Gårds- og brukshistorie for Sund i Leirfjord fram til ca 1750 - ønske om tips/kontroll/hjelp

[Baard Vidar Pettersen]

Siden farsgården min er på Sund i Leirfjord og jeg har måttet innse at det ikke kommer til å komme noen gårds- og brukshistorie for dette området, har jeg prøvd å bruke det jeg har lært til å lage en selv. Den er kun tenkt distribuert til familie og naboer, så dette er ikke et forsøk på å leke bygdebok-forfatter 🙂 Underveis har jeg hatt emner her på forumet for å løse noen av flokene jeg har møtt, og jeg ser at det er mange på forumet som har aner derfra, eller har jobbet med disse slektene.

 

Jeg legger derfor hodet på hoggstabben og legger uten førsteutkastet mitt her i håp om at noen av dere som har jobbet med disse slektene, enten:

- kan hjelpe meg å løse et par uløste floker.

- vil korrigere feil jeg har gjort.

- har tips om kilder som jeg ikke har oppdaget. 

 

Jeg legger ut hele utkastet som pdf, og limer inn selve brukerdelen i neste innlegg, slik at den er bedre søkbar og siterbar. Aner ikke hvordan det vil se ut limt inn fra Word, men det vil vise seg. Pdf'en inneholder litt mer som jeg antar kun er interessant for en engere krets. Gårds- og brukerhistorikken går så langt tilbake som jeg har kunnet finne kilder, men jeg har satt en stopp rundt 1750. Både fordi dette er den delen som er minst tilgjengelig for familie og naboer, og fordi jeg rett og slett ikke har kapasitet til å følge dette videre når gården deles enda mer. Jeg har hatt enorm respekt for bygdebokforfattere tidligere, og den er ikke blitt noen mindre. Det ligger ganske mange timer bak mine få sider - jeg tør ikke tenkte på hvor mye som ligger bak en ordentlig bygdebok.

 

Jeg har lånt / latt meg inspirere av oppsettet i de siste utgavene av Vefsn bygdebok, siden de er svært oversiktlig. Håper dere tar det som et kompliment, Knut og Torolv, og ikke som et plagiat. 

 

--------------------

REDIGERT

 

Jeg har slettet pdf'en da jeg ser at det er en del feil i den og pdf blir "så permanent". Oppdaterer i tråden. 

Endret Mars 9, 2021 av Baard Vidar Pettersen

[Baard Vidar Pettersen]

Brukere   

 

Et udelt bruk

ca 1560-1617

Anders Tomasen (ca. 1540 – ca. 1617) er den første kjente brukeren av Sund. I en rettsak fra 1699 om odelsretten til Sandnes, blir en kjøpskontrakt fra 1606 lagt fram.[i] Der kommer det fram at Erlige mand Anders Thomess paa Sund har kjøpt 2 pund fiskeskyld i Sandnes i Alstahaug. Samme rettsak sier også at Anders er far til Hans Hansen Sandnes' kone. I skipsskatten i Bergen 1563 er det listet noen skippere og styrmenn fra Helgeland. Blant disse er Annders Tomissenn styrmannd.[ii] Det er ikke oppgitt noe bosted, men siden Anders i Sund betaler skipper- og styrmannsskatt i så å si alle kjente skattelister, er det sannsynlig at dette er samme person. Anders er da styrmann på en Peder Svendsens jekt. (Kanskje samme Peder Svendsen som helt i starten av 1600-tallet var bruker på Drevland og eide deler av Drevland og Rynes.)  I 1567 må en Anders po Sund betale sakefallsbøter for frille leffuitt – han har mao. fått barn utenfor ekteskap.[iii] Siden det er flere Sund på Helgeland, er det ikke sikkert dette er Anders Tomasen, men jeg har ikke greid å identifisere andre Anders Sund heller.

 

Anders Tomasen var uten tvil en velholden mann. Han var skipper eller styrmann (skattelistene skiller ikke mellom de to) i alle de bevarte skattelistene bortsett fra en, og betalte dermed mer landsskatt enn vanlige leilendinger. I skattelistene for leidangen er han enten den eneste eller en av to som betaler full leidang[1]. Anders var altså den skatteyteren i Vefsn fjerding som skattet mest over flere år. Siden landskylda på gården ikke utmerket seg på samme måte, må også leidangen ha med skipperbruk og handel å gjøre.

 

De aller fleste i disse skattelistene omtales kun med fornavn. Patronym ble stort sett kun brukt der det var behov for å skille mellom to brukere på samme gård med samme fornavn. Til tross for dette, noteres Anders Tomasen ofte med patronym selv om han er eneste bruker av Sund og ikke kan forveksles med andre. Det må altså ha vært viktig å presisere at han var en Tomasen.

 

Det er verdt å merke seg at omtrent samtidig er det to andre skippere på Helgeland som også stort sett listes med patronym. I Lurøy fjerding betaler Jon Tomasen Lovund skipperskatt til ca 1626 og Peder Tomasen Onøy betaler skatt til ca 1617. Det er ikke urimelig å tenke at tre skippere som alle har samme patronym (som strengt tatt var overflødig for identifikasjon), og som ser ut til å tilhøre samme generasjon, er brødre og sønn av en innflytelsesrik Tomas som levde på 1500-tallet. Det har ikke lyktes meg å identifisere en slik Tomas, men så er det heller ingen kilder for 1500-tallet som lister annet enn noen, få tilfeldige brukere.

 

Omkring 1617 dør Anders, for i landsskatten 1618 er det enken som betaler skatt. Eierskapet i Sandnes forsvinner med Anders. Antakelig arver datteren gift med Hans Hansen Sandnes disse 2 pundene, for mens Anders lever eier han 2 pund og Hans Hansen 4 pund. Etterhvert eier Hans Sandnes 2 fulle våger (6 pund).

 

Barn:

1.      en datter gift med Hans Hansen Sandnes

2.      Peder Andersen, eller en datter gift med ham.

 

 

ca. 1618 – ca 1638 (ca. 1655)

Peder Andersen (død ca. 1638) overtar etter Anders Tomasen. Patronymet hinter til at han er en sønn av forrige bruker, men han kan også ha giftet seg med en datter av Anders. Han tar i alle fall over hele gården og jektefarten, og han gifter seg ikke med enka, for i landskatten 1618 er både enka og Peder listet. Også Peder listes ofte med patronym i skattelistene, mot normal praksis.

 

Peder var sannsynligvis bruker i Åkvika før han overtok bruket i Sund. Peder Andersen i Acheuig er lagrettemann og tingvitne i 1617. Denne Peder i Åkvika forsvinner fra skattelistene samme år som Peder Andersen Mogbostadtt opptrer i skattelistene og i 1632 er Peder Andersen Sund tingvitne og lagrettemann.

 

Peder Andersen betaler førstebygsel for ny jord som skylder 2 pund fisk i 1618. Han driver gården sammen med enka et års tid, men fra 1619 driver han hele gården, og gården har da en landskyld på 2 våger fisk. Han betaler skipper- og styrmannsskatt de fleste år han er bruker, og i 1631 og 1632 betaler han skatt fordi hans jekt har ført gods fra Bergen. Også Peder er blant de mest velstående i Vefsn. I flere år er han den eneste som betaler full skatt, men han andre år deler "æren" med opptil to andre.

 

I 1622 bøter Peder Møchelbostaa for hannd Jcke Rette ligenn Thienndet hanns Roug. Han har altså jukset med tiendet og må betale 1 riksdaler i bot.

 

Peder Andersen dør ca 1638. Enken driver gården videre til et sted mellom 1652 og 1661, men ca 1641 blir gården for først gang delt. Søren Nilsen betaler dette året førstebygsel for 2 pund landskyld. Rimeligvis er Søren gift med en datter av Peder, siden han etterhvert får bruke halve gården. Se bruk II.

 

Barn:

1.      Sannsynligvis en datter gift med Søren Nilsen (bruk II).

 

BRUK I (Øversundan)

Den totale landskylda i Sund øker en gang mellom 1623 og 1647 fra 2 våger (6 pund) til 2 ½ våg (7 ½ pund). Antakelig skjer dette når gården blir delt 1641, for når landskylda vises i 1647 bruker enken 5 pund og Søren 2 ½. Bruk I er altså et større bruk så lenge enka driver, men en gang mellom 1652 og 1661 er den delt i to like bruk som hver skylder 1 våg 18 merker.

