Niels Hansen Tanche (ca 1640 - ca 1705), Skei og Sund på Helgeland - hva gjorde han egentlig?

[Gunnar Øra]

Hei.

Niels Hansen Quam er en av disse man kommer tilbake til, driver akkurat å plasserer folk fra gamle militær ruller, og plutselig dukket denne karen opp.

Dette er en mil.rulle fra Trondheimske regiment, nr. 4 fra øverst venstre side.  https://media.digitalarkivet.no/view/51365/116

Verran / Mosvik / Inderøya / Beitstaden var faktisk hovedområdet for jektbygging på 1600-tallet og helt opp til 1800-tallet, i tillegg var de dugelige jektskippere. Vennes/Venneshamn lå midt i smørøyet for denne virksomheten. Mye skog og sagbruk fantes også. (Sagbruk så tidlig som i 1658 i Verran)

Hiels Hansen Vennes, mens han bodde på Vennes var omtrent et steinkast fra Husmannsplassen Venneshamn til Jegtvolden (med båt) rett nedenfor Qvam. Jektbyggere hadde ofte gård, men Jektskippere hadde ofte en vane å leve som Husmend evt. Strandsittere.

Hvis han er i denne perioden var ute å seilte 7 - 8 måneder i året, kanskje mer, så gir også dette forklaring.

Og jeg kan nesten ikke se for meg en annen måte å komme inn i Leth-familien, hvis man ikke er den beste Jekt-skipperen å få tak i. Og jekta var den viktigste varetransport -middelet på 16 og 1700-tallet i Norge. Kan også nevnes at de var ikke så flink til å telle husmend i Inderøy fogderi på 1600-tallet.

Mvh. Gunnar 

[Baard Vidar Pettersen]

34 minutter siden, Gunnar Øra skrev:

Hei.

Niels Hansen Quam er en av disse man kommer tilbake til, driver akkurat å plasserer folk fra gamle militær ruller, og plutselig dukket denne karen opp.

Dette er en mil.rulle fra Trondheimske regiment, nr. 4 fra øverst venstre side.  https://media.digitalarkivet.no/view/51365/116

Verran / Mosvik / Inderøya / Beitstaden var faktisk hovedområdet for jektbygging på 1600-tallet og helt opp til 1800-tallet, i tillegg var de dugelige jektskippere. Vennes/Venneshamn lå midt i smørøyet for denne virksomheten. Mye skog og sagbruk fantes også. (Sagbruk så tidlig som i 1658 i Verran)

Hiels Hansen Vennes, mens han bodde på Vennes var omtrent et steinkast fra Husmannsplassen Venneshamn til Jegtvolden (med båt) rett nedenfor Qvam. Jektbyggere hadde ofte gård, men Jektskippere hadde ofte en vane å leve som Husmend evt. Strandsittere.

Hvis han er i denne perioden var ute å seilte 7 - 8 måneder i året, kanskje mer, så gir også dette forklaring.

Og jeg kan nesten ikke se for meg en annen måte å komme inn i Leth-familien, hvis man ikke er den beste Jekt-skipperen å få tak i. Og jekta var den viktigste varetransport -middelet på 16 og 1700-tallet i Norge. Kan også nevnes at de var ikke så flink til å telle husmend i Inderøy fogderi på 1600-tallet.

Mvh. Gunnar 

 

Hei Gunnar, og takk for at du holder liv i denne tråden. Det er fortsatt fryktelig mye jeg ikke vet om Nils Hansen Kvam, men det kan neppe være tvil om at han er den samme som kaller seg Tanke i skiftet etter kona og som senere blir erklært en ekte sønn av sorenskriver Hans Carstensen. Jeg er nylig ferdig med en artikkel om sorenskriveren som venter på å bli publisert. Jeg vil helst ikke røpe hovedpunktene i den, men det finnes en annen mulig forklaring til at Nils havnet i Leth-familien, og i 1665 var Nils rimelig sikkert hjemme på Kluge i Hedmark. 

 

Dersom noen greier å hoste opp andre samtidige kilder til Nils mens han var på Kvam - som neppe skjedde før 1680, og ikke kan ha vart lenger enn til 1685 - er jeg svært interessert i det. Det er store hull når det gjelder denne sønnen til Hans Carstensen.

[Per Nermo]

På 9.9.2023 den 18.58, Gunnar Øra skrev:

.....

Hiels Hansen Vennes, mens han bodde på Vennes .....

.....

 

Når bodde Hiels Hansen (Quam) på Vennes, og fra hvilket år skriver militærrullen seg ?

[Per Nermo]

På 9.9.2023 den 19.42, Baard Vidar Pettersen skrev:

.....

