Gå til innhold
Arkivverket

Christen Lyders kone - Bergen 1600-tallet


Baard Vidar Pettersen
 Del

Recommended Posts

Christen Lyders drukner i Vågen i Bergen under en storm 14. desember 1674:

https://www.nb.no/items/58eff254b4b297e84d8b98efa8a00407?page=355&searchText="christen lyders"

 

Hans kone gravlegges 21. april 1681:

https://media.digitalarkivet.no/view/8671/119

 

Deres gjenlevende tre døtre gjør en avtale om å overføre foreldrenes eiendom til den eldste datteren Marie som blir gift med Rasmus Tonning i 1682. 

https://media.digitalarkivet.no/view/12588/228

 

Der referes det til en registrering gjort 24. juli 1681 der de har fått eiendommen. Er det noen som er i stand til å finne denne? Eller på annet vis kan identifisere kona til Christen Lyders?

Endret av Baard Vidar Pettersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Baard Vidar Pettersen changed the title to Christen Lyders kone - Bergen 1600-tallet
21 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Oppfølgingsspørsmål: 

Kan det sannsynliggjøres at dette er Christen Lyders som får borgerskap?

https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000018498

Det var kanskje ikke så lett å svare på spørsmålene mine. Jeg fant denne grunnboka for 1686:

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/3076/GBB1686.pdf?sequence=1&isAllowed=y

 

På s. 178 og 179 er Christen Lyderßen nevnt to ganger. Først under 24-17:

Sahl: Christen Lyderßens enches paaboende grund tilkommer nu Rasmus Pederßen Taaning, bred 11 3/4 al: til gaden, og bag til 3 al:, lang 39 1/2 al:, effter grundbref dat: 1649 3 ort

 

Så under 24-15:

Salig Christen Lyderßen soeboed grund.

 

To spm for noen som er kjente med Bergen på 1600-tallet og en konstatering for egen regning:

- Disse tallene 24-17 og 24-15 - er det noe som kan brukes for å finne samme sted i skattelister - og hvor er de i så fall å finne?

- Christen hadde en sjøbod. Var han da fisker eller kremmer, eller noe helt annet?

- Og siden han tok opp grunden i 1649, og helt klart er samme person, men her kalles Lyderßen og ikke bare Lyders - anser jeg det som sannsynlig at dette er samme Christen Lydersen som fikk borgerskap året før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

 

Tala 24-17 og 24-15 viser  til det gamle adressesystemet i Bergen,  med roder og husnummer. 
 

Terje E. Skrolsvik har laga ein omrekningstabell fortel av rode nr 24, hus nr. 17 det som seinare vart Slottsgaten.
https://www.digitalarkivet.no/view/11/gc00000000203380

 

Bergen byleksikon omtalar Slottsgaten
https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424810?s=Slottsgaten

Den historiske kartportalen fungerer ikkje optimalt, men kan framleis vera eit godt hjelpemiddel
http://bergis.uib.no/index.php

På kartet finn du Slotsgaden langt ute på Bryggesida, like til høgre for Bradbænken. Slotsgaden 3 = rode 24, hus 15. DrægsAlmændingen 2 = rode 24, hus 17.
Plasser musepeikaren på det aktuelle huset og venstreklikk. Du får opp informasjon om tidlegare rode og husnummer. 
Det å høgreklikka på "Vis" eller "Vis meir" får du tilgang til meir informasjon om eigedommen. I begge desse tilfella er det vist til grunnboka.

http://bergis.uib.no/adr21/adresse.php?target=frame&lag=1888&adr1=24&adr2=15

 

Med helsing Eli Randmo

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Bergen var det trolig en blanding av kjøpmenn og andre som eide boder på 1600-tallet, men presset på sjøbodene var blitt ganske stort, og det var gjerne handlsfolk som hadde størst nytte av dem, og ofte mest penger . https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/bitstream/handle/11250/2563253/NIKUTema14.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Tilbake på 1600-tallet kan det se ut som om  sjøbodene i Trondheim også hadde mer varierende bruk . Her nevnes det en sjøbod som hadde ovn, og dermed antas å kunne ha vært brukt til boligformål. Men jeg ville jo tro at det kanskje var ønske om å varme opp enkelte typer lagerlokaler også, særlig hvis de i tillegg til lager virket som kontorer  http://xn--enbltrd-hxac.no/historien-om-bryggene-i-kjopmannsgata/ Det kan bli rimelig surt rundt Nidelvens løp vinterstid. Så jeg er ikke helt sikker på tolkningen.

 

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, Eli og Inger for nyttige linker!

 

Er det noen som vet om det er årlige skattelister fra slutten 1600-tallet for Bergen i Statsarkivet? Finner de ikke på digitalarkivet, som er litt rart, all den tid distriktene sine er digitalisert for denne tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.