 

ca 1655 – ca 1689

Tomas Jonsen (ca. 1625 - ca. 1689) er bruker etter enken. Det er ikke mulig å si sikkert hvordan Tomas kom til gården. Han er åpenbart ikke sønn av Peder Andersen. Men Tomas er antakelig også skipper og en av bygdas rikeste menn. Han gifter seg med Kirsten Ellingsdtr (ca. 1640 - e. 1719[iv]), datter av en velstående skipper fra Tofte i Brønnøy. Det vil være nærliggende å lete etter hans opphav blant skipperne på Helgeland. En kandidat peker seg da tydelig ut – Jon Tomasen som var skipper på Lovund i første del av 1600-tallet, og som er en mulig bror av Anders. I så fall kan det forklare odelsretten Tomas tydeligvis har til gården. Jon Tomasen Lovund var kanskje gift med Margrete[v].

 

Kirsten var datter av Elling Hansen fra Tofte og kanskje Dordi Torsdatter. Oppkalling tyder på at Dordi var moren, men oppgitt alder ved begravelsen hennes kan i så fall ikke stemme. Kirstens søsken og svogere var stort sett skippere og handelsfolk bosatt over hele Helgeland fra Meløy i nord til Brønnøy i sør.

 

I Sogneprestens manntall 1665 har Tomas tre sønner: Anders 10, Jon 4 og Elling 1. Anders er for gammel til å være barn av Tomas kjente kone Kirsten. Kanskje var Tomas' første kone en Else, siden Kirsten og Tomas antatt eldste datter het Else. Legger man eldste sønns navn til grunn var hun en Else Andersdatter, men det blir rent teoretisk. Tomas oppis som 40 år både i fogdens og sogneprestens manntall 1665.

 

Det har ikke lyktes meg å finne bevis for at Tomas drev med jektefart eller handel, men i 1672 er han nevnt i en rettsak angående Jon Nilsen Nylands jektefart, og Tomas har da tydeligvis vært i Bergen[vi]. I 1677 og 1678 er han en av Helgelands mest velstående bønder, da han sammen med kun 15 andre på hele Helgeland må betale krigsstyr (styr = skatt). Dessverre er det ikke lister over skippere eller handelsmenn på Helgeland i perioden Tomas lever. Gitt Sunds historie og Tomas framtredende posisjon er det likevel rimelig å anta at han hadde både jekt og drev med handel.

 

Tomas er oppført som skattebetaler siste gang i 1689, men ting kan tyde på at han døde et par år før (se Nils Hansen Tanche). Det finnes ikke skifte etter Tomas, men barna er oppgitt i et skjøte på Nyland 1708[vii].

 

Barn i 1. ekteskap:

1.      Sara Tomasdatter (ca 1654 - 1720), gift først med sin stemors bror Nils Ellingsen (ca 1644 - 1692) som var jekteskipper på Nevernes i Velfjorden. De fikk 8 barn. Gift II med Tomas Pålsen (ca 1651 - 1718), som tok over jektebruket på Nevernes. De fikk to døtre sammen.

2.      Anders Tomasen (ca 1655 - s. 1686), bruker på Selfors på Mo. Av skiftet hans ser det ikke ut til at han eide noen jekt, men han hadde sendt 12 våger fisk og andre varer for drøyt 16 rdl til Bergen den våren og hadde 21 melkekyr på båsen. Det var ellers både sølv og dundyner i boet, 105 rdl i kontanter og ingen gjeld. Han hadde dessuten utestående arv etter sin mor, som også viser at Kirsten ikke var hans mor, ettersom hun fremdeles var i live ved Anders' skifte. Anders var gift med Berit Jonsdatter (f. 1660 - e. 1725), datter av Jon Henriksen Selfors. De hadde minst 3 barn.  

Barn i 2. ekteskap:

3.      Else Tomasdatter (ca. 1660 - s. 1746), gift med Elias Kristoffersen (ca. 1645 - s. 1726) på Nordnes i Leirfjord. Jeg har ikke funnet bevis for noe jektefart, men Elias var i hvert fall kramkar. Skiftet hans er innholdsrikt med mye sølv, bl.a. en sølf-kaadsken – ei sølvkokse som veide over 400g og var verdt over 13 rdl. Det var også en del kramvarer, og mye pent tøy. Bl.a. ei huv med brem og en sort trøje med 18ten sølfknapper udi. De hadde minst 8 barn.

4.      Jon Tomasen (ca. 1661 - e. 1727), Bondelensmann i Herøy fra rundt 1692 til i hvert fall 1718. Bruker på Indre Øksningan og jekteskipper. I 1705 oppgir han at halve frakten til Bergen med sild og rogn var Petter Dass'. Han hadde da en jekt på 14 lester, som var en middels stor jekt. Gift med Else Andersdatter (ca. 1661 - 1729), datter av Anders Olsen og Maren Jensdatter på Rosvika i Sømna og tidligere gift (1684) med Peder Jakobsen Rusch, den forrige lensmannen og brukeren på Indre Øksningan. Jon og Else hadde minst 4 barn. Sønnen Anders ble lensmann etter faren og giftet seg med sitt søskenbarn[viii] Maria Kristoffersdatter, datter av Dordi Tomasdatter.

5.      Elling Tomasen (ca. 1664 - ca. 1695), bruker av Skjeggenes og eier av halve gården. Det er ikke mulig å påvise om han var skipper, men sønnen Tomas Ellingsen på Hjelmsøya var det. Gift med Maren Jonsdatter (f. 1665 - s. 1709) datter av Jon Jonsen og Alette Kristensdatter fra Blomsøya i Tjøtta. Alette giftet seg andre gang med Jonas Ellingsen, Kirsten Ellingsdatters bror. Marens stefar var dermed Ellings onkel. Maren var gift tre ganger og fikk minst 6 barn, to med Elling.  

6.      Dordi Tomasdatter (ca. 1672-1759), Gift med Kristoffer Pålsen (ca 1664-1748) på Tenna. Kristoffer var bruker, handelsmann og selveier av Tenna i Herøy. De fikk minst 7 barn, hvorav datteren Maria giftet seg med sitt søskenbarn Anders Jonsen på Indre Øksningan.

7.      Tor Tomasen (ca. 1677-1738), senere bruker av denne gården.

 

ca. 1690 – ca. 1706

Kirsten Ellingsdatter gifter seg på nytt med Nils Hansen Tanche (ca. 1640 - ca. 1705). Nils var sønn av Hans Karstensen Tanche[ix], sorenskriver i Solør og Østerdalen og muligens Karen Hansdatter fra Roskilde[x]. Hans hadde minst 6 søsken[xi]. Hans fire brødre utdannet seg alle til å bli prest, mens søstrene giftet seg med en prest og en sorenskriver. Nils selv vet vi lite om. Han giftet seg rundt 1680 med Kirsten Hansdatter Leth, datter av den velstående Trondheimsborgeren Hans Pedersen Leth. Da Kirstens mor Karen Pettersdatter Grum døde i 1684, bodde Kirsten og Nils på Kvam på Innerøya, men det er ingen hint om hva han bedrev der. Like etterpå må Kirsten og Nils ha flyttet til Skei i Herøy for der dør Kirsten, senest mars 1686[xii]. Skiftet hennes holdes først 1688, sannsynligvis fordi Nils skal gifte seg på nytt med Kirsten Ellingsdatter, noe som betyr at Tomas Jonsen må ha gått bort senest 1687.

 

Det er ingen spor etter Nils Hansen i skattelistene på Skei. Peder Tønder står som bruker og eier i disse årene. Men Tønder bodde på Dønnesgodset og Skei var en stor gård som skyldte hele 5 våger 2 pund fiskeskyld, så gården trengte nok en gårdsbestyrer. Antakelig fungerte Nils som det de årene han var på Skei.

 

Ganske fort har han imidlertid giftet seg til gården Sund. Heller ikke her finnes det noen dokumentasjon på drift utover gårdsdriften. Det er ikke spor etter hverken jektebruk eller handel, men så er det også smått med dokumentasjon fra denne tida. Siden både formann og ettermann drev med handel er det rimelig å anta at det også var handel på bruket i Nils' tid. Nils og kona Kirsten er nevnt i en del gjentagende rettsaker mot naboen Anders Rasmussen, se eget kapittel.

 

I 1706 er Enchen listet som bruker, så Nils er død før 1706. Han nevnes imidlertid i en rettsak i oktober 1704, så antakelig dør Nils en gang i løpet av 1705.