Det er fortsatt fryktelig mye jeg ikke vet om Nils Hansen Kvam, men det kan neppe være tvil om at han er den samme som kaller seg Tanke i skiftet etter kona og som senere blir erklært en ekte sønn av sorenskriver Hans Carstensen.

.....

 

Hvilken av konene sitt skifte mener du her (I. Kirsten Hansd. Leth, skifte på Skei, Dønna 2.-27. mars 1688, el. II. Kirsten Ellingsd., skifte på Sund, Leirfjord 1728) ?

 

Er det fastslått hvilken av konene (1, 2, 3) til sor.skr. Hans Carstensen som var mor til flg. barn (a, b, c, d) : ?

 

a) Nils (i) på Quam (NT) og Skei (NO),  b) Nils (ii) (prest på Toten),  c) Hilleborg (g. m. sor.skr. og fogd Liv A. Borch),  d) Karen (g. m. hr. Bo H. Aurelian)

 

 - 1.   (g. 1632)                         Karen Hansdatter Jessen (død 1643)

 - 2.  (g. 20 (28 ?) Feb 1647)  Elisabeth Thomasdatter

 - 3.  (g. ca. 1660 ?)                Margrethe   (i skiftet et. hr. Nils (ii) Hansen Tanche i Hof i 1718: 'Mad=me Margrethe sal Hans Carstensens')

 

Er det slik at noen av barna til sorenskriver Hans Carstensen var født utenom ekteskap ?

 

Endret September 11, 2023 av Per Nermo

[Gunnar Øra]

Mil. rulle 1665 Trondiemske Regements :

Soldat : Niels Hannsen Wennis. Innrull: 1660

Han er ikke å finne i prestemanntallet fra 1665 eller i prestemanntallet fra 1666, men synes det er rart at ingen husmenn er oppført på Vennes i disse manntallene, da spesielt Venneshavn har en eldre historie enn 1665.

Finner ofte husmenn i tingbøker, lensregnskap og andre kilder som ikke blir nevnt i manntall.

[Baard Vidar Pettersen]

På 11.9.2023 den 14.36, Per Nermo skrev:

 

Hvilken av konene sitt skifte mener du her (I. Kirsten Hansd. Leth, skifte på Skei, Dønna 2.-27. mars 1688, el. II. Kirsten Ellingsd., skifte på Sund, Leirfjord 1728) ?

 

Er det fastslått hvilken av konene (1, 2, 3) til sor.skr. Hans Carstensen som var mor til flg. barn (a, b, c, d) : ?

 

a) Nils (i) på Quam (NT) og Skei (NO),  b) Nils (ii) (prest på Toten),  c) Hilleborg (g. m. sor.skr. og fogd Liv A. Borch),  d) Karen (g. m. hr. Bo H. Aurelian)

 

 - 1.   (g. 1632)                         Karen Hansdatter Jessen (død 1643)

 - 2.  (g. 20 (28 ?) Feb 1647)  Elisabeth Thomasdatter

 - 3.  (g. ca. 1660 ?)                Margrethe   (i skiftet et. hr. Nils (ii) Hansen Tanche i Hof i 1718: 'Mad=me Margrethe sal Hans Carstensens')

 

Er det slik at noen av barna til sorenskriver Hans Carstensen var født utenom ekteskap ?

 

 

Jeg er egentlig ikke komfortabel med å være så hemmelighetsfull og mener generelt at man bør dele det man vet, men siden jeg nå har skrevet denne artikkelen velger jeg å avvente litt med å dele alt som står der. 🙂 Jeg lover å si i fra og dele om/når den er publisert. Men jeg kan avsløre at Hans Carstensen hadde minst 8 barn fordelt på to ekteskap. 

 

[Per Nermo]

Forstår det, Baard Vidar.

 

Hvor og når forventes den publisert,

artikkelen din om sorenskriver Hans Carstensen (Tanche) ?

[Baard Vidar Pettersen]

3 minutter siden, Per Nermo skrev:

Forstår det, Baard Vidar.

 

Hvor og når forventes den publisert,

artikkelen din om sorenskriver Hans Carstensen (Tanche) ?

