Slektene Holk og Pakke (Holch og Packe). Noen uavklarte spørsmål.

[Per Reidar Christiansen]

Hadde vært lettere å lese om skanningen var av bedre kvalitet. Ved tvil om diplomet er riktig transkribert lar nok Riksarkivet deg få studere originalbrevet på lesesalen og ta bilder. De kan også hjelpe deg med metoder utviklet for å få frem vanskelig lesbar tekst.

 

Slik denne skanningen fremstår kan det vel så gjerne være tilfelle at det står Tormodh som Torlyodh. Om siste navn likevel er rett, vil jeg tro siste endelse skal være -ljot, altså Torljot. Noen som har tilgang til Vågslid, Lind eller et annet brukbart navneleksikon?

[Leif B. Mathiesen]

Her er en oversikt over nye og gamle navnleksika med linker til NB.

Linker til Vågslid og Lind er i  slutten på siden.

https://www.uib.no/lle/21471/norske-fornavnsbøker

Endret Juli 29, 2021 av Leif B. Mathiesen

[Baard Vidar Pettersen]

Jeg har "bare" Krukens 2013-utgave og der er ikke Torljot eller lignende nevnt. 

 

----

 

Driver å "rydder opp". Hvordan tolker dere dette notatet til Laurits Nilsen:

 

Hadde Nils Lauritsen også en sønn som var prest, eller tror vi at han mener svogerne sine? Ingen av dem virket vel i Tønsberg? Eller betyr "gjorde bryllup" bare arrangerte og ikke forrette en vielse?

 

Jeg har disse barna til Nils:

1) Laurits f. ca. 1560 - d. ?  gm. Anne Jensdatter

2) Iver f. ? - d. 1623  gm. Lucie Hansdatter Baadt

3) Anne f. ? - d. 1612  gm. Peder Jensen Schielderup

4) Maren f. ? - d. ? gm. Daniel Jørgensen

5) Prestesønn??

 

Tar gjerne fødsels-/dødsinfo på disse også om noen har. 

[Baard Vidar Pettersen]

Med fare for å være spekulativ.. Jeg greier ikke helt gi slipp på teorien Olaf Holk = Olaf Bentsson. For å rekapitulere: Oldebarnet var skråsikker på at Olaf Holk var borgermester i Tønsberg. Olaf Holk og Olaf Bentsson er nevnt som rådmann i Tønberg samme år (1525), senere nevnes kun Olaf Bentsson - som borgermester 1533-1539, borger 1543 og rådmann igjen 1544-1558. Oluf Bentson er den eneste Oluf som nevnes som rådmann eller borgermester i Tønsberg. 

 

Var egentlig gått videre fra dette, men mens jeg leitet etter seglet til Olaf Holk, lagmannen i Fredrikstad, kom jeg over denne som jeg hadde tatt bilde av på Riksarkivet:

 

Dette skal være Olaf Benson segl fra 1508. Det er før Olaf Bentson var rådmann og borgermester i Tønsberg og sånn sett ikke sikkert at det er samme mann. Dette er diplomet:

https://www.nb.no/items/80bfd1dd434c0e167ce6b21ce24b2b5b?page=251

Diplomet er skrevet på Søndre Hellenes i Hvarnes. Rett vest for Tønsberg omtrent, som gjør at det trolig er samme Olaf.

 

Dersom dette er samme person, ser vi at bumerket er litt annerledes enn det vi hadde i innlegget fra 19 mai. Nå ligner det enda mer en variant av Laurits Holk sitt fra 1555:

 

 

Olaf sitt (1546) så slik ut i innlegget fra mai:

 

Et annet element er at jeg ikke kan lese Bentson e.l. rundt seglet fra 1508. Hva står det egentlig? Bornous?

 

Har forøvrig også denne varianten fra 1533 og DN I 1082:

 

Og så vet jeg at man ikke kan bevise noe med dette, og deri ligger det spekulative, men er det ikke usannsynlig at Olaf Holk aldri skulle være nevnt som borgermester dersom han var det? Det er naturligvis tenkelig at oldebarnet legger til litt, men Holkene var ikke akkurat småkårsfolk.

[Baard Vidar Pettersen]

I innlegget av 13 mai, listet jeg alle stedene Oluf Bentsson er nevnt i Diplomatarium Norvegicum. De fleste stedene er han kun nevnt som vitne, men fire av brevene omhandler eiendom. 

 

I to av brevene selger han ødegårder i Eiker-området (Fiskumstranda og Eikerstranda). 

https://www.nb.no/items/8d34a0be1cb6640f31962405432f7a86?page=819 1543

https://www.nb.no/items/78568a9f091ea79e20f4178a658d8c41?page=849 1544

Siden han selger og ikke kjøper er det neppe så mye å hente her, annet at det muligens bygger opp under at det er samme Oluf Bentsson som er nevnt i 1508, siden dokumentet da også omhandlet eiendom i dette området. 

 

I 1525 derimot behandler lagmannen Jon Jonsen Pakke en grensesak mellom Oluf Bentsson, rådmann i Tønsberg og Åsulf  og Lidvard angående Bjerke i Våle sogn. 

https://www.nb.no/items/9fc0bfb2e8c1b920777a668ac524cbd6?page=505

Er det mulig å finne ut hvem som eier denne gården når skattelistene begynner trekvart hundre år senere?

 

I 1546 makeskifter Oluf eiendom med Peder Hansson Litle (samme mann som kjøpte ødegårdene et par år før). Oluf mottar kjøpebrev og dokumenter til Medin eller Medim, uten at det sies hvor dette ligger. (Så vidt jeg kan lese.)

https://www.nb.no/items/598830f8577bca72da91c84a5ec16059?page=405

Er det mulig å finne denne gården og eierskap?

 

[Kristian Hunskaar (privat)]

2 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Dette skal være Olaf Benson segl fra 1508. Det er før Olaf Bentson var rådmann og borgermester i Tønsberg og sånn sett ikke sikkert at det er samme mann. Dette er diplomet:

https://www.nb.no/items/80bfd1dd434c0e167ce6b21ce24b2b5b?page=251

Diplomet er skrevet på Søndre Hellenes i Hvarnes. Rett vest for Tønsberg omtrent, som gjør at det trolig er samme Olaf.

 

En skal aldri si aldri, men det er vel mest sannsynlig at den Ola Bentsson som bevitnet denne gårdhandelen, tilhørte bondestanden i Lågendalen.

[Baard Vidar Pettersen]

31 minutter siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

 

En skal aldri si aldri, men det er vel mest sannsynlig at den Ola Bentsson som bevitnet denne gårdhandelen, tilhørte bondestanden i Lågendalen.

 

Du har sikkert rett, Kristian, og uansett er ikke det seglet noe tungtveiende argument for eller imot. Men eiendommene i innlegget etter tilhørte i hvert fall rett Oluf Bentsson. Det hadde vært interessant om man kunne finne ut hvem som eide disse rundt 1600. 

