kristiania i passasjerskipet Juno, med kurs for nettopp Sauk Centry: https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000461237

 

Ved å reise nettopp da, gikk hun glipp av datterens bryllup 7.3 1886. Kronologiene i disse menneskelige valgene kan jo tolkes på flere vis ...

 

Konklusjonen i denne sammenhengen er at en med knappest mulig margin synes å ha gått glipp av kilden som kunne fortalt om når Anne Mathea flyttet fra Østre Toten.

 

Dermed kan neste steg være å følge opp tipset til Svein Arnolf, altså undersøke fattigprotokoller for å se hvilke opplysninger som ble gitt før flyttingen til frøken Ruuds gamlehjem for kvinner i 1910.

Endret November 12, 2020 av Per Reidar Christiansen

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

1 time siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Den 44-årige restauratøren Anton Alfsen registreres nemlig som emigrant til Sauk Centry 3.4 1884: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000450951

 

[...]

 

Har ikke tilgang til originalkilden som omhandler emigrasjonen, så i utgangspunktet kunne jeg ikke avgjøre om Anton og Mathea reiste i lag.

 

Jo, det har du!

• Kildesøk: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?municipalities[]=0301&start_year=1884&end_year=1884&tags[]=118&text=
• Emigrant nr. 976 (jf. henvisning i transkripsjonen): https://www.digitalarkivet.no/em20110222660340

[Per Reidar Christiansen]

Stemmer det, Kristian. Som du vet, er jeg bedre kjent med kildene fra 1500- og 1600-tallet, så da jeg ikke fant lenker til originalkilden trodde jeg et øyeblikk at den ikke var skannet. Men her er altså originalkilden hvor Mathea Alfsen er registrert som emigrant: https://media.digitalarkivet.no/view/43620/66

 

En dag tidligere (14. januar) enn i den søkbare versjonen, men med stort sett de samme opplysningene. Ikke noe nytt i så måte, så her må det nok tenkes og søkes i andre baner.

[Per Reidar Christiansen]

Fant ikke Mathea Alfsen i fattigoppgaver (hjemstavnsprotokoller) for 1909 og 1910, selv om hun i folketellingen det siste året oppgis å være fattigunderstøttet. Forklaringen er muligens at bidraget ble gitt indirekte, med frk. Ruuds gamlehjem som førstemottaker og distributør til de gamle kvinnene som bodde der.

 

Også den kommunale folketellingen for 1883 er undersøkt, ut fra kjennskapen til at Anne Mathea og datteren Charlotte i 1885 bor i Kroken nr. 9. Det gjorde de dessverre ikke i 1883, men siden folketellingen ikke gir de opplysningene jeg søker så er det liten vits i å lete videre.

 

Siden disse forsøkene ikke ga uttelling tok jeg en titt på hva som skjuler seg av militære manntallslister fra Toten. Og her fant jeg en interessant kilde, en loddtrekningsliste fra 1880 som i hovedsak involverte unge menn født i 1858, men hvor enkelte er født noe tidligere. Felles for dem er at begge foreldrenes navn oppgis, i tillegg til informasjon som når og hvor de er født og konfirmert, oppholdssted, høyde og næringsvei m.m.

 

Blant disse er det oppført en Laurits Evensen, som dessverre var født sju år for sent, men som likevel kan trekkes frem som eksempel på hvor lett det var å misoppfatte foreldrenes navn. Moren er først kalt Kari Andersdatter. Deretter er navnet strøket over og erstattet med Marie Gundersdatter: https://media.digitalarkivet.no/view/59457/435

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

7 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Stemmer det, Kristian. Som du vet, er jeg bedre kjent med kildene fra 1500- og 1600-tallet, så da jeg ikke fant lenker til originalkilden trodde jeg et øyeblikk at den ikke var skannet.

 

Det er høyst forståelig. Som skanna arkivmateriale er de forskjellige protokollene publisert hver for seg, mens de søkbare dataene er publisert som ett register for Kristiania. Dermed er det ikke noe 1:1-forhold mellom skanna emigrantprotokoller og det søkbare registeret og følgelig ingen kobling på kildenivå. Men jeg tror det etter hvert vil bli lenket fra hver enkelt personpost på bildenivå.

[Svein Arnolf Bjørndal]

20 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Fant ikke Mathea Alfsen i fattigoppgaver (hjemstavnsprotokoller) for 1909 og 1910, selv om hun i folketellingen det siste året oppgis å være fattigunderstøttet. Forklaringen er muligens at bidraget ble gitt indirekte, med frk. Ruuds gamlehjem som førstemottaker og distributør til de gamle kvinnene som bodde der.