 

Hadde jeg visst det sikkert, hadde jeg ikke vært så hemmelighetsfull 😉 

[Ivar Kristensen]

Hei. Jeg snublet over denne gjengivelsen av et diplom fra 1645, hvor også sorenskriver Hans Carstensens segl er gjengitt. Som en ser: helt annerledes enn seglet/våpenet med tårn og bjørneklo, som tilskrives Tank/Tanke-slekten(e). Jeg mener å huske at Baard Vidar la ut et bilde av dette seglet her et sted, men husker ikke hvor. Uansett, her er det, for de som måtte være interessert. Jeg har ikke lest artikkelen som er nevnt ovenfor. Brukslenke: https://www.digitalarkivet.no/db60208299000060 

 

Endret Desember 29, 2024 av Ivar Kristensen

[Baard Vidar Pettersen]

På 29.12.2024 den 18.00, Ivar Kristensen skrev:

Jeg har ikke lest artikkelen som er nevnt ovenfor. Brukslenke: https://www.digitalarkivet.no/db60208299000060 

Hei, Ivar og takk for denne. Det er ikke så rart at du ikke har lest artikkelen, for den er ennå ikke trykket. Dette har tatt litt lenger tid enn jeg hadde forutsett, men jeg regner med Norsk Slektshistorisk Tidsskrift synes det er greit at jeg reklamerer for dens utgivelse hos dem. Artikkelen er fagfellegodkjent, har gjennomgått noe redigering og er i følge det jeg vet inne i siste korrektur. Så jeg håper den er mulig å lese for alle om ikke lenge. 

 

I mellomtiden kan jeg legge ut en litt mer detaljert seglavtegning:

 

[Johs H Hammer]

Baard Vidar,

dette ser jo ut som et spennende arbeid - og jeg ser fram til å lese resultatet av det.

 

Med mange aner fra Helgeland er det ikke fritt for at jeg har benyttet Alstahaug Kanikgjeld av Mikal Jakobsen nokså flittig som kilde. Selv om han ofte skrev unøyaktig, av og til må ha "fylt litt fritt" ut, så er han som du skriver vanskelig å komme rundt. Man får bare benytte arbeidet kritisk.

 

Med aner til dette "Tomas-folket" på Sund har jeg tidligere viet litt tid til kartlegging. Jeg har merket meg Jakobsens betegnelse "Sund-adelen", men har i grunnen bare notert meg at det benyttet han som en karakteristikk. Når han s.46 skriver at den såkalte Sund-adel "kunde maaske udlede sin ætbolk fra fortidens mægtige mænd", så har jeg aldri kommet på sporet av noen slike. Men jeg har ikke lagt ned noen kraftig anstrengelse for å prøve å lykkes, heller.

 

Når han så nevner Blomsø- og Tenna-ættene, så finnes det belegg for tilknytning til fortidens "mektige menn". Oppnøsting av dette kan ta utgangspunkt i Kåre Hasselbergs artikkel i Årbok for Helgeland 1999, kalt "Rustunger på Helgeland". Det kom  etterslekt til Olav Engelbrektssons nære medarbeider Kristoffer Trondsson både til Tenna og Blomsøy.

Om det skulle være hold i Jakobsens påstand om Sund-adel, så kan man jo lure på hva man skulle legge i det? Det kunne jo bare være folkelig tale. Men fra en "historiker" burde det vel i det minste kunne leses som "knape-adel".  Jeg har aldri sett at noen skrev seg "til Sund", altså hadde Sund som setegård. I 1647 var Sund krongods.

 

Når man ser på den søskenflokken som solgte 1/2 våg av Nyland i 1708 til en Esaias Arentsen, hvor skjøte og kjøpebrev ble påskrevet på Herøy ledingsbergting 10. juli 1708, så er jo dette sikkert driftige personer. Alle er vel barn av Tomas Jonsen på Sund, de fleste også av hans ektefelle Kirsten Ellingsdatter fra Toft i Brønnøy, datter av Elling Hansen Toft. 

 

Alf Kiil skrev i boka Da bøndene seilte. Bygdefarbrukets historie i Nordlandene, s. 26: "I det halvmørke som Nord-Norges historie befinner seg i på 1400-1500-tallet, skimter vil likevel her og der spor av den knapestand som spilte en rolle i landsdelens økonomiske liv. Vi støter på slektsnavn av lavadelig karakter. Enkelte odelsgårder synes å ha vært hjemsted for slike slekter, som f. eks Lund i Steigen".

 

Om det var ei knape-ætt som holdt til på Sund er uklart for meg. 

 

 

 
 

 

[Per Nermo]

(slettet)

Endret Januar 2 av Per Nermo

[Per Nermo]

8 timer siden, Johs H Hammer skrev:

.....

Det kom etterslekt til Olav Engelbrektssons nære medarbeider Kristoffer Trondsson både til Tenna og Blomsøy.
.....

 

Har man kunnet fastslå opphavet til væpner/lensherre/admiral Christopher Trondsson [Rustung] (ca.1500-ca.1565) (skifte på Seim i Kvinnherad 18 Sep 1578) ?

