Torgeir Engebretsen, f ca 1751 og gift 1787. Var han innflytter eller fra Udal i Biri?

[Per Reidar Christiansen]

Ungkaren Torgeir Engebretsen nevnes uten tilholdssted da han 24. februar 1787 trolover seg Kari Pedersdatter fra Brynstad i Biri. Paret blir formelt å regne som ektepar 10. april.

https://media.digitalarkivet.no/view/9294/175

 

I 1794 bor de ved Korsveien i Biri og da folketellingen tas opp i 1801, på Udal i Biri. Folketellingen gir følgende informasjon om familien på husmannsplassen ved Udal:

 

Torger Engebretsen, 50 år, i 1. ekteskap og husmann med jord

Kari Pedersdatter, 37 år og i 1. ekteskap

Kari Torgersdatter, 12 år

Engebret Torgersen, 9 år

Klara Torgersdatter, 6 år

Harald Torgersen, 3 år

 

Så langt primærkildene. Nettet har mer å fortelle om husmannens slektsbakgrunn: På geni.com har en bruker oppført ham som sønn av Engebret Jonsen på Udal, og utstyrt ham med fem helsøsken og en halvbror:

https://www.geni.com/people/Torger-Udahl/6000000017452377428

 

Til tross for den tilsynelatende sterke tilknytningen til Udal i Biri, nevnes ikke Torgeir i flere sentrale Biri-kilder hvor en ellers skulle kunne forvente at han er oppført. Han er f.eks:

• ikke funnet døpt i Biri
• ikke konfirmert i Biri
• ikke oppført i ekstraskattemanntallet 1766 fra Biri
• ikke nevnt i skiftene etter Engebret Jonsen og hans kone (ikke rukket å finlese alt)

 

Har jeg oversett noe i disse kildene, eller er løsningen å finne i mindre tilgjengelige kilder som tingbøker, pantebøker eller i utarvingskifter fra helt andre gårder?

 

Er takknemlig for henvisninger til kilder som kan fortelle mer om Torgeir, hans bevegelser og hans slektsnettverk, og forhåpentligvis avdekke om geni.com i dette tilfellet distribuerer Fake News eller bygger påstandene sine på ekte kildeforelegg.

[Terje Tandsether]

En Torger Engebretsen ble født på en plass under Gilberg i Fåberg 15.3. 1758, men alderen stemmer ikke helt med at han var født ca. 1751/1754 i følge alder i 1801/begravelsen. Dåpen er her:

Kirkebøker: SAH, Fåberg prestekontor, H/Ha/Haa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1727-1775, s. 172 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Han var sønn av Engebret Guttormsen Furu (ca. 1726-1807), gift 31.5. 1747 med Kari Torgersdatter (ca. 1715-1801). Her er foreldrene nevnt i klokkerboka, både på venstre og høyre side:

Kirkebøker: SAH, Fåberg prestekontor, H/Ha/Hab/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1741-1756, s. 290-291 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Torger Engebretsen ved Ersgård ble konfirmert i Fåberg 1775, uten alder.

 

Foreslår at du kontakter Richard Fauskrud på Lillehammer, som har god oversikt over gamle slekter i Fåberg (rfauskru(a)bbnett.no)

Endret November 27, 2020 av Terje Tandsether

[Per Reidar Christiansen]

Takk for henvisningene, Terje. Kontakter Richard, som jeg har fått hjelp av tidligere. Ekspertisen dere og andre lokale slektsforskere bidrar med er av uvurderlig betydning for alle som ikke har tid og anledning til å dykke langt ned i kildematerien.

 

Mens vi fortsatt befinner oss i Torgeir Engebretsens slektsnettverk, så frister det å spørre deg om svigersønnen Ole Nilsen. Han er tjener på Christianslund i Biri da han 25.11 1819 gifter seg med Kari Torgeirsdatter, som et halvt år tidligere ble mor til deres felles sønn Even (som i 1850 hadde et sidesprang med Anne Mathea på Krabyeie, Østre Toten, jf mitt forrige innlegg i Brukerforumet). Presten oppgir ikke alder på de nygifte, men i klokkerboken får vi vite at Ole er 30 år og Kari 29 år. Kari oppgis i 1801 å være 12 år, så en skulle da kunne forvente at Ole samme år er 13 år. Noen Ole Nilsen i den alderen finnes imidlertid ikke i folketellingen 1801. Det nærmeste er to 8-åringer, den ene sønn av Marte Gulbrandsdatter på Prestegården, den andre sønn av Nils Andersen og Gunnild Jonsdatter på Bratberg.