 

Jeg finner Bjerke omskrevet her:

https://pdf.sveinaage.com/wp-content/uploads/2018/05/våle-Bind-I.Første-del.pdf

På s. 682 står det at Oppsitteren Oluf eide 4 bpd smør fra 1600 og at enken Lucie Hansdatter eide 2 bpd smør fra 1628. 

Jeg finner Oluf som eier av 4 pund her i 1620 (eller er det en fjerdepart av det han eier?)

https://media.digitalarkivet.no/view/76593/302

 

Men jeg finner ham ikke i 1614:

https://media.digitalarkivet.no/view/76591/141

Da finner jeg ikke Bjerke i det hele tatt. 

 

Angående Lucie var hun gift med oldebarnet til Oluf Holk, men de kjøpte opp mye eiendom i følge denne boka (uten referanser):

https://www.nb.no/items/8e89d017a051064cd78f17f1e83a98c2?page=101

Det kan se ut som om det var en skifte eller opplisting av ekteparets odelsgods ved Ivers død 1623. Hvor skulle det i så fall finnes? Boka hevder i hvert fall at Iver etterlot seg 48 gårder, der bare 5 var odelsgods. 

 

Medin/Medim, er jeg ikke noe nærmere. 

Endret August 3, 2021 av Baard Vidar Pettersen

[Baard Vidar Pettersen]

10 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

 

Medin/Medim, er jeg ikke noe nærmere. 

Kanskje er det Meum på Nøtterøy som Olaf Bjerke også eier? Navnet er i hvert fall skrevet bl.a Medem og Medum.

http://www.vestfold-slekt.net/notteroy/bygdebok/meum.html

 

I så fall skal det vel svært mye til at dette har noe med Holk-familien å gjøre..

 

Olaf eier forøvrig begge gårdene også i 1617:

https://media.digitalarkivet.no/view/76592/236

[Baard Vidar Pettersen]

10 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Navnet er i hvert fall skrevet bl.a Medem og Medum

Og Medim her:

https://media.digitalarkivet.no/view/127527/6

[Kristian Hunskaar (privat)]

10 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Jeg finner Bjerke omskrevet her:

https://pdf.sveinaage.com/wp-content/uploads/2018/05/våle-Bind-I.Første-del.pdf

På s. 682 står det at Oppsitteren Oluf eide 4 bpd smør fra 1600 og at enken Lucie Hansdatter eide 2 bpd smør fra 1628. 

Jeg finner Oluf som eier av 4 pund her i 1620 (eller er det en fjerdepart av det han eier?)

https://media.digitalarkivet.no/view/76593/302

 

Men jeg finner ham ikke i 1614:

https://media.digitalarkivet.no/view/76591/141

Da finner jeg ikke Bjerke i det hele tatt. 

 

Bygdeboka skriver strengt tatt ikke "fra 1600", men mer upresist at eierforholdene blir klarere "etter 1600" (les: "ut på 1600-tallet"). Ola Bjørke skatter tilsynelatende første gang av sine 4 bpd smør i Bjørke i 1618. I landskatten 1614 skatter han minimumstaksten 1 rd (nr. 9 til venstre: https://www.digitalarkivet.no/rk20080804650148). Det utelukker ikke at han allerede da var jordeiende, men det betyr at han ikke eide nok jordegods til at skatten av jordegodset oversteg minimumstaksten.

 

Takstene finnes fremst i skattelista: https://www.digitalarkivet.no/rk20080804650101

 

Det ser ut til at man skulle skatte 3 rd hvis man eide 1 løp (3 bpd) smør, så eide man mer enn 1 bpd smør, burde man komme over minimumstaksten og dermed skatte av jordegodset.

[Baard Vidar Pettersen]

13 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

 

Bygdeboka skriver strengt tatt ikke "fra 1600", men mer upresist at eierforholdene blir klarere "etter 1600" (les: "ut på 1600-tallet"). Ola Bjørke skatter tilsynelatende første gang av sine 4 bpd smør i Bjørke i 1618. I landskatten 1614 skatter han minimumstaksten 1 rd (nr. 9 til venstre: https://www.digitalarkivet.no/rk20080804650148). Det utelukker ikke at han allerede da var jordeiende, men det betyr at han ikke eide nok jordegods til at skatten av jordegodset oversteg minimumstaksten.

 

Takstene finnes fremst i skattelista: https://www.digitalarkivet.no/rk20080804650101

 

Det ser ut til at man skulle skatte 3 rd hvis man eide 1 løp (3 bpd) smør, så eide man mer enn 1 bpd smør, burde man komme over minimumstaksten og dermed skatte av jordegodset.

 

Du har naturligvis rett i at bygdeboka uttaler seg litt rundere enn jeg gjorde. Ola skatter allerede 1617, som jeg linket til over (finnes 1618?). Her er det igjen: 

https://media.digitalarkivet.no/view/76592/236

4 (bismer)pund smør i Bjørke, 8 lispund i Meum og 1/2 skippund i Lunden(?). I alt 2 skippund 4,5 lispund og 6 merker.

(Det regnestykket skjønner jeg ingenting av. Jeg trodde dette tilsammen skulle bli litt over ett skippund. Eksakt samme regnestykke er skrevet ned i 1620.)

Derav skatter Ola 1,5 daler 16,5 skilling om jeg leser riktig. 

 

I 1617 og 1620 er det en litt mer detaljert "prisliste". 1620:

https://media.digitalarkivet.no/view/76593/274

Hver odelsbonde som har hatt så megen innkomst at fjerdeparten derav kunne beløpe seg over en riksdaler, har gitt den fjerdeparten og de andre odelsbønder hvis innkomst har vært ringere, skatter med leilendinger hver 1 rdlr. (min "oversettelse").

I så fall stemmer vel skatten greit. Bjørke gir 4 rdr i "inntekt", de to andre gårdene 2,7 rdr. Tilsammen 6,7 og en fjerdepart av det er 1,675 rdr, som vel kan stemme omtrent med 1,5 rdr og noen skilling (siden jeg ikke helt vet hvor mange skilling det gikk på daleren disse årene. Er det 96, stemmer det ganske nøyaktig.)

 

Da skulle vel også skylda til Bjørke alene gi akkurat en rdr i skatt, og han kunne dermed havne i leilendingsmanntallet. Men da må vi altså tolke det som om Ola ikke eide alle tre gårdene i 1614?

 

Jeg dro den slutningen når Ola eide begge de kjente gårdene vi vet Oluf Bentsson har eid, at han måtte være en arving etter ham. Noe som igjen gjorde det lite sannsynlig at OB var en Holk all den tid han hadde ganske mange arvinger. Men dersom gårdene ikke var på samme hånd i 1614, faller dette. 

 

 

 

 

Endret August 4, 2021 av Baard Vidar Pettersen

[Baard Vidar Pettersen]

26 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Men da må vi altså tolke det som om Ola ikke eide alle tre gårdene i 1614?