Jeg har sett anført Trond Sigurdsson [Rustung] (til Seim) og (en 'usikker') Karen Koll (ev. en søster av Sigurd Matsson på Talgje) som han foreldre, 
men også en antydning om at Christopher istedet kan ha vært sønn av biskop Olav Engelbrektsson's bror/halvbror Trond.

[Johs H Hammer]

Per,

Jeg kan heller ikke gå noe særlig ned i drøftelsene i artikkelutkastet om en Kristoffer Nilsen på Tenna i Alstahaug som var Kristoffer Trondssons dattersønn

Men jeg håper å kunne klargjøre realistiske forventinger til arbeidet.

 

Først: Jeg sendte en kommentar til Baard Vidar primært for å formidle noen tanker basert på uttrykket «Sund-adel». For det slår meg at M. Jakobsen hadde en hel del rett i det han skrev på side 46 i Alstahaug kanikgjeld under overskrifta Lensherrer, gamle ætter.

Men her er også ganske mange feil: Årstallene han knytter til hr. Erling Vidkunsson til Bjarkøy er rene lapsuser (1495, 1557). Den første sysselmann etter Svartedauden var ikke Svale Alfsøn Rømer, men Svale Ølversson. Mange nordlendinger har en av søstrene i sitt slektstre (den Ølversdatter som ble gift med Hallvard Jonsson (Smør), jf. Geirr I Leistads artikkel i NST XXX kalt «Om ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger i norsk middelaldergeologi»).
  Far til Geble Pedersen var ikke Peder Simensen, men en Peder Geblesen (Det har Johan Marius Setsaas klargjort igjen). Men denne feilen har vært svært utbredt, og lite å klandre Jakobsen for.

 

Når Jakobsen trekker fram Blomsøy og Tenna, så kjente han til at fru Ingegerd Erlendsdatter hadde eid parter i gårdene som hun makeskiftet (Aslak Bolts jordebok, s. 143). Forhåpentligvis hadde han mer å bygge på når han skrev at Blomsø- og Tenna-ættene kunne kanskje utlede sin ættbolk fra fortidens mektige menn. I alle fall traff han på et vis her. Om det også gjelder for slekter på Sund, skulle jo vært artig å vite.

 

Jeg går i artikkelen i liten grad inn på drøftinger av Kristoffer Trondssons foreldre. Her er det jo ulike teorier, og manuskriptet er mer enn langt nok som det er. Jeg nevner kjente slektspåstander. Likeså gjennomgår jeg godshistorikk for gårder han eide. Også disse gårdene han fikk av kongen i 1556 kan muligens være spor å jobbe med, gitt en hypotese om noen form for tilknytning for mottakeren til de gårder som ble gitt.

·         Jeg prøver sterkt å forsvare at Seim i Kvinnherad var ættegården til Kristoffer Trondsson.

·         (Siden Kristoffer Trondsson i så ung alder ble en stridsdyktig sjømann, ser jeg for meg at han tilhørte ei slekt med interesser i vesterhavet, slik at han i ung alder fikk erfaring med handtering av tilspissede situasjoner, enten sammen med sin far eller sine slektninger, og slik kunne lære fra tidlig alder).

·         Jeg forsvarer at det har eksistert en Trond Engelbrektsson, og holder han som far til Eline Trondsdatter til Lund (i Nordland), slik jeg skrev i NST XLII, Skagstad-Lund-slekta fra Steigen. I vitneførselen Manderup Schønnebøl la fram for å hevde sitt adelskap, viste han til at Eline Trondsdatters våpenskjold hadde vært malt på veggen i Steigen kirke, og at det var likt med Olav Engelbrektssons. Hun var hans brordatter. At vi ikke finner han nevnt i primærkilder er et problem. Når Olav Engelbrektssons antatte far, Engelbrekt Gunnarsson, ikke fikk dødsstraff i 1497 etter drapet på fogden Lasse Skjold, men bare måtte forlate sin gård og sitt gods og reise langt nord i landet, og hans sambygdinger stilte seg fullt solidariske med hans handling, så må vi tro at Lasse Skjold hadde gitt han gode grunner til å reagere, typisk ved upassende handlinger mot hans ektefelle og nærmeste slekt. Her kan han ha mistet både ektefelle og sønn. Dette er spekulasjon. Men en slik spekulasjon gjør at fraværet av primærkildebelegget for en Trond Engelbrektsson ikke blir så vektig.)

