Gårds- og brukshistorie for Sund i Leirfjord fram til ca 1750 - ønske om tips/kontroll/hjelp

[Baard Vidar Pettersen]

Det er kommet en del gode innspill om gårds- og brukerhistorie for Sund i en annen tråd jeg startet her på forumet. Les gjerne disse for å få med de siste korrigeringene og så skal jeg prøve å få gått gjennom hele det historie og legge ut en korrigert versjon her etterhvert. 

 

Kommentarene starter her:

 

[Baard Vidar Pettersen]

Og siden det ble spurt om eierhistorikken i et av disse innleggene i den andre tråden, legger jeg ut det jeg har skrevet om eierskapet i min kladd:

 

Eierskap

Sund er fra de første skattelistene krongods. Karen Støren Binns og Ragnhild Høgsæt mener i Leirfjord Bygdebok bind I at det er påfallende mye krongods rundt sundet mellom Sund og Dagsvik/Lading, og mener dette kan tyde på konfiskert høvdingegods i før-middelalderen.

 

Kongen kom imidlertid i pengenød utover 1600-tallet og i 1666 solgte Fredrik III alt krongods på Helgeland til Joachim Irgens, som hadde vært kammerskriver for kongen og lånt ham mye penger. Senere gikk det nedover for Irgens. Han satt i stor gjeld da han døde 1675, og i 1678 solgte enken alt gods på Helgeland til den rike handelsmannen Lorentz Mortensen Angel i Trondheim[i] [ii] [iii].

 

Hans Angel, sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, arvet Sund etter faren Lorentz Mortensen Angel[iv] og svogeren Anders Dass kjøpte gården av ham i 1705[v]. Petter Dass (sønnesønn av dikterpresten med samme navn) arvet gården etter faren Anders Dass i 1736[vi] [vii]. Da Petter Dass døde i 1760 ble gården, sammen med en mengde andre gårder, solgt til Isak Jørgen Coldevin på en auksjon på Dønnes 17. august 1761. Coldevin solgte så gårdene videre til Assessor Hans Morten Sommer for det nette sum av 16 995 riksdaler på en ny auksjon i 1767[viii].  Sommer blir Winther, og en eller annen gang før 1791 har Sund kommet i godseier og handelsmann Nils Winther på Vevelstad sitt eie. Johannes Dreier kjøpte først den ene halvparten av Winther i 1791[ix], og så den andre av enka Anna Bech i 1805[x]. Johannes var den siste som eide hele Sund. Utover 1800-tallet ble gården delt opp i stadig mindre enheter, og eid av hver enkelt bruker.

 

---

[i] lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Irgens_(1611–1675)

[ii] Knut Skorpen, Vefsn bygdebok, særbind VIIIa, s. 17

[iii] snl.no/Irgensgodset

[iv] Trondheims skifteprotokoll 1695–99, s. 360b, SAT/digitalarkivet

[v] Helgeland sorenskriveri, Pantebok nr. 1a, 1700-1729, s. 13

[vi] Helgeland prosti, Skifteprotokoll nr. 1, 1728-1753, s. 186a

[vii] RA, Fogderegnskap Helgeland, Matrikkel 1742

[viii] Helgeland sorenskriveri, Pantebok nr. 2, 1751-1783, s. 107

[ix] Helgeland sorenskriveri, Pantebok nr. 3, 1783-1792, s. 326

[x] Helgeland sorenskriveri, Pantebok nr. 5, 1800-1809, s. 253

[Johs H Hammer]

Baard Vidar,

det du her skriver om eierskap får jeg til å "henge i hop". Da hadde ikke Tomas Jonsen odel i Sund.

 

Det kan jo være bedre å kommentere forhold om Tomas Jonsen og Kirsten Ellingsdatter her, enn i din tråd om Niels Hansen Tanche, enig i det. Jeg har blitt noe inspirert til å se etter spor for å finne forfedre til Tomas Jonsen. Kirsten Ellingsdatters foreldre kjenner vi jo.  (Jf Thor Q. Matisen& al: Brønnøy gård og slekt bd III, s. 164). Elling Hansens barn ble jo godt gift, for å uttrykke seg slik. Det samme kan vi si om barna til Tomas Jonsen.

