FRANCK/FRANCKE-slekten. Kvikne 1635.

[Anne Birgitte Franck Paasche]

FRANCK/FRANCKE-slekten.  Skal vi lage en slektsbok?

Her i forumet har det gjennom mange år dukket opp innlegg som omhandler denne slekten som startet med Frantz Francke som kom med sin familie til Kvikne Kopperverk i 1635.  En sønn ble på Kvikne, en dro til Eidsvoll og en til Svorkmo.  De var gahrmakere og lignende i generasjoner videre og fikk mange etterkommere. 

Uten å nevne navn; det er mange dyktige slektsforskere her på forumet som har mye kunnskap om denne slekten og også mye lokalkunnskap.  Det er til dels magert med kilder av ulike grunner, men jeg er veldig imponert over hva dere sitter inne med.  Jeg skal være etterkommer etter Frantz og hans sønn Andreas og videre i bare mannsledd t.o.m. min far Kristian Magnus Franck, f. 15.11.1911 i Bergen. Det er mange personer gjennom ca. 400 år og mange med like navn og det er lett å gå seg vill.

”I have a dream” - om at det skal være mulig å samle alt det mange av oss sitter inne med av opplysninger i en samlet oversikt over denne Franck-slekten, i en bok eller en eller annen form for trykksak.  Hadde ikke det vært flott?  Jeg har selv vært på omvisning nede i gruvene i Mansfeld/ Sangerhausen og mange relevante steder i Norge.  De ovennevnte gruvene i Tyskland feiret for øvrig sitt 800 års jubileum i år 2000!

Det virker på meg som at det er så mange deltagere og interesserte at det burde være realistisk å få dette til og betale hva det måtte koste.  Noen må lage en disposisjon og plan for hvordan et slikt prosjekt kan gjennomføres.  Kanskje noen sitter inne også med denne erfaringen / kompetansen? 

Er det stemning for en slik ide og hvem kan / ønsker å være med?

Med vennlig hilsen

Anne Franck Paasche.

[Arnstein Rønning]

Jeg er også en etterkommer, og kan gjerne tenke meg å være med i et forum for Franck-interesserte. En tråd her eller facebookgruppe e.l. Men jeg er for gammel til å være direkte involvert i et slektsbokopplegg. 

 

Ei grein kom til Skogn i N-Trøndelag. Jeg hører til der. Jeg vet om en i Skogn som har utarbeidet en omfattende oversikt over etterkommere i Skogn. Jeg får forøvrig mange DNA-treff med andre etterkommere.

 

Mh

Arnstein Rønning

[Ragnar Sandberg]

Hei! Jeg er i slekt med Arnstein via greina som kom til Skogn. Samtidig ser jeg på FamilyTreeDNA at du dukker opp i trefflista, Anne. Tilfeldigvis har jeg i den siste tida begynt å se på Francke-slekta, og jeg er i ferd med å undersøke originalkilder fra Kvikne kobberverk. Samtidig leser jeg meg opp på trettiårskrigen for å bedre kunne forstå perioden og området Frantz Francke forlot i 1635.

 

Bakgrunnen min er ellers historiker og jeg arbeider i enkeltpersonforetak som slektsforsker. Nettopp i den sammenheng er jeg i samarbeid med et trykkeri og innbinder regelmessig slektsbøker for oppdragsgivere. Som dere forstår har jeg stor interesse av å bidra til en bok, og dersom det blir gitt noen tegn til hvordan et samarbeid kan organiseres, så vil jeg gjerne bidra. Se ellers nettsiden www.slektsboken.no for mer info om foretaket mitt.

 

Mvh

Ragnar Sandberg

Endret November 14, 2021 av Ragnar Sandberg
rettskriving

[Ragnar Sandberg]

.

Endret November 14, 2021 av Ragnar Sandberg
Dobbelpost

[Anne Birgitte Franck Paasche]

Takk til Arnstein Rønning og Ragnar Sandberg som har svart her på forumet.  Og takk til flere andre som jeg har vært i kontakt med.  Dette ser lovende ut så langt.

2022 - et nytt år med nye muligheter.

 

Jeg håper at mange av dere ønsker å bli med på denne dugnaden i det nye året, så kanskje vi sammnen kan komme i mål med et produkt vi kan glede oss over og

som vi kan gi videre til slektsledd etter oss.  Det blir ingen enkel oppgave, men sammen kan vi gjøre det beste vi kan.  Så får resultatet bli vårt bidrag.

