Jump to content
Arkivverket

Tungt om slekten Leth i Mandal


Per Reidar Christiansen

Recommended Posts

Av skifteregistreringskortet etter Laurits Davidsen Junking på Ime i Halse sokn ved Mandal fremgår det at han etterlot seg enken Kirsten Clausdatter Leth. Den som en gang i løpet av 1950-1960-årene har registrert skiftet, opplyser at enken hadde en bror Hans Clausen Leth i Holland og en søster Valborg Clausdatter i Stavanger. Også nevnt Lisbeth Clausdatter, gift med Knut Jensen Holst. Ellers bare notert at skiftet ble behandlet i flere omganger, under datoene 19.7 1693, 14.8 1694 og 11.9 1694.

 

Tjue år tidligere ble det avholdt skifte i Mandal etter en Thomas Claussøn Leth, som etterlot seg enka Anne Gjertsdatter og sønnen Claus Thommessøn (Mandal sk.prot. nr 1, fol 142b-144a).

 

Anne var imidlertid gravid, så i februar 1674 måtte skifteretten trå til på nytt etter at datteren Else (som undertegnede stammer fra) var kommet til verden. Avdødes brødre, Laurits og Ditlev Claussønner ville gjerne stille som verger. Siden Laurits bare var 18 år ble han som umyndig avvist som vergeemne. Bedre gikk det ikke for Ditlev, i det både enken og flere andre mistenkte at han utelukkende hadde økonomiske motiver. Enka ba derfor om at oppgaven gikk til hennes brødre Peder og Claus Gjertssønner (Mandal sk.prot. nr 1, fol 148a-149a).

 

Digresjon: Hennes bror Claus Gjertsen var angivelig blant Mandals "tre store" rundt 1690-1700. Så velstående var han at han det siste året ble ilagt 500 rdr. i krigsskatt. Angis å være sønderjyde av fødsel, født ca 1630-1640. Kilden til disse opplysningene har jeg ikke lenger, men det er vel ikke utenkelig at det er skrevet noe om ham og svogeren i de relativt nye bøkene om Mandal? (som jeg ikke har for hånden)

 

Så til sakens kjerne: Siden Thomas Claussøn Leth døde i 1673 var det kanskje ikke aktuelt å nevne ham to tiår senere. Var han likevel bror til Hans Claussøn Leth og Kirsten, Valborg og Lisbeth Clausdøtre Leth?

Link to comment
Share on other sites

Så langt ikke mye å skilte med etter å ha studert skiftet etter Thomas Claussøn. En sjekk mot de originale skiftene - hele åtte skiftebehandlinger måtte til - etter Laurits Davidsen Junking ga imidlertid resultater. Opplysningene fra skiftet er å finne i Mandal skifteprotokoll nr 4, fra foliosidene 35, 39, 99, 102, 119, 158, 179 og 192). Jeg serverer i det følgende noen løsrevne referater og håper det ikke er for springende og tungt fordøyelig. Lethere kost kommer nok senere.

 

I forbindelse med at Junkings regnskapsbøker ble gjennomgått ble en rekke poster referert (fol 38a-b). I (første?) boks foliosider 57 og 58 notert hva avdødes part var av salige «Claus Lettes» restanser og hva som var i mellom ham og Thomas Claussøn. Og i regnskapsbokas folio 88-89 nevnes dokumenter vedrørende avdøde «Claus Leth» og Anders Jørgensen. Enken ville gjerne orientere sine og ektemannens søsken om dødsfallet og nevner da Hans Clausen Leth som bor i Amsterdam i Holland og søsteren Valborg Clausdatter som bor i Stavanger (fol 39a).  I slutten av det første skiftet (31.7) dukker Claus Gjertsen opp for å se på hva han som lagverge for sin salige søster Anne, salige Thomas Claussøns, kan finne ut om salige Claus Leths forretninger til fjells i Åseral sammen med Anders Jørgenssøn (Mandal sk.prot. nr 4, fol 35b-39b).

 

Skiftet utsettes. Da det tas opp på nytt krever Knut Jensen Holst kjennskap til sin hustru Lisbeth Clausdatters mødrene arv, og hva hun arver etter sin bror (Mandal sk.prot. nr 4, fol 103a).