 

Barn med Kirsten Hansdatter Leth:

1.      Karen Nilsdatter Tanche (ca. 1685 - 1749), gift med sin stebror Tor Tomasen og neste brukerkone.

2.      Berit Nilsdatter Tanche, fikk et barn utenfor ekteskap med Søren Hansen fra nabobruket. Flyttet til Nordmøre, kanskje i første omgang til sin tante Berit Hansdatter Leth, som var gift på Enge på Nordmøre. I 1755 skal hun være på gården Stokke(n) i Aure prestegjeld på Nordmøre, mens sønnen Hans Sørensen skal være gift og bo på en nabogård.

ca. 1707 – 1748

Tor Tomasen (ca 1677 - 1738), sønn av Tomas Jonsen og Kirsten Ellingsdatter. Gift med sin stesøster Karen Nilsdatter Tanche (ca. 1685 - 1749). I skiftet etter Tor er det 1 brygge med 2 boder. Det er også tysk og danske rug, engelsk malt, spansk og fransk salt og 1 tønne brennevin fra Hamburg. Tor har altså drevet med handel. Det ser ikke ut som om Tor hadde egen jekt, men i 1724 er han stevnet av Johannes Østensen Lindset fordi Tor som styrmann og setteskipper på hans jekt ikke hadde tatt med seg fisken til Ole Walnum som Johannes hadde lovet.

 

I 1720 er han innvolvert i en lengre sak mot Lars Sakariasen Kvalnes, Anders Ingebrigtsen Hals og Peder Olsen Skaland for en slosskamp i ei jekt på vei fra Bergen. Det gikk så brennvinet skvatt i vengen på båten, og rettsaken endte med at Anders måtte betale erstatning til Tor. Det står ingenting om hvem som eide jekta eller førte den, men samme år er Tor stevnet i en annen sak som styrmann, så antakelig var han styrmann også på den første ferden.

 

Tor avlegger lagrette-ed i 1713, men jeg finner ham bare oppført som lagrettemann i 1723.

 

Tor dør 1738, men står oppført i skattelistene i hvert fall til 1745, så antakelig var Karen bruker til sønnen Kristoffer tok over 30. desember 1748[xiii]. Karen dør antakelig rett etter, omtrent samtidig som datteren Kirsten, hennes to nyfødte barn og Kirstens stedatter. Kanskje var det en sykdom i Sund ved årskiftet 1748-49.

 

Det er sagt at Tanche-navnet på Helgeland stammer fra Tor og Karens barn. Det er nok riktig, men i samtidige kilder har jeg kun funnet ett av Tors barn som bruker Tanche-navnet. Dordi blir omtalt som Dordi Torsdatter Tanche når hun gifter seg og får barna sine på Vega. Hun var gift med en Leth og det var kanskje viktigere for henne enn for de andre å ha et slektsnavn. Av barnebarna til Tor og Karen er det flere som døpes med Tanke som mellomnavn. Det er mange Karen Tanke, to Nils Tanke og også en Berit Tanke, som antakelig er kalt opp etter Karens søster. Mot slutten av 1700-tallet ser vi at flere av barna som er døpt med Tanke som mellomnavn har snudd på rekkefølgen. Begge Nils Tanke Nilsen-ene kaller seg etterhvert Nils Nilsen Tanche, f.eks. I Nils Torsens skifte 1786, har alle barna fått en Tanche eller Tanke enten som mellomnavn eller familienavn, selv om Nils aldri ser ut til å ha brukt Tanche-navnet selv. Kanskje er det rettsaken 1755[xiv] der bl.a. Karens etterkommere blir arveberettiget etter presten Tomas Boesen, som utløser ønsket om å "ta tilbake" familienavnet? I hvert fall har ikke jeg funnet navnet brukt før 1755 av noen av Karens etterkommere, til tross for at Karen kun gikk under Karen Tanche siste del av sitt liv.

 

 

Barn:

1.      Kirsten Torsdatter (ca. 1709 - 1749), brukerkone på nabobruket. Se der.

2.      Tomas Torsen (ca. 1711 - ?), får i 1733 en datter Karen utenfor ekteskap med Katarina Klausdatter Lund (se Arnt Josefsens første kone, bruk II). Begge må stå offentlig skrifte, men det er ingen rettsak. I 1734 blir han dømt for å underslå noen penger fra handelsmannen i Bergen som skulle leveres til Nils Larsen i Åkvika og Lars Steffensen Øksningen[xv]. I skiftet etter moren 1749 fortelles det at han ikke er udj riget tilstæde, men udreist paa de lange Far-vande saa at alle de andre arvinger derfore sluttede; at siden de ikke fra hanem paa 9 aars tiid, har føret minste underretning hand skulle være ved døden avgangen. Siden de ikke kan bevise at han er død, arver han likevel etter moren, men jeg har ikke funnet spor av ham etter dette.

3.      Ane Torsdatter (1713 - 1788), gift 1744 med Peder Kristensen (ca 1712 - 1775). Peder bodde på Leland da de giftet seg og ser ut til å ha en forbindelse mot Leiren, men jeg har ikke greid å finne opphavet hans. Ane og Peder var brukere på Leland og fikk 6 barn, hvorav kun 4 døtre levde i 1788. Alle disse fire hadde etterkommere.

4.      Lussi Torsdatter (1714 - ?), død før faren skifte 1739.

5.      Kristiana Torsdatter (1715 - 1798), gift 1747 med Nils Larsen (ca. 1711 - 1759). Nils var sønn av Lars Hansen og Ane Larsdatter i Åkvika. Deres første barn er født i Åkvika, men ca 1748 flytter de til Sund og bor der noen år, før de blir brukere på Kjærstad over sundet. De får syv barn, bla. Nils Tanke Nilsen, som gifter seg med Ane Kjerstine Arntsdatter fra nabobruket her, og blir brukere på Sandnes. Etter at Nils Larsen dør, gifter Kristiane seg med Nils Kristensen (1722 - 1781), sønn av Kristen Eriksen og Kirsten Nilsdatter på Sandaker, Dønna. De får ingen barn. Kristiana lever sine siste år hos sønnen Nils Tanke Nilsen på Sandnes og dør der.  

6.      Nils Torsen (1717 - 1786), gift 1746 med Guro Johannesdatter (1716 - 1796). Guro var datter av Johannes Østensen Lindset og Lisbet Sakariasdatter (fra Kvalnes). Nils og Guro døper sine to første barn i Sund, men fra ca 1750 er Nils bruker på Rosøya i Tjøtta. Der er han jekteskipper og handelsmann. I skiftet hans er det mye sølv og en jekt drektig 18 lester og verdt 180 rdl. Guro og Nils får 7 barn.

7.      Kristoffer Tanke Torsen (1721 - 1789), må være kalt opp etter onkelen Kristoffer Hansen Tanche, prest i Land, som døde 1718[xvi]. Gift 1750 med sitt nest-søskenbarn Pernille Andersdatter (1726 - 1811)[xvii]. Pernille var datter av Anders Pedersen og Ellen Eliasdatter på Lading og datterdatter av Tor Tomasens søster Else Tomasdatter. Kristoffer og Pernille fikk 9 barn der datteren Ellen Maria giftet seg med sitt søskenbarn Lars Nilsen[xviii], sønn av Kristiana Torsdatter. Tre av barna var forøvrig kalt opp etter presten Tomas Boesen som døde i 1755 og som familien arvet etter. Først en Tomas i 1756 som døde ung. Så Tomas Boesen i 1758 og når også han døde og de fikk en datter i 1770, kalte de henne Tomine Bosis. Tre av døtrene endte forøvrig på Søfting og Pernille bodde også der da hun døde.

Kristoffer tok over bruket i Sund etter sine foreldre i 1748. Han tok opp igjen jektebruket og kjøpte ca 1758 en jekt sammen med svoger og søskenbarn Elias Andersen på Lading. Året etter eier Kristoffer jekta alene, men driver ingen handel ifølge manntallet. I 1767 er Christopher Thorsen – forarmet intet Jægtebrug og ingen handel.

8.      Dordi Torsdatter Tancke (1724 - 1804), gift 1756 med sin tremenning[xix] Petter Jørgen Leth (ca. 1704 - 1781). Petter var sønn av Hans Pettersen Leth, Trondheimsborger og handelmann på borgerleiet Hongset i Vega, og Dordi Jørgensdatter Hagerup. Jeg har ikke greid å finne ut om Petter også drev borgerleiet. I så fall har det gått nedover for ham, for i skiftet 1781 var formuen på bare 86 rdl og gjelda større.
Dordi og søsteren Helleborg bodde en tid hos tanten Berit Nilsdatter Tanche på Nordmøre i oppveksten[xx]. I 1755 bor hun tydeligvis hos broren Nils på Rosøy i Tjøtta, og har antakelig truffet sin framtidige mann der. Petter og Dordi fikk fire barn, hvorav to døtre vokste opp og fikk etterkommere. Dordi bodde den siste tiden hos sin datter Dordi Katarina på Hysvær i Vega, og døde der 1804.
Dordi er det eneste av Torsbarna jeg har sett brukte navnet Tancke i samtidige kilder.