 

Jeg vet at det sitter mange der ute som allerede har lagt ned et stort arbeid med denne slekten.  Jeg håper at dere kommer på banen og blir med!  Meld din

interesse her på forumet eller ta kontakt med meg direkte.

 

Med vennlig hilsen

Anne Franck Paasche.

 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Beklager at jeg ikke har vært innom her før nå:

 

Det bør være en god idé å organisere kunnskap om slektsmiljøet Francke litt bedre enn hittil. I stor grad omfatter dette også slekten Svan (muligens Schwanner). Disse to er tett vevet sammen i tidlige generasjoner. For egen del kan jeg gjerne bidra litt med opparbeidet viten og resonnementer om denne kretsen av garmakere/hyttemestere og smeltere ved diverse bergverk her i landet, men mer erfarne folk med slikt bør nok ha ansvaret for å presentere stoffet i en samlet form. Ellers vil jeg mene at en nettside ang. dette kan være vel så interessant som en bok, siden førstnevnte kan oppdateres med ny kunnskap kontinuerlig. Dette er verre med en utgitt bok, der gale data lett kan bli værende som «en sannhet» i svært lang tid, selv med senere utgitte rettingslister, som gjerne leses av noen ganske få.

 

Svært mange i Norge ætter nok fra de nevnte to slektene. Derfor bør de være av en viss generell interesse, men å ta med alle vil vel kreve særdeles mye arbeid. Da er det kanskje å foretrekke at en ser miljøet samlet frem til et eller annet passende tidspunkt, og deretter mest nevner etterslekt av spesiell interesse i nåtiden. Dermed bør det kunne bli litt mer håndterbart. En annen grunn til dette er at et litt begrenset antall personer med etternavnet Francke eller Frank ikke er mer i slekt med dette opphavet enn svært mange andre er via ett eller flere kvinneledd. Det blir vel en smule gammeldags i nåtiden om synlig slektskap kun skal følge de rene mannslinjene?

 

Min egen tilknytning til det aktuelle slektsmiljøet går via min farmor fra Hitra, som til dels ætter fra Orkladalføret. Muligens har jeg da to anelinjer fra garmaker og hyttemester Andreas Frantzen Francke i Innset: Den bortimot dokumenterte går via svigersønnen, kullbrenner Jonas Nilssen Räfvel (ant. med opphav i den belgiske kullbrennerslekten Vincent de Rafflier i Falun eller nord for Uppsala), som er andre svigerfar (av tre) til smelter Johan Johansen Svan ved Grutseter hytte i Meldal. Den andre mulige linjen går via Anders Olsen Merkesbrekk i Rennebu, som har en datter Barbro. Dette kvinnenavnet og personmiljøet ellers antyder at han kan være sønn av Ole Andreassen Francke i Innset, som ikke ser ut til å bli værende der. (Det var nå avdøde Leiv Skjerve i Bodø som for en del år siden foreslo dette.)

 

Her er hun som fører linjen via Grutseter: https://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12140&tree=1

 

Her er han som kan være sønn av Ole Francke: https://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I11978&tree=1

 

Disse to er muligens søskenbarn. De representerer to grener av den omfattende etterslekten til familien Francke + Svan i dette strøket. Ganske store barneflokker med en mengde ætlinger betyr ar svært mange nålevende på et eller annet vis nedstammer fra dette innvandrede slektsmiljøet. Generelt må de sies å tilhøre en middelklasse i samfunnet, siden de hentes hit som kompetente fagkyndige på datidens meget krevende prosesser innen bergverksdrift, dvs. viktige folk som Norge mangler på den tid. Både lønnsnivå og tilknytning til lensmannsslekter forteller det samme.

 

Endret Januar 8, 2022 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Vedr. dette gamle temaet her, som inneholder svært mye interessante data om det aktuelle slektsmiljøet:

Det ser ut som om det viktigste her er borte, nemlig den kopien Leiv Skjerve 1. mars 2009 tidligere hadde tatt og her la inn av det opprinnelige temaet, som av en eller annen merkelig grunn plutselig fullstendig forsvant fra Brukerforum - for godt. (Særdeles kritikkverdig!) Lykkeligvis har jeg på min PC arkivert en kopi av 67720 der Skjerves kopi av det opprinnelige temaet 37740 med alle de interessante opplysningene er med. Disse er altså fortsatt tilgjengelige og kan nok til dels være ganske nyttige i herværende sammenheng. Det er ingen grunn til å måtte gjenta ganske mye arbeid gang på gang pga. slikt!