 

Skiftebehandlingen var imidlertid ikke ferdig med det. Nye runder fulgte. 22. april 1695 innfant skifteretten seg i Hasseldalen i Laurits Davidsens stervbo. Det ble da referert til skiftebrevet etter Hans Claussøns avdøde stefar Anders Jørgenssøn og mor Else Pedersdatter, datert 16.6 1670, hvor det fremgikk at Hans arvet 200 rdr etter sin far, 58 rdr etter sin mor og 25 rdr etter broren Peder, samt noen klær som ble fordelt mellom ham og hans tre brødre. Hans Claussøn hevder at han i avdødes regnskapsbok nr. 3 har observert at han sammen med avdøde Thomas Claussøn har betalt en del gjeld, som da må innregnes i avkortningene som vedrører avdøde «Claus Lættes» barn og arvinger (Mandal sk.prot. nr 4, fol 158b).

 

21.8 1695 ble det lest opp et brev Hans Claussøn Leth hadde sendt fra «Kalis» (Cadiz?) i Spania 10.2 til søsteren Kirsten Clausdatter Leth. Hans var da på skip med blant andre (brorsønnen) Claus Thomessøn, men hadde ennå ikke fått arven fra sine foreldre eller sin avdøde bror Peder Claussøn. Laurits Davidsen hadde kreditorer som måtte avvente sine fordringer, i det han ikke kunne betale gjelden med sine myndlingers betrodde arv. Disse midlene kunne han bare bruke til mindre utgifter vedrørende avdøde «Claus Lettes» barn og arvinger. Skifteretten regnet ut at Hans Claussøn Leth hadde krav på 200 rdr. i farsarv, 58 rdr 3 ort 10 skilling i morsarv og 25 rdr 1 ort 18 skilling i arv etter broren Peder, til sammen 284 rdr (Mandal sk.prot. nr 4, fol 179b-181a)

 

Ut fra dette materialet kan det se ut til at Claus Leth holdt til i Spitsboden ved Mandal og at han var far til både Thomas, Peder, Hans, Ditlev, Laurits, Kirsten, Valborg og Lisbeth.

Link to comment
Share on other sites

Et brev datert 9.10 1670 gir nok en bekreftelse på hvem som var barnas mor. Laurits Davidsen «Junching», borger til Kristiansand bosatt i Mandal og Thomas Claussøn i Spitsboden omtaler da tolleren Johan Jacobssøn Hirtznachs fordring på 60 rdr på skiftet etter Anders Jørgensen og «våres salige mor» Else Pedersdatter, som ble utlagt med 1/2 hud deres foreldres kjøpegods Rosshaven i Halse sokn (NRA, KU, avskriftssamlingen, Andreas Hesland, Halse. 2). Elses nye ektemann Anders Jørgensen gjenkjennes for øvrig fra Laurits Davidsens regnskapsbok nevnt i forrige innlegg.

 

I prestens manntall for 1664 og 1666 står det under Halse sokn at «Claus Lett» bruker ødegården Rosshaven. Han er ikke å finne blant de 18 strandsitterne som i samme manntall oppgis å bo i «Spitsboerne» ved Mandal, heller ikke blant strandsitterne langs ved elven eller i de danske boder på gården Halså sin grunn. Forklaringen er helst at Claus er død innen denne tid, for i Landkommisjonens jordebok fra 1661 finner vi i det minste en «Claus Ledt» som borger i «Spidsbo».

Link to comment
Share on other sites

I «Borgerrulle for Kristiansand 1641-1820» (utg. 1952) støter vi på flere med navnet Leth:

 

Tolleren Anders Christensen «Læth» i Mandal fikk borgerskap i 1648 eller før (s 27) og under år 1655 eller før står det at Thomas Rasmussen skal forunnes gjestgiveriet i Mandal etter Anders «Leth» og Mette «Leths». Antageligvis drev tolleren og hans kone også gjestgiveriet.

 

Claus Thommesen «Leth», som bodde ved Spitsbodene (i Mandal) fikk borgerskap i Kristiansand i 1654 eller før (s 29-30). I en merknad antar utgiverne at han er identisk med den C.T.L. som tok borgerskap til Stavanger 3.2 1640 og da «bodde utenfor byen». Under år 1661 eller før nevnes Sara Jensdatter og utgiverne har i parentes bemerket «Hennes og Claus Lætt’s hus 250 rd.» (s 42).