 

I historien til Sagen-familien i Galesville, Wisconsin, oppgis Ole Nilsen Christianslund å være sønn til Nils Sigstad og Marte Gulbrandsdatter:

https://qfc.quickgen.net/p/sagen-family-of-galesville-wi.html

 

Kjenner du kilder som kan bekrefte denne påstanden, eller var Ole i likhet med Torgeir Engebretsson innflytter?

[Terje Tandsether]

Har funnet ut hvor Ole Nilsen kom fra, men først noen opplysninger:

 

Dødsfallmelding etter husmannskone Kari Torgersdatter Sigstadeie datert 11.12. 1850. Gift med Ole Nilsen, deres barn var Even Olsen (30) på Sigstadeie, Nils Olsen (27) på Ringsaker, Ingeborg gift med Ole Jensen Brønstadeie og Karen (23) hjemme.

 

Fra dødsfallprotokollen: Innerst Ole Nilsen Sigstadeie død 14.3. 1862, 70 år, etterlater 4 livsarvinger.

 

Etter dette var Ole Nilsen født ca. 1792. Hadde han levd til 1865 hadde vi fått oppgitt fødestedet, men hvis han var fra Biri er det i 1801 bare to mulige, som begge var 8 år:

 

1. Ole Nilsen f. ca. 1793, sønn av Nils Gulbrandsen Bekkemellom (skifte 21.9. 1799) og Marte Gulbrandsdatter. Ole var i 1801 hjemme hos mora som da var enke og innerst under Sigstad. Denne Ole kvitterte i 1815 for mottatt farsarv etter nevnte skiftebrev. Ved mora Marte Gulbrandsdatter Gunderstuens død i 1832 står det at sønnen Ole Nilsen var i Christiania. Han er derfor ikke aktuell.

 

2. Ole Nilsen f. ca. 1793, sønn av husfolk under Bratberg 1801 Nils Andersen og Gunhild Jonsdatter som begge var 50 år.

 

Men så til løsningen!

 

Det fins en dødsfallmelding etter husmann Nils Andersen Kletteeie i Snertingdal datert 13.9. 1826. Han var gift med Gunhild Jonsdatter, og de hadde disse barna:

-Anders Nilsen, husmann under Melby

-Ole Nilsen husmann under Sigstad (!)

-Anne gift med Hans Jonsen bosatt i Nordland

-Ingeborg gift med Jens Larsen Taraldsrudeie

-Gunhild gift med Johannes Jensen Ålseteie

 

Nils Andersen, husmann under Klette døde 7.9. 1826, 65 år. Gunhild Jonsdatter, legdslem på Ålseteie døde 19.1. 1831, 83 år. De giftet seg i Biri 19.11. 1775 og kalles da ungkar Nils Andersen og pike Gunhild Ols(!)datter Onsrud.

 

I følge militærrulle over Biri-Vardalske kompani 1818 er en Ole Nilsen under kvarter nr. 28 (som var garden Lønnum) døpt 12.12. 1793, en dato som var en torsdag.

 

Jeg har også opplysninger lenger bakover på foreldrene, men vil ikke ta fra deg gleden og spenningen ved å lete og finne selv. Hjelper gjerne til hvis du vil.

 

 

Endret November 30, 2020 av Terje Tandsether

[Per Reidar Christiansen]

Dette er over all forventning, Terje. Var redd for at kildematerialet ikke holdt til å finne løsningen. Noe av det beste er at du har spart meg for uker med slit, tid jeg senere kan bruke til beste for andre i de områdene og tidsrommene (Agder 1500-1600-tall) jeg kjenner særlig godt. 

 

Og takk for at du lar meg beholde spenningen litt til mht. å finne ut av foreldrenes herkomst. Om jeg ikke kommer i mål vil jeg selvsagt konsultere deg.

 

Resultatet av din undersøkelse betyr jo også at Sagen-familien i Wisconsin kan legge til mer kunnskap om sine forfedre i Biri, så her er det flere som får utbytte av din eminente forskning. 