[Odd Roar Aalborg]

Viser til side 2 i dette temaet https://forum.arkivverket.no/topic/174680-francke-schwanner/, der jeg nylig brakte på banen et hittil lite påaktet notat om introduksjon av moren ved dåpen til Petter Johansen Svan senvinteren 1684. Dette tyder på at hun lever på den tid, og da kan hun ikke være Margrete Jonasdatter Räfvel, som begraves noen måneder før. Litt sannsynlig er det da at Barbro Kjerstina Francke, som begraves i Meldal i 1740, påstått «103 år» gammel, kan være eneste kone til Johan smelter og da mor til alle hans barn i perioden 1666 til 1692. Da må hun være født rundt midten av 1640-tallet og være en del år yngre enn det som oppgis når hun dør. Dette er ikke helt uvanlig før i tiden. Er det riktig, så er hun en Andreasdatter Francke, og da vil alle hennes barn være søskenbarn av Anders Merkesbrekk (omtalt nedenfor) hvis han er sønn av Ole Andreassen Francke.

 

 

Siden dette muligens dreier seg om en helt ukjent gren av slekten Francke, utdyper jeg litt mer om hva som taler for at Anders Olsen på Merkesbrekk i Rennebu kan være en sønn av Ole Andreassen Francke, som hittil ikke er lokalisert i distriktet, men som antagelig flytter vekk fra Innset:

 

Lensmannssønn og lensmann Erik Larssen Merk (1723-1802) har tydeligvis hele gården Merk i Rennebu, siden den først er oppdelt på et senere tidspunkt. De to eldste plassene der er på størrelse med mindre gårder, selv om de regnes som plasser. Den ene av disse kalles Merkesbrekken, et navn som senere også brukes på flere andre nyere mindre plasser på gården etter at den får flere bruk.

 

Broren Rasmus Larssen Merk (født 1725) er korporal og har hele gården Aunan i Rennebu. Den eldste plassen der heter Aunhagen. Denne familien flytter til Tingvoll i 1767.

 

Erik L. Merk gifter seg i  1747 med Johanna Larsdatter Voll (1720-1793) fra Meldal. Hennes mor er Kari Johansdatter Svan (født 1681).

 

Rasmus L Merk gifter seg i 1747 med Guri Olsdatter Bogevoll (født 1725) fra Meldal. Hennes mor er Barbro Johansdatter Svan d.y. (født 1690). Sistnevnte har en eldre søster med samme navnet (født 1675), som også når voksen alder og er gift.

 

Disse to lensmannssønnene på Merk er da gift med to kusiner, og ekteskapene inngås samme året. Begge konene har en mor av slekten Francke.

 

Anders Olsen (1678-1741) på Merkesbrekken har en datter Barbro, et navn som kan indikere tilknytning til slekten Francke, selv om noen få spredte Barbro’er også forekommer lokalt utenfor dette miljøet.

 

Anders Merkesbrekks sønn Even flytter fra Merkesbrekken til plassen Aunhagen, som tilhører gården Aunan, som Rasmus Merk på samme tid har alene. Even er svigersønn av Gunhild Toresdatter Bogevoll, som er søster av Rasmus Merks svigerfar.

 

 

Sammenfatning:

 

Hvis en forutsetter at Barbro Kjerstina (nok Andreasdatter) Francke er angitt med litt for høy alder når hun dør i 1740, som betyr at hun kan være født sent nok til å kunne være mor til hele barneflokken til Johan Svan, så vil alle hennes barn være søskenbarn av Anders Olsen på Merkesbrekk hvis hans far er Ole Andreassen Francke. I så fall er også Lars og Rasmus Merks koner både innbyrdes kusiner og kusiner av Anders Merkesbrekk. 

 

En kusine av konene på Merk og Aunan er Gunhild Pettersdatter Svan (født 1718) på Voll i Meldal. Hun er mormor til Hans Rasmussen (Schaar) Dombu (1785-1832), som flytter til Hitra og der gifter seg med Ellen Stensdatter Strøm (1793-1844). Hun er oldebarn av Anders Olsen (?Francke) på Merkesbrekk i Rennebu. Hun er også oldebarn av lensmannsdatteren Gunhild Toresdatter Bogevoll fra Meldal, som er gift i Rennebu. Denne Gunhild er søster av Rasmus Merks svigerfar på Bogevoll, som altså er gift med en søster av Gunhild Svans far Petter Johansen. Mildt sagt litt av et villnis dette, så det gjelder å «se skogen mellom alle trærne».