 

Jeg tror vi langt på vei kan dra slutningen om at Claus Thommessøn Leth ved Spitsbodene var identisk med tidligere nevnte Claus Leth som også holdt til i Spitsbodene og var far til både Thomas, Peder, Hans, Ditlev, Laurits, Kirsten, Valborg og Lisbeth. Hvordan vi skal tolke husdelingen med Sara Jensdatter, er uvisst. Hun kan ha vært hans første kone, men da må innføringen være mye eldre enn 1661 i det Else Pedersdatter var mor til Thomas Claussøn Leth som var barnefar senest 1673. En kan derfor tenke seg at Sara var enke etter en annen borger som hadde kjøpt eller oppført huset i kompaniskap med Claus Leth.

 

Spørsmålet er nå om det er mulig å finne kilder som forteller noe om slekta til Claus Thommessøn Leth eller kona Else Pedersdatter.

Link to comment
Share on other sites

Kan det være noen forbindelse til slekten Let i Odense? En Poul Let skal ha vært borger i byen før han ble lagmann i Stavanger.

 

Kilde: 
Personalhistorisk Tidsskrift 1986:2.
Af: Samfundet for Dansk Genealogi og Personalhistorie

 

"Unkersønnerne - en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel".
Af
Sigvard Mahler Dam


https://slaegtsbibliotek.dk/900278.pdf. - side 152.

Link to comment
Share on other sites

I 1620 er Else Hansdatter nevnt i en sak der det fremgår at Povel Leth hadde kjøpt et stolested i Domkirken av Tomas Klausen Leth og bygget det for sin hustru.[17]

 

Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Povel_Leth&mobileaction=toggle_view_desktop

 

Lagmenn i Rogaland: https://www.nb.no/items/93d047b1a69032108ae44c74a43876d9?page=23&searchText="paul leth"

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for gode og relevante innspill, Gry.

 

Tipset om Tomas Klausen Leth i Stavanger er spennende, ikke minst gitt navnekombinasjonen. Før Kristiansand ble grunnlagt og fikk sine handelsprivilegier var borgerskap i Skien eller Stavanger avgjørende for i hvilken grad en kunne bedrive næringsvirksomhet på Agdesiden.

 

Kristiansands nye borgere, som enten holdt til i byen eller i ladesteder som Mandal var ofte rekruttert fra byer med et etablert borgerskap. Noen av disse så potensialet i nye markeder og reiste dit. Fra før av har jeg erfaringer med at disse handelsmennene gjerne kom fra Oslo, Bragernes, Tønsberg, Skien eller Stavanger, mens andre kom fra danske eller svenske byer.

Link to comment
Share on other sites

Stavanger er ikke noe dumt tips, i det vi i denne byen finner flere som kaller seg Leth.

 

Arne Kvitrud nevner i sin imponerende oversikt over Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 at en viss Ditlef Klaussen Leth i 1704 kjøper en eiendom sør for b.nr 430 Skagen. Dersom han er identisk med Ditlef, sønn til Klaus Mogenssøn Leth i Mandal, indikerer det at slekten i Mandal kan skilte med nok en tilknytning til Stavanger. Fra før av kjenner vi til at Valborg, datter av Klaus Mogenssøn Leth bor i Stavanger.

 

http://kvitrud.no/Huseiere.htm

Link to comment
Share on other sites

Thomas Leth i Spidsbo med kone Mette Nielsdatter (gift 2. med Anders Christensen) er sammen med noen andre Leth nevnt i denne boken, men du har kanskje allerede kjennskap til til den:

 

Våre forfedre : alle påviselige forfedre av Johanne Andersdatter til Asdal, Henrik Henriksen Friis til Holmegaard, Sven Galde til Thom, Jørgen Ørbech Bugge og Anna Johanne Arnesen (Holst) -  side 135:

 

https://www.nb.no/items/c85a25b9d1064ec8c62c70f097eb31d8?page=277

Link to comment
Share on other sites

Boken ble vel grundig slaktet av Henning Sollied i en anmeldelse i Norsk slektshistorisk tidsskrift? Det er også en av grunnene til at jeg har unngått den.

