1860 - å si fra seg odelsretten (eller ved tvang)

[Per Ottesen]

Om den eldste arvtageren på en gård for eksempel dro til Amerika, ble odelen skrevet over til nestemann i rekken? Er det noen som vet hvordan dette foregikk? Ble det tinglyst, og utstedt to kopier? Hvor ble i såfall den andre kopien oppbevart? 

Og hva ville da skje om den personen med den egentlige odelsretten brått dukket opp igjen. Kunne han da gjøre hevd på gården?

 

 

[Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar]

Man kunne ikke overdra odelen fra førstemann i odelsrekkefølgen (A) til nestemann i odelsrekkefølgen (B) uten As samtykke, bare fordi A var reist til Amerika. Men eiendommen kunne likevel overdras til B. B kunne da risikere at A kom hjem og gjorde bruk av sin bedre odelsrett; mellom 1821 og 1857 var løsningsfristen 5 år, mens den fra 1857 ble satt til 3 år. Når løsningsfristen var utløpt, var eiendommen fri for odel.

 

Når noen frasa seg odelsrett, var det ofte naturlig å utferdige et skriftlig dokument om dette og tinglyse dokumentet, for å unngå senere tvil og uenighet om hva som var sagt og gjort. Da ville sorenskriveren (eller byfogden i byene) føre en avskrift av dokumentet inn i panteboka. Hvor mange kopier man utstedte av selve dokumentet, var opp til partene som utferdiget dokumentet.