 

Kan ellers legge til at jeg har fått tilbakemelding fra Richard Fauskrud angående Torgeir Engebretsen. Etter konfirmasjonen i 1775 forsvinner han fra Fåberg, og det er ingen kilder (f.eks dødfall eller ekteskapsinngåelser) der som motsier at han kan ha flyttet til Biri. Fauskrud poengterer også at det var god forbindelse mellom disse bygdene. På den andre siden har han ikke funnet kilder som kan verifisere antagelsen om at Torgeir kom til Biri fra Fåberg.

[Per Reidar Christiansen]

I løpet av en morsom og interessant uke sett fra en slektsforskers perspektiv, har mange kilder vist meg hvor sammenvevd slektsnettverkene kunne være i det gamle Biri. Kildene som særlig interesserer meg i så måte, er skiftene. I motsetning til enkelte andre steder var biringene flittige til å opplyse om verger og deres myndlinger. Slektskapet er ikke alltid utredet i disse primærkildene, men det opplyses stort sett om vergene tilhører myndlingenes fars- eller morsside.

 

Og om folk døde eller frivillig oppga boet, så måtte andre overta vergemålene inntil myndlingene ble myndige. Summen av alle opplysningene som gis om vergemål, gir gode ledetråder når opplysningene fra de ordinære skiftekortene ikke strekker helt til.

 

Så ja, anegalleriet er absolutt blitt utvidet siden sist. Det er imidlertid et spørsmål jeg ennå ikke har fått avklart, og det er hvorvidt Nils Andersen Kletteeie kom fra Kvatum (i kildene ofte skrevet Hvattum) i Redalen. Som vist under, har jeg funnet ting som indikerer at det var tilfelle, men jeg vil jo helst søke mot den eller de kildene som kan gi entydige og holdbare svar. Litt om Nils Andersen:

 

Han oppgis å være 65 år ved begravelsen i 1826, altså født ca 1761. Oppgitt alder kan ikke stemme siden han gifter seg allerede i 1775. Ergo er det langt mer sannsynlig at vi kan stole på aldersangivelsen ved folketellingen i 1801. 51 år gammel betyr at Nils var født ca 1750. Noen Nils Andersen har jeg ikke funnet i kirkebøkene for Biri, men det er mulig jeg ikke har vært nøye nok. I Ringsaker kirke, som folk i Redalen soknet til, har jeg derimot funnet Nils døpt 1.10 1752 som sønn av Anders Olsen og Åse Dagfinnsdatter på Kvatum:

https://media.digitalarkivet.no/view/9064/30

 

Nils Andersen og Gunnild Jonsdatter Onsrud gifter seg 19.11 1775 i Biri:

https://media.digitalarkivet.no/view/9294/45028/15

 

Legg merke til at Nils ikke er oppført med bosted. Det kan tolkes som at både brud og brudgom på tidspunktet for trolovelsen var bosatt på Onsrud. De bor fortsatt på hennes familiegård «Onsrud på Biri», da de 22.3 1778 begge opptrer som faddere for Siri, som i Ringsaker kirke døpes som datter av Ole Andersen og Marte Larsdatter på Kvatum. Andre faddere er Elling Andersen Kvatumseie og Marte Andersdatter Dullerud. Når ekteparet tar risken med å ferdes i slede over et islagt Mjøsa i slutten av mars, i ens ærend for å stille som faddere, lukter det slektskap. Jeg undersøkte derfor flere kilder for å se om Nils kunne være bror til Ole og Elling Anderssønner.

 

20 år senere (2.7 1798) er tre menn med samme navn blant arvingene ved et skifte på Kvatum i Redalen. Arvelaterne var føderådsfolkene Anders Olsen og Åse Dagfinnsdatter, som begge var døde og etterlot seg et bo på 88 rdr brutto og 65 rdr netto. Barna deres var:

 

1. Ole Andersen på Kvatum
2. Elling Andersen på plassen Hagen under Kvatum
3. Lars Andersen på Hasselknippe i Biri
4. Nils Andersen på Onsrud i Snertingdal
5. Gunnild Andersdatter, død. Hennes barn i ekteskap med Anders Matsen Skyberg: Agnete Andersdatter, gm Ole Tollevsen Fosseie i Ringsaker, Anne Andersdatter, gm Ole Olsen Kvatum, Anne Maria Andersdatter på Morterud på Toten, 26 år og ugift og Marte, gm Jens Hågensen på Kvatumseie.



