Akershus fylke, Lørenskog, Skedsmo i Skedsmo, Ministerialbok nr. I 10 (1854-1865), Viede. Noen spørsmål

[Leif B. Mathiesen]

I perioden 1849-1882 var Fredrik Ingier  sogneprest .

iflg. bygdeboken en meget aktet prest men elendig på skjønnskrift og ortografi.

Han har utalt " Andre får sette komma der de skal være."

Dette vises på ministerialboken.

Dobbelt t skrives som dobbelt l. Stedsnavnet Fett skrives Fell. 

Det mangler prikk over i og stek over u. i kan leses som e. u kan leses som n. s kan leses som r. osv.

Stedsnavn  skrives på forskjellige måter osv. osv.

 

Nå  er jeg lokalkjent i området og da er spørsmålet. Skal jeg være kildetro 100% eller ?

(Jeg har til nå gjort noen små korreksjoner når det gjelder stedsnavn.)  

 

En annen sak som jeg har tatt opp før er at han skriver gårdsnavn kolonnen for navn som ett sufix men det er egentlig i de fleste tilfeller ett oppholdsted.

Det er også i flere tilfelle brukt preposisjon foran stedsnavnet. F.eks. paa Stalsberg.

Nå skriver jeg det som står, men er redd for at gårdnavnet vil i fremtiden ble oppfattet som en del av etternavnet noe som vil bli helt feil.

F.eks: Ungk. Tjenestekarl Jacob Jacobsen Nitsund. | Hvam | (Han tjente på Nitsund, men var født på Hvam)

 

 

 

Endret Juni 1, 2021 av Leif B. Mathiesen

[Marianne Herfindal Johannessen - Arkivverket]

Du skal være kildetro, men innen rimelighetens grenser, dvs. at det skal gi mening! Når en persons skrift ikke skiller mellom ll og tt slik som denne presten gjør - som konsekvent skriver ll i stedet for tt - også i ord som datter er det flott om du skriver tt der det skal være tt, altså Fett og ikke Fell, Datter og ikke Daller, etc.  
 

Det er mange håndskrifter som ikke skiller ordentlig mellom e og i, u og n osv. I korrekturarbeidet må du bare gjøre det beste ut av det. 
Suffikset du har spurt om før - altså personens gårdsnavn som står i feltet for navn i kirkeboken skal skrives i feltet for navn.