 

Når det gjelder rettferdiggjøring av termen "Sund-adel" brukt om barna til Tomas, så kan jo dette ha vært nok for Mikal Jakobsen for å ta termen i bruk. Men noen tilknytning til lokale aristokrat-slekter for Kirsten Ellingsdatter kjenner ikke jeg. Derimot for en del av ektefellene til Tomas Jonsens barn.

 

Hvis det var slik at Tomas Jonsen etterfulgte enka etter Peder Andersen som bruker på Sund, som f eks satt med en 5pds part der ved Skm1647, og antatt svigersønn Søren Nilsen hadde en 2,5 pds part der "etter" Peder Andersen, er det da ikke en nærliggende tanke å teste ut om Tomas Jonsen kan ha blitt gift med en datter av Peder og enka? F eks en Sara evt Else Pedersdatter?

 

Et til "skudd litt i blinde": På Fosland forekommer det to "par" av brukere som fanger min interesse. Det er en Albret som bruker av 1 pd, en Joen Albretsen som bruker av 18 mk. Så er det der en Jon som bruker av 1 pd 6 mk, samt en Thomas som bruker av 18 mk. Verken styrmenn eller skippere. Thomas-navnet er ikke så hyppig brukt, og her forekommer også en Jon, som det jo var vesentlig flere av.

 

 

 

[Per Nermo]

3 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Hvis det var slik at Tomas Jonsen etterfulgte enka etter Peder Andersen som bruker på Sund, som f eks satt med en 5pds part der ved Skm 1647, og antatt svigersønn Søren Nilsen hadde en 2,5 pds part der "etter" Peder Andersen, er det da ikke en nærliggende tanke å teste ut om Tomas Jonsen kan ha blitt gift med en datter av Peder og enka ? F eks en Sara, evt. Else Pedersdatter ?

 

Tomas Jonsen kunne kanskje også ha blitt gift med enka etter Peder Andersen ?

[Johs H Hammer]

Baard Vidar,

som nevnt er personene på Fosland bare et lite kvalifisert "spor". Vi vet jo at Tomas Jonsen var to ganger gift. Han kan jo ha løftet sin sosiale status gjennom første ekteskap og trenger vel ikke nødvendigvis å ha kommet fra en familie med styrmanns- eller skippertradisjoner. Kanskje var han jo med (håsete?) på Jon Nilsens jekt til Bergen, siden han er nevnt i rettssaken i 1672. Det var vel også en måte å få erfaring fra Bergens-reiser på.

 

Per,

dette svarer nok Baard Vidar best på. Størrelsen på enkas part og den lange perioden hun er bruker som enke, synes jeg ikke peker i retning av at det var henne Tomas først ble gift med.

[Baard Vidar Pettersen]

14 timer siden, Johs H Hammer skrev:

det du her skriver om eierskap får jeg til å "henge i hop". Da hadde ikke Tomas Jonsen odel i Sund.

Den setningen med odel, skyldes at jeg ikke var god nok på begrepene da jeg skrev dette for noen år siden. Det jeg nok mente, og har sett flere eksempler på, var at nære slektninger "arvet" bygselen på en gård. Jeg har tidligere prøvd å finne noe formelt på dette, men uten hell. På den andre side har vi rettsaken i nabogården der det blir slagsmål mellom Anders Rasmusen og hans sønn og sønnesønn. Anders er også leilending, men har tydeligvis mye å si på hvem som skal overta gården. Slagsmålet som er nevnt tidligere her i tråden og endte med dødsdom (som ikke ble fullbyrdet) er foranlediget av at en utenforstående er på gården for å snakke med Anders "om gaardens opgivelse for ham". Jeg ser at jeg også her har blandet begrepene i gårdshistoria og skriver at han "er på gården for å snakke med Anders om salg av gården". Det er feil - det er snakk om en leilendingskontrakt. Men sønnen til Anders roper under slagsmålet: "faar ieg iche gaarden, saa skal ieg sætte ild paa gaarden". Så forrige leilending har tydeligvis hatt noe å si for hvem som overtok. Om Tomas var (og dette vet jeg absolutt ikke) en fetter av Peder Andersen, ville det kanskje forklare hvordan han kunne overta som leilending om det ikke var andre etterkommere etter Peder. Det er absolutt mulig at Tomas gifter seg med en datter av Peder også. Jeg synes bare det tar vel lang tid før en evt ugift datter av Peder og enka blir gift, om søstera blir gift rundt 1640. Men det kan ha vært en halvsøster, og  - som sagt - nesten alt er mulig. 