 

Vel, strengt tatt liker jeg å finne veien gjennom primærkilder selv om jeg erkjenner at en i sekundærkilder som litteratur ofte finner snarveier. Primærkilder er den tunge, men riktige veien å gå, også når slekten heter Leth.

 

Betrakter det som et gjennombrudd det vi har funnet i dag og håper at det finnes primærkilder med potensiale til å bekrefte hypotesen om at Mandals-Leth'ene stammer fra Thomas Claussøn Leth i Stavanger. Slektskapet kan f.eks fremgå av skifter hvor det er referert til eldre dokumenter, eller det kan være opplyst i pantebøker, utrykte diplomer eller vedlegg i lensregnskapene bare for å nevne noe. Og når jeg først er inne på noe, så er det jo lov til å håpe av noen fra før av kan ha notert relevante opplysninger og før eller siden finner denne tråden.

Edited by Per Reidar Christiansen
Link to comment
Share on other sites

Har fått svar fra en som har særdeles god kunnskap om kildene til Stavangers befolkning rundt 1600-tallet, jevnfør alle kilder og kildeavskrifter han har publisert. Takker Arne Kvitrud ved å legge ut en lenke til hans materiale:

 http://kvitrud.no/lokalhistorie.htm

 

Under følger kildeutdragene Kvitrud har funnet:

 

 

Fra : Stavanger borgerbog 1436-1850 (nb.no) side 15

 

 

Dito side 36. Det vises til når Claus ble borger i Stavanger, dvs. 3.2.1640.

 


15.7.1612 (Brandrud, Stavanger domkapitel… 1901, side 474) leide borger Thomas Lett av kapitelet en grunn nord for sankt Annas gård – som biskopen nå bor i. Tverrs over gaten og sør for presten Kristen Daffinsens nye hus og grunn. Den er i lengde fra gate til gate 56,25 norske alen og i bredde fra den vestre side over til gaten 21,5 norske alen. Ned til ildhuset 19 norske alen. Ned til gaten i øst mot det hus Mikkel Madssen bor i 19 norske alen. Grunnleien var 5 riksmark. En riksdaler regnes som 74 skilling danske. Sankt Annas gård lå på det som nå er Domkirkeplassen - Domkirkeplassen (Stavanger) – Wikipedia

 

1613-14 til 1619-20 betalte Thomas Lett leding - LEDINGEN AV STAVANGER BY I PERIODEN 1613-1620 GEOGRAFISK ORDNET (kvitrud.no). Ut fra rekkefølgen bodde han nær Skolebekken - Skolebekken (Stavanger) – Wikipedia

 

I 1617 var striden om ekteskapet - Samlinger til Stavangers historie. B. 1 : Stavangers Retsprotokoller 1617-1683 i uddrag (nb.no) side 3f + 11f. Du finner også Thomas Leth noen andre steder i boka.

 

I 1619 var Thammes Leth julefogd - Julefogd, husarmes forstander, kemnere og byens tjenere i Stavanger 1616-1641 (kvitrud.no)

 

31.8.1620 var det strid mellom Povel Lett og Thomas Lett om et stolsete i Domkjerka. Thomas hadde gitt et avkallsbrev på sin mors arv – se Erichsen, 1903.

 

Omkring 1620 (Hodne, Grågås, 1986, side 73) hadde Kristen Daffinnsen bebygd noen grunner nedenfor Hospitalsåkeren mot sjøen, som han hadde livbrev på. I tillegg har han den del av Jon Riskes grunn – nordenfor den samme grunn som Thomas bor på. Kristen Daffinnson hadde livbrev. Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 74) av samme grunnepart ga Thomas Lett i grunnleie til Hospitalet på fem slettemark og 12,5 skilling.

 

28.8.1621 (Erichsen, Samlinger, 1903, side 70) solgte Thomas Lett sitt hus og eiendom til borger Willum Anderssen.

 

I 1640-41 var Claus Leth skipper på ei skute  - Skipsredere og kapteiner i Stavanger i perioden 1604-1646 (kvitrud.no)

 

Link to comment
Share on other sites

Det var hyggelig å høre at du har fått svar fra Kvitrud som er så godt kjent i kildene i Stavanger. Jeg har også vært innom kildene hans samt andre kilder og er i gang med et foreløpig sammendrag som jeg forhåpentligvis får publisert her i løpet av dagen.