 

Det er mulig vi ikke skal vektlegge odelsmanntallet i 1614 så mye. En rask telling (med forbehold) gir 34 odelsbønder i hele lenet i 1614, mot 126 i 1620. Økningen av odelbønder er neppe reell, så det må være en eller annen grunn til at veldig mange odelsbønder har skattefritak i 1614. Da er det heller ingen grunn til å gå ut i fra at de samme gårdene ikke var eid av Ola i 1614 også. Synd vi ikke har lister før.. 

[Per Reidar Christiansen]

Å følge jordegodset kan for slektsforskeren ofte være sammenliknbart med når Økokrim følger pengene. Problemene oppstår når kildene til eiendomshistorie er få og usikre. Ser ikke bort i fra at du før eller siden kan komme til å få et gjennombrudd på denne måten, men parallelt med dette mener jeg det finnes metoder som kan unyttes bedre.

 

Sammenlikning av seglavtrykk er en metode du har anvendt flittig. Mange fine seglfoto og avtegninger er publisert. Nå ser det imidlertid ut som at en har kjørt seg litt fast. Har du sjekket om Oluf Bentssons segl vedhenger på diplomet fra fra 31.12 1535?  https://www.nb.no/items/27396f0ad2b039f695fa455b7715e4bc?page=727

 

La oss spole litt tilbake til innlegget ditt fra 13. mai. Det er her du gjør observasjonene som danner grunnlaget for hypotesen om at Oluf Holk er identisk med Oluf Ben(k)tsson. I din forbilledlige opplistning av kildene fremgår det at Oluf Ben(k)tsson fem ganger mellom 1533 og 1538 nevnes som borgermester og fem ganger mellom 1544 og 1558 som rådmann. Legg merke til at han de tre siste gangene er borgermester sammen med en Erik Persson (som i 1537 opptrer alene som borgermester). Embetet var altså tidvis delt.

 

Brevmaterialet som er publisert i DN er neppe uttømmende for Tønsbergs del, så det bør være mulig å finne flere kilder som nevner byens borgermestre og rådmenn. Ved å finne resten av disse kildene, som stort sett eksisterer i form av utrykte diplomer, kan det utarbeides en systematisk oversikt over hvem som til en hver tid bekler disse vervene. Finner en da en Oluf Holk eller blir det enda flere forekomster av Oluf Bentsson? Som du ser, vil en forbedret oversikt enten sparke bein under din hypotese eller gi ytterligere støtte til den.

 

I forbifarten husker jeg at Tønsbergs borgerskap var tema i en hovedfagsoppgave i historie for noen år tilbake. Noen som husker navnet på forfatter og oppgavetittel?

Endret August 4, 2021 av Per Reidar Christiansen

[Baard Vidar Pettersen]

9 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Legg merke til at han de tre siste gangene er borgermester sammen med en Erik Persson (som i 1537 opptrer alene som borgermester). Embetet var altså tidvis delt.

Takk for gode råd, Per Reidar! Ja, dette har jeg sett og i følge Tønsbergs historie I (1929) var det i Tønsberg "som i de andre norske byene og i Sverige regelmessig å ha vært to borgermestrer."

https://www.nb.no/items/074abe9e59cbf0de8c1cd8159b5ba60a?page=363&searchText=borgermestrer

Jobben med å kartlegge borgermestere er i stor del gjort - i hvert fall i DN - i Tunsbergs historie (1913):

https://www.nb.no/items/3238b96db2aca9e78235768332df2dc4?page=177

 

Olav Bentsson ser ut til å ha blitt avløst av Anders Burmand, men før Erik Persson i det andre borgermestersetet er det et hull. Nå skriver også Johnsen i Tønsberg historie I at borgermesteren, eller den med hans funksjon, hadde tittelen rådmann tidligere, men borgermester skulle være vanlig ca. 100 år før vår periode. Ut fra lista til Gjessing er det fullt mulig at Olav Holck har vært borgermester etter at han var rådmann i 1525 og før Erik Persson blir borgermester senest i 1537. 

 

9 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Ved å finne resten av disse kildene, som stort sett eksisterer i form av utrykte diplomer, kan det utarbeides en systematisk oversikt over hvem som til en hver tid bekler disse vervene.

Hvor finner man slikt da..? 🙂 Jeg er så naiv at jeg trodde det meste av det som er bevart var å finne i DN. 

 

9 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

I forbifarten husker jeg at Tønsbergs borgerskap var tema i en hovedfagsoppgave i historie for noen år tilbake. Noen som husker navnet på forfatter og oppgavetittel?

Jeg fikk NST XLIV-4 i posten i går. Satt å bladde i den omtrent samtidig med at du la ut din post. Kan det være den hovedoppgaven Are S. Gustavsen nevner i sin artikkel? "Are Mikkelsens hovedoppgave i historie fra 1996 om Byrådet i Tønsberg 1536-1660, hvor Mikkelsen har inntatt slekstavler.."

[Per Reidar Christiansen]

Stemmer. Sjekk Mikkelsens oppgave. Og sjekk det topografisk ordnede registeret over utrykte diplomer på Riksarkivet. Her skal det også være registrert diplomer skrevet på skinn og pergament i Tønsberg og omegn, ikke bare på papir (som per dags dato vel er det som er fotografert og tilgjengeliggjort gjennom DA?).

 

I tillegg til disse kildene finnes det muligens referater av eldre brev i tingbokmaterialet, men det blir i så fall en veldig urasjonell måte å lete på. La oss håpe at noen tidligere har gjort denne jobben og er villige til å orientere deg.

[Baard Vidar Pettersen]

Mens jeg leter i Riksarkivet - er det noen som har forslag til kilden til Iver Nilssons 48 gårder og gårdeparter hvorav fem odelsgårder i 1623? Jeg har ikke greidd å finne noen oversikt over eiendommene til byborgerne. 

 

På 2021-8-3 den 23.23, Baard Vidar Pettersen skrev:

Angående Lucie var hun gift med oldebarnet til Oluf Holk, men de kjøpte opp mye eiendom i følge denne boka (uten referanser):

https://www.nb.no/items/8e89d017a051064cd78f17f1e83a98c2?page=101

Det kan se ut som om det var en skifte eller opplisting av ekteparets odelsgods ved Ivers død 1623. Hvor skulle det i så fall finnes? Boka hevder i hvert fall at Iver etterlot seg 48 gårder, der bare 5 var odelsgods. 

 

For den del - hva er kilden til at han døde 1623? Jeg har kommet så nært at jeg kan si at han døde mellom mai 1622 og juli 1623. (Han er oppført i tollregnskapet 1621-22 som går fram til 1. mai 1622, mens enka er oppført året etter i regnskapet som går fram til 20 juli 1623.)