 

Tomas Jonsen Sund er nok ikke Tomas Forsland. Han er bruker på Forsland mens Tomas Jonsen ennå er i yngste laget (her i 1643) og i hvert fall t.o.m. 1663, da Tomas Jonsen er på Sund. Tomas Forsland er dessuten en Johansen. 

 

Det er dessverre svært få tilgjengelige oppføringer av Tomas på Sund. Jeg får ikke tid før helgen, men det er ikke flere enn at jeg kan liste dem her, og da er det ikke så mye å bygge på. Han er selvfølgelig fullt tenkelig at han har giftet seg "opp", men Anders Tomasen og Peder Andersen ser ut til å ha tilhørt en svært begrenset elite, så en smule status tror jeg han kom fra. Jeg ser jeg har vært inne på en styrmann i Rana, men det ser ikke ut som jeg har lagt ned noe særlig kartlegging på ham. En Tomas Strøm betaler styrmannsskatt i 1652:

https://media.digitalarkivet.no/view/77140/152

[Baard Vidar Pettersen]

3 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Jeg ser jeg har vært inne på en styrmann i Rana, men det ser ikke ut som jeg har lagt ned noe særlig kartlegging på ham. En Tomas Strøm betaler styrmannsskatt i 1652:

 

Det kan være noe her faktisk... En Jon var bruker i Strøm/Straumen i Rana fram til 1645, enka deretter fram til Lars Jonsen tar over. Lars er året eldre enn Tomas i Sognepresten manntall i følge bygdeboka:

https://www.nb.no/items/7ebe8116ac3b1c1c41417d94314db923?page=109

Jeg har ikke ettergått dette i primærkilder, annet enn at jeg fant enka som bruker samme år som Tomas er styrmann. 

 

Straumen har hatt jektebruk og ettermannen til Lars Jonsen Peder Kristoffersen var storkar, skipper, lagrettemann og svigerfar til en annen Lars Jonsen fra Luktvatnet, som også representerte det øvre skiktet i Vefsn. Dette høres ut som en mer trolig bakgrunn for Tomas Jonsen. Men å sannsynliggjøre det er en annen sak.. 

[Per Nermo]

21 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Hvis det var slik at Tomas Jonsen etterfulgte enka etter Peder Andersen som bruker på Sund, som f eks satt med en 5 pds part der ved Skm 1647, og antatt svigersønn Søren Nilsen hadde en 2,5 pds part der "etter" Peder Andersen, er det da ikke en nærliggende tanke å teste ut om Tomas Jonsen kan ha blitt gift med en datter av Peder og enka ? F eks en Sara, evt. Else Pedersdatter ?

 

Etter hvem var det skifte i 1647 ?

[Johs H Hammer]

Baard Vidar,

det var jo en hel del juss rundt bygselsordningen. Så vidt jeg har oppfattet, så var bygselsforholdet livsvarig på denne tiden. Har jeg forstått det rett, så kunne ei enke overta bykselen, uten å måtte betale førstebygsel.

 

Så var det vel ofte slik at etterkommere fikk byksle etter sine foreldre. Men lå det en rettighet til grunn her? Det kjenner jeg ikke til.

 

I alle fall ville det jo være en hindring om en far sa fra seg bygselen, for en sønn som gjerne ville "tre inn i den" etter sin far.

 

Så var det jo slik at den som hadde den største parten, om det var flere eiere, var bygselsrådig, etc.

 

Per,

jeg er usikker på hvordan spørsmålet ditt skal forstås. Da jeg skrev Skm 1647, så mener jeg skattematrikkelen for 1647 (Nordland).

 

[Per Nermo]

21 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Per,

jeg er usikker på hvordan spørsmålet ditt skal forstås. Da jeg skrev Skm 1647, så mener jeg skattematrikkelen for 1647 (Nordland).