Link to comment
Share on other sites

Flott, Gry

 

Dette er ikke lett, men det er nå ganske fett å ha så mange kilder å øse av 😁

 

Trangen til enkle ordspill skal dog ikke overskygge at dette innlegget kan vise seg å ha en viss tyngde.

 

Har merket meg at lagmann Povel Leth ikke nevnes blant domsmennen i rettssaker mot Thomas Claussøn Leth. Det skyldes neppe sykdomsforfall, for han deltar i andre saker som datomessig må sies å være tett på. En rimelig tolkning er at uteblivelsene skyldtes inhabilitet grunnet slektskap.

 

Og striden om stolsetet i domkirken mellom Povel Leth og Thomas Leth må også tolkes i samme retning. Merk opplysningen om at Thomas hadde gitt avkall på sin morsarv, samt Thomas' egen beretning om at han fikk 1 1/2 daler i tilskudd fra Povel Leth og betalte 1/2 daler selv for stolsetet.

https://www.nb.no/items/891e1feab40bd4aaf68467670c2a0d20?page=67&searchText=Lett

 

Thomas Claussøn Leth ser dermed ut til å ha vært lagmannens stesønn.

 

Link to comment
Share on other sites

Sammendrag av mine preliminære funn med et spedt forsøk på en hypotetisk slektsoppstilling - ført kronologisk:

 

1: Thames Claussen Lett (usikker far):

 

Skibsbygger 17. mai 1617; var af lensherren ansat i en bestilling som han opsagde 29. januar 1619 ; begjærede 1. juli 1622 skudsmaal da han vilde nedsætte sig andetsteds; var død før 20. mars 1626.  
Gift 1: i Holland med Barbara Hansdatter.  Hun var løbet bort fra sin mann i Ribe, hvorfor ægteskabet blev opløst 14. februar 1617. Lett som var uvidende om forholdet, blev ilagt en bod af 300 rdl.
G.2: Mette Nielsdatter, 1626.

 

Kilde: 

Stavanger borgerbog 1436-1850, side 15 https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=19&searchText=lett
 

1. juli 1622: Thammes Lett vi begi seg andre steder og søker skussmål... ( min kommentar: flyttet med kone og barn men finner ikke igjen den kilden).

 

Kilde: 

Samlinger til Stavangers historie. B. 1 : Stavangers Retsprotokoller 1617-1683 i uddrag, side 79: https://www.nb.no/items/891e1feab40bd4aaf68467670c2a0d20?page=87&searchText="thammes leth"

 

20. mars 1626: ".. For retten fremkom Torn Søfrensen som paa Mette Nilsdatters sal. Thomas Letts efterleverskes vegne var...."

 

Kilde: 

Samlinger til Stavangers historie. B. 1 : Stavangers Retsprotokoller 1617-1683 i uddrag, side 122: https://www.nb.no/items/891e1feab40bd4aaf68467670c2a0d20?page=131&searchText="thammes leth"

 

31. mars 1617: Thammes Lett oppgir at det er en sølvkanne stående hos sin søster, Margrete Klausdatter , og havde hans kvinde Barbara givet Nils Høgs kvinde i forvaring...

 

Kilde: 
Samlinger til Stavangers historie. B. 1 : Stavangers Retsprotokoller 1617-1683 i uddrag, side 12: https://www.nb.no/items/891e1feab40bd4aaf68467670c2a0d20?page=21&searchText="thammes leth"

 

2: Claus Thomessen Lett:

 

Borger i Kristiansand 1654 og borger i Stavanger 1640. Skal være død 1661-1666.

 

Barn:

 

a) Thomas (til Mandal)

b) Peder

c) Hans 

d) Ditlev g.m. Karen Jacobsdatter Hvas: vielse Stavanger:  https://www.digitalarkivet.no/kb20070625650188 / Delglobe:  https://www.digitalarkivet.no/sa20110502680284

e) Laurits
f) Kirsten g.m. Laurits Davidsen

g) Valborg g.m. Mads Hansen Holm https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340509  (datter døpt 1689 i Stavanger)

h) Lisbeth g.m. Knut Jensen Holst

 

3: Thomas Clausen Leth:

 

Gjestgiver i Mandal. Død ca 1673.