[Baard Vidar Pettersen]

1 time siden, Johs H Hammer skrev:

Jeg kan heller ikke gå noe særlig ned i drøftelsene i artikkelutkastet om en Kristoffer Nilsen på Tenna i Alstahaug som var Kristoffer Trondssons dattersønn

Men jeg håper å kunne klargjøre realistiske forventinger til arbeidet.

Jeg skjønte ikke fra første innlegg at du var i gang med en artikkel, Johs, men det er svært interessant. Det blir spennende å lese! Da vet du sikkert at slektene fra Sund giftet seg inn både på Tenna og Blomsøya. Jeg laget for noen år siden en slektshistorie for Sund, siden min far eier en del av den gamle gården. Du finner den her:

https://forum.arkivverket.no/topic/268173-gårds-og-brukshistorie-for-sund-i-leirfjord-fram-til-ca-1750-ønske-om-tipskontrollhjelp/

Den er snart 4 år gammel og klar for en liten revisjon, men andre ting har tatt oppmerksomheten siden da 🙂 Men les gjerne lenger ned i tråden for korrigeringer og ytterligere kilder jeg fikk tips om den gangen. 

 

Som du ser er det ikke mulig å si noe sikkert om hvor Tomas Jonsen på Sund kom fra. Det eneste som er sikkert er at han ikke var sønn til forrige bruker, så å trekke linjer derfra til Tenna eller Blomsøy, er nok ikke mulig.

 

Jeg tror heller ikke man skal legge så mye i begrepet "Sund-adel". Den klareste påstanden gir vel Mikal Jacobsen på s. 124: Tomas Sunds æt, Tennaætten i Herø og skipperætten i Øksningen, hvilke 3 ætter visselig var efterkommere av distriktets gamle adel, ligesaavel som den gamle Blomsøæt, der uddøde paa sverdsiden ca. 1730. Jeg har tidligere tenkt at Mikal kanskje satt på noen nå tapte dokumenter, og noen få kan han kanskje ha hatt tilgang til når han referer til sider som mangler i kirkeboka eller koppmanntall som ingen finner. Men Alstahaug Kanikgjeld er tross alt kun ca. 100 år gammel. Jeg mener det er urealistisk å tro at Mikal Jacobsen skulle sitte på troverdige opplysninger om slektsforholdene på 15 og 1600-tallet på Helgeland, som nå er tapt. Og tavlene hans - også de om Blomsø og Tenna - er beviselig fulle av feil.  

 

Min bestemors kognatiske linje ender hos Kirsten Ellingsdatter på Sund, og både min bestefar og bestemor har en mengde linjer tilbake til Tomas Jonsen, i tillegg til at jeg er delvis oppvokst på gården, så det hadde vært veldig morsomt å kunne føre linjer tilbake til norsk hird 🙂 Det finner jeg dessverre ikke noe grunnlag for å gjøre. Det nærmeste jeg kommer er at Anders Tomasen var godseier, som på Helgeland var relativt sjeldent, men jeg finner ingen beviselig slektslinje fra Anders til Tomas. 

 

Derimot er det hevet over enhver tvil at folket på Sund på 1600-tallet tilhørte en egen klasse som skilte seg ut både økonimisk og sosialt. De aller fleste forfedrene mine på Helgeland giftet seg til nabogården eller i hvert fall innenfor bygda. Skipperklassen som Sund-folket uten tvil tilhørte, giftet seg nesten utelukkende med andre skipperfamilier, og da brukte de hele Helgeland som nedslagsfelt. Om det kan kalles knapeadel har jeg ikke kompetanse til å bedømme. 

 

[Johs H Hammer]

Baard Vidar,

Jeg har lest første del av skrivet. Det som går forut for Tomas Jonsen var jeg ikke kjent med. Det som du skriver om Tomas Jonsen og barn er jeg for det meste godt kjent med. Inngiftene du nevner er kjente for meg.

 

Av de mange problemstillinger jeg har viet tid, er ikke hvor Tomas Jonsen hadde sitt opphav. Men når han ble gift med Kirsten Ellingsdatter var han sikkert en grepa kar. Det vitner også barneflokk og inngifte om. Hun kom jo fra Toft i Brønnøy, han var enkemann fra Sund. Du har sikkert prøvd en gjennomgang av lister av leilendinger, drenger etc. for å prøve å finne spor etter hans opphav i nærheten?

 

Jeg har ikke vært inne på tanken om å trekke linjer fra Tenna og Blomsøy til Tomas Jonsen.

 

Det sitatet du viser til på s. 124 er en fin framheving som jeg ikke tidligere har festet meg ved. «Tomas Sunds æt, Tennaætten i Herø og skipperætten i Øksningen, hvilke 3 ætter visselig var efterkommere av distriktets gamle adel, ligesaavel som den gamle Blomsøæt, der uddøde paa sverdsiden ca. 1730».