Spørsmålet er om sønnen Nils Andersen Onsrud er identisk med den som i 1775 giftet seg med Gunnild Jonsdatter fra Onsrud. Dette ekteparet bor i 1778 på Onsrud, og stiller da som faddere i Ringsaker kirke for Ole Andersen Kvatums nyfødte barn. Den siste indikasjon jeg har funnet er opplysningen om at Gunnild Jonsdatter og ektemannen ved skiftet etter hennes far i 1784 oppgis å bo på Kvatumseie.

[Per Reidar Christiansen]

Har lagt ned litt mer tid og innsats for å besvare spørsmålet om den Nils Andersen som sent i 1775 gifter seg med Gunnild Jonsdatter fra Onsrud, er identisk med en samtidig navnebror fra Kvatum i Redalen. Noe har jeg funnet i kirkebøkene for Biri, men det aller meste fremkommer av kirkebøkene for Ringsaker, som også er søkbare. Svaret på spørsmålet er at dette kildematerialet peker mot et entydig JA, men for ordens skyld fremlegger jeg funnene jeg baserer meg på, slik at andre også kan ha glede av det:

 

Noen måneder før giftermålet finner det sted en barnedåp i Ringsaker kirke som tyder på at det var sterke bånd mellom søsknene i familien på Kvatum. Lars døpes 6.5 1775 som sønn til Elling Andersen og Anne Larsdatter på Kvatum, og blant fadderne finner vi både Ole Andersen Kvatum, Nils Andersen Kvatum og Marte Andersdatter Kvatumseie. Ole og Nils var Ellings brødre, mens Marte muligens var en søster som døde før skiftet i 1798.

 

Dette bildet er i tråd med inntrykket vi får av familiestrukturene ved dåpen til Nils Andersen og Gunnild Jonsdatter Onsrud første barn, datteren Anne. Hun døpes 14.7 1776 (6. søndag e. trinitatis) i Biri kirke, under høytidelig oppsyn av fadderne Jens Tovsrud, Ole Kvatum og hustru, samt «Marta» Kvatumseie og Ole Jonsen Onsrud. Nils og Gunnild bor på Onsrud i 1778, da de stiller som faddere i Ringsaker kirke for ett av Ole Andersen Kvatums barn. Og på nyåret 1779 døpes ekteparets neste barn, Anders. Også denne dåpen finner sted i Biri kirke og adressen er fortsatt Onsrud, men nå er ikke fadderne (Jon og Anne Lien, Jon og Anne Austdal og Ole Jonsen Onsrud) hentet fra Kvatum. Det kan ha sammenheng med at folket på Kvatum på samme tid hadde fore andre kirkelige handlinger i sin soknekirke, og derfor ble nødt til å krysse Mjøsa.

 

Kort tid senere flytter Nils og Gunnild til en plass under Kvatum. 27. februar 1780 figurerer hun nemlig som «Gunnild Joensd. Hvattum Ejer» ifbm. at hun stiller som fadder i Ringsaker kirke for et barn av Elling Andersen Kvatum. Gunnild er også fadder i samme kirke 19.11 samme år, da for et barn født på Bjørkeeie i Redalen. Og 9.9 1781 døper Nils Andersen og Gunnild Jonsdatter Kvatumseie sønnen Ole, i selskap av brødrene Ola Andersen Kvatum og Elling Andersen Kvatumseie. Også her er en Marte Andersdatter fadder, men nå med Dullerud som «adresse». 

 

To måneder senere er Gunnild Jonsdatter Kvatumseie nok en gang fadder i Ringsaker kirke, da for et barn fra søndre Markeng i Redalen. Nils Andersen Kvatumseie og Gunnild Jonsdatter Kvatumseie opptrer begge som faddere 12.10 1783, da for (broren hans) Elling Andersen, som nå har flyttet til Markeng. Og så er Gunnild Jonsdatter Kvatumseie fadder for (svogeren) Ole Andersen Kvatums datter Agnete, døpt 7.12 samme år.

