Gårds- og brukshistorie for Sund i Leirfjord fram til ca 1750 - ønske om tips/kontroll/hjelp

[Johs H Hammer]

Per,

ja, det er jo et godt spørsmål. Frøholm skrev om Jon Henriksen (s. 334): "Han hadde i 1666 sønene Jon Persa 12, Bjørn Jonsa 4 og Henrik Jonsa 2 1/2". Jon Persa var helst en stesønn.

 

Jeg ville selvsagt satt pris på om du også svarte meg på mitt spørsmål om Lars Jonsen.

[Per Nermo]

2 timer siden, Johs H Hammer skrev:

…..
Noe belegg for at denne Lars Jonsen var bygdefarsbruker i Straumen ville jo ellers vært av interesse.

Johs;

 

Hvis det er ovenstående du mener (ref. ditt siste innlegg over), så må jeg beklage at jeg i farten ikke har noen kilde å vise til når det gjelder mitt gamle notat om at Lars skulle har vært bygdefarskipper i Straumen.

 

Forøvrig, hvor gikk grensene mellom det som kaltes Vefsn / Hemnes / Rana / Nord-Rana ?

[Baard Vidar Pettersen]

På 20.1.2025 den 16.06, Per Nermo skrev:

En Lars Jonsen (f. ca.1657) i Rana var bygdefars-bruker i Straumen (Strømmen/Strøm) i Hemnes, Rana.

Lars Jonsen var en av mine forfedre. Han var som Per sier gift med datter av Peder Kristoffersen Straumen. At han skulle ha vært bygdefarsbruker i Straumen har ikke jeg sett noe til. Det hadde ikke vært så dumt å registrere kildene til opplysningene dine, Per.. 😉 Lars Jonsen var forøvrig fra Store Bryggfjell i Hemnes, en av storkarene i Vefsn og en del av krangelen med presten Ole Broch. Han hadde ei datter Ingeborg som ganske riktig var gift med Mikkel Jonasen Budde og dessuten ei datter Lisbet som giftet seg med Mikkels nevø, Lars Jonsen Budde. 

 

18 timer siden, Per Nermo skrev:

Peder Christophersen Strømmen (Blanche ?)

Og hvor kommer Blanche fra? Jeg har aldri sett Peder Kristoffersen Straumen oppført med noe tilnavn eller familienavn. 

 

På 22.1.2025 den 21.07, Johs H Hammer skrev:

G. I. m. Maren Jonsd. Selfors, d. 1690…..». Etter det jeg kan se, nevnes hun ikke som datter av Jon Henriksen på Selfors, og her skal vi vel være forsiktig med å konkludere, selv om det vil være lite overraskende om hun var Jon Henriksens datter.

At Maren Jonsdatter var Jon Henriksens datter er sikkert. I skiftet etter henne oppgis Bjørn og Henrik som hennes barns morbrødre: 

https://media.digitalarkivet.no/view/24832/130

Jeg har også ført opp Berit Jonsdatter som en datter av Jon Henriksen, siden hun overtar gården sammen med Anders Tomasen etter Jon. Men da jeg i dag lette etter om jeg hadde lagret ytterligere kilder, ble jeg litt i stuss. I skiftet etter Berits andre mann Jacob Adriansen er Bjørn Jonsen ført opp som vurderingsmann. Var det i det hele tatt lov? At enkas bror skulle vurdere boet? Håper noen kan reglene her. 

 

Og så har jeg stusset litt på at Anders Tomasen havnet så langt borte, men kanskje er det så enkelt som at denne familien også er i skipper-klassen. Ifølge Frøholm var også Selfors skippergård og første kjente bruker var også lensmann.

https://www.nb.no/items/100df96774041fca43f730e59198309e?page=345

 

 

 

 

 

[Johs H Hammer]

Da er jo denne Lars Jonsen plassert (Store Bryggfjell, Luktvasli).

 

Ja, det er riktig at Selfors i en lang periode var skippergård.

 

Når det gjelder Anders Tomassen på Selfors, så regner jeg han som etterkommer av Thomas Jonsen Sund. Men det helt avgjørende bevis har jeg ikke funnet. Hans tre sønner, Jon f. 1682, Tomas f. 84 og Hans f. 85 er imidlertid også nevnt med disse navn og i denne rekkefølge ved salget av 1/2 våg av Nyland i 1708, som er tidligere nevnt. Så risikoen for feilidentifisering er neppe særlig stor, også andre momenter tatt i betraktning.

 

Frøholm skrev (s. 334) at Anders sønn "Hans bet. 2 rd.  i skipperskatt i 1743, men 8/10 1743 selde han jekta m. bygdefarsretten og ei bu og eit naust i Juvika til Bryggfjell og Mula".