 

En kan også legge merke til at lensmann Andreas Johansen (Svan) Frank på Kalstad i Meldal er morbror til begge konene til brødrene Merk, hvorav den ene er lensmann i Rennebu. Da er det ganske tenkelig at nære slektninger av disse ektefellene kan holde til på de opprinnelige plassene Merkesbrekken og Aunhagen under gårdene Merk og Aunan. Som nevnt er denne eldste plassen Merkesbrekken mest å regne for en normal gård, men underlagt lensmannsgården.

 

Dette dreier seg om kun et fåtall grener eller kvister av det omfattende slektstreet Francke (+ Svan), så det er mer enn nok av forhold å studere grundigere her!

 

Endret Januar 12, 2022 av Odd Roar Aalborg

[Per Nermo]

7 timer siden, Odd Roar Aalborg skrev:

.....

Rasmus E. Merk gifter seg i 1747 med Guri Olsdatter Bogevoll (født 1725) fra Meldal. Hennes mor er Barbro Johansdatter Svan d.y. (født 1690).

.....

En kusine av konene på Merk og Aunan er Gunhild Pettersdatter Svan (født 1718) på Voll i Meldal. Hun er mormor til Hans Rasmussen (Schaar) Dombu (1785-1832), som flytter til Hitra og der gifter seg med Ellen Stensdatter Strøm (1793-1844). Hun er oldebarn av Anders Olsen (?Francke) på Merkesbrekk i Rennebu. Hun er også oldebarn av lensmannsdatteren Gunhild Toresdatter Bogevoll fra Meldal, som er gift i Rennebu. Denne Gunhild er søster av Rasmus Merks svigerfar på Bogevoll, som altså er gift med en søster av Gunhild Svans far Petter Johansen.

....

 

Du nevner her Guri Olsdatter Bogevoll (g.m. lensmanns-sønnen Rasmus Merk) og lensmannsdatteren Gunhild Toresdatter Bogevoll (søster av Rasmus Merks svigerfar på Bogevoll). Dette ble innfløkt. Kunne du forklare litt nærmere familieforholdene rundt Guri Olsdatter Bogevoll og Gunhild Toresdatter Bogevoll ?

 

Du skriver dessuten (like over 'Sammenfatning: ') at Even (Andersen) er svigersønn av Gunhild Olsdatter Bogevoll, som er søster av Rasmus Merks svigerfar. 

Skulle det her stått Gunhild Toresdatter Bogevoll ?

 

På ' hitterslekt.no ' står det at Rasmus Merk var sønn av en Lars. Er dette noe man senere har slått fra seg ? (Du kaller ham Eriksen ...)

 

Er Ellen Stensdatter Strøm (1793-1844) på Hitra i slekt med Sten Eriksen Strøm (ca.1723-1763) på Innhitra (3. ektemann til Anne Svendsdatter Edøy) ?

 

Endret Januar 12, 2022 av Per Nermo

[Odd Roar Aalborg]

Takk så mye for korrekturen! Det er lett å overse slike feil, selv om jeg leser noenlunde grundig gjennom teksten før jeg legger den ut. Faren til brødrene på Merk er lensmann Lars Eriksen, og da må selvsagt sønnen og etterfølgeren hete Erik Larssen. Dette er nå korrigert i innlegget mitt ovenfor. Det samme gjelder patronymet til Even Aunhagens svigermor fra samme familiemiljøet.

 

Gunhild Toresdatter Bogevoll er søster av Ole Toresen, som er far til Guri Olsdatter Bogevoll. Verre er det ikke. Ole Bogevoll er svigersønn av Johan Svan på Grutseter.

 