 

Jag beklager at jeg i farten feiltolket forkortelsen. Takk for avklaringen.

[Knut Skorpen]

16- og 1700-talsjus er kanskje eit fag i seg sjølv. Sjølv om eg aldri har sett at bygselsrett har vore tema ved arveskifte, var praksis utvilsamt at bygsel kunne gå i arv.
Det ser vi også omtalt i Norske Lov 3-14-2 https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/chr5web/chr5_03_14.html 

 

Men det kan sjå ut til at enka vart prioritert framom andre arvingar, sjå NL 3-14-11.

[Ivar S. Ertesvåg]

I NL 3-14-2 viser vel "Bygsel" og "Bygselret" til retten til å bygsle bort (og ta førstetake); ikkje til bygsel i meining "leige jorda".

 

Enkja er vel eigentleg ikkje "arving", men eig halve buet, inkludert bygselavtalen. 3-14-11 understrekar vel akkurat dette at det er eit par som bygslar,

jamvel om mannen er den "myndige".

 

Når det er sagt ...

Det ser ut til at sedvanen (ikkje skriftfesta) var at bygslaren (brukaren) hadde avtalen på livstid (så lenge han heldt avtalen), og at eitt av

borna kunne ta over bygselen etter foreldra. Det trong ikkje vere eldste, og det trong ikkje vere ein son. Alternativt, kunne enkja

sin nye mann ta over.

Det var eit viktig unnatak: dersom eigaren sjølv, eller eit av barna hans, ikkje hadde gard, kunne han/dei ta over bruket sjølve.

Det gjorde institusjonelle og store private eigarar til "tryggare" partar enn ein mindre jordeigar i bygda.

Eg veit det er skrive ein del om dette i historie-litteraturen, men å finne det att ...

 

[Johs H Hammer]

Det var fint å få henvisning til NL 3-14.

 

3-4-11 viser vel at enka hadde rett til å sitte med bygselen etter sin avdøde mann, og at om hun giftet seg på nytt måtte ny ektefelle bygsle.

 

3-4-2 viser at man kunne komme til bygsel ved arv, slik jeg forstår det. Men rekkevidden av dette er ikke klar for meg. Det hadde jo vært fint å ha en rettshistorikers uttalelse om dette, dvs. finne noen i historisk litteratur. Har lett litt (boksøket i NB), men så langt ikke funnet relevante gjennomganger.

 

I tillegg så er jo rettstilstanden her ved ulike tidspunkter av betydning ved tolkning av det som skjedde ved en brukers død. Etter 1687 kunne man jo vente først å finne enka som bruker, om hun fantes, så ny ektefelle om enka ble gift på ny. Mht bygsel og arv: Om det er fastsatt rett å vise til er jo det best, om sedvane forelå, er jo det også viktig.

 

Det er mulig at dette er drøftet av slektshistorikere også, uten at jeg har oversikt over det.

 

Ellers vil jeg vise til Alf Kiils Da bøndene seilte: bygdefarbrukets historie i Nordlandene (s 24-34 Opprinnelse og omfang og s. 109-112 Skippere og styrmenn - økonomisk bakgrunn og sosial status). Her skrev han side 110: "Gården Sund eller Myklebostad i Leirfjorden hørte tidligere til Vefsn fjerding, men ble senere overført til Stamnes i Alstahaug. Her residerte en gammel, solid skipperslekt - "Sund-adelen", også den med forgreninger til andre skipperslekter.

 

Så er det vel et spørsmål om det virkelig var slektstilknytning til de tidligere brukere på Sund for alle Tomas Jonsens etterkommere (kanskje for Anders og Sara), men kanskje ikke for de andre?

 

I Leifjord bygdebok bind 1, omtales Tomas (Jonsen) som Tomas Hansen. Finnes det primærkildebelegg for dette farsnavnet?

 

[Baard Vidar Pettersen]

På 13.1.2025 den 14.53, Johs H Hammer skrev:

3-4-2 viser at man kunne komme til bygsel ved arv, slik jeg forstår det. Men rekkevidden av dette er ikke klar for meg. Det hadde jo vært fint å ha en rettshistorikers uttalelse om dette, dvs. finne noen i historisk litteratur. Har lett litt (boksøket i NB), men så langt ikke funnet relevante gjennomganger.