[Kristian Hunskaar (privat)]

På 4.8.2021 den 23.08, Baard Vidar Pettersen skrev:

Du har naturligvis rett i at bygdeboka uttaler seg litt rundere enn jeg gjorde. Ola skatter allerede 1617, som jeg linket til over (finnes 1618?). Her er det igjen: 

https://media.digitalarkivet.no/view/76592/236

4 (bismer)pund smør i Bjørke, 8 lispund i Meum og 1/2 skippund i Lunden(?). I alt 2 skippund 4,5 lispund og 6 merker.

(Det regnestykket skjønner jeg ingenting av. Jeg trodde dette tilsammen skulle bli litt over ett skippund. Eksakt samme regnestykke er skrevet ned i 1620.)

Derav skatter Ola 1,5 daler 16,5 skilling om jeg leser riktig. 

 

Regnestykket er greit. 1 skippund tunge ble regnet ekvivalent med  1 løp (3 bismerpund) smør, jf. at det skulle betales 3 rd i skatt for hvert skippund tunge og for hvert løp smør.

 

4 bismerpund smør i Bjørke er dermed 1 skippund 6 2/3 lispund tunge, og med de to andre partene på til sammen 18 lispund tunge blir det 2 skippund 4 2/3 lispund tunge. 1 lispund tunge kunne deles i 36 bismermerker tunge, så 2/3 lispund tunge er det samme som 24 bismermerker tunge, eller også 1/2 lispund (18 bismermerker) og 6 bismermerker.

 

På 4.8.2021 den 23.38, Baard Vidar Pettersen skrev:

Det er mulig vi ikke skal vektlegge odelsmanntallet i 1614 så mye. En rask telling (med forbehold) gir 34 odelsbønder i hele lenet i 1614, mot 126 i 1620. Økningen av odelbønder er neppe reell, så det må være en eller annen grunn til at veldig mange odelsbønder har skattefritak i 1614. Da er det heller ingen grunn til å gå ut i fra at de samme gårdene ikke var eid av Ola i 1614 også. Synd vi ikke har lister før.. 

 

Du har rett i at det er merkelig få bønder som skattet av jordegods i de tidligste bevarte landskattene. Kan det ha vært et tilleggskriterium for å bli klassifisert som odelsbonde og dermed for å skatte av jordegodset? Jeg vet ikke. Det kan nok ikke utelukkes at Ola Bjørke var jordeiende også i 1614.

 

2 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

For den del - hva er kilden til at han døde 1623? Jeg har kommet så nært at jeg kan si at han døde mellom mai 1622 og juli 1623. (Han er oppført i tollregnskapet 1621-22 som går fram til 1. mai 1622, mens enka er oppført året etter i regnskapet som går fram til 20 juli 1623.)

 

Det kan godt være at dødsåret er satt til 1623 på grunnlag av nettopp dette - selv om det da strengt tatt burde vært satt til 1622 eller 1623.

[Kristian Hunskaar (privat)]

2 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Mens jeg leter i Riksarkivet - er det noen som har forslag til kilden til Iver Nilssons 48 gårder og gårdeparter hvorav fem odelsgårder i 1623? Jeg har ikke greidd å finne noen oversikt over eiendommene til byborgerne.

 

Jeg tipper forfatteren har tatt utgangspunkt i Lucies angitte jordegods i 1624 og tatt det for gitt at dette var jordegods Iver Nilsson etterlot seg: https://www.digitalarkivet.no/jo10051103290200

 

Men her var det mye pantegods, så noe kan jo være ervervet av Lucie i enkestand.

[Baard Vidar Pettersen]

10 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Regnestykket er greit. 1 skippund tunge ble regnet ekvivalent med  1 løp (3 bismerpund) smør, jf. at det skulle betales 3 rd i skatt for hvert skippund tunge og for hvert løp smør.

 

4 bismerpund smør i Bjørke er dermed 1 skippund 6 2/3 lispund tunge, og med de to andre partene på til sammen 18 lispund tunge blir det 2 skippund 4 2/3 lispund tunge. 1 lispund tunge kunne deles i 36 bismermerker tunge, så 2/3 lispund tunge er det samme som 24 bismermerker tunge, eller også 1/2 lispund (18 bismermerker) og 6 bismermerker.

Ah, da gir det mening. Takk!

 

10 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Jeg tipper forfatteren har tatt utgangspunkt i Lucies angitte jordegods i 1624 og tatt det for gitt at dette var jordegods Iver Nilsson etterlot seg: https://www.digitalarkivet.no/jo10051103290200

Og takk for denne. Denne kilden hadde jeg gått glipp av.

[Baard Vidar Pettersen]

Noen som er flinkere enn meg til å finne ting enten i Arkivportalen og/eller Digitalarkivet og greier å finne kilden til Henning Sollied i NST9 s. 125?

 

Selv finner jeg denne i Arkivportalen med samme dato, men det ser ikke ut til å være noe dokument der fra det året (se hierarki), kun et dokument fra 1554..

https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001817962?ins=RA

Endret August 9, 2021 av Baard Vidar Pettersen

[Baard Vidar Pettersen]

Og mens jeg etterlyser kilder: I følge Tønsbergs historie II skal det finnes en kirkebok for Vor Frues kirke i Tønsberg fra 1637-93, men jeg finner den ikke hverken i Digitalarkivet eller Arkivportalen.

 

[Baard Vidar Pettersen]

5 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Og mens jeg etterlyser kilder: I følge Tønsbergs historie II skal det finnes en kirkebok for Vor Frues kirke i Tønsberg fra 1637-93, men jeg finner den ikke hverken i Digitalarkivet eller Arkivportalen.

 

 

Skulle vært litt mer tålmodig.. Tror jeg fant den selv. Det må være kirkeregnskapet for Vor Frue kirke. Det stemmer med årstallene i hvert fall. Ser ikke ut til å være digitalisert. 

https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-04000000039654?ins=SAKO

[Baard Vidar Pettersen]

På 9.8.2021 den 21.20, Baard Vidar Pettersen skrev:

Noen som er flinkere enn meg til å finne ting enten i Arkivportalen og/eller Digitalarkivet og greier å finne kilden til Henning Sollied i NST9 s. 125?

 

Selv finner jeg denne i Arkivportalen med samme dato, men det ser ikke ut til å være noe dokument der fra det året (se hierarki), kun et dokument fra 1554..

https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001817962?ins=RA

 

Jeg har funnet denne i Riksarkivet. 