 

En mulighet kan være at hun evt. hadde fattigunderstøttelsen fra Toten. Det burde nok evt. ha vært nevnt i tellingene, men man vet jo aldri. Har selv en tippoldefar fra Hadeland som kom inn til Kristiania i juni 1879 (hans enke oppga dette i 1907, og familien reiste jo samlet). Han er i noen kommunale tellinger, samt i folketellingen 1891, oppgitt å ha mottatt delvis fattigunderstøttelse fra Hadeland (i tillegg til at han var knivsmed da han bodde i byen). Jeg har ikke selv undersøkt hva som evt. måtte finnes om dette i fattigmanntall m.v. fra Hadeland.

Endret November 13, 2020 av Svein Arnolf Bjørndal

[Per Reidar Christiansen]

Mange interessante innspill, men oppgaven med å finne ut av hvem av de to Anne Mathea'ene som var mor til Martinius Laurits står fortsatt i stampe. Tror ikke den kan løses uten å legge ned mye tid og innsats.

 

I den forbindelse melder IKA Opplandene at de fattigprotokollene for Østre Toten som står for tur til å bli digitalisert, er:

- Forhandlingsprotokoll herredstyre/formannskap 1837-1860
- Forhandlingsprotokoll fattigkommisjonen 1852-1869
 

Grunnen til at nettopp disse protokollene blir digitalisert først, er at de er for skrøpelige til å lånes ut på lesesal. Skanningene vil bli lagt ut på digitalarkivet enten i år eller neste år, og jeg er lovet tilbakemelding når publiseringen er et faktum. Protokollene bør kunne være av stor interesse for mange med aner fra Toten.

 

Inntil videre setter jeg min lit på at protokollene om de fattigste vil være de rikeste hva gjelder personopplysninger.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis du vet hvor Anne Mathea bodde i 1905, har også den tellingen med rubrikk over når folk flyttet til byen https://media.digitalarkivet.no/ft/contents/65525

[Per Reidar Christiansen]

Anne Mathea anga i 1908 at hun ved folketellingen året forut bodde i Amerika. Siden hun og Anton emigrerte allerede i 1880-årene har jeg grunn til å tro at de fortsatt bodde der i 1905.

 

Folketellingen 1905 viser imidlertid at Martinius Laurits Evensen og kona kom til Kristiania i 1881, altså to år etter at de giftet seg på Hamar. Så helt forgjeves var det ikke å vise til denne kilden. Takk.

 

I etasjen over bodde også datteren, svigersønnen og barnebarnet til M. L., både i 1905 og 1907. Ved den første tellingen gis det feilaktige opplysninger om svigersønnens fødselsdato, fødested og ankomst til Kristiania. Feilene er rettet ved neste telling.

 

Forklaringen er muligens at svigersønnen selv ikke var til stede ved den første tellingen. Uansett viser det hvor lett feil kan snike seg inn i primærkilder, og at en derfor ikke kan stole på dem helt blindt. Ved tellinger kan vi aldri helt vite hvem som var kilden til opplysningene som for alltid vil stå der for ettertidens (kritiske?) blikk.

[Svein Arnolf Bjørndal]

51 minutter siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Forklaringen er muligens at svigersønnen selv ikke var til stede ved den første tellingen. Uansett viser det hvor lett feil kan snike seg inn i primærkilder, og at en derfor ikke kan stole på dem helt blindt. Ved tellinger kan vi aldri helt vite hvem som var kilden til opplysningene som for alltid vil stå der for ettertidens (kritiske?) blikk.

 

Nei, man bør aldri stole blindt på primærkilder, heller. Nå er vel ikke en folketelling helt primær f.eks. med tanke på informasjon om fødselsdato, og det finnes opptil flere feil i f.eks. 1910-tellingen vedrørende dette. Men også kirkebøker har feil, kanskje ikke så mye på dato, men helt klart når det gjelder enkelte dåpsbarns navn, og i noen tilfeller også foreldrenes navn. Jeg har også funnet feil i skifteprotokoller. Det beste er når man har flere kilder man kan veie opp mot hverandre. Dessverre har man ikke alltid det.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Kanskje finnes det flere kommunale tellinger som inneholder rubrikk om ankomst til Kristiania etter at Anne Mathea kom tilbake fra Amerika? Det er ikke sikkert at alle de bevarte tellingene er skannet, så du kan jo evt. høre med Oslo byarkiv.

[Per Reidar Christiansen]

En liten stund siden temaet sist ble berørt i forumet, så for ordens skyld skal jeg rekapitulere og gi en rask innføring i problematikken: Martinius Laurits Evensen (heretter MLE) kom i 1851 til verden på en husmannsplass under gården Kraby på Østre Toten. Ved dåpen 4. mai kalles den ugifte moren for Anne Mathea Evensdotter. Faren, Even Olsen, kom fra Biri hvor han allerede var gift. De samme opplysningene gjentas i klokkerboka. Problemet er bare at moren ved MLEs konfirmasjon 15 år senere kalles for Anne Mathea Pedersdatter. To morskandidater er funnet, avhengig av hva morens farsnavn var. Vi vet fortsatt ikke hvem av disse kildene som gjengir rett farsnavn for henne.