9.      Helleborg Torsdatter (1726 -1798), gift 1754 med Ole Larsen (1715 - 1794), sønn av Lars Sørensen og Maren Pedersdatter på Remma i Vefsn. Ole tar over farens bruk ca. 1755. Helleborg sa selv at hun var oppkalt etter sin faster Helleborg Hansdatter Tanche[xxi], og i dødsoppføringen i kirkeboka heter hun Helleborg Tanke Torsdatter, så antakelig hadde hun mellomnavnet Tanke uten at presten førte det opp under dåpen. Sammen med sin søster Dordi var hun på Nord-Møre hos tanta Berit en stund i oppveksten. I april 1754 er hun på Kjærstad; antakelig tjener hun hos søsteren Kristiana, men i forlovelsen senere samme år er hun oppgitt med adresse Sund. Helleborg og Ole får 6 barn, men bare tre av dem får etterkommere.  

 

BRUK II (Nersundan)

Fram til 1642 var Sund kun ett bruk. I 1643 er enken etter Peder Andersen fremdeles bruker, men et bruk to dukker opp med Søren Nilsen som bruker. Dette er sannsynligvis forløperen til Nersundan, for bruk I kalles videre fortsatt for Sund, mens dette bruket i 1796 kalles Nedre Sund.

 

ca. 1643 – 1685

Søren Nilsen (ca 1595 – 1665) vet vi lite om. Kanskje var han gift med en datter av Peder Andersen. Han var 70 år i Fogdemanntallet som ble holdt i juni 1665. I Sogneprestens manntall som vi ikke vet sikkert når ble gjort, men antakelig senere samme år, er det enken som er oppsitter. En Søren dukker opp i skattelistene av og på helt fram til 1689, men antakelig er det enken som er bruker og navnet henger igjen. I 1691 fortelles det at Israel Jonsen fra Hellesvika er datteren Dordis søskenbarn og Nils Eriksen Hellesvika av samme slekt. Disse var nok igjen sønner av Jon Einarsen og Erik Hansen. Hvordan disse var søsken eller svogere til Søren er usikkert.

 

Barn:

1.      Dordi Sørensdatter (ant. ca. 1645 - s. 1728), neste brukerkone. Se der.

2.      Peder Sørensen (ca. 1649 - ?). Peder er oppført i Sogneprestens manntall 1665 som 16 år. Navnet på sønnen støtter opp teorien om at Søren var gift med en Pedersdatter, men Peder ser vi ikke mere til.

 

ca. 1673 – 1685

Fra 1673 deles bruk II i to for en stund. Hans (død ca. 1685) er bruker sammen med enka, og må ha vært gift med datteren Dordi Sørensdatter (ant. ca. 1645 - s. 1728). Hans er kun nevnt med fornavn i skattelistene noen år.

 

Barn:

1.      Søren Hansen (1671 - e. 1728), fikk sønnen Hans med Berit Nilsdatter Tanche fra nabobruket. I 1691 er Søren stevnet sammen med en rekke andre fra området fordi de hadde funnet et halvt oksehode (ca 115l) med rødvin og i stedet for å levere det inn til myndighetene som de var pliktige, hadde gjengen drukket det opp. Det endte med en bot på 45 rdl som de 29 måtte dele. I 1724 er han stevnet fordi han ikke har vært i kirken på flere år. Det ene vitnet blir spurt om Søren er frisk, og får til svar: at han iche har kundet merche nu paa en lang stund nogen svaghed hos ham uden under tid klaget sig i Ryggen men ellers iche hverchen paa haand eller foed, kan dog æde og driche saa vit hans apetit kand være, thi som hand iche giør noget arbeide kand han heller iche saa rundelig fortære som andre arbeids folch. Kand og baade gaa ud og ind naar han løster saa der paa intete fadedes ham. Søren har jeg sist funnet nevnt i skiftet etter moren 1728, fremdeles hjemme.

1686 – 1727

Anders Rasmussen (ca 1658 - e. 1728) gifter seg med enka Dordi. Han tar over Hans' part, men også enkas og fra da av er bruket samlet igjen. Anders er ikke å finne i manntallene 1665 på Helgeland, så kankje kommer han utenbygds fra. Det er nærliggende å tenke at den litt eldre Jon Rasmussen på Ottingen, rett over sundet, er en bror. Men det er ingen Rasmus i området i den perioden Anders og Jon skal være født. Skipper og borger Jens Rasmussen i Leiren er gammel nok til å være en bestefar, men i 1665 står han oppført med en sønn Rasmus som bare er 6 år gammel, og dermed omtrent jevngammel med Anders.  

 

Foruten krangelen med Nils Hansen Tanche (se eget kapittel) har vi mange spor etter Anders på bygdetinget. I 1695 stevnet han Lars Jørgensen Hellesvika for æreskrenkelse. Lars skal ha kalt ham en tjuv. To år senere saksøker han Sakarias Pedersen Kvalnes for ei ku han har tatt. Og 1711 blir han saksøkt av Ingebrigt Mikkelsen Hellesvika for slagsmål og skjellsord.  

 

Anders må ha drevet med handel, men hadde neppe egen jekt. I skiftet etter kona Dordi i 1728, finner vi en sjøbrygge med sval, en carnat med tilbehør (talje for å få godset inn og ut) og en sjøbod. Den største båten i boet var en seksring, men det var en del luksusvarer: en gullring, en jernkakkelovn og to dundyner, den ene med lundun, den andre og dyreste antakelig med ederdun. I 1705 er det likvidasjon på tinget, og gjelda i fjerdingen listes opp. Det er flere som skylder Anders penger, tilsammen nesten 30 rdl.  I 1709 blir han sammen med mange andre stevnet for konsumpsjonsskatt og den skulle betales av saa mange som handler, med fremmed Lands korn og andre vahre til Sal her i landet.

 

I tillegg til handelen drev han en bra gård. I skiftet 1728 er det 16 melkekyr, 36 småfe og to hester. Anders var både lagrettemann og stevningsmann på tinget mellom 1692 og 1729.

 

Året 1727 er relativt dramatisk for dette bruket. Til tross for at Anders har både stesønn, sønn og sønnesønn(er), er det en fremmedkar som tar over bruket dette året. Det har ikke skjedd uten konflikt, for samme år er både sønnen Rasmus og sønnesønnen Jens Rasmussen stevnet for å ha angrepet Anders. Anders blir både slått og revet ut håret på – til gjengjeld gich Anders Rasmus til sin søn Rasmus som stod fram for en bench hvor hans moder laar, og sloe ham under øret, saa hand falt op i benchen tver over sin moders fødder. Det hele er framprovosert av at en Mikkel Østensen er på gården for å snakke med Anders om salg av gården, men det blir Arnt Josefsen som får bygselsbrev 20. november 1727.

 

Anders er lagrettemann fra Sund også i 1729, men etter det har jeg ikke funnet spor etter ham. Kanskje dør han ikke så lenge etter Dordi, eller kanskje flytter han med sønnen Rasmus.

1.      Rasmus Andersen (ca 1686 - e. 1739), gift med Trine Jensdatter, ukjent opphav. Fra ca 1711 til 1722 er han bruker i Dagsvika, men er tilbake hos faren i Sund etter dette. Rettsaken viser at han utvilsomt hadde forventet å ta over bruket, men det gikk altså ikke slik. Rasmus og Trine flytter litt rundt i nærområdet etter at de må flytte fra Sund. I 1733 er de på Forneset, i 1736-37 i Selvågan og i 1739 på Forneset igjen.

Rasmus og Trine fikk 8 barn. Jens, Karen og Inger er sikre barn. I tillegg er nok Dordi Rasmusdatter gift med Samuel Olsen, en datter (se husmenn). Anders Rasmussen som tjente på Lading 1737 og -41 er også en sannsynlig sønn.

 

 

1728 – 1788

Arnt Josefsen (ca 1703 - 1788), trolig sønn av Josef Sjursen på Rosøya, Tjøtta. Mora var rimeligvis enka etter Arnt Olsen samme sted. Arnt får bygselsbrev til dette bruket av Magister Anders Dass 20. Nov 1727. Han gifter seg året etter med Maren Clausdatter Lund (s. 1733). Hennes opphav er ukjent til tross for at vi kjenner flere sannsynlige søsken: Elisabeth Klausdatter Lund (s. 1746) gift med klokkeren i Vefsn Jakob Andersen på Kulstad, Nils Klausen Lund (født ca. 1676) som jobbet for fogden Petter Angel på Hellesvika i Altashaug 1701, Katarina Klausdatter Lund som bodde i Sund og passet Maren og Arnts barn i 1731 og 1733, og Berit Lund på Forneset, nevnt i skiftet 1733.

