Gå til innhold
Arkivverket

Christen Lyders kone - Bergen 1600-tallet


Baard Vidar Pettersen
 Del

Recommended Posts

Christen Lyders drukner i Vågen i Bergen under en storm 14. desember 1674:

https://www.nb.no/items/58eff254b4b297e84d8b98efa8a00407?page=355&searchText="christen lyders"

 

Hans kone gravlegges 21. april 1681:

https://media.digitalarkivet.no/view/8671/119

 

Deres gjenlevende tre døtre gjør en avtale om å overføre foreldrenes eiendom til den eldste datteren Marie som blir gift med Rasmus Tonning i 1682. 

https://media.digitalarkivet.no/view/12588/228

 

Der referes det til en registrering gjort 24. juli 1681 der de har fått eiendommen. Er det noen som er i stand til å finne denne? Eller på annet vis kan identifisere kona til Christen Lyders?

Endret av Baard Vidar Pettersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Baard Vidar Pettersen changed the title to Christen Lyders kone - Bergen 1600-tallet
21 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Oppfølgingsspørsmål: 

Kan det sannsynliggjøres at dette er Christen Lyders som får borgerskap?

https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000018498

Det var kanskje ikke så lett å svare på spørsmålene mine. Jeg fant denne grunnboka for 1686:

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/3076/GBB1686.pdf?sequence=1&isAllowed=y

 

På s. 178 og 179 er Christen Lyderßen nevnt to ganger. Først under 24-17:

Sahl: Christen Lyderßens enches paaboende grund tilkommer nu Rasmus Pederßen Taaning, bred 11 3/4 al: til gaden, og bag til 3 al:, lang 39 1/2 al:, effter grundbref dat: 1649 3 ort

 

Så under 24-15:

Salig Christen Lyderßen soeboed grund.

 

To spm for noen som er kjente med Bergen på 1600-tallet og en konstatering for egen regning:

- Disse tallene 24-17 og 24-15 - er det noe som kan brukes for å finne samme sted i skattelister - og hvor er de i så fall å finne?

- Christen hadde en sjøbod. Var han da fisker eller kremmer, eller noe helt annet?

- Og siden han tok opp grunden i 1649, og helt klart er samme person, men her kalles Lyderßen og ikke bare Lyders - anser jeg det som sannsynlig at dette er samme Christen Lydersen som fikk borgerskap året før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

 

Tala 24-17 og 24-15 viser  til det gamle adressesystemet i Bergen,  med roder og husnummer. 
 

Terje E. Skrolsvik har laga ein omrekningstabell fortel av rode nr 24, hus nr. 17 det som seinare vart Slottsgaten.
https://www.digitalarkivet.no/view/11/gc00000000203380

 

Bergen byleksikon omtalar Slottsgaten
https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424810?s=Slottsgaten

Den historiske kartportalen fungerer ikkje optimalt, men kan framleis vera eit godt hjelpemiddel
http://bergis.uib.no/index.php

På kartet finn du Slotsgaden langt ute på Bryggesida, like til høgre for Bradbænken. Slotsgaden 3 = rode 24, hus 15. DrægsAlmændingen 2 = rode 24, hus 17.
Plasser musepeikaren på det aktuelle huset og venstreklikk. Du får opp informasjon om tidlegare rode og husnummer. 
Det å høgreklikka på "Vis" eller "Vis meir" får du tilgang til meir informasjon om eigedommen. I begge desse tilfella er det vist til grunnboka.

http://bergis.uib.no/adr21/adresse.php?target=frame&lag=1888&adr1=24&adr2=15

 

Med helsing Eli Randmo

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Bergen var det trolig en blanding av kjøpmenn og andre som eide boder på 1600-tallet, men presset på sjøbodene var blitt ganske stort, og det var gjerne handlsfolk som hadde størst nytte av dem, og ofte mest penger . https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/bitstream/handle/11250/2563253/NIKUTema14.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Tilbake på 1600-tallet kan det se ut som om  sjøbodene i Trondheim også hadde mer varierende bruk . Her nevnes det en sjøbod som hadde ovn, og dermed antas å kunne ha vært brukt til boligformål. Men jeg ville jo tro at det kanskje var ønske om å varme opp enkelte typer lagerlokaler også, særlig hvis de i tillegg til lager virket som kontorer  http://xn--enbltrd-hxac.no/historien-om-bryggene-i-kjopmannsgata/ Det kan bli rimelig surt rundt Nidelvens løp vinterstid. Så jeg er ikke helt sikker på tolkningen.

 

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, Eli og Inger for nyttige linker!

 

Er det noen som vet om det er årlige skattelister fra slutten 1600-tallet for Bergen i Statsarkivet? Finner de ikke på digitalarkivet, som er litt rart, all den tid distriktene sine er digitalisert for denne tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.