 

Etter tips på forumet har jeg endelig fått anledning til å undersøke fattig- og skoleprotokoller ved IKA Opplandene. En sekstimers arbeidsdag går fort når man skal tråle gjennom protokoller med mange navn, og jeg kom ikke helt i mål. I hver ende av dagen fant jeg imidlertid en opplysning som kan ha interesse for saken.

 

Den første opplysningen var å finne i distriktet til fattigkommisjonens tilsynsmenn Johan Buruld og Lars Slagsvold, som omfattet flere av gården Krabys eier eller underbruk. Her registrerte jeg en regnskapsinnførsel datert 8. desember 1855, om at Henrik Ulvestuen fikk dekket utgifter på 5 speciedaler for barnet Marthinius Laurits Evensens underholdning eller forsørgelse hele inneværende år (IKA Opplandene, Østre Totens fattigkommisjons avregning med tilsynsmennene 1855-1876, fol 26b).

 

MLE var ennå ikke fylt fire år da han fikk opphold hos Henrik Ulvestuen og dennes familie. Siden moren ikke er nevnt må vi gå ut i fra at hun ikke hadde muligheter til å forsørge barnet og måtte sette det bort. Noen Anne Mathea Evens- eller Pedersdatter har jeg ikke funnet i de samme protokollene, så det kan tyde på at hun på samme tid var fraflyttet Østre Toten.

 

Ulvestuen var en husmannsplass under prestegården på Hoff. Henrik Ulvestuen huset også andre fattige og trengende. 2. januar 1861 får han refundert utgifter for å ha huset Berte Didriksdatter og hennes barn i 18 dager (ibid, fol 29b). På denne tiden var MLE nok for lengst overført til en annen legd.

 

Det andre funnet ble gjort i Journal for Østre Toten fattigvesen 1864-1876. I sak nr 17 for 1866, datert 19. april, er det notert at fattigforstander Schmidt i Christiania ber om opplysning om «hvorvidt et barn ved navn Martinius Laurits» forsørges av fattigvesenet på gården "Sukkestad" (kan også leses som «Lunne(stad), en navn som ikke matcher noe kjent gårdnavn på Toten). Anmerkning i margen om at saken er levert «Schjøll». Ved hjelp av andre innførsler i journalen kan sistnevnte identifiseres som sakfører Schjøll, som hadde ansvaret for en egen legd. Resultatet av Schjølls undersøkelse er ikke innført i journalen for saker ekspedert i årene 1863-1872.

 

Da MLE konfirmeres et halvt år senere oppgis det at han bor på Sukkestad. At han samtidig kalles legdslem og dermed hadde understøttelse av fattigvesenet understøtter hypotesen om han er identisk med «barnet» fattigforstanderen i Christiania ville ha opplysninger om. Interessen fra hovedstaden kan også tolkes som at det understøttede barnet tidligere hadde bodd der, slik at fattigforstanderen ønsket å følge ham opp etter flytting. Den mest nærliggende tolkningen er imidlertid at at fattigforstanderens undersøkelse bunnet i økonomiske forhold mer enn et godt hjerte. Forespørselen kan ha kommet ut fra en mistanke om at noen andre, og da helst moren ved siden av egen understøttelse også prøvde å tilegne seg fattigvesenets støtte for sønnen. Forstander Schmidt må for sin del ha tenkt at dersom MLE ble understøttet på Østre Toten, slik noen tydeligvis hadde berettet for ham, så kunne han i det minste strykes av fattigvesenet i Christiania.

 

Det er sikkert flere måter å tolke Schmidts forespørsel på, og jeg er lydhør for andre tolkninger. Nye kilder som kan belyse hvem MLEs mor Anne Mathea var, er selvsagt også velkomne.

[Per Reidar Christiansen]

Skylder å nevne at jeg også har gjennomgått Christiania fattigvesens manntallsprotokoll 1865-1879 på jakt etter MLE. Min jakt var forgjeves, men anbefaler likevel andre med liknende tilfeller å ta en titt i protokollen under.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/65546/3

 

I protokollen gis det blant annet opplysninger om de understøttedes foreldre, fødested og -dato, bosted, hjemstavn og når de ble omfattet av støtteordningene. I tillegg finner en merknader og i flere tilfeller kryssreferanser til andre hendelser og kilder (dersom de er bevart). Ære være den eller de som påtar seg å lage et navneregister til denne kilden!