Ellen Stensdatter Strøm er datter av Sten Gabrielsen, som altså har kone fra Aunhagen i Rennebu! Begge hans foreldre kommer fra Hemne. Tidligere har det vært påstått at farfaren Anders skal være sønn av Gabriel Olsen Strøm og via det muligens en slektning av Sten Eriksen Strøm, men jeg finner hverken noen Anders Gabrielsen i Hemne, som kan være far til Gabriel Anderssen på Strøm, eller noen tilsynelatende nær forbindelse mellom tidligere Gabriel Olsen og den senere Gabriel Anderssen på Strøm. De bor ikke på samme bruket. Helt utenkelig er det likevel ikke at det kan være en eller annen sammenheng mellom den her aktuelle gårdbrukerslekten på Strøm og proprietærslekten Strøm, men ingen slik er hittil påvist. Det kan jo tenkes at Gabriel Anderssen kommer til Strøm fordi han er en slektning av gårdeieren (av proprietærslekten Strøm), og er i en eller annen tjeneste hos ham, men det er helt uvisst. Gabriel Anderssen kommer fra Bjørkli nær Kyrkseterøra i Hemne, der det er registrert to Anders av farsgenerasjonen til Gabriel, men ingen av dem er en Gabrielsen. Nevner også at Sten Gabrielsen har en morbror som er kjøpmann på Hitra, så en eller annen tilknytning til et borgerlig personmiljø kan tenkes. Men alt dette hører vel ikke hjemme i herværende tema, så jeg avslutter nå.

 

Ang. slektsnavn så tar jeg med at av de jeg omtaler ovenfor så har Hans Rasmussen Dombu rett til navnet Schaar i agnatisk linje, mens hans mormor Gunhild Voll (Espås) på samme vis har rett til Svan (muligens Schwanner). Og Hans Dombus svigermor Gjertrud Aunhagen vil ha agnatisk rett til bruk av navnet Francke hvis Anders Merkesbrekk er sønn av Ole A. Francke. Dette viser at opphavelige slektsnavn gjennom generasjoner til dels går ut av bruk og erstattes av gårdsnavn hos enkelte av slektslinjene..

 

Endret Januar 12, 2022 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Har nå gjennomgått bruken av navnet Barbro i første ledd av etterslekten til Johan Johansen Svans barn:

 

Åtte av ni lever opp, og de er alle gift. Rekkefølgen er Johan, Andreas, Barbro d.e., Kari, Jonas, Petter, Margrete og Barbro d.y. Sistfødte Marit dør ung.

 

Av disse har Andreas, Kari og Margrete hver sin datter Barbro og Petter har en datterdatter med navnet. Men hverken Barbro d.e. eller Barbro d.y. gir en datter sitt eget navn. Dette er fordelt utover mye av flokken, så det gir en god antydning av at deres felles mor faktisk heter Barbro. Johan smelter har altså to døtre med dette navnet, og begge når voksen alder og blir gift. Barbro d.e. har nok navn etter Andreas Franckes mor, mens den yngre kan tenkes å være oppkalt etter sin egen mor, noe som ikke er helt uvanlig et stykke ut i større barneflokker. Men en annen mulighet er at navnet kan finnes brukt i slekten Svan også, ikke bare hos Francke.

[Anne Birgitte Franck Paasche]

Les neste innlegg.

Endret Januar 23, 2022 av Anne Birgitte Franck Paasche

[Anne Birgitte Franck Paasche]

Jeg viser til innlegg på denne tråden og til tidligere tråder, for eksempel fra 2011.  Jeg har i denne prosessen tenkt mye, tatt kontakt med en god del av dere og har mange flere på listen min.  Ti år er gått siden flere av dere foreslo at videre arbeid burde utføres av profesjonelle slektsforskere.  Jeg var enig med dere.  Meg bekjent har ingen ennå gjort den jobben. Arkivmateriale fra 1600- og 1700-tallet krever mye kompetanse både for å finne frem til relevante kilder og tyde skriften best mulig og raskest mulig. Jeg synes at tiden nå er moden for å komme videre.  Og for å kunne klare det, mener jeg at vi må gå tilbake til starten i Norge, til Kvikne i 1635. 

Jeg har tatt kontakt med en profesjonell slektsforsker som har den nødvendige kompetanse og tid til å påta seg vårt oppdrag. Det er selvfølgelig ikke gratis!  Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å stipulere antall timer i forkant av et slikt oppdrag. Det finnes ulike kilder, men de er ikke digitalisert og det vil til tider være tidkrevende arbeid. Vi ser for oss behov for å forske i kilder fra 1635 og fremover for eksempel til folketellingen i 1801 eller så langt pengene rekker.

Er du villig til å spleise på å sette bort dette oppdraget til en profesjonell?  Jeg har fått et tilbud på kr 20.000,-.  Prisen for hver enkelt av oss vil da avhenge av hvor mange som vil være med.  Jo flere – jo billigere.  Jeg har snakket med ganske mange av dere og har møtt mye entusiasme, velvilje og sågar fått tilsendt filer med materiale.  Mye arbeid gjenstår og mange valg må tas fremover.  Her håper jeg deres lokalkunnskaper vil bidra sterkt sammen med alt arbeidet dere allerede har nedlagt.  Kfr.      Lag slektsbok – Papir – Multimedia – Internett. (DIS-Norge 2009).