 

I skiftet etter Maren er det ikke lenger noen brygge eller tegn til handel på dette bruket, men gårdsdriften er omtrent den samme. 12 melkekyr, 31 småfe og 2 hester. Det er også godt med sølv, en gullring og også her en dundyne, men den er gammel og verdsatt til knapt 2 riksdaler.

 

Begravelsen til Maren er ikke ført i kirkeboka, men skifte ble holdt kun 2 måneder etter at Guro ble døpt. Trolig døde Maren i barsel.

 

Barn:

1.      Ane Katrina Arntsdatter (ca. 1729 - e. 1749), lever ved stemorens skifte i 1749, men er ikke i farens skifte 1788.

2.      Rebekka Lussi Arntsdatter (1731 - 1749). Døde 18 år gammel, fremdeles hjemme.

3.      Guro Maria Arntsdatter (1733 - 1808), gift 1755 med Jon Hansen (ca. 1713 – 1789) fra Tovåsen. De fikk tre barn i Sund fra 1755-59, deretter en sønn først i 1767, mens en Jon/Johan Hansen fikk barn i Hellesvika i 1762 og 1763. Antakelig var dette samme familie som bodde noen år i Hellesvika, men de er i hvert fall husfolk i Sund i 1769. Jon er da beskrevet som gamelagtig. I 1788 er Jon og Guro også nevnt som husfolk under Sund og både Jon og Guro begraves med adresse Sundberget. Se nedenfor om husmannsplassen.

 

Arnt giftet seg opp igjen i 1734 med Kirsten Torsdatter (ca. 1709 - 1749) fra nabobruket. Kirsten dør 40 år gammel, omtrent samtidig som sin mor, sine nyfødte tvillingbarn og stedatteren Rebekka Lussi. Kanskje gikk det en sykdom i Sundan?

 

Barn:

4.      Maren Lund Arntsdatter (1734 - 1768), gift 1759 med Ingebrigt Guttormsen (1717 - 1803), sønn av Guttorm Ingebrigtsen og Marit Rokkertsdatter på Andåsen i Vefsn. De var brukere på Heimigarden i Innermarka i Vefsn og fikk fire barn sammen.

5.      Karen Tanke Arntsdatter (1736 - 1774), gift 1760 med Lars Eriksen (1733 - e. 1801), sønn av Erik Sevaldsen og Berit Mikkelsdatter da på Kulstad. Lars og Karen fikk et uekte barn sammen i 1758 i Sundan mens de begge var ukonfirmert. De fikk etter bryllupet 3 døtre til, men kun den yngste datteren Ellen Maria var i live da Karen døde 1774. De var brukere ved Forslandssyen.

6.      Tornella Arntsdatter (1738 - s. 1765) får et relativt dramatisk ekteskap. Hun troloves med sin tremenning[xxii] Jon Tomasen (1732 - 1805) den 19. juli 1761 og unngår dermed å stå offentlig skrifte for sønnen Anders som fødes september samme år. 10 uker senere dør imidlertid Anders i krybbedød, og etter den tids skikk må Jon og Tornelle tilbake i kirken 2 søndag i advent: Publice absolvered et par Trolovede folk ᴐ: Joen Thomesen Leeren og Thornelle Arentsd: hvis 10 uger gamelt barn var bleven dødt i sengen hos dem. Jon og Tornelle gifter seg en måned senere 3. januar 1762. De blir husmannsfolk på Tyttbærmoen i Leiren og får der to barn til, men Tornella dør i barsel 28. februar 1765, bare 26 år gammel. Tor som fødes samtidig lever bare et par måneder, og datteren Susanna Kjerstina er det eneste barnet som vokser opp.

7.      Josef Arntsen (1739 - 1798), neste bruker etter farens død. I 1769 fortelles det at han er vacher af anseende og har tjent 7 måneder ved Fredriksvern. Gift 1795 med Ane Margrete Zahl (1766 - ?), datter av Ole Jensen og Barbro Olsdatter Zahl på Indre Øksningen. Josef og Ane Margrete rekker å få to barn, men kun ett vokser opp. Josef dør på Hov i Lofoten under fisket 1798. I skiftet hans er det fine eiendeler som en fiolin og et lommeur av sølv, men gjelda er nesten like høy som formuen. Kona gifter seg opp 1799 med Jens Kristoffersen Grøn fra Risvær i Lurøy. Han var Josefs tremennings barn og dermed tippoldebarnet til Tomas Jonsen. Jens og Ane Margrete får fire barn i Sund fram til 1806, men i 1830 er Jens Grøn død på Risvær. Familien er her enda i 1809, men ikke i 1811. Jeg har ikke funnet ut om hele familien flytter etter 1809, eller om Ane Margrete dør og Jens flytter hjem.

8.      Elling Arntsen (1742 – 1795), gift 1775 med Marit Hansdatter (1744 - 1777). Marit var datter av Hans Larsen og Brynhild Kolbjørnsdatter på Jomfruremma, og barnebarn av Lars Hansen Mo, som sannsynligvis var gift med enka etter Kristen Pedersen på Kvalnes. De ble brukere på Nord-Høyholmen i Tjøtta en kort periode, men Marit dør i barsel 1777 sammen med barnet. Elling gifter seg på nytt i 1779 med Synnøve Andersdatter (1733 - 1803). Hun var enke etter Hans Johansen og datter av Anders Jonsen og Kirsten Pedersdatter på Breiland i Leirfjord. Elling og Synnøve ble brukere på Breiland. De fikk ingen barn og Elling dør på slutten av året 1795.

9.      Margreta Arntsdatter (1744 - f. 1749). Margreta dør ung og er ikke i skiftet etter Kirsten 5 år etter fødselen.

10.  Tor Arntsen (1749 - d.s.å.). Tvilling med Kirsten under. Både Tor og tvilling Kirsten, mor Kirsten, mormor Karen og halvsøsteren Rebekka Lussi begraves de første månedene av 1749. Tvillingene er nevnt i mormorens skifte, men ikke i morens. Det skulle kanskje tilsi at Karen døde først, så tvillingene, så Kirsten, men oppkallingen tyder på at mor døde før tvillingene. Rebekka Lussi er begravet et par måneder etter Kirsten og Karen, og samtidig er det muldpaakasted .. 2de smaa nyfødde børn. Men siden spebarn ikke blir oppgitt med navn og bosted på denne tiden, blir dette kun gjetninger.

11.  Kirsten Arntsdatter (1749 - d.s.å.), se ovenfor.

Arnt ble gift tredje gang 1758 med Ane Andersdatter (1729 - 1796). Ane var datter av Anders Andersen og Pernille Olsdatter på Horvneset. Anes skifte 1796 er første gang noen av disse brukene er kalt noe annet en Sund. Bruket kalles her Nedre Sund.

 

Ane var nesten 30 år yngre enn Arnt og like gammel som hans eldste datter. Til tross for hennes unge alder, har jeg ikke funnet barn født etter 1766.

 

Barn

12.  Ane Kjerstine Arntsdatter (1760 - 1841), gift 1787 med Nils Tanke Nilsen (1758 - s. 1804), stemorens nevø og sønn av Nils Larsen og Kristiana Torsdatter på Kjærstad i Leirfjorden. Nils kalte seg etterhvert Nils Nilsen Tanke eller bare Nils Tanke. Ane Kjerstine og Nils fikk 7 barn sammen før Nils døde 1804. Ane Kjerstine giftet seg opp med den 22 år yngre Anders Jonsen (1782 - 1814). Han var fra Remmen i Nesna og var sønn av Jon Nilsen og Sara Kjerstine Andersdatter. Anders ble bare 32 år gammel og Ane Kjerstine levde sine siste 27 år som enke på Sandnes.