 

Vinteren 1784 kommer Ingeborg til verden. Som datter av Nils Andersen og Gunnild Jonsdatter Kvatumseie døpes hun 3.10 1784 i Ringsaker kirke. Ingeborg blir nok ikke gammel, for allerede 26.11 1786 skriver ringsakerpresten i sin bok at ovennevnte ektepar på Kvatumseie har døpt datteren Ingeborg «ved Biri». Han har likevel med en komplett fadderliste som bl.a. inkluderer Ole Andersen Kvatum og Ole Jonsen Onsrud (Gunnilds bror).

 

Dåpsoppgavene nevnt ovenfor er i tråd med at Gunnhild Jonsdatter og ektemannen Nils Andersen ved skiftet etter hennes far i 1784 nevnes som bosatt på Kvatumseie. De bor samme sted senhøsten 1787, da de («Niels og Gunil Qvatumseje:») i Biri kirke stiller som faddere for en datter til Ole Jonsen Onsrud (Gunnilds bror). Siste gang vi finner Gunnild Jonsdatter Kvatumseie som fadder i Ringsaker kirke er 21.12 1788. Det er grunn til å tro at de kort tid senere flytter til Biri, hvor kirkebøkene dessverre mangler for 25 år. Hvis de i løpet av dette tidsrommet opptrer i andre kilder, er jeg selvsagt interessert i å vite mer.

[Terje Tandsether]

Skrev et svar i går, men fikk ikke sendt det da, så jeg sender det nå i stedet:

 

Som du sier, alderen til Nils Andersen ved begravelsen i 1826 er ikke riktig, den må være ca. 10 år for lav og det er uvanlig. Det var vanligvis motsatt, folk ble oppgitt å være eldre enn de egentlig var.

 

Fra kirkebøkene:

 

Nils Andersen, gift 19.11. 1775 med Gunhild Jonsdatter Onsrud. Deres barn var

- Anne døpt 14.7.1776, gift med Hans Jonsen, trolig døpt Stumliødegården 19.1. 1783. Flyttet til Trondhjems stift 1821 og bosatt i Nordland 1826

- Anders døpt 10.1. 1779, husmann under Bratberg 1801, under Melby 1826, gift med Marte Olsdatter

- Ole døpt 9.9. 1781, bgr. 7.9. 1785

- Ingeborg døpt 3.10. 1784, bgr. 15.9. 1785

- Ingeborg døpt 26.11. 1786, gift med Jens Larsen, trolig døpt Karlstadeie 7.10. 1781, bosatt Taraldsrudeie 1826

- Ole født ca. 1793, husmann under Sigstad

- Gunhild født ca. 1795, gift 26.12. 1820 med Johannes Jensen Rudseie, bosatt Ålseteie 1826

 

Familien bosatt Onsrud 1776-1779, Hvattumeie 1781-1786, Bratbergeie 1801.

 

Skjøte tinglyst 2.3. 1797:

Håvel Larsen med far og kurator Lars Andersen Hasselknippe selger til Nils Andersen Onsrud min etter skjøte av 1.3. 1793 eiende del av Onsrud av skyld   1 1/2 skinn for 223 rdl. Datert 2.3. 1797.

 

Skjøte tinglyst 20.9. 1800: 

Nils Andersen selger til Hans Evensen min etter skjøte av 2.3. 1797 eiende 1/4 av Onsrud av skyld 1 1/2 skinn for 260 rdl. Datert 20.9. 1800.

 

Nils Andersen var altså eier og bruker av Onsrud 1797-1800. I skiftet på Hvattum 1798 står det at sønnen Nils var bosatt Onsrud, så det er vel ingen tvil om at Nils Andersen virkelig var fra Hvattum, og alderen stemmer jo med at han var 50 år i 1801. I ekstraskatten for Biri 1766 var det to med navn Nils Andersen, den ene var bosatt Klomstein og den andre på Hvattum, oppgitt 13 år oktober 1765.

 

Nils Andersen og kona Gunhild hadde merkelig nok ingen datter som het Åse, etter farmora. Den eldste het Anne.

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Takk for all hjelp, Terje. 
 

Det var et slit å være husmann og det er et slit å finne ut av husmennenes herkomst, men interessant og tilfredsstillende når en lykkes!