Er du med på dugnaden? Er du villig til å bruke penger på å nå dette målet?  Kan du dertil ta kontakt med andre du kjenner som er etterkommer etter Franck-slekten med inngiftede slekter, selvfølgelig både på kvinne- og mannssiden?  Mange er ikke inne på Brukerforumet så ofte og derfor kan det å bli gjort oppmerksom på denne muligheten mobilisere flere.  Som sagt: jo flere – jo billigere. Skriv innlegg på denne tråden og meld deg på!

Med vennlig hilsen

 Anne Franck Paasche.

[Ragnar Sandberg]

Godt initiativ, Anne. Jeg er villig til å melde meg på et slikt spleiselag. Skal undersøke om også flere i slekten kan bidra. Håper andre interesserte blir med. Som nevnt: – jo flere, jo billigere.

 

Vennlig hilsen

Ragnar Sandberg

Endret Januar 23, 2022 av Ragnar Sandberg

[Ole Chr. Rønning]

Takk for innsatsen, Anne.

Jeg ser nødvendigheten av å bruke fagfolk på de første leddene frem til 1700, da mangel på leselige (for hvermansen) kilder er stor. Jeg er med på spleiselag.

Vil også se om jeg kan klare å bidra med de kilder jeg har funnet. Det meste har jeg allerede lagt ut på Geni.com

 

Noen som har forslag til hvordan vi kan lage et nettsted, hvor flere personer kan legge inn sitt bidrag med opplysninger og kilder?

 

Ole Christian

[knut fasting]

Ragnvald Søren har jo sittet på det som er av dokumentasjon om dette miljøet så det er lite trolig at en ny "profeshonell" kan bidra med noe nytt. Men 20.000 for ingenting er jo proff !

Endret Januar 23, 2022 av knut fasting

[Ole Chr. Rønning]

9 timer siden, knut fasting skrev:

Ragnvald Søren har jo sittet på det som er av dokumentasjon om dette miljøet så det er lite trolig at en ny "profeshonell" kan bidra med noe nytt. Men 20.000 for ingenting er jo proff !

Takk for tipset.

Navnet er vel Ragnvald Støren, og det ligger jo mye av hans notater her på forumet.  Kanskje vi bare trenger et sted å samle alt? Ville det vært bedre å bruke penger for å få hjelp til å lage et nettsted for dette?

[Odd Roar Aalborg]

For en god del år siden benyttet jeg meg av en profesjonell slektsforsker, som til dels var til stor hjelp. Men det var før internettets og Digitalarkivets tid hos meg, og det blir naturlig nok gjerne brukt en del tid på å samle opplysninger som lite har med de korrekte personene å gjøre. Det er ofte nødvendig for å finne ut av aktuelle sammenhenger.

 

Skal det brukes mye penger på en profesjonell aktør, så bør det jo helst være en som kjenner den etterspurte personmiljøtypen godt fra før, ellers blir det lett sløst bort en del tid på feil steder. Av egen erfaring vet jeg at tusenlappene fort løper selv om den utførende ikke tar mer enn en moderat (og vel fortjent) timelønn. Så tidlig som på 1600-tallet er det vel også litt begrenset med kilder, som skattemanntall og folketellinger. Men i området der jeg bor har en enkelt person arbeidet i mange år med å skrive av diverse tingbøker, og også både legge dem ut på nettet og utgi dem i bokform. Derfor vet jeg at disse inneholder en god del interessante opplysninger som ikke ellers finnes registrert. Vil derfor tipse om at en gjennomgang av slike, som det finnes et bra utvalg av på 1600-tallet, kanskje kan bringe frem litt nytt og interessant uten at oppdragsgivere blir helt ruinert. Men da bør den som gjør arbeidet være såpass veltrent i skrifttyding at spesielt interessante data kan finnes noenlunde greit uten altfor mye av ørkesløs leting i uoversiktlige skriftsamlinger.