 

Nordli (bind II, s. 818) skrev: Anders Jørgensen hadde jektebruk fra 1744. Jekta var kjøpt hos Hans Anderssøn Selfors. Inntil 1757 var Anders Larssøn Mula medeier. Omkring 1757 eide Anders Jørgensøn to jekter alene, en på 20 og en på 34 lester." Denne Anders var i følge Nordli (s. ..) gift med Elen Nilsdatter, hennes far Nils Jonsen bror til tidligere nevnte Lars Jonsen. Mitt poeng med å innta dette er bare at det fant sted et salg av jekt og bygdefarsrett mellom Selfors og Bryggfjell/Mula.

 

Jeg kan ikke svare på spørsmålet om habilitet. Men denne Bjørn var vel ikke part ved skiftet, og kunne jo slik sett være uhildet. At en arveberettiget skulle registrere, kunne vel være problematisk. Men her er det rette å spørre etter jussen.

(I skiftet etter forvalter for Irgens gods på Helgeland, Jens Albretsen, startet 1685, var svoger til hans etterlatte ektefelle, Kirsten Petersdatter Falch, Peder Kristoffersen Broch, "nærværende". Om jeg har notert rett, så var vise-sorenskriveren den som administrerte skiftet. Med det kompliserte skifte som ble, var det nok godt å ha en i så pass høy stilling tett på. Hennes verge var broren, sorenskriver Peder Pettersen Falch. Men en slik rolle var jo hyppig innen familien).

 

Med alle sine viderverdigheter gir det nevnte skifte interessante opplysninger om økonomiske forhold på Helgeland rundt 1670-1680, særlig om en leter etter personer som satt i trange kår. F eks er her nevnt mengder av personer som betalte for fe-leie.

 

Beklager digresjonene. 

 

[Leif Johannessen]

Christian Vs norske lov sier følgende om vurdering og registrering ved arveskifte:  

 

"Paa tredivende Dag skal Boen af Rettens Middel og de myndige nærværende Arvinger og de Umyndigis og Fraværendis Formyndere og Frænder rigtig registeris, og af uvillige Personer lovligen vurderis, saa og al Indgield og Udgield, saa vit vidis kand, rigtig antegnis."

 

"Uvillige" må fra eldre dansk oversettes med upartiske. Det måtte jo i dette ligge at vurderingsmennene ikke måtte være beslektet eller besvogret med partene i skiftet. Eksakt hvor langt dette gikk, vet jeg ikke.

[Baard Vidar Pettersen]

6 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Hans tre sønner, Jon f. 1682, Tomas f. 84 og Hans f. 85 er imidlertid også nevnt med disse navn og i denne rekkefølge ved salget av 1/2 våg av Nyland i 1708, som er tidligere nevnt. Så risikoen for feilidentifisering er neppe særlig stor, også andre momenter tatt i betraktning.

Nei, sjansen for feil her er vel liten. Også når du tar med at det i skiftet fortelles at han har utestående arv etter sin mor i Sund.

https://media.digitalarkivet.no/view/24832/82

 

6 timer siden, Johs H Hammer skrev:

(I skiftet etter forvalter for Irgens gods på Helgeland, Jens Albretsen, startet 1685, var svoger til hans etterlatte ektefelle, Kirsten Petersdatter Falch, Peder Kristoffersen Broch, "nærværende".

Digresjoner kan ofte være både matnyttige og interessante 🙂 Jeg har ikke notert dette skiftet, men om Peder Broch var "nærværende" var vel ikke det samme som en vurderingsmann? Og dersom vurderingsmannen skulle være "uvillig", var vel en bror til enka i høyeste grad "villig". Både med tanke på at han kunne favorisere enka, men han ville også være et naturlig valg som formynder for eventuelle umyndige barn. 

 

Takk @Leif Johannessen, lovparagrafen er veldig nyttig. For meg virker det da lite sannsynlig at Berit Jonsdatter faktisk var ei datter av Jon Henriksen. Og dersom hun ikke var det, er det to alternativ: enten var hun enka etter Jon Henriksen eller så var det Anders mer enn Berit som fikk bygselen. Å dra det lenger, til at Jon eventuelt skulle være far til Tomas har jeg ingen tro på. Selv med unøyaktighetene som vi vet fantes, virker aldersforskjellen mellom Jon Henriksen og Tomas Jonsen til å være alt for liten. Men det svekker i så fall ikke teorien om at Tomas Jonsen kom fra Rana. 