Som Ivar skriver, handler vel denne paragrafen om den som bygsler bort, altså eieren. Så vidt jeg kan se av loven sier den faktisk ingenting om at noen "arver" retten til å bygsle en gård. Enka anses vel som en del av enheten som bygslet og kan fortsette bygselskontrakten uendret. Dersom hun gifter seg på nytt har den nye mannen rett til å bygsle gården, men det står ingenting i loven om barnas rettigheter. 

 

Jeg leste i går en del i "Herre over andre si jord? : norske leiglendingsvilkår i europeisk lys 1500-1800" av John Ragnar Myking. Der er det vist til en del kongebrev som gir denne rettigheten, men mest av alt snakker han om en praktisk arvefesterett. På s. 80 nevnes det at arveretten ikke bare gjelder barn, men også "Nærmeste Frænde" i en forordning av 1692. Slik sett mener jeg å ha dekning for å si at dersom Tomas Jonsen var søskenbarn av Peder Andersen kunne han arvet bygselretten. Men jo mer jeg tenker på det, jo mer sannsynlig tenker jeg det er at han giftet seg med en datter på gården, slik du mente, Johs. Dette fordi fordelinga av jord endrer seg og Tomas Jonsen og Søren Nilsen deler gården i like deler etter at Tomas kommer til gården. Sikker kan man uansett ikke være, og det utelukker vel heller ikke at Tomas kunne vært nestsøskenbarn med denne datteren, med mindre man mener at alle slike tillatelser burde være bevart i danske kanselli.

 

På 13.1.2025 den 14.53, Johs H Hammer skrev:

I Leifjord bygdebok bind 1, omtales Tomas (Jonsen) som Tomas Hansen. Finnes det primærkildebelegg for dette farsnavnet?

 

Ja, jeg har lagt merke til det. Jeg har ikke funnet dette i noen primærkilder. I alle fem kildene jeg har funnet Tomas med patronym, kalles han Jonsen. 

https://media.digitalarkivet.no/view/77145/48

https://media.digitalarkivet.no/view/77479/206

https://media.digitalarkivet.no/view/31405/68

https://media.digitalarkivet.no/view/77438/80

https://media.digitalarkivet.no/view/77442/84

--- 

 

Jeg hadde egentlig tenkt å lage en egen tråd på dette, men siden flere nå har meldt seg på:

Kan noen forklare situasjonen i rettsaken rundt Anders Rasmussen for meg? At sønnen synes å tenke at faren er den som bestemmer hvem som skal bygsle gården etter ham og at Mikkel Østensen besøker ham for at han skal oppgi gården til ham? På flere av gårdene i Vefsn har jeg på 1600-tallet sett at leilendingene bytter gård med hverandre. Det er vanskelig å se for seg hvordan det skulle skje om ikke leilendingene selv, hadde et visst spillerom for å avtale med neste bruker.

 

Noe slikt har jeg ikke funnet forklaring på hos Myking. 

Endret Januar 14 av Baard Vidar Pettersen
Feil lenke

[Baard Vidar Pettersen]

Og så er det artikkel 33 i Christian V's lov:

Lejlænding maa ingen give Forlov at saae sin Jord, uden sin Søn og Tieniste-Mand, som ikke selv haver Ager, eller Eng; Og ikke heller dem uden hand haver Affalds Jord, der er det hand kand miste uden sin Skade: Tilstæder hand andre, eller giør anderledis, da tage Jorddrotten alt det, som paa Jorden voxte, og Landnam til af dem, som saaede, eller brugte Jorden, og Lejlændingen være pligtig at betale den hand lejede saa meget, som Jorddrotten tog fra hannem.

 

Skal man tolke det bokstavlig, er det altså opp til leilendingen om han vil dele en gård i mindre bruk (gitt at den er stor nok), men dette kan kun gjøres for en sønn (svigersønn?) eller en som har vært i hans tjeneste. Eller misforstår jeg nå?

 

[Johs H Hammer]

Baard Vidar,

ja, det ble jo for fort lest og feil ad 3-4-2, det gjelder arv på jordeierens side.