Dette er en påstand med fire nokså klare elementer.

 

Når det gjelder Tomas Sunds ætt så mener jeg å kjenne avgrensningen av de eldste ledd, som også inngår i gårdshistoria for Sund, du lenket. Men jeg kjenner ikke noe belegg for at denne del av påstanden er rett. Og her kommer jo denne feilen med Tomas Tomassen inn.

 

Mht skipperætten i Øksningen har jeg pt. det ikke klart for meg hva han siktet til, selv om jeg kjenner til mange skippere fra Øksningen.

 

Blomsø-slekta (etterkommerne av Jon Jonsen og Alette Kristensdatter var via henne en del av ætta fra Tenna). Karen Knudsdatter var Kristoffer Trondssons ektefelle. Hun førte et slektsvåpen med likhetstrekk med Geble Pedersens mødrene slekt, og en variant av degnen Knut Pedersens (antatt far) sitt slektsvåpen. Geble Pedersen var fra Hestad på Dønna. Det kan være dekning for Jakobsens påstand hva angår Tenna og Blomsøy via Geble Pedersens mødrene slekt.

 

Ja, Mikal Jakobsens arbeider er litt skjemt av de mange feil, så vi får bare lese kritisk.

 

Når Mikal Jakobsen muligens har rett i to av de fire påstander, så kan jo de to gjenstående påstander være verdt å ha med seg i videre slektsforskning.

 

Med adelsprivilegiene av 1581 og 1592 ble det store endringer hva angikk gifte mellom adelig og ikke adelig. Rundt 1620 ble det gjort et arbeid som ledet til at flere adelige sa fra seg sin standstilhørighet som adelig. På Helgeland sa da Benkestoker (etterkommere etter Jon Benkestok) fra seg sin adelige stand.

[Baard Vidar Pettersen]

26 minutter siden, Johs H Hammer skrev:

Men når han ble gift med Kirsten Ellingsdatter var han sikkert en grepa kar. Det vitner også barneflokk og inngifte om. Hun kom jo fra Toft i Brønnøy, han var enkemann fra Sund. Du har sikkert prøvd en gjennomgang av lister av leilendinger, drenger etc. for å prøve å finne spor etter hans opphav i nærheten?

 

Hahaha, ja han var ganske sikkert en grepa kar 😂 Jeg har for så vidt antydet noen teorier i slektshistoria for Sund. Han kan ha vært en fetter av sin formann Peder Andersen. I hvert fall finnes det en skipper ved navn Jon Tomasen på Lovund som kan passe i alder, og han er en av svært få som omtales med patronym i skattelistene. Anders, Jon og Peder Onøy var skippere og tre av svært få (om ikke alene - det må jeg evt sjekke) som mer eller mindre konsekvent omtales med patronym i de tidlige skattelistene. Alle var Tomassønner. Disse kan ha vært brødre og sønn av en storkar-Tomas jeg ikke har funnet (men så er jo også kildetilgangen før 1610 svært begrenset på Helgeland), og slektskapet kan være en grunn til at Tomas Jonsen overtar i Sund. Men det blir kun spekulasjoner. 

 

På 2.1.2025 den 14.03, Johs H Hammer skrev:

Jeg har aldri sett at noen skrev seg "til Sund", altså hadde Sund som setegård. I 1647 var Sund krongods.

Forøvrig var Sund krongods i hvert fall så tidlig som 1567:

https://www.nb.no/items/85ba4f4a3750a3c00d588596eceace78?page=215&searchText=Mychel*

Her under navnet Mykkelbostad. 

Endret Januar 3 av Baard Vidar Pettersen

[Per Nermo]

På 3.1.2025 den 12.16, Johs H Hammer skrev:

.....

Far til Geble Pedersen var ikke Peder Simensen, men en Peder Geblesen (Det har Johan Marius Setsaas klargjort igjen).
Men denne feilen har vært svært utbredt, og lite å klandre Jakobsen for.

.....

 

Biskop i Bergen (fra 1537) Geble Pedersen var kanskje f. rundt 1490 ?, og døde i Bergen 7 Mar 1557. Hans far Peder Geblesen var vel da kanskje f. rundt. 1455.

 

Kjennes biskopens ev. slektskap til sognepr. i Fana 1557-80, Peder Simonssøn Krag (ca.1520?-29/10-1580), som fikk sin skolegang i Danmark 1548-52 betalt av biskopen ? Hr. Peder til Fana skal ha vært sønn av rådmann i Bergen (ca.1555), Simon Jakobssøn Krag (ca.1490 - før 24 Mar 1652).

