Stokke, Spangereid, 1500-tallet

[Jørn Middelborg]

Stokke, Spangereid, 1500-tallet

 

Jeg fant en eldre tråd, “[#43961] Lauretz/Lukexty Henningsdatter Goxem/Gauksheim fra Spangereid Walle f. c. 1733”, som er parkert. Her skriver Kristian Fjeldsgård bl.a. at “Slekten på Stokke mener jeg å kunne føre tilbake til Torolf Einarsson n. 1358 og 1364 da han kjøper Kåfjord i Sør-Audnedal.” Og at Peder Clausson Friis’ farfar var Torolf Gunnulfsson Stokke. Jeg lurer på om Kristian har mulighet for å gi en liten beskrivelse av forholdet mellom Torolf Einarsson og Torolf Gunnulfsson hvis du har funnet ut av det. 🙂

 

 

 

 

[Bjarne Rosenstrøm]

For ordens skyld, lenke til den aktuelle tråden:

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Det var Asgaut Steinnes som først lanserte hypotesen om at Torulv Gunnulvsson på Stokka i Spangereid kunne være farfar til Peder Claussøn Friis. Du kan lese artikkelen hans i Agder historielags årsskrift for 1964. Steinnes kaller den for "Eit eventyr om Friis-namnet i Audnedal". Navnevalget synes å reflektere at dette er en hypotese. Les artikkelen og gjør deg opp din mening om hva som taler for og i mot hypotesen. Setter du så opp en punktvis liste vil det bli enklere for andre i forumet å skille mellom vitenskap og antagelser.

 

Vedlegger en lenke til en eldre tråd som delvis penser inn på temaet.

 

 

[Jørn Middelborg]

1 hour ago, Per Reidar Christiansen said:

Det var Asgaut Steinnes som først lanserte hypotesen om at Torulv Gunnulvsson på Stokka i Spangereid kunne være farfar til Peder Claussøn Friis. Du kan lese artikkelen hans i Agder historielags årsskrift for 1964. Steinnes kaller den for "Eit eventyr om Friis-namnet i Audnedal". Navnevalget synes å reflektere at dette er en hypotese. Les artikkelen og gjør deg opp din mening om hva som taler for og i mot hypotesen. Setter du så opp en punktvis liste vil det bli enklere for andre i forumet å skille mellom vitenskap og antagelser.

 

Takk for tips Per Reidar. Det viser seg at artikkelen til Steinnes var publisert i Ætt og Heim 1965 som for meg er bedre enn Agder Historielags tidsskrift siden Ætt og Heim er online mens det er ikke AHT så vidt jeg vet. 

 

Her er lenken: https://www.nb.no/items/8cc6f188a8488ea88cbeaa982fcd423d?page=9&searchText=ætt og heim 1965

 

Jeg skal lese den. Ellers er det vel ikke min mening som er viktig her. Jeg heller mer mot en konsensus oppfatning eller hva eksperter på området mener. Mitt poeng er også at hvis andre har jobbet med en problemstilling tidligere og kommet frem til rimelige løsninger, så behøver ikke jeg og ti andre gå igjennom den samme prosessen. Hensikten med forumet er å dele hva vi kommer frem til. 

 

 

[Jørn Middelborg]

Artikkelen av Steinnes er veldig interessant! Eventyret i tittelen går på en historie om Hertug Christiern og hvordan han reiste fra Bergen til Agder og hans møter med vakre kvinner. Det er en underholdene historie, men når det gjelder slektshistorien går Steinnes grundig til verks, og det er vel liten tvil om det han skriver at Torolv Gunnulfsson var sannsynlig farfar til Peder Claussøn Friis og gift med en søster til rådmann Didrik Friis i Bergen. 

 

Men dette var egentlig ikke spørsmålet mitt - som var om Kristian eller andre har funnet forbindelsene mellom Torolf Einarsson og Torolv Gunnulfsson i Stokke, Spangereid som var nevnt i den tidligere tråden.  

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Det er i grunnen et spørsmål om tid og anledning, Jørn. Akkurat nå har jeg ikke flust med tid, men en mengde andre prosjekter som må gå foran dette. 
 

Har du i mellomtiden mulighet til å sjekke om artikkelen i Ætt og Heim er en blåkopi av artikkelen i AHÅ?