G.m. Anne Gjertsdatter.

Far til Claus Thomassen og Else Thomasdatter.

 

Diverse funn og mine kommentarer:

 

1:

4.5.1705 (Gundersen, 1953, side 241) lå Bernt Svendsens (hage)grunn (Valberget) fra Thomas Kristensens grunn eller hus inntil Valberget. Horken Horkensen skomaker hadde ikke hatt hagegrunn der på Skagen. Ditlef Leth hadde atkomstbrev av 26.4.1633. I 1651 var det en tvist mellom Thomas Kristensen og Bent Svendsen. 4.5.1705 (Kiellands samlinger, pakke 2 nummer 3) vitnet Jon Hieronimussen og Tormod Leranger at borgermester Bent Svendsens grunn ble dyrket fra Tommas Kristensens grunn eller hage og inntil Valberget, og at de aldri visste at Horken Horkensen skomaker noen gang hadde hatt hage på Skagen der. Peder Leth framviste sitt atkomstbrev  av 26.4.1633, på den samme fantes en påskrift fra 1.9.1651 om at den var lest på åstedet om den grunn som Thomas Kristensen og Bent Svendsen hadde en tvist om, og derfor ble oppmålt.

 

Dette er vel brødrene til Thomas og vi skulle vel gjerne funnet kilden til dette brevet av 1633?

 

2: 

1630: Anders Christensen som sammen med Mette Nilsdatter, enken etter Thomas Leth, overtar gjestgiveriet i Mandal:

 

Norske Rigs-Registranter : tildeels i Uddrag. 6 : 1628-1634 , side 249-250 : https://www.nb.no/nbsok/nb/4d422028cb3f633c784447a53ca2bcd6?index=1#259

 

3:

Etterlysning på Brukerforumet/DA: Knud Jensen Holst og Mads Hansen Holm, Kristiansand ca 1700

https://forum.arkivverket.no/topic/153671-68309-knud-jensen-holst-og-mads-hansen-holm-kristiansand-ca-1700/

 

 

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

53 minutter siden, Gry.Onarheim.Dahlmo skrev:

Sammendrag av mine preliminære funn med et spedt forsøk på en hypotetisk slektsoppstilling - ført kronologisk:

 

1: Thames Claussen Lett (usikker far):

 

Skibsbygger 17. mai 1617; var af lensherren ansat i en bestilling som han opsagde 29. januar 1619 ; begjærede 1. juli 1622 skudsmaal da han vilde nedsætte sig andetsteds; var død før 20. mars 1626.  
Gift 1: i Holland med Barbara Hansdatter.  Hun var løbet bort fra sin mann i Ribe, hvorfor ægteskabet blev opløst 14. februar 1617. Lett som var uvidende om forholdet, blev ilagt en bod af 300 rdl.
G.2: Mette Nielsdatter, 1626.

 

 

Sølvi Sogner har skrevet om Thomas Clausen i boka "Portretter fra norsk historie" (1993): https://www.nb.no/items/2703a6e1a67418afc6318bf167e1f30d?page=29

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for alle bidrag. Må si meg godt fornøyd med alle kilder og opplysninger som er brakt til overflaten av dyktige hjelpere.

 

Håper etter hvert å kunne finne flere kilder som omhandler etableringen i Mandal, men så langt ser det ut som kildene støtter det hypotetiske slektsoppsett Gry har publisert i dag.

 

Sølvi Sogner antar i sitt lesverdige og skarpsindige portrett av Barbara Hansdotter at Thomas Paulsen Leth var bror til Povel Leth. De lever omtrent like lenge, men hvis Sogner skulle ha rett i sin antagelse gir det et aldri så lite problem i forhold til en av Sigvard Mahler Dams påstander i artikkel om Unkersønnene. Dam hevder nemlig at Poul Let og Jakob Let var sønner av Søren Let og Ingrid Unkersdatter, men nevner ingen Thomas Let.