 

Teksten har jeg prøvd å tyde som følger:

Thette bekiender wy Epttherschreffnne Høstru Annberrte Oluffsdotther och Peder Skriffuer paa Tore Oluffsdotters wegnne, Och Jackop
Lassen paa Rangnille och Margrethe Oluffs dotter wegnne, att wij haffuer wdij dag guordtt En wennlig konntthrachtt och forligelsse
meth Saliige Gunnille Wiickers mager, och barnn, wedtt naffnn, Olluff Anderss, Torger Olaffss, och Enngelbritt Enngelbrettss, meth alle thre
Theris kuinnders willige och samtthøk Ellinn, Jngeborg, Assee, och Amund Amundss, theris broder Sønn, Om thenn Lanngsome
liig Jorde thretthe som haffr wertt Emellum Sallig Oluff Bennss och Salig Gunill Wiiger, Wtthii saa maade att
for[schreff]ne Gunill Wiigers barnn skall heden aff frelszeligen fylge, fem øressboll y for[schreff]ne gaard Wiiger, som theris biitthers bref
Wdttuisser, och three ørissboll y for[schreff]ne gaard Wiiger, Som thii sagde att Thore som vaar Gunills modersyster, gaff Gunnill y thesta
menndtt, Som the sagde sig att haffue breff opaa, som nu Olluff Bennssenn ser tiill fylgiitt haffuer, Och huess land,
skridtt Eller annditt som Oluff Bennttssenn Eller hanns Arffuinngr haffr  (?) borenn, thill thenne dag, y Wiiger skall thij
beholde wdenn ald tilltthalee y nogrnn maade och skall Olluff Bennttsss arffuing herEptther ycke f.........
Wiiger End ett halffe punnd thonnges(?) Som bytthes breffuett formeler och wdttuisser Och skall Gunnils barn her eptter
Raade bøgselenn paa for[schreff]ne gaard wiger att bygge Eptth Norigs Lag, Och eptther thenn kompii thii haffier aff thenn Same(?)
Som var wdtt giffuenn y opslo att wiiger arffuingh skulle Raade bøgselen, Doggordenn att holde wedtt heffdtt och
machtt och att Oluff Bennssenn arffuing fannger theris Lanndskyld y thidtt och thiimb(?) for[schreff]ne halffue pund Tehes
ligest ware wy och forlichtter om alle skylder som war Emellum Olluff Bennssenn och Gunnill och hendis barn
Saa att ald Affuennd och wuille skall nederslas paa tthett att kerlighedtt och wennskab kand forøgis och
Thackede huer anndre, for gode bytthe och skiifftthe, y alle maade Saa att her Eptther skall icke widere paa thales
Menn Stannde tiill Euig thiidtt hedenn aff, Tiill ydermer winessbørde att saa wbrødeligenn holldess skall Trøcke
wij Jackop Lassenn och Peder Skriffuer paa thenn Enne syde / Olluff Anders(..) Engelbritt Engelbrittss, och Torger Oluffs
paa thenn anden siide wore Siignetther her neden wnder och kierlig tiilbed(..) wij thiisse Eptter[schreffne] mend Jonn Nielss
Assbiornn Haluordss Lars Alffss Torkill Thorgerss som offuer haffuer weritt  att besegle meth oss Saa giordtt waar paa sorin
Sannctj Poffuels afftthenn Anno Dominj 1572

 

(Transkribert etter fattige evne, så det er garantert feil i den. Høyoppløselig bilde sendes gjerne til den som vil se selv. Hovedessensen tror jeg likevel jeg har klart å tyde.)

 

Jeg mener det kan være lite tvil om at dette er den samme Olav Bentsson som rådmannen og borgermesteren, da det stemmer både tidsmessig og geografisk. Både Hustru Anbjørg og Peder Skriver finner vi i Skien, og jeg finner en Jakob Lassen som lagrettemann i Tønsberg. Det kan vel heller ikke være mye tvil om at Anbjørg, Tora, Ragnild og Margrete er Olavs døtre. 

 

Det jeg lurer på er om Henning Sollied har lest diplomet eller kun en regestseddel, for siden hustru Anbjørg fungerer på vegne av seg selv, er vel det et klart tegn på at hun var enke? Jeg tillater meg å kopiere inn fotnoten til Sollied (NST IX s. 125):

 

Hans Loes hustru var i live ennu i 1580 da det oplyses at «hanns skrøbelighed sig dageligenn formerer. saa hannd thrøster sig icke lenge sitt kald att forestaa» (NHD. r. J bd. II s. 139), og Hans er nok også død kort tid etter, da hans eftermann som lagmann blev utnevnt 1581 (PT r. T. bd. I s. 149), så det må antas at hustruen har overlevet ham. Nu synes der i kildene kun å forekomme en eneste dame som ifølge sin titel og omstendighetene forøvrig kan antas å være lagmannens enke, nemlig en «Høstru Anndber» sorn nevnes et par ganger i lensregnskapene for Bratsberg 1586—1587, bl. a. som sagbrukseier. og da Hans Lo i 1570 hadde fått overlatt et av Kronens sagbruk (NRR I s. 655) kan det neppe være tvilsomt at hun virkelig er hans enke. Forøvrig gir gods- og navneforholdene gjensidige bevis både for Marte Hansdatters oprindelse og for hennes mors identitet.

 

Dersom Anbjørg var enke i 1572 og Hans Lo var i live i 1580, må hun ha fått sin hustrutittel fra en annen ektemann.

 

Vet ikke om @Kristian Hunskaar (privat) eller @Per Reidar Christiansen som redaksjonsmedlemmer i NST vet om teoriene til Sollied rundt Anbjørg Olavsdatter er behandlet senere eller om det fremdeles er det som "står ved lag"?

[Kristian Hunskaar (privat)]

13 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Dersom Anbjørg var enke i 1572 og Hans Lo var i live i 1580, må hun ha fått sin hustrutittel fra en annen ektemann.

 

Vet ikke om @Kristian Hunskaar (privat) eller @Per Reidar Christiansen som redaksjonsmedlemmer i NST vet om teoriene til Sollied rundt Anbjørg Olavsdatter er behandlet senere eller om det fremdeles er det som "står ved lag"?

 

Du er ikke den første som har reagert på dette, men det er foreløpig ikke trykt noen artikkel som tar opp dette.

 

PS: Både Per Reidar og jeg har vært i NSTs redaksjon, men ingen av oss er redaksjonsmedlemmer nå.

[Baard Vidar Pettersen]

Jeg burde selvfølgelig gjort noen enkle søk før jeg begynte denne tråden. Det viser seg at dette ikke en ny problemstilling. @Are S. Gustavsen oppsummerte dette i 2005:

https://forum.arkivverket.no/topic/118469-32912-holchloe/?do=findComment&comment=966338

 

Og Svein T Dahl, Tore Hermundsson Vigerust med flere hadde en tråd på dette i 1999:

https://groups.google.com/g/no.fritid.slektsforsking.etterlysing/c/PAbR2-jZl_E/m/jaoqtOwkhFEJ 

 

Satt ved siden av slike tungvektere har jeg neppe særlig nytt å tilføre, men jeg er likevel glad jeg ikke visste dette da jeg startet, for da hadde jeg ikke brukt i nærheten så mye tid på dette og med det lært så mye.

 

Jeg har altså ikke revolusjonerende nytt å komme med, men jeg har nå avsluttet den aktive søkingen i dette temaet og skylder meg selv en oppsummering. Noe av det jeg har funnet har jeg ikke sett publisert tidligere, og siden mange av de publiserte referansene også er såpass uklare som "RA diplomsamling" tenker jeg at en gjennomgang med referanser kan være velkommen for andre "menige". Siden dette ble såpass omfattende så jeg meg nødt til å kladde på forhånd og referansene er derfor laget som sluttnoter.