13.  Andreas Arntsen (1762 - ?), antakelig død som barn. Ikke i skiftet etter Arnt 1788.

14.  Pernille Arntsdatter (1766 - e. 1804). Pernille ble gravid utenfor ekteskap med drengen Ole Andersson. Ole var svensk blir det opplyst, og var dreng i Sund da Pernille ble gravid, senere i Åkvika. I samtiden var en av de største forbrytelsene en kvinne kunne gjøre å føde "i dulgsmål". Dersom du fødte alene og ikke hadde fortalt noen om graviditeten ble det ansett som om du forsøkte å ta livet av ditt eget barn. Pernille gjør akkurat dette. Hun forteller ingen om graviditeten og natt til 27. mars 1791 føder hun i stillhet sitt barn i sin egen seng på dagligstuloftet som hun delte med tjenestepika Dordi Olsdatter. Pernille hevder at barnet var dødfødt og forteller sin mor om fødselen neste dag. Det er imidlertid noen flekker eller "hull" rundt nese og munn som flere vitner ser. Hva som skjedde vil vi aldri få vite, men Pernille blir dømt etter loven til å miste sin hals, hoved at settes paa en stage, som efter forordningen af 9de Augt: 1737, bør skee med Øxe, kroppen paa Retterstædet ved Natmanden begraves. Dommen ankes først til lagretten i Steigen, der dommen blir oppretthold, så til høyesterett i København. Høyesteretten drar obduksjonen av barnet i tvil, ettersom den ble gjort to måneder etter fødselen og ingen hadde bekreftet at det var rett barn obduksjonen ble gjort på. Til tross for dette blir hun kjent skyldig i å ha født i dulgsmål, som etter loven har dødsstraff. På grunn av de formildende omstendighetene, innstiller Høyesterett på at dommen blir omgjort til forvisning til arbeide i fiskeriene i 6 år, og dette blir blir stadfestet av kongelig resolusjon 30. november 1792.
Av senere skifter ser vi at Pernille var på Værøy i noen år før århundreskiftet, så straffen ble fullbyrdet. I 1801 er hun imidlertid hos sin søster Ane Kjerstine på Sandnes som tjenestepike og det er hun også når Nils Tanke dør 1804. Etter det har jeg ikke spor etter henne.

 

Husmenn i Sund

Kildene oppgir bare en sikker husmann i Sundan før 1750, nemlig Samuel Olsen. Skiftet hans forteller litt om husmannsplassen. Han var huusmand ved Søen, og senere fortelles det at han hadde husene på Sundberget. Han hadde et stuehus, et fjøs, en høyskjå og en skjå at have søe=redskab udj. I Kirsten Torsdatter skifte 1749, står det at de eide 1 stuehuus paa Sundberget. Husmannsplassen lå nok derfor under bruk II – Nersundan.

 

Det var smått med dyr i Samuels skifte, kun 4 sauer og ei geit, men han hadde en gammel ottring med seil og 10 sildegarn i tillegg til annet fiskeutstyr, så havet var nok vel så viktig for husmannen som dyra og åkerlappen.

 

Sundberget 1738-1749

Samuel Olsen (ca. 1707 - 1748), sønn av Ole Samuelsen Leland. Samuel ble gift 1736 med Dordi Rasmusdatter (ca. 1710 - 1773), datter av Rasmus Andersen og Trine Jensdatter, da i Dagsvika, og dermed barnebarn til brukeren Anders Rasmusen over.

 

I en sak på tinget i 1746 blir Samuel Olsen stevnet for ekteskapsbøter han må ha fått mens han bodde på Leland, men jeg har ikke greid å finne årsaken til disse. I 1724 tjener han i Hellesvika, i 1728 på Justad og når Samuel og Dordi forlover seg 1736 er begge på Leland. De får sitt første barn der også, men i 1739 er de i Sund. I skiftet etter Samuel er det bare listet 4 klesplagg – Gang Klæder. Han måtte naturligvis ha hatt flere klær, men det som ble funnet verdt å liste opp var: 1 graae klæds trøye, 1 blaae ditto, 1 Callemanches Brøst=duug, 1 p hoser. Dette var nok kirkeklærne og brystduken i kalemank var nok kun framme ved spesielle anledninger. (Klede var importert ullstoff og finere enn hjemlig vadmel. Kalemank var et stoff som ligner på det som gjerne brukes i bunadsvester.)

 

Hva som skjer med Dordi og barna i alderen 3-12 år har jeg ikke greid å finne ut, men Dordi dør på Leinesodden, og både Anders og Trine bodde også der, så antakelig giftet Dordi seg dit rundt 1750.

 

Barn:

1.      Ole Samuelsen (1737 - ?), lever i farens skifte 1749, men har ikke funnet spor av ham etter det. Ikke på Helgeland 1801.

2.      Trine Samuelsdatter (1739 - 1792). Trine er feilskrevet som Inger i farens skifte. Hun gifter seg 1768 med Lars Olsen (1736 - 1778), sannsynligvis sønn av Ole Olsen og Karen Larsdatter i Selvogen. Begge bodde på Leinesodden da de ble gift, og de ble husfolk der til Lars dør. Trine dør i Ulvangen i tjeneste for Arnt Kristoffersen (som var gift med svigerinnen Margrete Elisabet Jakobsdatters mor).

3.      Anders Samuelsen (1740 - f. 1742)

4.      Anders Samuelsen (1742 - e. 1801), ble husmann på Leinesodden, gift 1773 med Margrete Elisabet Jakobsdatter (ca. 1748 - 1835), datter av Jakob Gjertsen og Marit Tomasdatter Ulvangen. I 1769 beskrevet som liden af væxt, har en svag foed.

5.      Johan Jørgen Samuelsen (1744 – e. 1801), gift 1783 med Else Jensdatter (1739 - e. 1801), datter av Jens Henriksen og Marit Hansdatter, Bergsnevet i Vefsn. De var innerster på Einmoen i 1801. Johan fikk karakteristikken maadelig i innrulleringsmanntallet 1769. Hans tjente da for skipperen Jens Jørgensen på Leland.

6.      Ellen Samuelsdatter (1748 - d.s.å)

 

Senere husmenn

1755 - 1789

Jon Hansen gift med Guro Maria Arntsdatter, er nevnt som husmann i 1769 og 1788 og når han dør året etter begraves han som John Hansen Sundberget. Antakelig tok Jon over plassen Samuel hadde før. Se mer om familien over.

 

1758 - 1770

Sjur Olsen (1712 - 1778), er listet i Sund i husmannsmanntallet fra 1758 til 1770. I 1771 står det at han er flyttet til Forneset, og i 1774 står det at han er innerst på Simsø og at hans gamle hus er nedrevet. Sjur var nok husmann et annet sted enn Sundberget, siden perioden med forrige husmann overlapper og husene rives. Sjur var sønn av Ole Arntsen og Maren på Remneset. Han ble gift 1734 med Abelone Nilsdatter (? - s. 1778), ukjent opphav. De fikk minst 7 barn sammen, men kun 2 er nevnt i dobbeltskiftet 1778. Sjur og Abelone flyttet mye rundt. Da de giftet seg var de på oppsittere på Remneset, og det ser ut som de har bodd på Søttarn, i Selvogen og i Hellesvika før de kom til Sundan.

 

---

[1] I tillegg til landsskyld, betalte bøndene Leidang. Leidang var opprinnelig navnet på forsvarsorganiseringen i Norge, men ble etterhvert ensbetydende med en forsvarsskatt. I Nord-Norge var den en personskatt og da Anders levde var den delt i klasser på full leidang (3 pund fisk), to punds leidang (2 pund fisk), half leidang (1 1/2 pund fisk) og frelskarin, ødegårdsmann og husmenn (1 pund). Anders betalte alltid full leidang.

 

---

[i] Nordland og Finmarks lagstol, Stevninger, brev og domskonsept, 1582-1689, s. 351.

[ii] Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. 3 : Skatten av Bergenhus len 1563, s. 188

[iii] Rentekammeret, Lensregnskaper, Stictenns sager 1567, s. 227

[iv] Helgeland Skifteprotokoll 5A, 1718-1721, s.83a, Tor Sund fordrer på sin mors vegne i onkelen Kristen Ellingsens skifte.

[v] Norske Samlinger. 2, M.M. Rasch's Optegnelser fra Nordlandene 1581-1639, s. 502. En Margrete i Løfø død og begravet. Det var flere brukere enn Jon på Lovund, men han var nok den med høyest status og derfor er dette trolig hans kone, da Rasch bare unntaksvis skrev ned begravelser blant de lokale.