 

Hvem som har rett er ikke lett å se, i det vi ikke helt vet hvilke kilder Dam har basert seg på. Sogners forsøk på slektsplassering er en ikke ueffen antagelse i det den baserer seg på at Thomas Lets avståelse av morsarv ble brukt til å argumentere for Povel Lets rett i saken om stolsetet i Domkirken. Avståelsen av morsarv var kun et relevant argument dersom stolsetet Thomas krevde for sin kone opprinnelig hadde tilhørt moren. (Har for øvrig påvist i en annen sammenheng at stolseter i kirken kunne arves på lik linje med løsøre. Et fast stolsete var et statussymbol det opprinnelig var betalt penger for, selv om rettighetene trolig også måtte fornyes gjennom å betale leie)

 

Dersom Dam virkelig kan kildebelegge at Povel Let i Odense var Søren Lets sønn og den samme som Povel Leth i Stavanger, så kan Povel umulig ha hatt samme far som Thomas Leth. Innen Dams kildegrunnlag er undersøkt mener jeg at min antagelse om at Thomas Claussøn Leth var lagmannens stesønn må stå som et alternativ til Sogners hypotese. Slektsnavn gikk ikke alltid lineært selv om det som regel gikk i arv. 

 

 

Link to comment
Share on other sites

20 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Dette er ikke lett, men det er nå ganske fett å ha så mange kilder å øse av 😁

 

Trangen til enkle ordspill skal dog ikke overskygge at dette innlegget kan vise seg å ha en viss tyngde.

 

Ikke lett, men glad, å ha det fett - med disse kilder 😆

 

At han har hørt til familien Glad fremgaar deraf, at han selv i et diplom af 24 sept. 1597 underskriver sig: Læt. [o: Lætus, Glad\,

 https://slaegtsbibliotek.dk/905091.pdf (ikke dine Leth'er men kunne ikke dy meg med kommentar til ordspillet)

 

På 20.12.2021 den 12.00, Per Reidar Christiansen skrev:

Lethere kost kommer nok senere.

 

Ble nok mer lethet etter tung kost å fordøye i de første innleggene 😋

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Først ble jeg Lethet, nå er jeg mest Glad for å kunne skilte med en julefogd blant mine aner.

 

Og for en timing å finne ut av dette nå like før jul. Spørsmålet er bare om vi heretter skal synge "Lethe jul".

 

Skulle noen ha flere gavepakker å komme med i denne tråden kan de legges under treet, evt. fortsatt postes her

 

Avslutter med å sitere noe jeg tror julefogden Thomas Claussøn Leth kan ha sagt mens han ruslet rundt i gamle Stavangers gater:

 

God jul ☺️

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

 

 

Imens der bliver tænkt og ledt efter flere kilder, kan det måske tilgives, 

at jeg laver et sidespring. 

 

Der drejer sig om Knud Jensen Holst. 

Er der nogen, der kender til kilder på en forbindelse til tolder Hans Jensen Holst, 

der også boede i Spidsboden og var gift med Abigael Thomasdatter. 

Han døde i 1675, sandsynligvis i ung eller yngre alder for han efterlod 5 umyndige børn. 

 

 

God Jul.

 

Berit Pagh.

 

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

(Apologies that I do not speak Norwegian). Thank you for your interesting discussion and reconstruction of the ancient family Leth in Mandal. I came across your posts shortly after I summarized my findings on an Amsterdam family Leth, originating from Mandal. Would you have any suggestions on how these persons could be related to the persons that you mention in these posts?

 

Below I give a summary of my findings from the Amsterdam archives.

 

Jonas Dalebeek, born around 1728 in Mandal (according to his marriage licence), captain of several ships based in Amsterdam (trips amongst other to Sevilla, Santa Cruz (Tenerife) and St. Petersburg), died after 1778 (death record not found).

He married (licence Amsterdam 5-9-1755, consent from his mother Barber Tjenk) with Christina Pietersdr. Leth, born around 1717 in Mandal (her parents were dead and she was assisted by her sister Maria Leth), and buried in Amsterdam 10-1-1772 near the old Lutheran Church. The couple had no children and were Lutheran (contrary to most people in Amsterdam who were Calvinist). After her dead he re-married Tietje Jans, who was born at Terschelling, one of the Dutch Wadden-islands.