[Jørn Middelborg]

I artikkelen til Steinnes, har han klart å finne alle som het Torolv i Norge før 1400, mellom 1400-1500, og etter 1500. Imponerende. I denne oppramsingen er det flere som heter Torolv og Torolvsson eller Torlovsdotter fra Spangereid, og noen ganger har han skrevet hvem de sannsynligvis er beslektet med. Etter å ha gått gjennom artikkelen, ser det ut til at vi kan sette opp følgende mulige rekke, alle fra Spangereid/Audnedal (etter Steinnes).

 

1. Torolv Einarsson, nevnt i Audnedal i 1358 og 1364

 

2. Einar Torolvsson, nevnt i Spangereid i 1436

og sannsynlig søster Rannveig Torolvsdotter og ektemann Arne Bjørnsson i samme brev, 1436. Steinnes nevner at de kan hende være barna til Torolv ovenfor.

og deres sønn Torolv Arnesson nevnes i samme brev

 

3. Rodgeir og Gunnulv Torolvsønner, nevnt i Spangereid i 1470

Gunnulv er også nevnt i 1497

 

4. Anund Torolvsson er nevnt i Kvinesdal i 1491 faren er vel identisk med Torolv Anundsson som er nevnt i et uttrykt Spangereid brev fra 1467

 

5. Torald Torolvsson er nevnt i Spangereid i 1499. En Torall Torolvsson nevnt i Spangereid i 1488 er vel den samme (Steinnes).

 

6. Torolv Gunnulvsson er nevnt i Spangereid i 1510 og i et uttrykt brev fra 1508 og er sønn til Gunnulv nevnt 1470 (Steinnes).

 

Det ser vel ut som om navnene ovenfor kan utgjøre en sannsynlig rekke av beslektete personer.

Som for eksempel:

Torolv Einarsson (1358) > Rannveig Torolvsdotter (1436) > Torolv Arnesson (1436) > Gunnulv Torolvsson (1470) > Torolv Gunnulvsson (1510)

 

Takk igjen til Per Reidar for å peke ut denne artikkelen.

 

Hva mener andre om denne opstillingen?

 

 

 

 

[Jørn Middelborg]

Per Reidar: Hvis vi leser i Agderkilder på genealogi.no så er det skrevet mye om odel/arveoppgjør for Rema og Imsa på 1400-tallet. Gunnulv Torolvsson og broren Rågeir er noen av dem som er nevnt. Pluss en del andre navn jeg kjenner igjen. Men, jeg klarer ikke helt å finne sammenhengen. Har du skrevet noe om dette? 

 

Agderkilder: http://www.genealogi.no/publikasjoner/folk-agder-1560-1611-2/336/

 

[Per Reidar Christiansen]

Forsåvidt har jeg jo skrevet litt om dette, i det det er jeg som står bak diplomdelen av Folk på Agder 1560-1611. Tekstene der er bearbeidede utdrag av primærkilder. For å få best utbytte av dette materialet bør du se det i sammenheng med andre kilder. Jeg har ikke skrevet tradisjonelle artikler om Stokka-ætten, hvis det var det du lurte på. 

[Per Reidar Christiansen]

På 6.8.2021 den 10.36, Jørn Middelborg skrev:

I artikkelen til Steinnes, har han klart å finne alle som het Torolv i Norge før 1400, mellom 1400-1500, og etter 1500. Imponerende. I denne oppramsingen er det flere som heter Torolv og Torolvsson eller Torlovsdotter fra Spangereid, og noen ganger har han skrevet hvem de sannsynligvis er beslektet med. Etter å ha gått gjennom artikkelen, ser det ut til at vi kan sette opp følgende mulige rekke, alle fra Spangereid/Audnedal (etter Steinnes).

 

1. Torolv Einarsson, nevnt i Audnedal i 1358 og 1364

 

2. Einar Torolvsson, nevnt i Spangereid i 1436

og sannsynlig søster Rannveig Torolvsdotter og ektemann Arne Bjørnsson i samme brev, 1436. Steinnes nevner at de kan hende være barna til Torolv ovenfor.

og deres sønn Torolv Arnesson nevnes i samme brev

 

3. Rodgeir og Gunnulv Torolvsønner, nevnt i Spangereid i 1470

Gunnulv er også nevnt i 1497

 

4. Anund Torolvsson er nevnt i Kvinesdal i 1491 faren er vel identisk med Torolv Anundsson som er nevnt i et uttrykt Spangereid brev fra 1467

 

5. Torald Torolvsson er nevnt i Spangereid i 1499. En Torall Torolvsson nevnt i Spangereid i 1488 er vel den samme (Steinnes).