 

Kjennes ev. sl.skap mellom biskop Geble Pedersen (ca.1490?-1557) og navnebroren hr. Geble Pedersen (ca.1585?-før 1618) til Gildeskål (fra ca.1614), bos. på Inndyr ?
 

Endret Januar 4 av Per Nermo

[Per Nermo]

9 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

..... Anders Tomasen var godseier, som på Helgeland var relativt sjeldent, men jeg finner ingen beviselig slektslinje fra Anders til Tomas. .....

 

Hvilken Anders Tomasen er det snakk om her (når levde han og hvilket gods eide han) ?

Er han den AT som skal være nevnt (blant selgerne ?) i skjøtet av 10 Juli 1708 ifm. salget av 1/2 wog i Nyland i Leirfjorden ?

 

NB:

Sorry, jeg ser nå at du her snakker om den 'Anderes Tomasen (ca. 1540 – ca. 1617) [som] er den første kjente brukeren av Sund.'

(ref. https://forum.arkivverket.no/topic/268173-gårds-og-brukshistorie-for-sund-i-leirfjord-fram-til-ca-1750-ønske-om-tipskontrollhjelp/)
 

Endret Januar 3 av Per Nermo

[Per Nermo]

6 timer siden, Johs H Hammer skrev:

....

Men når han ble gift med Kirsten Ellingsdatter var han sikkert en grepa kar. Det vitner også barneflokk og inngifte om.
Hun kom jo fra Toft i Brønnøy, han var enkemann fra Sund.

.....

 

Er det dokumentert at Thomas Joensen Sund (ca.1625-ca.1689) var enkemann ('fra Sund' ?) da han ble gift (rundt 1655 ?) med Kirsten Ellingsdatter ?

Han var altså neste bruker på Sund etter enken til Peder Andersen (død ca.1638), sønn eller svigersønn av Anders Tomasen (ca.1540-ca.1617).
Er det mulig at Thomas først kan ha vært gift (rundt 1650 ?) med denne Peder-enken på Sund ?
 

Endret Januar 3 av Per Nermo

[Baard Vidar Pettersen]

50 minutter siden, Per Nermo skrev:

 

Er det dokumentert at Thomas Joensen Sund (ca.1625-ca.1689) var enkemann ('fra Sund' ?) da han ble gift (rundt 1655 ?) med Kirsten Ellingsdatter ?

Han var altså neste bruker på Sund etter enken til Peder Andersen (død ca.1638), sønn eller svigersønn av Anders Tomasen (ca.1540-ca.1617).
Er det mulig at Thomas først kan ha vært gift (rundt 1650 ?) med denne Peder-enken på Sund ?

Ja, det kan bevises at Tomas Jonsen Sund var gift to ganger. Tomas' eldste sønn dør ca 1686 og i skiftet hans går det fram at han har utestående arv etter sin mor. Kirsten lever ennå i 1719.

 

Tomas kan naturligvis ha giftet seg med enken etter Peder Andersen, men hun er i så fall neppe mor til de eldste barna hans. Enken drev gården alene etter at Peder Andersen døde (senest 1638) til i hvert fall 1652. Tomas dukker opp først i den neste skattelista i 1661. Enken etter Peder kan selvfølgelig ha fått barn midt på 1650-tallet, men sannsynligvis var hun for gammel. 

Endret Januar 3 av Baard Vidar Pettersen

[Per Nermo]

6 timer siden, Johs H Hammer skrev:

.....

Når det gjelder Tomas Sunds ætt så mener jeg å kjenne avgrensningen av de eldste ledd, som også inngår i gårdshistoria for Sund, du lenket.
Men jeg kjenner ikke noe belegg for at denne del av påstanden er rett. Og her kommer jo denne feilen med Tomas Tomassen inn.

.....

 

Hva henvises det til her, ref. "her kommer jo denne feilen med Tomas Tomassen inn" ?

[Per Nermo]

På 4.1.2025 den 0.52, Baard Vidar Pettersen skrev:

Ja, det kan bevises at Tomas Jonsen Sund var gift to ganger. Tomas' eldste sønn dør ca 1686 og i skiftet hans går det fram at han har utestående arv etter sin mor. Kirsten lever ennå i 1719.

 

Tomas kan naturligvis ha giftet seg med enken etter Peder Andersen, men hun er i så fall neppe mor til de eldste barna hans. Enken drev gården alene etter at Peder Andersen døde (senest 1638) til i hvert fall 1652. Tomas dukker opp først i den neste skattelista i 1661. Enken etter Peder kan selvfølgelig ha fått barn midt på 1650-tallet, men sannsynligvis var hun for gammel.