 

Når det gjelder Støren, så mente jeg for en del år siden at smelter Johan Johansen Svan antagelig er gift tre ganger, og at konene er i svært nær slekt. Bl.a. familiens navneskikk tyder en god del på det. Utrolig nok viste det seg litt etterpå at Støren sier akkurat det samme i et gammelt notat, som jeg da ikke visste om. Da blir en jo litt sikker på at det stemmer, men nylig kom Lars Rottem Krangnes med et par nyttige innlegg her: https://forum.arkivverket.no/topic/174680-francke-schwanner/page/2/. I den forbindelse oppdaget jeg en liten setning innført ved mitt opphav Petter Johansen Svans dåp i Meldal på senvinteren 1684: Den forteller at moren introduseres ved samme anledning, og da kan hun vel neppe være Margrete Jonasdatter Räfvel, som begraves noen måneder før. Altså tyder dette heller på at Johan smelter kun er gift én gang, og at denne konen er Barbro Kjerstina Andreasdatter Francke (ikke Pettersdatter som ofte opplyst – det går ikke i tid!), som da må være angitt med for høy alder («103 år») når hun begraves i Meldal i 1740. Det er slett ikke så uvanlig at det tas litt hardt i når folk i høy alder dør på den tid, så antagelig er hun da heller rundt 95 år - uansett godt tilårskommen!. Det vil passe bra med at hun får barn i hele perioden 1666 til 1692 og at nest eldste sønn heter Andreas. Støren bruker to forskjellige navn som Annichen og Magdalena for den av ham antatte første av tre koner til Johan smelter, men det samsvarer ikke med andre data og heller ikke med antatt oppkalling. På et såpass viktig punkt tyder da dette på at Støren tar ganske mye feil, som viser at hans konklusjoner bør kontrolleres en del før de fastslås som eviggyldige sannheter.

 

[Håvard Moe]

Ragnvald Størens privatarkiv var lenge på Riksarkivet, men er no overført til SAK (Kongsberg): SAKO/P-00335. Her ligg det ein del originalkjelder som kan innehalde nyttig informasjon, upubliserte manuskript i ulik grad av ferdigstilling samt ein del kladd-materiale. 

 

 

Støren har skrive om Franck/Franke på Kvikne og andre bergverk, og er vel direkte eller indirekte opphavet til det meste vi har av informasjon om dei tidlege slektsledda. I noko av dette sett han fram hypoteser og ikkje nødvendig vis fakta. Eg har tidlegare prøvd å finne kjelder som kan underbygge (eller avkrefte) hypotesane, og eg vil tru at det er her den vanskelegaste delen av arbeidet ligg. På grunn av ein brann ved det Nordenfjeldske Bergamt i 1789 er det veldig mange kjelder som er tapt. Det kan finnast originalmateriale i andre arkiv, noko som nok vil kreve eit omfattande arkivarbeide.

 

 

[Odd Roar Aalborg]

I tillegg til det jeg nevner ovenfor om tingprotokoller vil jeg også henlede oppmerksomheten mot Jon Krokmoens "Folk og buplasser i Nord-Østerdalen" fra 1992 med kildeutdrag fra 1528 til 1700. Der finnes også opplysninger fra tingbøker, og området som dekkes omfatter både Kvikne og Innset, der slekten Francke har sitt utgangspunkt her i landet rundt 1635. Denne boken bør i alle fall sjekkes før en hyrer inn en dokumentgransker for å hente inn de samme opplysningene en gang til! Riktignok dreier det seg om kildeutdrag, så muligens kan det være litt mer å finne i de originale dokumentene. Her er boken på bokhylla.no:  https://www.nb.no/items/2dc1a30c38cad9e94705721d0266222e?page=0&searchText=Folk og buplasser.

 

Endret Januar 24, 2022 av Odd Roar Aalborg

[knut fasting]

http://minslekt.eu/gode-historier/gahrmester-frantz-andreas-francke/

[Ole Chr. Rønning]

Jeg ser det er noen her som har satt seg inn i dette med DNA. Jeg har selv tatt en DNA test, men kan ingenting om å bruke det til slektsgransking bakover i tid. Hadde det vært en ide å få hjelp av en som virkelig kan dette med DNA? Ville det være mulig å bekrefte / avkrefte slektskap tilbake på 16-1700 tallet?

[Håvard Moe]

Det som hadde vore veldig interessant er jo om ein kunne finne reine mannslinjer for test med Y-DNA. Dette ville potensielt kunne bekrefte/avkrefte felles opphav for ulike linjer fleire århundrer bakover. Kor sikker er vi t.d. på at Eidsvoll-linja kjem frå Kvikne? Eg har ikkje sett noko anna enn Støren sitt oppsett på dette...