 

6. Torolv Gunnulvsson er nevnt i Spangereid i 1510 og i et uttrykt brev fra 1508 og er sønn til Gunnulv nevnt 1470 (Steinnes).

 

Det ser vel ut som om navnene ovenfor kan utgjøre en sannsynlig rekke av beslektete personer.

Som for eksempel:

Torolv Einarsson (1358) > Rannveig Torolvsdotter (1436) > Torolv Arnesson (1436) > Gunnulv Torolvsson (1470) > Torolv Gunnulvsson (1510)

 

Takk igjen til Per Reidar for å peke ut denne artikkelen.

 

Hva mener andre om denne opstillingen?

 

 

 

 

Har sett litt på artikkelen til Steinens, i dette tilfellet den som i 1964 ble trykt i AHÅ. Merk deg følgende setning hos Steinnes (s 20): «Dei moment eg hev peika på, er liksom brot av ein uheil mosaikk som kan fyllast ut skøytast saman med ein hypotese». 

Han avslutter (s 22) med å si følgende: «Eg hev kalla dette foredraget eit eventyr om Friis-namnet i Audnedal. Dei som hev høyrt foredraget, får kvar for seg avgjera om det tykkjer det kan vera grunn til å halda det for noko meir enn eit eventyr.»

[Jørn Middelborg]

 

I Steinnes sin artikkel forstår jeg først og fremst ‘eventyret’ s. 17 som historien han forteller om forholdet mellom Torolv og Hertug Christian, senere Kong Christian II. I 1508 ser Christian ut til å ha overnattet på Raudeberg (s. 20) og utstedte vernebrevet for Torolv Gunnulvsson, kona hans og barna hans, husfolket hans og tjenerene hans. Steinnes sier at Torolv muligens var skipper som brakte hans kvinner Sigbrit og Dyveke fra Bergen til Agder og at Didrik Friis’ søster kanskje var med på skipet. Og at Hertugen gav Torolv vernebrevet som en takk. Han kaller selv ‘eventyret’ for en hypotese, og det kan vel være en mulighet for at det har skjedd slik. Vennskapet mellom Torolv og en fremtidig konge. Men bevis finner vi vel neppe.

 

Steinnes lister opp alle i Norge med navn Torolv og beskrev av og til at den og den kanskje var far eller muligens sønn osv til noen av de andre Torolv’ene som er listet. Jeg har bare satt sammen en hypotetisk liste basert på navn. Det er langt fra noe bevis, men en mulig sammenheng er det vel.

 

Når det gjelder Rema (i Spangereid), så mente jeg at Rema er beskrevet en rekke ganger i Agderkilder, bl.a. under Torlolv Gunnulvsson, og andre som jeg har sett litt på, bl.a. Nils og Siri Hesteland, Steinar Ånonsson d.e. og d.y. og flere store arveoppgjør. Jeg vil tro at hvis man finner ut av hvordan Rema ble fordelt, kan man finne ut av en mengde slektsforhold... Agderkilder er fantastisk må jeg si! Og jeg skulle   ønske andre deler av landet hadde tilsvarende. Mye honnør til deg for det arbeidet. 🙂 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Takk for honnør, Jørn. Steinnes skal også ha honnør for å ha funnet frem til segltrykkene Claus Friis har etterlatt seg. Slik fant han patronymet Torolvsson, og slik kunne han sannsynliggjøre at Claus Friis kom fra Agder eller Rogaland. Denne delen av fremstillingen er harde fakta. Eventyret begynner derimot når han tar tak i Friis-navnet, Torulv Gunnulvssons vernebrev og prins Kristian II og deretter konstruerer hendelser som forklarende element til knappe kilder. Det ene griper det andre uten at kildene gir dekning for fremstillingen. Steinnes ser seg derfor nødt til å kalle det hele et eventyr.

 

Ingen har så langt jeg kjenner til klart å dokumentere eiendomssammenfall mellom Stokka-ætten og Peder Claussøn Friis, og nærværet mellom disse to kretsene kan enkelt forklares med at herr Peder og faren før ham også var sokneprester for Stokka-ættens medlemmer. Som en fremtredende ætt, gitt betydningen av vernebrevet, var det bare naturlig at ættens medlemmer hadde kontakt med sine sokneprester.

 

Eventyret er nok et av slektsforskningens vakreste, men jeg er naturlig nok skeptisk til sannhetsgehalten 😉