[vi] Nordland og Finmarks lagstol, 1666-1690, s. 67

[vii] Helgeland sorenskriveri, Pantebok nr. 1a, 1700-1729, s. 25

[viii] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, Kongebrev 1730-32, s. s. 159a

[ix] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 15B, 1755-1756, s. 287b-288b

[x] S.H. Finne-Grønn, Elverum : en bygdebeskrivelse. 2, s. 394

[xi] Øvre Romerike Skifteprotokoll 1, 1709-1736, s. 145a

[xii] Trondheim byfogd, Skifteprotokoll - gml.nr.2, 1684-1690, s. 1a

[xiii] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 13, 1745-1749, s. 359b

[xiv] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 15B, 1755-1756, s. 287b-288b

[xv] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 9, 1730-1734, s. 295a og Tingbok 10, 1734-1739, s. 58b

[xvi] Land prestekontor, Ministerialbok nr. 1, 1708-1732, s. 98

[xvii] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, Kongebrev 1749-50, s. 480a

[xviii] Stamnes Ministerialbok nr. 830A07 /1, 1776-1800, s. 47. Oppført 2ndet og 3die leed, men de var søskenbarn. Ikke funnet kongelig bevilling.

[xix] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, Kongebrev 1755-56, s. 568b

[xx] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 15B, 1755-1756, s. 287b-288b

[xxi] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 15B, 1755-1756, s. 287b-288b

[xxii] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, Kongebrev 1760-1762, s. 508a

[Baard Vidar Pettersen]

1 minutt siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Søren Nilsen (ca 1595 – 1665) vet vi lite om. Kanskje var han gift med en datter av Peder Andersen. Han var 70 år i Fogdemanntallet som ble holdt i juni 1665. I Sogneprestens manntall som vi ikke vet sikkert når ble gjort, men antakelig senere samme år, er det enken som er oppsitter. En Søren dukker opp i skattelistene av og på helt fram til 1689, men antakelig er det enken som er bruker og navnet henger igjen. I 1691 fortelles det at Israel Jonsen fra Hellesvika er datteren Dordis søskenbarn og Nils Eriksen Hellesvika av samme slekt. Disse var nok igjen sønner av Jon Einarsen og Erik Hansen. Hvordan disse var søsken eller svogere til Søren er usikkert.

 

Dette er en av de uløste flokene. Er det mulig å finne opphavet til Søren?

[Baard Vidar Pettersen]

2 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Han gifter seg året etter med Maren Clausdatter Lund (s. 1733). Hennes opphav er ukjent til tross for at vi kjenner flere sannsynlige søsken: Elisabeth Klausdatter Lund (s. 1746) gift med klokkeren i Vefsn Jakob Andersen på Kulstad, Nils Klausen Lund (født ca. 1676) som jobbet for fogden Petter Angel på Hellesvika i Altashaug 1701, Katarina Klausdatter Lund som bodde i Sund og passet Maren og Arnts barn i 1731 og 1733, og Berit Lund på Forneset, nevnt i skiftet 1733.

En annen uløst floke.

[Baard Vidar Pettersen]

Fra pdf'en:

Sitat

I Karen Nilsdatter Tanches skifte 1749 er det ikke listet alle husene, men enkelte bygninger er nevnt som oppbevaringssted. Bruk I hadde da både en dagligstue, et stabbur, et bur og en borgerstue. Borgerstuen må vel ha vært brukt til gjestegiveri, og sikkert også stedet der lagrettetinget og gudstjenestene ble holdt når de var i Sund.

 

Dette med borgerstue - der er jeg på tynn is. Har prøvd å gjøre research, men har ikke funnet noe klar definisjon på hva en borgerstue er. Muligens har det også vært forskjellig definisjoner på land og i by, men i Bergen virker det som et serveringssted. 

[Leif Johannessen]

Kjenner du diplomet fra 1583 som omhandler en "Woldgangs forretning", nevnt her i en sak fra 1796 mellom eieren av Sund og oppsitterne i Hellesvik? SAT, Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0035: Tingbok 25B, 1795-1800, s. 296b-297a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090428330055

 

[Knut Skorpen]

Takk, det var interessant! Eg les dette med ekstra stor interesse sidan Rasmus Andersso' var tipptipptipptipptippoldefar min. Olav N. har fortalt at Rasmus fekk dødsdom på bygdetinget; at slaa sin fader er halsløs gjerning, men han fekk heldigvis nåde.  Det er gjennom dottera Dordi Rasmusdtr, husmannskone på Sund, at eg finn linja mi.

Endret Mars 8, 2021 av Knut Skorpen

[Baard Vidar Pettersen]

6 minutter siden, Leif Johannessen skrev:

Kjenner du diplomet fra 1583 som omhandler en "Woldgangs forretning", nevnt her i en sak fra 1796 mellom eieren av Sund og oppsitterne i Hellesvik? SAT, Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0035: Tingbok 25B, 1795-1800, s. 296b-297a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090428330055

 

Tusen takk, Leif. Nei, den kjente jeg ikke til. I det hele tatt kan det være mye gjemt i tingbøkene. Jeg har lest de ganske nøye fram til 1730, men etter det kan jeg ha gått glipp av mye. Nå har jeg bare skummet linken du la inn, men det ser ikke ut som det er nevnt noen folk fra den tiden. Må lese grundigere! 🙂 

[Baard Vidar Pettersen]

8 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

Takk, det var interessant! Eg les dette med ekstra stor interesse sidan Rasmus Andersso' var tipptipptipptipptippoldefar min. Olav N. har fortalt at Rasmus fekk dødsdom på bygdetinget; at slaa sin fader er halsløs gjerning, men han fekk heldigvis nåde.  Det er gjennom dottera Dordi Rasmusdtr, husmannskone på Sund, år eg finn linja mi.

 

Det stemmer faktisk. Rettsakene finner du her:

https://media.digitalarkivet.no/view/31249/143

Og her:

https://media.digitalarkivet.no/view/31249/149

 

I dommen heter det at de haver angrebet og overfaldet deris fader Anders Rasmus Sund med Hug og slag, og med saadan u=Christelig behandling syndet imot Guds, naturens og Kongens lov, hvorfor de begge eftter lovens 6te bog 5 Cap 3 art: haver forbrudt deris halse.

 

Men jeg har ikke sjekket dette grundig nok, ser jeg for jeg har ikke funnet ut hvordan dette behandles videre. Jeg registerer at i hvert fall Rasmus ikke mister livet. 

[Knut Skorpen]

Dotterson Johan Samuelson har eg notert gravlagd 1. søndag etter trinitas 1803, med Ulvangen som adresse. Alderen stemmer ikkje heilt. Ke du trur? https://www.digitalarkivet.no/kb20050427020422

[Baard Vidar Pettersen]

5 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

Dotterson Johan Samuelson har eg notert gravlagd 1. søndag etter trinitas 1803, med Ulvangen som adresse. Alderen stemmer ikkje heilt. Ke du trur? https://www.digitalarkivet.no/kb20050427020422

E trur du har heilt rett 🙂 Alderen stemmer godt med 1801-folketellinga:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058468003141

 

Og to av søsknene har link til Ulvangen, og ikke er det langt fra Einmoen til Ulvangen heller. 

Jeg finner ellers bare en Johan Samuelsen i 1801, så jeg kan ikke skjønne hvem andre det skulle være.

[Leif Johannessen]

1 time siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Tusen takk, Leif. Nei, den kjente jeg ikke til. I det hele tatt kan det være mye gjemt i tingbøkene. Jeg har lest de ganske nøye fram til 1730, men etter det kan jeg ha gått glipp av mye. Nå har jeg bare skummet linken du la inn, men det ser ikke ut som det er nevnt noen folk fra den tiden. Må lese grundigere! 🙂 

 

Diplomet er beskrevet slik: 

 

1586 21/10 Myklebostad. Tørris på Skau i Vefsn fjerding (lensmann) og de andre lagrettemennene Amund på Søfting, Mikkel på Lindset, Nils på Valberg og Nils Paulsen på Nyland i samme fjerding, bekrefter på fogden Sven Albrekts forespørsel den ”Deeling og Voldgang” som de hadde gjort korsmesseaften 1583 mellom ”Myklebostad” og Hellesvik. Diplomet er gjengitt i åstedssak mellom eieren av Sund og oppsitterne på Hellesvika (gnr. 77 og 78 i Alstahaug) fra 1796. I rettsaken opplyses det at Sund tidligere ble kalt ”Möckelbostad”. Avskrift i SAT, Localia18, Helgeland.

 

Kilde: Håløygminne 1983, Audun Dybdahl: Nordnorsk Diplommateriale.

 

Det er vel mulig å få en kopi fra Statsarkivet.