 

I mellomtiden har jeg begynt en kartlegging av Jon Tomasen fra Lovund. Jeg kom ikke så langt, men registerer som før at svært få får med seg patronymet sitt. I Lurøy fjerding i 1611 var det tre stykk:

Jon Tomasen Lovund

Peder Tomasen Onøy

Og enda en Jon Tomasen fra Hikelen!

 https://media.digitalarkivet.no/view/77105/342

 

Det er i hvert fall ingen tvil om at Tomassønner vær populære skippere rundt 1600 😄 

[Baard Vidar Pettersen]

25 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Og dersom hun ikke var det, er det to alternativ: enten var hun enka etter Jon Henriksen eller så var det Anders mer enn Berit som fikk bygselen.

 

Og etter en kort tenkepause, innser jeg at Bjørn Jonsen neppe ville vært "uvillig" ovenfor en stemor heller. Og at det finnes mange flere alternativ med så få kilder, som jeg selv har argumentert for i denne tråden 😉

[Johs H Hammer]

Baard Vidar,

ad Anders Tomassens relasjon. Takk, det "låser" bildet. Da har jeg bevis for at han var sønn av Tomas Jonsen Sund.

 

Tja, nå fikk du jo lovteksten av Leif. Jeg trakk fram skiftet etter Jens Albretsen som ett der jeg hadde notert meg at slekt var tett på, som et eksempel på praksis i fravær av juridisk tekst. I det skiftet kan det i innledningen se ut som om vise-sorenskriveren administrerte skiftet, som nevnt. Mange lagrettmenn deltok også.  I andre skifter er det ofte vist til hvem som var "nærværende", og som ser ut til å ha vært vurderingsmenn. I skiftet etter Jens Albretsen var Kirsten Pettersdatter Falchs svoger, fogden Peder Kristoffersen Broch nærværende, og altså sorenskriveren, Kirstens bror, hennes verge. (Han bør jo da ha vært vise-sorenskriverens sjef).

 

Her kan man i alle fall si at handteringen av habilitet har utviklet seg sterkt opp gjennom årene, selvsagt særlig i de seneste år.

 

Frøholm tar ikke forbehold vedrørende at Jon Henriksen var Berit Jensdatters far, men kan jo selvsagt ha tatt feil.

 

Så tillater jeg meg å nevne en liten historie, som ikke vedrører gårdshistoria på Sund, men Thoms Jonsen og Kirsten Ellingsdatters etterkommere:

En Ellen Jørgensdatter var gift med en Markus Jonsen Forsmo i Drevja, datter av en Jørgen Henrik Andersen (og Agnes Jacobsdatter), sønn av Ellen Eliasdatter (og Anders Pedersen Ladingen), datter av Else Tomasdatter og Elias Kristoffersen Ness. Jeg har notert 6 barn for Ellen og Markus. Ei døde lita, en i tenårene, og ei, som het Agnes Markusdatter, blir etter hvert borte fra kildene i Vefsn. Hun var født i 1787, var allerede tjenestejente ved FT1801 og ved konfirmasjonen i 1802, og ved skiftet etter sin mormor, Agnes Jacobsdatter i 1803. Så blir hun borte fra kildene. Døde hun, flyttet hun eller er hun bare ikke nevnt?

 

For ikke å lage en lang historie av dette: Den 23 oktober 1806 ble i Steigen kirke gift en Agnete Markusdatter "af Helgeland og Vaagens menighed" med en enkemann fra Nord-Lund i Steigen, Ole Pedersen. En styrmann, Hans Olsen, fra Steigen var forlover.

 

Med pekere mot Vågan og Helgeland og diverse momenter for vurderingen, har jeg kommet til at dette mest trolig er den samme som Agnes. Hvordan kunne i så fall ei tjenestejente fra Vefsn bli gårdkone på Lund med noen få år i mellom?

 

Jeg har prøvd å se for meg hva som kunne bringe Agnes til Vågan. Ofte var det vel bekjente som hadde fortalt om muligheter og hjalp til. I Lofot-sesongen var det nok stort behov for ulike typer arbeidskraft i Vågan. Siden Agnete ble skrevet til Vågan menighet, hadde hun nok flyttet dit. Da hadde hun neppe bare sesongarbeid. Agnes hadde erfaring som tjenestejente fra ung alder og var nok vant til å arbeide.

  Kanskje hadde Agnes fått tjeneste hos en i familien i Vågan. Ja, det kunne ha vært hos handelsmannen Andreas Ellingsen i Skrova. Dette var fiskeværet framfor noe for fiskere fra Steigen. Han drev stort der og trengte mange tjenestefolk. Om den styrmann Hans Olsen som var forlover ved hennes vielse i 1806 var den samme som Hans Olsen på Hammer, gift med Ingeborg Pedersdatter, så var Hans ektefelle Ingeborg og Agnes i slekt. Agnes morfars mor sin mormor var trolig Kirsten Ellingsdatter Toft. Hun var søster til Ingeborgs morfars mor, som het Karen Ellingsdatter. Denne Karen var også stemor til en av Andreas Ellingsens oldemødre (farfars mor). Så nært slektskap var det jo ikke. Men da Ingeborg og Hans døde ca 1810, ble deres sønn, Peder Ebenezer Hansen, sendt til oppfostring hos Andreas Ellingsen og fikk handelsopplæring, og senere vennskap med Andreas der.