 

Når det gjelder nr 11. Enka «skal», dvs. plikter, å beholde gården som hennes avdøde mann har leid. ... så lenge hun sitter enke.
Man kunne tro at dette var en rettighet, men det skal trolig forstås som en plikt, trolig en plikt til å tre inn i den avtalen mannen hadde.

 Så vil jeg tro at hun i alle fall måtte kunne si opp avtalen på vanlige vilkår. Mens leieforholdet som en rettighet trolig var livsvarig for henne.

 

Men ville hun gifte seg pliktet kommende ektefelle å «tre inn i» festeavtalen.

 

Denne referansen til Myking ser spennende ut, jeg skal se om jeg får satt meg inn i den. Dette med handtering av byksling i sammenheng med arv er et interessant tema, der forståelse av praksis kan være til god hjelp ved tolkning av bygselsrekkefølgen.

 

Takk for fine referanser ad farsnavnet til Tomas. Det feier jo virkelig all mulig tvil til side om at rett farsnavn var Jonsen. Jeg synes det mest trolige er at Tomas Jonsen giftet seg med ei datter av Peder Andersen, med argumenter som du bruker. I så fall var Anders Tomassen og Sara Tomasdatter av den eldre Sund-ætta, i alle fall. 

 

 

Har bare skumlest rettssaken som gjaldt Anders Rasmussen. Kan prøve å gå den grundigere gjennom.

 

Denne passusen i artikkel 33 forstår jeg som at en leilending ikke må sette andre til å så jorda enn sin sønn eller tjenestemann, primært. På nærmere vilkår, heller ikke dem.

[Johs H Hammer]

Baard Vidar,

Mykings avhandling er jo ypperlig å ha som referanse. 

 

Nå var Sund krongods, så da skulle vel en arvefesterett være grei å regne med for den aktuelle perioden. Selv om Myking viser at en slik rett nok også ble inntolket for private jorddrotter, dvs ikke bare krongods og benifisert gods.

 

For benifisert gods var det også en interessant rettighet (leierettighet) for de som hadde odelsrett til gods gitt til kirka, f eks. (fra ca 1540; Truid Ulfstand resess).

 

Har du riktig lenke til saken mot Anders Rasmussen, det ble feillenking over.

[Baard Vidar Pettersen]

4 minutter siden, Johs H Hammer skrev:

Har du riktig lenke til saken mot Anders Rasmussen, det ble feillenking over.

 Jaggu. Skal være riktig nå, men også her:

https://media.digitalarkivet.no/view/31249/143

 

7 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Denne passusen i artikkel 33 forstår jeg som at en leilending ikke må sette andre til å så jorda enn sin sønn eller tjenestemann, primært. På nærmere vilkår, heller ikke dem.

Ja, mulig jeg misforsto den. 

[Johs H Hammer]

Jeg har lest gjennom teksten i rettssaken. Den refererte trusselen om å tenne på gården tolker jeg som du alt har gjort. Anders Rasmussen kunne påvirke hvem som skulle være neste til å bygsle.

 

Jeg kom ikke over eksempler fra Nord-Norge i Mykings avhandling, men har ikke lest så mye, ennå. Han hadde eksempler fra Trøndelag. Når han framsetter påstander om norske forhold, så får vi tro at forholdene ikke var så annerledes i Nord-Norge. Det var fastsatte normer for bygslingen. Men det virker å ha vært stor variasjon mellom bygslingsavtalene som ble inngått. Her gir jo Myking en fin innsikt i faktorer som spilte rolle og utviklingen over tid. Og her kan situasjonen ha variert mye fra område til område.

 

Basert på Myking må man kunne hevde at for avdøde som hadde bygslet gård som var krongods, og hvor avtalevilkårene var overholdt, så forelå det i aktuelt tidsrom en rett for avdød bygslers arvinger til å ta over bygselen.

 

 

[Johs H Hammer]

Jeg har sett litt nærmere på mulig tilknytning til Straumen i Rana for Tomas Jonsen.