[Baard Vidar Pettersen]

10 minutter siden, Leif Johannessen skrev:

 

Diplomet er beskrevet slik: 

 

1586 21/10 Myklebostad. Tørris på Skau i Vefsn fjerding (lensmann) og de andre lagrettemennene Amund på Søfting, Mikkel på Lindset, Nils på Valberg og Nils Paulsen på Nyland i samme fjerding, bekrefter på fogden Sven Albrekts forespørsel den ”Deeling og Voldgang” som de hadde gjort korsmesseaften 1583 mellom ”Myklebostad” og Hellesvik. Diplomet er gjengitt i åstedssak mellom eieren av Sund og oppsitterne på Hellesvika (gnr. 77 og 78 i Alstahaug) fra 1796. I rettsaken opplyses det at Sund tidligere ble kalt ”Möckelbostad”. Avskrift i SAT, Localia18, Helgeland.

 

Kilde: Håløygminne 1983, Audun Dybdahl: Nordnorsk Diplommateriale.

 

Det er vel mulig å få en kopi fra Statsarkivet.

 

Tusen takk Leif. Synd ikke oppsitterne på de to gårdene var nevnt 🙂

 

[Leif Johannessen]

13 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

 

Tusen takk Leif. Synd ikke oppsitterne på de to gårdene var nevnt 🙂

 

 

Husk at dette er en beskrivelse av dokumentet. Mulig oppsitterne kan være nevnt i selve diplomet. Trolig kan Statsarkivet i Trondheim si hvor dokumentet er, evt. skaffe kopi.

 

Ellers muligens dristig å antyde at Nils Hansen Tanche var gårdsbestyrer på Skei. Før du vet ordet av det er det en uutryddelig sannhet på det store Internettet. (Mikal Jakobsen sa han var gårdbruker samme sted.) NHT var gift med en kjøpmannsdatter. Når han ikke ser ut til å ha vært skattlagt verken i Inderøy eller på Dønna, så blir vel spørsmålet om han kan ha vært Trondhjemsborger. Men vanskelig å si hvis han ikke har brukt slektsnavnet. Jeg mener å ha sett et par "Nils Hansen" samtidig i manntallslistene i Trh. Den ene er trolig en "Røst" - den andre kan muligens være vår mann. Om man skulle dømme ut fra skiftet i 1688 kan man spørre om han handlet med sild! Obs ellers at det er 2 "Kvam" i datidens Inderøy fogderi, en gård på det egentlige Inderøy og en ved Snåsavannet (i Stod?).

Endret Mars 9, 2021 av Leif Johannessen

[Baard Vidar Pettersen]

22 minutter siden, Leif Johannessen skrev:

 

Husk at dette er en beskrivelse av dokumentet. Mulig oppsitterne kan være nevnt i selve diplomet. Trolig kan Statsarkivet i Trondheim si hvor dokumentet er, evt. skaffe kopi.

 

Det er lov å håpe 🙂 Kan gjøre et forsøk.

 

26 minutter siden, Leif Johannessen skrev:

Ellers muligens dristig å antyde at Nils Hansen Tanche var gårdsbestyrer på Skei. Før du vet ordet av det er det en uutryddelig sannhet på det store Internettet. (Mikal Jakobsen sa han var gårdbruker samme sted.)

 

Jeg forsøkte å nedtone "bragdene" til Nils Tanche da jeg ikke fant noe dokumentasjon, men du har helt rett. Ikke vits å framsette teorier som ikke kan underbygges. Det er et par andre handelsvarer enn sild der også, men i små mengder.

 

27 minutter siden, Leif Johannessen skrev:

Obs ellers at det er 2 "Kvam" i datidens Inderøy fogderi, en gård på det egentlige Inderøy og en ved Snåsavannet (i Stod?).

 

Aha. Det var jeg ikke klar over. Kanskje jeg har sett på feil Kvam. Mener jeg sjekket Stod. 

[Baard Vidar Pettersen]

23 timer siden, Leif Johannessen skrev:

Kjenner du diplomet fra 1583 som omhandler en "Woldgangs forretning", nevnt her i en sak fra 1796 mellom eieren av Sund og oppsitterne i Hellesvik? SAT, Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0035: Tingbok 25B, 1795-1800, s. 296b-297a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090428330055

 

Ville bare takke igjen Leif, for om ikke det selve diplomet ga noe nytt rent umiddelbart, ga rettsaken mer informasjon om Lars Eriksen Forslandsyen, og ikke minst forklarte det den sannsynlige husmannsplassen til Sjur Olsen! 👍

[Baard Vidar Pettersen]

På 9.3.2021 den 12.20, Leif Johannessen skrev:

Husk at dette er en beskrivelse av dokumentet. Mulig oppsitterne kan være nevnt i selve diplomet. Trolig kan Statsarkivet i Trondheim si hvor dokumentet er, evt. skaffe kopi.

 

Jeg har fått svar fra SAT. De mener selve diplomet er tapt, men saken i tingboka fra 1796 er en avskrift av den originale åstedssaken. I orginalen som jeg har fått kopi og avskrift av, er det orginale diplomet skrevet at i sin helhet. Og det originale diplomet var underskrevet av Anders Tomasen "paa Mykkelbostad". Så da vet vi i hvert fall sikkert at Anders Tomasen var oppsitter i 1583, og da rimelig sikkert er den samme som styrmannen Anders Tomasen fra Helgeland 20 år før i 1563.

 

Den komplette avskriften er slik:

Vi effterskreevne Tørris paa Schov Lensmand i Vefsens fjerding paa Helgeland, Ammund paa Softing, Michel paa Lindsæter, Niels Paa Walberg og Niels Pauelsen paa Nyeland, Eedsorne Laug Rettesmænd her i samme Fjerding, kjendes og gjør for alle Vitterligt med dette Vort Aabne Brev Anno Domini 1586 den 21 October vare vi paa Mykelbostad i forbemelte Fjerding tilspurte af ærlig Svend Khristensen Albrek Kongens Foged paa Helgeland, om vi ville bestaae den Deeling og Voldgang, som Vi nu nogen tiid forleden ganget og gjort haver imellem Mykkelbostad og Hellesviig-Mændi samme Fjærding liggende etc. at hvis om os endnu drages til minde samme Deeling og Mærke, at vi det udi Guds Sandhed ville her nu for Hannem bestaae, hvilket vi udi ingen Maade nægte kunde, da bekjende Vii allesammen benævnte Mænd, at Anno Domini 1583 Korsmesse Afften, ginge Vi samme Voldgang i mellem forbenævnte Gaarde, og gjorde der Deeling langs med Bekken frem til den Asp. siden fra Aspen op til Siljen og saa frem, og kunde i ingen Maade finde rettere Deeling effter Vores Samvittighed. At saa udi Sandhed er lade vi trykke vores Signeter og Mærker her under og ydermeere ville bestaae om videre behov gjøres, Actum ut supra.-
(L:S:)    (L:S:)    (L:S:)    (L:S:)    (L:S:) 
Anders Thomasen paa Mykkelbostad i Wæfsens Fjærding paa Voldgang Anno 1583.
Læst paa Stege Laugting den 18 Dag Juni Anno 1600.-
 

 

[Arnhild Thoresen]

Hei

Ser dette ble skrevet i 2021 og det er utrolig mye kjempebra info. Jeg er etterkommer etter 6 av Thomas Jonsen barn. Min tante Gerd Lysholm har skrevet et hefte som heter jekteskipper Thomas på Sund. jeg har funnet mye info de senere årene, som for eksempel hvem Anne Thorsdatter var gift med. Har lagt all info ut på My Heritage på Tenna/ Thoresen Web. Takk for opplysninger. Hilsen Arnhild Thoresen

[Baard Vidar Pettersen]

18 timer siden, Arnhild Thoresen skrev:

Hei

Ser dette ble skrevet i 2021 og det er utrolig mye kjempebra info. Jeg er etterkommer etter 6 av Thomas Jonsen barn. Min tante Gerd Lysholm har skrevet et hefte som heter jekteskipper Thomas på Sund. jeg har funnet mye info de senere årene, som for eksempel hvem Anne Thorsdatter var gift med. Har lagt all info ut på My Heritage på Tenna/ Thoresen Web. Takk for opplysninger. Hilsen Arnhild Thoresen

 

Det var hyggelig å høre. Heftet til Gerd har jeg kopi av og brukt mye 🙂 Dessverre er det noen små feil i det jeg la ut først og jeg har hatt en plan om å legge ut en oppdatering. Men det er så mange andre spennende prosjekter.. 

 

Aller mest angrer jeg på at jeg bombastisk slo fast at Søren Hansen er far til Berit Nilsdatter Tankes sønn Hans. Det vet jeg ikke. Det er bare en teori med noen gode argumenter. Forhåpentligvis får jeg til en gjennomgang av hele dokumentet før det har gått alt for lang tid.