 

---

 

Min originale hypotese var altså at Olav Holk nevnt som rådmann i 1525, var den samme som Olav Bentsson - også nevnt som rådmann samme år og senere som borgermester i flere brev fra 1529 - 1539. I seg selv er Olav/Ola et altfor vanlig navn til å anta at to Olav-er nevnt samme år som rådmann var samme person. Ifølge en hovedoppgave i historie fra 1999 av Synnøve Veinan Hellerud[1] besto byrådet i Tønsberg rundt denne tiden av minst 13 rådmann (i tillegg til 2 borgermester) og langt fra alle kan derfor ha etterlatt seg skriftlige spor. Men oldebarnet Lars Nilsen, borgermester i Tønsberg i 1601 skriver i sine samtidige notater at Oluf Holk var borgermester og det finnes ingen spor etter andre borgermestere ved navn Olav enn Olav Bentsson.

 

Så hvem var Olav Bentsson?

Jeg finner ham som rådmann i Tønsberg i to diplom i 1525 (se under) og senere i flere diplom fra 1544 til 1558. Som borgermester er han nevnt første gang 1533[2] og siste gang 1539. I 1543 er han nevnt som borger. I et diplom av 1572[3] er han død med arvingene hustru Anbjørg (Anberte) Olavsdatter og dessuten Tora, Ragnild og Margrete Olavsdøtre, som alle er umyndige. Hustru Anbjørg er tydeligvis enke etter noen med væpnerrang eller tilsvarende siden hun kaller seg hustru og opererer på vegne av seg selv. Det er lett å tenke seg at alle disse er Olav Bentssons døtre, men det sies ikke rett ut. Jeg mener det uansett er sannsynlig at Anbjørg er Olav Bentssons datter. Hun er sannsynligvis født før 1550, om hun skulle rekke å gifte seg og bli enke i 1572.

     

I flere av disse kildene kan Olav knyttes til eiendommer:

- 1525[4]. Lagmannen Jon Pakke behandler en tvist om gården Bjørke i Våle, der Oleff Benctson raadman j [Tonsbergh], er ene parten.

- 1525[5]. 12 lagrettemenn er på Murkassel i Sande og går opp skille mellom Olaff Bencktsson raadmand i Tonsberghe ok alle eigandis monom y østre gardhen ij mawrekattzle aff eno j En aff andro j laffrenss Olaffsson ok olaff son hans. Mao. var Olav i 1525 eier av deler av Østre Murkassel i Sande. (Nevnte Lars Olsson og sønnen Ola eide etter det jeg kan skjønne Vestre Murkassel.)

- 1543[6]. Oluff Benntsønn borger wdj Tunszberg selger til Peder Hanssøn, høvedsmenn på Akershus, halve Gislerud ødegård, halve Holten ødegård og halve Holtøya på Fiskumstrand i Eker. Diplomet sier ingenting om Olav eide mer i disse.

- 1544[7]. Oluff Bentsenn raadmandt y Tønsberge selger til samme Peder Hanssøn, Grimenes på Ekerstranda. Jeg tolker det som om hele gården selges.

- 1546[8]. Oluff Benttzenn raadmandtt ij Tønsberghe med hans hustrus samtykke, makeskifter til samme Peder Hanssøn, 3 markebol i Måsnes i Eker mot 10 kölnske lodd sølv og (sannsynligvis hele) gården Medin/Medim – sannsynligvis Meum på Nøtterøy. Det neste brevet i DN forteller at det i forbindelse med denne forretningen ble lagt fram et diplom av 1506[9] som forteller at de 3 markebolene i Måsnes dette året ble kjøpt av Helge Reidulvsen.

- 1572. Det tidligere nevnte diplomet forteller at Olav eide en part i Viker i Lier og at arvingene hans nå eier denne.

- 1587[10]. En vidisse av et brev om Viker fra 1554, leses opp for Andberiig Olluffsdaatter y Skedenn, som forteller at Anbjørg fremdeles eide en part i Viker da.

 

Det mest interessante for meg og min slektsgranskning er at ingenting av dette godset synes å ha dryppet ned til Holk-ene. I ingen av de 14 stedene fra 1547 til 1580[11] hvor jeg finner Laurits Holk nevnt, gis det opplysninger om at han eier noe landgods. Den eneste kilden til eierskap er et notat i Codex Tunsbergensis, der det later til at Laurits Holk har eid Kongsgården i Tønsberg mot slutten av sitt liv[12].

 

Heller ikke hans ætlinger ser ut til å eie noe av dette. I rettsakene 1609-10[13] etter Olav Lauritsen Holks død er følgende nevnt som hans arvinger: Jon Lauritsen Holk, Per Vemundsen (sogneprest til Sandeherred og gift med Ragnild Lauritsdatter), Truls Pedersen (rådmann i Tønsberg og gift med Karin Lauritsdatter), Peder Skjelderup (senere biskop i Trondheim, gift med Anne Nilsdatter, datterdatter til Laurits Holk), Daniel Jørgensen (sønn av biskopen i Stavanger, selv sogneprest til Hjelmeland og gift med Annes søster Maren) og til slutt nok en Truls Pedersen gift med Marit Iversdatter (sønnedatter av Laurits). Listen er noe underlig, for Iver Nilsen, antatt far til Marit, døde ikke før 1622 og burde være nevnt i stedet for Marit.

 

- Jon Holk finner jeg ikke i noen odelslister, ei heller noen som ser ut til å være hans etterkommere.

- Per Vemundsen finnes heller ikke i odelsjordboka 1624-26 eller i odelslistene i Landsskatten selv om han skal være død først 1626.

- En Truls Pedersen eier en god del gods i Jordeboka for Tønsberg 1624-26[14]. Dessverre sies det ikke om det er odelsgods, pantegods eller kjøpegods som hos de andre, men uansett er det ikke noe som kan knyttes til Olav Bentssons gods.

- Peder Skjelderup er på tidspunktet for odelsjordebøkene blitt biskop i Trondheim. Jeg vet ikke om det ville frita ham fra odelsskatt, men jeg finner ham i hvert fall ikke som eier av noe gods.

- Daniel Jørgensen eier kun en lokal gård i Hjelmeland i 1624-26[15].