• Det bodde en Jon i Straumen (gnr 98) i Rana. I Alstahaug kanikgjeld er han registrert som bruker 1600-45, Erling Nordli skrev at han var i skattelistene notert som bruker 1641-46, med 3 ort 1641-42 og 1 dr 1644-46. Jeg mener å kunne følge Jon i skattelistene på «Strømb» o.l. mellom 1612 og 1646, som husmann, med frelseskår, og som leilending ellers (betalte maks 1 pd i leding). Han er nevnt Jon Andersen i 1620.
    Enka het i følge Nordli, Berit Andersdatter og var bruker av 4 pd i Nederstrøm (Straumen) både i 1647 og 1652. Denne Jon hadde en sønn Lars, trolig litt eldre enn Tomas, som er registrert som bruker på Straumen i 1661, i følge Nordli.

(Jf. Erling Nordli: Gård og slekt i Hemnes bind II G.nr. 81-149, Hemnes kommune, 1992, s. 619).

•  I 1652 finner vi som eneste styrmann i Rana Tomas Strøm. Han er i skattelista også nevnt som husmann på Straumen. Coldevin nevner han i nedenfor refererte Rana bygdebok, som styrmann. Han skrev at i Straumen bodde en styrmann, s. 60, og viser til Tomas.
•  Henrik Rantzow solgte i 1651 Dønnesgodset til Preben von Ahnen. Coldevin lister opp gårder i Rana som tilhørte godset, blant disse var Nederstrøm (Straumen, hvor handelen var, i følge Coldevin)

(Jf. Axel Coldevin: Rana Bygdebok Hemnes og Mo prestegjeld til 1850, Mo Sparebank, 1964, s. 68 – 69).

• Jeg har ikke funnet noe som jeg synes gjør at denne Jon i Straumen kan sees bort fra som kandidat ved vurdering av hvem som var far til Tomas Jonsen.

• Alan Hutchinson skrev, s. 78-79: På Lovund satt den velsituerte bonde og jekteskipper «Jon Tomsen» med bygsel på halve skylden. Standsmessig hadde han selskap av borgeren Hans Svendsen som overvintret på øya, og det var nok hos Jon at Hans leide husvære. Så nevner Hutchinson at hr. Maurits Rasch i sine opptegnelser hadde notert dødsfall også for familien «Tommesen» på Lovund, som jo tyder på en eller annen form for nær relasjon. Jeg har ikke undersøkt hvilke innførsler dette var.

(Jf. Alan Hutchinson: Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800, utgitt av Træna, Lurøy, Meløy og Rødøy kommuner, Bodø 1997).

•  Jeg har ikke på samme måte som for Jon i Straumen prøvd å undersøke om det kan være plausibelt at Jon Tomassen i Lovund var far til Tomas Jonsen.

[Per Nermo]

På 16.1.2025 den 18.59, Johs H Hammer skrev:

Det bodde en Jon i Straumen (gnr 98) i Rana. .....

Jeg mener å kunne følge Jon i skattelistene på «Strømb» o.l. mellom 1612 og 1646, som husmann, med frelseskår, og som leilending ellers (betalte maks 1 pd i leding). Han er nevnt Jon Andersen i 1620.
Enka het i følge Nordli, Berit Andersdatter og var bruker av 4 pd i Nederstrøm (Straumen) både i 1647 og 1652.
Denne Jon hadde en sønn Lars, trolig litt eldre enn Tomas [Jonsen Lund, f. ca. 1625 ?], som er registrert som bruker på Straumen i 1661, i følge Nordli.

.....

 

En Lars Jonsen (f. ca.1657) i Rana var bygdefars-bruker i Straumen (Strømmen/Strøm) i Hemnes, Rana.

Hans datter Ingeborg (1708-1791) ble rundt 1730 g. m. Mikkel Jonassen Budde (1700-1759) i Ytteren, Rana.

 

Lars Jonsen var muligens en bror av Maren Jonsdatter Selfors (f. 1752 i Selfors, Rana). Hun ble g. m. Jonas Nilsson Budde (1639-1716) fra Øksnes,

som i sitt andre ekteskap m. Anna Ulrichsdatter Brüghmann var far til ovennevnte Mikkel (g. m. Ingeborg Larsdatter).

 

Kan denne Lars Jonsen være en nær slektning (sønnesønn/brorsønn ?) av den Lars Jonsen som var bruker i Straumen i 1661 ?
 

Endret i går, 16:19 av Per Nermo