 

Jeg har gjort nokså store anstrengelser for å kunne finne et godt alternativ til Agnes Markusdatter på Helgeland som skulle være identisk med Agnete Markusdatter på Nord-Lund, men har altså kommet til at det nokså trolig er samme kvinne. I så fall mener jeg historia viser om nokså stor mobilitet, det var tross alt ganske mange muligheter for å komme seg fram. Slektskap hjalp nok godt til.

 

 

 

 

 

 

[Per Nermo]

På 23.1.2025 den 23.21, Baard Vidar Pettersen skrev:

.....  Lars Jonsen var en av mine forfedre. Han var som Per sier gift med datter av Peder Kristoffersen Straumen. At han skulle ha vært bygdefarsbruker i Straumen har ikke jeg sett noe til. Det hadde ikke vært så dumt å registrere kildene til opplysningene dine, Per.. 😉 Lars Jonsen var forøvrig fra Store Bryggfjell i Hemnes, en av storkarene i Vefsn og en del av krangelen med presten Ole Broch. Han hadde ei datter Ingeborg som ganske riktig var gift med Mikkel Jonasen Budde og dessuten ei datter Lisbet som giftet seg med Mikkels nevø, Lars Jonsen Budde.  .....

 

På Lokalhistoriewiki om Straumen i Rana er det (fra N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. 1941) gjengitt flg. rekke av jekteskippere på Strømmen (Straumen) :

• 1590-1620 : Michill
• 1623-1651  : hans sønn Lars Michillsøn 
• 1653-1680 : Lars' sønnesønn Jon Larsøn
• 1680- ?      : Jons svigersønn Mathias Olsøn

Er denne Jon Larsøn far til den Lars Jonson (død 1726) som var gift med Kirsten Pedersdatter Strømmen ?

 

Nevnte Mathias Olsen Strømmen sin datter Marit (hvis mor skal ha vært en Gjertrud Amundsdatter, som da kanskje var Mathias sin 2. hustru, etter ovennevnte datter av Jon Larsøn ?), var såvidt jeg vet gift med
1) (enkemannen) Christopher Pedersen Midtstrøm, 2) Hans Pedersen Strømmen (ca.1708-ca.1743) og 3) Michel Jensen Blix (ca.1705-1756), som vel alle i tur og orden var jekteskippere i Straumen, før deres stesønn Adrian Christophersen overtok i 1758.

 

(Om ektemann nr. 2 skriver Ytreberg : 
"Hans Pedersen, vel en bror av Kristoffer" (dvs. av ektemann nr. 1, men det er vel ikke riktig ?).
 

Christopher Pedersen Midtstrøm (ca.1673-ca.1737) var altså bror Kirsten Pedersdatter Strømmen (ca.1668-1740), g. m. Lars Jonsen fra Store Bryggfjell, Luktvassli, Elsfjord, Hemnes.

 

Var det slik at Christopher Pedersen Midtstrøm overtok bygdefaret etter sin far Peder Christophersen Strømmen, slik det står under 'Historikk' litt lenger opp i artikkelen på Lokalhistoriewiki, eller overtok han bygdefaret etter Mathias Olson, gjennom ekteskapet med hans datter Marit ?

 

Endret 10 timer siden av Per Nermo

[Baard Vidar Pettersen]

5 timer siden, Per Nermo skrev:

Er denne Jon Larsøn far til den Lars Jonson (død 1726) som var gift med Kirsten Pedersdatter Strømmen ?

 

Nei, som det står i sitatet du har med, var Lars Jonsen Luktvatnet fra Store Bryggfjell i Hemnes, som ligger nokså langt fra Straumen. Faren het Jon Nilsen og var bruker der. Jeg rekker ikke finne fram dokumentasjonen på det på noen dager, men jeg er ganske sikker på at det er en tråd på det her på forumet. Hovedargumentet er at det kan dokumenteres at Lars Jonsen hadde en bror Torkel, og da er det ikke så mange muligheter igjen. 

 

Jeg har ellers ikke kartlagt Straumen noe særlig før Peder Kristoffersen, men jeg stusser litt over opplysningene til Ytreberg. Det er i hvert fall ingen skippere i Straumen i de fire første skattelistene 1610-13, men rekker heller ikke der å sjekke noe mer på noen dager.