- Iver Nilsen dør mellom 1621-22[16]. Hans enke Lucie finnes i Odelsjordeboka for Tønsberg 1624-26[17]. Av odelsgodset er følgende gårder: Rakkås i Sem, Degnes i Rødenes (Smålenenes amt), Reine i Sandsvær, Rygland søndre i Borre, Skold-Horne i Haug (Øvre Eiker) og Øvre Kjære på Tjøme. Mye av dette kan være fra Lucies slekt, men Reine i Sandsvær var antakelig Laurits Holks via hans kone. I et diplom av 1533[18], opptrådde nemlig Jon Jonsen Pakke og Ola Olsen Skjærum på vegne av sin værmor hustru Karin, der Karin i et makeskifte fikk Komnes, Hvam og Reine i Sandsvær. Komnes og Hvam finner vi senere igjen hos Ola Olsens antatte dattersønn Mattis Eilivsson i 1614[19]. Det er vel rimelig å anta at Reine da gikk til Jon Jonsens Tale, videre til Marte Jonsdatter, via Randi Holk til Iver Nilsen og Lucie. Det resterende odelsgodset har jeg ingen forklaring på.

 

Derimot synes det å være en forbindelse mellom Oluf Bentsson og Nils Mattisson Skjærum. I 1614 bor Nils i Sande på Sando gård[20]. Han eier Sando, Skog, Kaldmo, Solberg og Murkasle i Sande. I tillegg Vasbotten i Hof og Måsnes i Eiker. De siste tre gårdene eier han ikke i 1617[21] når han har flyttet hjem til Skjærum i Lardal. I stedet eier han 3 andre gårder. Kan han ha inngått et makeskifte eller er det en følge av arveoppgjør etter en kone og nygifte? Siden Nils Mattisson i 1614 altså eier to av gårdene som kan knyttes til Olav Bentsson – Murkasle i Sande og Måsnes i Eiker, og hans ene datter kalles Anbjørg, har jeg litt problemer med Are S. Gustavsens konklusjon i 2005 om at Anbjørg Olavsdatter "må utgå som stammor til bl.a. deler av Skjerven-slekten". For meg virker det sannsynlig at Olav Bentsson er en forfar til Nils Mattisons kone på Sando, og da med Anbjørg i miksen et sted.

 

Men med konklusjonen jeg straks kommer til, skal jeg ikke forfølge denne veien lenger, siden dette høyst sannsynlig ikke er min slekt. Jeg hadde likevel satt stor pris på om noen med mer faglig tyngde tok dette opp i en artikkel i NST i nær framtid, @Are S. Gustavsen (som redaktør i NST 🙂 – i alle fall for den siste utgaven jeg fikk i posten.)

 

--

 

Min konklusjon er altså at Olav Bentsson og Olav Holk sannsynligvis er to forskjellige personer. I tillegg til den ovenfor nevnte argumentasjonen om eiendom har vi at:

- Dersom Lars Olavsson Holk var Anbjørgs bror, er det svært rart at han ikke er nevnt i diplomet av 1572, som formynder for av en av Olavsdøtrene.

- I diplomet av 14. november 1547 der Laurits Holk er nevnt for første gang, er han nevnt før sin mulige far Olav Bentsson. Siden Laurits er borgermester og Olav rådmann er nok ikke det unaturlig, men Laurits nevnes aldri i noe samtidig dokument med patronym. Olav Bentsson nevnes altså i samme diplom uten et eventuelt Holk. Noe underlig om han er samme person som vel tyve år før brukte slektsnavnet.

- I det eneste overlevende diplomet der Olav Holk er nevnt, er han nevnt sist av 3 rådmenn.[22] Olav Bentsson er ikke nevnt som del av en gruppe i samme periode, men blir noen få år etter borgermester og etter borgermestervervet nevnes han alltid først av rådmennene.[23]

- Kronologisk er det lite sannsynlig at Olav Bentsson skal være far til Laurits Holk. Laurits' sannsynligvis eldste sønn Olav skal være født 1541[24]. Datteren Randi var antakelig født før dette, gitt at hennes sønn tjente i Spania allerede 1581[25]. Det igjen betyr at Laurits Holk må være født før 1520 eller helst en del før. Olav Bentsson nevnes altså første gang 1525, og dør et sted mellom 1558 og 1572 – ut fra ordlyden i brevet av 1572, tenker jeg at han sannsynligvis ikke hadde vært død så lenge da dette ble skrevet. Dette gjør det selvfølgelig ikke umulig at Olav Bentsson er far til Laurits, men jeg vil påstå lite sannsynlig.

- Kona til Olav Holk het ifølge oldebarnet Kirsten Ingvarsdatter, antatt datter av Ingvar Olsson, byfogd og rådmann i Tønsberg. Vi vet ikke hva Olav Bentssons kone het, men i forbindelse med det eneste diplomet han er nevnt med en kone, makeskiftet i 1546, legges det fram et dokument som viser at gården Olav makeskifter bort, 40 år før var eid av en Helge Reidulvsen. Det kan bety at Olav Bentssons kone var en Helgesdatter, uten at det på noen måte kan sies sikkert.  

- Det er store hull i kildematerialet fra denne tiden. Jeg har gått gjennom regestsedler på Riksarkivet og også manuelt sjekket alle upubliserte diplom på digitalarkivet, men kan ikke finne flere tilfeller av borgermestere i Tønsberg tidlig på 1500-tallet enn det som er kjent, blant annet gjennom listen til Helge Jessing fra 1913[26]. Olav Bentsson var altså borgermester fra 1533 og hans sam-borgermester var i hvert fall fra 1537 Erik Persson. Før disse har vi ingen spor før Eilif Borgarsson som var borgermester i 1514 og Peder Knutsen i 1515. Olav Holk kan altså ha vært borgermester fra f.eks. 1515-1524 eller 1526-1536 uten at kildene har fanget det opp.

 

Sist, men ikke minst: Holdepunktet for at Olav Holk virkelig var borgermester i Tønsberg er svakt. Den eneste kilden for dette er oldebarnets opptegnelser hundre år senere. Man kan vel tenke seg at det ville være fordelaktig for en borgermester av Tønsberg å kunne dra linjene tilbake 3 generasjoner. Tor Weidling skal ha skrevet om dette temaet på generell basis i NST XXXV i 1995, uten at jeg har tilgang til dette og har leste dette selv. Weidling skal der skrive at 1600-tallets genealoger ofte hadde "svært mangelfulle kunnskaper om forfedrenes navn og gjøremål. Formålet med opplysningene var å bevise at en person eller slekt hadde eldgamle røtter, og man var ikke sa nøye med kildekritikken i sin «slektsforskning»"[27].  (Neppe viktig, men Laurits Holk blir konfrontert med sin bakgrunn i 1552[28], hjemme hos høvedsmannen over Tønsberg Len, Bent Bille. En av gjestene, Nils Olsson, sier til Laurits at dersom han er borgermester, hvem er da hans oldemor og oldemors far? Laurits svarer at det har Nils ikke noe med. Dette er mulig å tolke som om Laurits ikke har så mye å fare med når det gjelder ætt. Mer sannsynlig var han ikke interessert i å føye en åpenbart full og uforskammet mann. Det er uansett en morsom historie 🙂)

 

 

Forøvrig har jeg funnet noen få kilder til Holk-folka som jeg ikke har sett publisert ellers. Under i note 11 angis et par uttrykte diplom og en skatteliste, som viser at Laurens Holk var borgermester så sent som 1578 og rådmann i 1580.