 

I found that the couple was four times witness when a child of friends or relatives were baptized in Amsterdam (all Lutheran), as follows:

1.       Jonas Daelbeek & Christina Pieters 25-12-1754 Pieter, son of Albert Duijff & Maria Christina Green.

2.       Jonas Daalbeek & Christina Pieters 6-4-1755 Pieter, son of Pieter Duijf & Christina Swart

3.       Jonas Dalbeek & Christina Dalbeek 8-1-1758 Martinus, son of Hans Martens Lerke en Anna Maria Vuurnaber

4.       Jonas Daalbeek en Christina Leth 15-10-1760 Catharina, doughter of Claas Broeks en Caatje Leth [Caatje is a common Dutch abrreviation of Catharina]

 

Catharina Leth, born around 1720 in Mandal, buried Amsterdam 16-10-1769, married (licence Amsterdam 22-10-1756, her parents dead, she was asssited by Sibilla Bruyn) Claas Broeks (born around 1712 in Kiel, Holstein, buried Amsterdam 8-5-1795), master carter (with a sledge drawn by a horse) in Amsterdam. It was his third marriage, and after the dead of Catharina he would marry a fourth time.

The couple got three doughters, all baptized Lutheran in Amsterdam:

a)       Maria Broeks, baptized 19-10-1757 (witness Frederik Christiaan Kreuger & Anna Maria Valk), buried 5-11-1757

b)      Anna Maria Broeks, baptized 15-11-1758, died 19-9-1836 in Hillegom (witnesses as above)

c)       Catharina Broeks, baptized 15-10-1760 (witness Jonas Daalbeek & Christina Leth), died 14-9-1810 Bennebroek (I am a descendent in the 6th generation of her)

 

From the above I conclude that the three sisters Maria, Christina and Catharina Leth, from Mandal, arrived inAmsterdam somewhere between 1720 and 1754. Maria and Christina were proven to be sisters, and given the witnesses at the baptism of Catharina Broeks it is very likely that Catharina was their sister.

Because Christina was named several times with her patronym Pieters, their father must have been a Pieter Leth (Peder in Norway). Given the birth of Christina around 1717, this Peder must have been born likely around 1690, give or take a decade.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
På 15.1.2022 den 21.29, Jelle Kaastra skrev:

Jonas Dalebeek, born around 1728 in Mandal (according to his marriage licence), captain of several ships based in Amsterdam (trips amongst other to Sevilla, Santa Cruz (Tenerife) and St. Petersburg), died after 1778 (death record not found).

 

Har ikke glemt innlegget ditt, Jelle. Fant akkurat nå et skiftekort som bekrefter at det avdøde ekteparet Jon Jonassen Dalbekk og Barbra Sørensdatter hadde en sønn Jonas som i 1759 var gift og bosatt i Amsterdam. Jonas sine foreldre bodde på plassen Kaspersboden under gården Imes grunn, hvor de trolig drev handelsvirksomhet.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/36329/10712

 

Om du leser gotisk like bra som moderne norsk (bokmål) vil du også kunne studere skiftet (om du ikke allerede er kjent med det fra før av):

 

https://media.digitalarkivet.no/view/24415/138

 

Har foreløpig ikke kommet over noen tidsaktuell Peter Leth som kan være Jonas Dalbecks svigerfar, men vi får tro at det dukker opp etter hvert mens jeg søker etter egne forfedre i mandalstraktene.

Link to comment
Share on other sites

 

 

Skylder å opplyse om en kilde min gode venn Baard Vidar Pettersen nylig har funnet i NRA, Stattholderarkivet. 

 

Kilden viser at Claus Lett, borger av Stavanger i 1644 klager til stattholderen over å ha vært 2 måneder i byen (dvs Christiania), arrestert av Bertel Nielssøn, borger på Bragernes. Claus måtte fri seg fra Bertels krav om at han sporenstreks skulle betale sine utestående beløp fra "atskillige skipsregnskaper" dem i mellom.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/50808/91

 

Kilden korrelerer altså godt med opplysningen fra Arne Kvitrud om at Claus Leth tre-fire år tidligere var skuteskipper:

 

På 22.12.2021 den 11.11, Per Reidar Christiansen skrev:

I 1640-41 var Claus Leth skipper på ei skute  - Skipsredere og kapteiner i Stavanger i perioden 1604-1646 (kvitrud.no)

 

Claus Leth/Lett bør kunne finnes i flere kilder.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.