Navn på henrettet kvinnelig ane, rundt årsskiftet 1600-1700-tallet

[Erlend E. Mæhlum]

5 timer siden, Ola Teige skrev:

Ja, jeg ser nå at Troms lå under Nordlandenes amt før 1787, og så under Finnmarkens amt, for det ble et eget amt (inntil  i fjor riktignok). 

 

Da var aktuell amtmann den Nordlandenes amt, og det er arkivet er lite bevart før 1750, som Erlend melder. Stiftamtet var nivået over amtene, så det er ikke noe å hente der. Og det var amtmenne som hadde ansvar for å reise offentlig tiltale  justissaker.

 

Hvis det var en henrettelse, må den ha kostet penger. Det samme gjelder arrest, mat og andre fengselsutgifter. Noen må ha betalt for dette. Det er dette man kan finne kvitteringer og spor etter i regnskap.

Regnskapene Erlend viser vi ikke ha hatt noe med dette å gjøre. Slike utgifter gikk vanligvis via fogden og hans regnskaper. Når det ikke er der, så kan det ha flere årsaker. Det mest nærliggende er at de henrettede var så velstående at alle utgifter ble dekket av deres eget bo. Men hvorfor er det heller ingen andre straffesaker i fogderegnskpene for Troms på 1690-tallet? Det andre er at sikt- og sakefall og tilhørende utgifter var forpaktet bort til en privatperson. Det hendte. 

 

Grunnen til at det ikke er sikt og sakefallsregnskap for Troms i fogderegnskapet, er at inntektene her tilfalt godseieren. Troms tilhørte "Irgens godset" også omtalt som Tromsøgodset. Godset hadde en egen lokal forvalter som tok seg av regnskapet, krevde inn penger og leide ut jord mm.

Men som du skriver, her må det ha vært noen utgifter. Hvem som skulle dekke disse? Er det forvalteren som la ut for disse ville han sikkert prøvd å få de refundert av myndighetene på en eller annen måte. 

De arkivene jeg refererte til tidligere har jeg tittet litt i. Det er mye forskjellige regnskapsbilag og jeg tror absolutt det kan være et alternativ.

[Lillian Ørndahl]

1 time siden, Erlend E. Mæhlum skrev:

Grunnen til at det ikke er sikt og sakefallsregnskap for Troms i fogderegnskapet, er at inntektene her tilfalt godseieren. Troms tilhørte "Irgens godset" også omtalt som Tromsøgodset. Godset hadde en egen lokal forvalter som tok seg av regnskapet, krevde inn penger og leide ut jord mm.

Men som du skriver, her må det ha vært noen utgifter. Hvem som skulle dekke disse? Er det forvalteren som la ut for disse ville han sikkert prøvd å få de refundert av myndighetene på en eller annen måte. 

De arkivene jeg refererte til tidligere har jeg tittet litt i. Det er mye forskjellige regnskapsbilag og jeg tror absolutt det kan være et alternativ.

Kan du lese dem? Jeg kikket i en av de bøkene lenket litt lenger oppe i tråden. den dekket riktig tidsrom, men jeg klarte ikke å tyde det som var skrevet. Jeg er ikke engang sikker på om det var norsk, kan det ha vært latin? Tror det blir et problem med alt materialet fra denne tiden; selv om jeg skulle finne det, så vil jeg ikke finne ut noe... : (

Endret Mai 9, 2021 av Lillian Ørndahl

[Ola Teige]

2 timer siden, Erlend E. Mæhlum skrev:

Grunnen til at det ikke er sikt og sakefallsregnskap for Troms i fogderegnskapet, er at inntektene her tilfalt godseieren. Troms tilhørte "Irgens godset" også omtalt som Tromsøgodset. Godset hadde en egen lokal forvalter som tok seg av regnskapet, krevde inn penger og leide ut jord mm.

Men som du skriver, her må det ha vært noen utgifter. Hvem som skulle dekke disse? Er det forvalteren som la ut for disse ville han sikkert prøvd å få de refundert av myndighetene på en eller annen måte. 

De arkivene jeg refererte til tidligere har jeg tittet litt i. Det er mye forskjellige regnskapsbilag og jeg tror absolutt det kan være et alternativ.

 

Ja, jeg trodde det kunne være noe slikt. For noen typer gods, så fulgte sikt- og sakefallsretten jordeieren. Det betyr at de hadde hånd om om alle bøteinntekter (også boslodd) og var aktor og i alle straffesaker. Samtidig var de også ansvarlig for utgifter, hvis boet til de som ble dømt ikke kunne dekke det selv. Det gjaldt også for Rytter- og dragongårder sønnenfjells. Og altså for Tromsø-godset som her (https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tromsøgodset).

Når tingboken er borte, så betyr dette nok at alle kilder som kan belyse saken er tapt. Siden godsforvalteren for Tromsø-godset både tok hånd om inntekter og utgifter og tiltale. 

 

 

[Thomas Bjørseth]

På 4.5.2021 den 20.56, Lillian Ørndahl skrev:

Hei.

Jeg prøver å finne navnet, fornavnet på en dame som ble henrettet i Troms på slutten av 1600-tallet/ begynnelsen på 1700-tallet.

Jeg spurte i forumet. Der fikk jeg vite at Tingboken ikke eksisterer.

Jeg ble anbefalt å prøve futeregnskapet. 

Jeg klarer ikke å finne noe fra den tiden.

 

Det var et søskenpar som ble henrettet.

Han het Lars Christophersen Stornes, f 1679 på Ytre Selnes, Stornes, Balsfjord i Troms. Mulig dødsår 1701.

 

Hun vet jeg ikke fornavnet på, annet enn Christophersdatter Stornes, født samme sted ca 1681. Mulig dødsår 1698.

 

De ble henrettet for blodskam. Sønnen ble født 1692; Hans Larsen Sandøre. jeg vet ikke om han ble født på Stornes eller kanskje i fengsel; jeg kjenner ikke noen enkeltheter rundt arrestasjonen, rettsaken eller henrettelsen.

 

Om det ikke finnes noen opplysninger om dette saken; finnes det noe sted der jeg kan få vite hva som var den vanlige straffereaksjonen? Hvordan ville de ha blitt henrettet, ble de torturert, fikk familien begrave dem?

 

Men det aller viktigste er å få vite hennes navn, hvis det er mulig.

Jeg står helt fast...

 

Jeg hopper lovlig sent inn her, men den nevnte Lars Christophersen Stornes er direkte ane av meg, 9 generasjoner opp. Jeg leter også etter informasjon om Lars og søsteren. Har ikke kommet lenger enn "Henrettet pga blodskam" og det jeg kan lese i denne diskusjonen. Hvis du (Lillian Ø) har klart å finne mer informasjon (og leser dette!) så er det fint om du tar kontakt med meg. Svar her, så finner vi en måte å kommunisere på.