 

Nils Lauritsen har jeg funnet i 3 utrykte diplomer. 7. september 1573[29] er han nevnt som Vor Frues Kirkes ombudsmann. 9. januar 1576[30] er han (bak sin bror Jørgen) nevnt som rådmann i Tønsberg.  Diplomet bekrefter også bumerket hans, som lett kan tolkes som rune-bokstavene N og L[31]. 15. sept 1587 er han nevnt som (fraværende) borgermester[32]. Sønnen Laurits litt kryptiske beskrivelse om bryllupet til Samuel Jørgensen i 1609: gijorde mijn broder deris brulup her ij Tönsberig, kan muligens også ha en forklaring. Jeg har tidligere avfeid at en av sønnene til Nils var prest og at setningen måtte leses i betydningen "betalte" eller "holdt festen", siden ingen prest ved navn Nilsen var å finne i noen papirer og fremforalt i forbindelse med hyllingen i 1610[33]. I et utrykt diplom fra samme år[34], er det imidlertid nevnt en Niels N. Sogneprest tiill wor frue kirche. Dette diplomet er datert kun et par uker før hyllestbrevet der en Niels Rassmussøn er nevnt som sogneprest i Tønsberg (ikke angitt kirke). Jeg lurer derfor på om N-en skal tolkes som noe annet enn Nielsen. Evt. at det er en veldig dårlig utført R. Forslag mottas med takk.   

 

Til slutt har jeg bilde av en salgskontrakt gjort på Lucia Hansdatter skifte i 1652, som forteller mye om hennes og Ivar Nilsens arvinger om noen er interessert[35].

 

Forhåpentligvis uten altfor mange feil..

 

---

[1] Hellerud, 1999, Rådmenn i byens tjeneste eller i kongens (hovedoppgave i historie),  s. 115 m.fl.

[2] DN I 1082. https://www.nb.no/items/d6d47d9f0a9798f0f2e17abc522725f4?page=853. Det finnes en udatert, men uten tvil gammel papirkopi i RA, med i praksis samme ordlyd. Skal jeg gjette er det en avskrift fra 1700-tallet. Denne kopien oppgir datoen på originalen til samme dato, men 4 år tidligere, altså 1529. Jeg har sett på det originale pergamentsbrevet og selv om siste del er bortimot uleselig, mener jeg å kunne lese mdxxx [...]io. Min konklusjon er at forfatterne av DN hadde rett  i 1847 og at datoen er mdxxx [terc]io og ikke mdxx nono som kopiisten mener.

[3] Utrykt diplom fra 1572. Tidligere beskrevet her på forumet. Ikke digitalisert.

[4] DN IX 542. https://www.nb.no/items/9fc0bfb2e8c1b920777a668ac524cbd6?page=505

[5] Utrykt diplom RA. https://media.digitalarkivet.no/view/72085/6076. I esken i RA ligger også en avskrift.

[6] DN VIII 767. https://www.nb.no/items/8d34a0be1cb6640f31962405432f7a86?page=819

[7] DN III 1161. https://www.nb.no/items/78568a9f091ea79e20f4178a658d8c41?page=849

[8] DN VII 766. https://www.nb.no/items/598830f8577bca72da91c84a5ec16059?page=405

[9] DN VII 526. https://www.nb.no/items/598830f8577bca72da91c84a5ec16059?page=103

[10] RA-diplom 8. mai 1587. Utrykt. https://media.digitalarkivet.no/view/63407/78

[11] DN II 1147, IV 1128, V 1124, V1125, IV 1129, V1129, V1130, IV139, IV 1136, I 1116, XVI 645, utrykt diplom 8. mai 1665, utrykt diplom 11. mars 1578, Rente til S. Laurentii Kirke i Tønsberg 1580 s. 18.

[12] Norges gamle Love indtil 1387. Fjerde Bind. s. 55 https://www.nb.no/items/6a07c7a81bb79d39e73ddb08d79a254c?page=457

[13] Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608-1616 s. 133f. https://www.nb.no/items/5c69ace946724da8c396cebc7e3e0673?page=131 og Fredrikstad lagtingsprotokoll nr. I-VIII 1607-1615, s. 145. https://www.nb.no/items/a0583f8a3b1bb922f40af65ce4a591cc?page=159

[14] https://media.digitalarkivet.no/view/39897/201

[15] Odelsjordebok Ryfylke, s. 26. https://media.digitalarkivet.no/view/39900/26

[16] I live i Tollregnskap Tønsberg 1621-22 https://media.digitalarkivet.no/view/76594/48, død i samme regnskap året etter: https://media.digitalarkivet.no/view/76594/94

[17] Odelsjordebok Tønsberg, s. 198. https://media.digitalarkivet.no/view/39897/198

[18] DN XI 593. https://www.nb.no/items/27396f0ad2b039f695fa455b7715e4bc?page=677

[19] Landskatt Mikkelsmesse 1614, Laugerdall. https://media.digitalarkivet.no/view/76591/124

[20] Landskatt Mikkelsmesse 1614, Sanndenn. https://media.digitalarkivet.no/view/76591/133 (Den senere Nils Mattison Skjærum eier 4 av de samme gårdene i Sande.)

[21] Landskatt Martini 1617, Laugerdall. https://media.digitalarkivet.no/view/76592/211

[22] DN XI 409. https://www.nb.no/items/27396f0ad2b039f695fa455b7715e4bc?page=423

[23] DN II 1147 (1547), DN II 1156 (1552) og DN II 1162 (1558).

[24] Personalhistorisk Tidskrift 1880 1 rk 1 bd, s. 152

[25] Personalhistorisk Tidskrift 1880 1 rk 1 bd, s. 150

[26] Gjessing, 1913, Tunsbergs historie i middelalderen til 1536, s. 164 https://www.nb.no/items/3238b96db2aca9e78235768332df2dc4?page=177

[27] Are Mikkelsen, 1996, Byrådet i Tønsberg 1536-1660 (hovedoppgave i historie), s. 45f

[28] DN V 1129 og 1130, https://www.nb.no/items/7d8a7931c16af76bfb445b3c06b404cb?page=471

[29] Diplomer fra prestearkiv, Tønsberg 7. september 1573, https://media.digitalarkivet.no/view/67865/14

[30] Diplomer fra prestearkiv, Stokke 9. januar 1576, https://media.digitalarkivet.no/view/67864/164

[31] https://snl.no/runer, fig. 5 runeformer fra det 13. og 14. århundre.

[32] Utrykt RA-diplom 15. sept 1587, https://media.digitalarkivet.no/view/63407/120

[33] NST, 2010, Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, s. 261 og 410

[34] Diplomer fra prestearkiv, Tønsberg 24. april 1610, https://media.digitalarkivet.no/view/67865/147

[35] Utrykt RA-diplom, 23. august 1652.

Endret Oktober 6, 2021 av Baard Vidar Pettersen