 

Kan man tenke seg en kronologi som foreslått under ?

• ca. 1620 ( ?? ) Peder Andersen Sund (ca.1585-ca.1638) gifter seg med NN (f. ca.1600)
• ca. 1620 ( ?? ) Peder og NN får en datter
• ca. 1638:  Peder dør
• ca. 1641:  Peder's datter gifter seg med Søren Nilsen
•       1641:  Sund deles samme år i to bruk. Søren blir bruker på (II) Nersundan, og Peder's enke er bruker på (I) Øversundan
• ca. 1650: Thomas Joensen (ca.1625-ca.1689) gifter seg med Peder's enke (f. ca.1600), men nevnes foreløpig ikke som bruker på Sund
• ca. 1653-1654:  Peder's enke (nå gift med Thomas Joensen) dør på Sund (I) (Øversundan)
• ca. 1650-55: Thomas gifter seg (?) med en ukjent kvinne (ca.1630-ca.1660) og nevnes omtrent fra samme år som bruker på Sund (I) (Øversundan)
• ca. 1654: Thomas får med denne uidentifiserte kvinnen datteren Sara
• ca. 1655: Thomas får med denne uidentifiserte kvinnen sønnen Anders
• ca. 1660: Thomas sin hustru (?) (mor til Sara og Anders) dør
• ca. 1660: Thomas gifter seg med Kirsten Ellingsdatter (ca.1640-ca.1728) (mor til minst 5 barn, f. i tidsrommet ca.1661-ca.1674)
•       1661:  Thomas nevnes som bruker på Sund (I)
•       1668: Thomas (bruk I) og Søren's enke (bruk II) betaler skatt for hvert sitt Sund-bruk
• ca. 1686: Anders dør (og iflg. skiftet i 1687 har han utestående arv etter sin (uidentifiserte) mor)
• ca. 1689: Thomas dør
• ett. 1719: Kirsten Ellingsdatter dør (skifte i 1728)

 

Endret Januar 5 av Per Nermo
4/1-25 kl. 14:44: Føyd til datteren Sara f. ca.1654 (ref. innlegget under her). 4/1 kl. 23:39: Det er nok Søren Nilsen's enke som betaler skatt i 1668 ! 5/1-25 kl. 01:28: Strøket over 'skifte 1728' bak Kirsten Ellingsdatter.

[Johs H Hammer]

Per,

i forbindelsen med arbeid med Karen Knutsdatter, fikk jeg noen opplysninger om Geble Pedersens slekt av Johan Marius Setsaas. Jeg har tipset han om at det er stilt spørsmål i denne tråden, så han får velge hva han vil opplyse nå og ikke.

 

Det har vært uklart hva patronymet til den Tomas som ble gift med Kirsten Ellingsdatter var. Som bruker på Sund oppgir Mikal Jakobsen (s. 101) Tomas Tomassøn 1655 - 1679, og ingen Tomas Jonsen, bruker ca 1655-1689. Når han så øverst i stamtavle 4 s. 100 over Sundætta setter Tomas Torsen, som far til Tomas Jonsens barn, så har han jo ikke etablert et presist grunnlag for en påstand om slektskap til distriktets gamle adel, selv om de han fokuserer på er Tomas Jonsens barn.

 

I den siste oppstillingen din kunne det føyes til at en datter Sara ble født ca 1654, i alle fall har jeg notert meg en Sara f. ca 1654 (Hun ble gravlagt 3. mars 1720 fra Naustvik kirke i Velfjord, oppgitt å være 65,5 år gammel).

 

 

 

[Per Nermo]

3 timer siden, Johs H Hammer skrev:

.....

Det har vært uklart hva patronymet til den Tomas som ble gift med Kirsten Ellingsdatter var. Som bruker på Sund oppgir Mikal Jakobsen (s. 101) Tomas Tomassøn 1655 - 1679, og ingen Tomas Jonsen, bruker ca 1655-1689. Når han så øverst i stamtavle 4 s. 100 over Sundætta setter Tomas Torsen, som far til Tomas Jonsens barn, så har han jo ikke etablert et presist grunnlag for en påstand om slektskap til distriktets gamle adel, selv om de han fokuserer på er Tomas Jonsens barn.

.....

 

Jeg har tidligere sett hevdet at det fantes en Thomas Thomassen (f. rundt 1570 ?) som var bruker på Sund i tidsrommet 1596-1645.

Stemmer dette, og hvor kan han ev. høre hjemme i de slektslinjene som er avdekket av Baard Vidar og andre ?