 

Reine kvinnelinjer (mtDNA) er kan hende ikkje like aktuelt i denne samanhengen. Såkalla Autosomal DNA er mest effektiv i dei næraste generasjonane, og vil vel ikkje gi noko særleg for arbeid med dei eldste generasjonane (der usikkerheita er størst)

[Arnstein Rønning]

17 minutter siden, Håvard Moe skrev:

Det som hadde vore veldig interessant er jo om ein kunne finne reine mannslinjer for test med Y-DNA. Dette ville potensielt kunne bekrefte/avkrefte felles opphav for ulike linjer fleire århundrer bakover. Kor sikker er vi t.d. på at Eidsvoll-linja kjem frå Kvikne? Eg har ikkje sett noko anna enn Støren sitt oppsett på dette...

 

Reine kvinnelinjer (mtDNA) er kan hende ikkje like aktuelt i denne samanhengen. Såkalla Autosomal DNA er mest effektiv i dei næraste generasjonane, og vil vel ikkje gi noko særleg for arbeid med dei eldste generasjonane (der usikkerheita er størst)

Jeg hadde for en god del år siden kontakt med en amerikaner som var etterkommer i ren farslinje fra den første Franck i Norge. Han hadde tatt yDNA-test, og hadde så vidt jeg husker haplogruppe I1 (skal forsøke å finne dette igjen for å få det bekreftet). Dette er en haplogruppe som er oppstått i N-Europa, antakelig den eneste(?) som har oppstått i Europa. Om den oppstod i Tyskland, Sverige eller andre steder er ikke helt enighet om. I Sverige har ca 40% denne haplogruppen. I Norge er det vel 30%.

 

Jeg får forøvrig mange autosomale DNA-treff me slike som har Franck i anegalleriet.

[Anne Birgitte Franck Paasche]

 

1        1.delmål nådd: 11 påmeldte på spleiselaget på 21 dager!

Men, kjære deg som sitter på gjerdet og ennå ikke har bestemt deg om du vil være med på dette spleiselaget.  ”Kanskje er det bare bortkastede penger? ”  Det er ikke mulig å gi noen garanti på forhånd om hva vi vil få ut av dette.  Men en ting er jeg rimelig sikker på: vi kommer ikke til å finne stort uten at vi prøver denne utveien.  Veldig mange har gjort store anstrengelser i mange år og mye er blitt funnet.  Men så vidt jeg kan se, er det ennå mange hull og usikre opplysninger helt fra starten i 1635 og et godt stykke utover. Sammen har vi sjansen til å finne ut mer.  Da vil i hvert fall jeg vite med meg selv at jeg har gjort så godt jeg kan i 2022!

Mange av dere har god kjennskap til gamle kilder og har selv bidratt til dette.  Det ville være flott om dere kan sende inn opplysninger her på forumet eller til min e-post-adresse:  apaasche@altiboxmail.no.  Jeg har utarbeidet en liste over kilder så langt jeg kjenner, men dere vet sikkert om mange flere.  Det vil spare tid for den som skal gjøre jobben og gi vedkommende et best mulig utgangspunkt.

Jeg har gjort meg den samme tanken som er fremkommet her om å samle det materialet som allerede finnes på et felles nettsted.  Det finnes mange ulike slektsprogrammer og vi benytter oss antagelig av flere ulike utgaver.  Forhåpentligvis støtter mange av dem seg på et format som heter ”GEDCOM”, som gjør at man kan flytte data fra et program til et annet.  Eventuelt mer avanserte fildelingstjenester skal også finnes.  Har noen erfaringer med dette?  Videre ser jeg for meg at det vil være nyttig å opprette grupper til videokonferanser for å diskutere og samordne osv. innenfor eksempelvis ulike geografiske områder. Kom gjerne med ideer og forslag til hvordan vi best kan benytte våre ressurser og innsamlede data som finnes blant oss. 

11 påmeldte på 21 dager!  Jeg synes det ser lovende ut.  Men jeg vet at det er mange som er etterkommere eller har tilknytning til slekten rundt i landet.   Du som leser dette – vennligst hopp på toget nå og spre informasjon til andre du kjenner.  Jeg er den fødte optimist og håper at vi sammen klarer å gjennomføre denne viktige fasen ved hjelp av en profesjonell slektsforsker.  Vedkommendes kompetanse sammen med de tekniske muligheter vi rår over i dag, gir oss en unik mulighet vi tidligere ikke hadde.

Blir du med på spleiselaget?

 

Endret Februar 5, 2022 av Anne Birgitte Franck Paasche