Gå til innhold
Arkivverket

Underlege ættenamn - kuriosum


Lars E. Øyane
 Del

Recommended Posts

Man må jo trekke på smilebåndet noenganger når man sjekker utenlandske kilder. Det kan feks kanskje være like greit at folk med disse slektsnavnene ikke slo seg ned i Norge.

 

Advarer mot Sterke Scener

 

https://www.openarch.nl/saa:70fa47f7-bb33-488c-af31-bb31c13d076b

 

https://www.openarch.nl/search.php?name=Hendrik+Kuken

 

Nå er vel dette, om ikke  vanlige gårdsnavn i Holland så sikkert gårdsnavn og har en helt annen betydning enn det vi vil forbinde det med, og er sikkert  heller ikke det Lars etterspør, men det får så være 🙂

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok Ivar, nå åpnet du hva man på ‹utomlandsk› vel ville kalle «a can of worms». 😉 

Så i og med at jeg nok var den første til å ‹trashe› dette emnet (for fortsatt å holde meg til «utomlandsk») kan jeg opprettolde tradisjonen ved å bringe dette til torgs:

 

Lenge før «politisk korrekthet» var et begrep lot jeg meg fortelle følgende totalt uetterrettelige historie –

En fersk gresk diplomat/gesandt til Norge måtte i 11te time returnere hjem fordi man til alles forferdelse så (eller snarere trodde man hørte) at mannen het Papakomopopoulos – (stavet etter eget hode).

Så usikkerhet angående hvor man legger trykket og hvordan man velger å uttale diverse vokalkombinasjoner kunne skape internasjonale forviklinger.

Og det kan vel gjelde fortsatt, uaktet sannhetsgehalten i det ovenstående. 😉 

 

Mvh

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Even, vi fikk oss servert denne historien på aspirantkurset i UD som ett av svært få eksempler på at en tiltenkt ambassadør til Norge ble nektet agrement - navnet ble sett på som for belastende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange slektsnamn i Norge er jo gardsnamn eller stivna eldre skrivemåtar av desse. Sjølv er eg vaksen opp på garden Resell i Trøndelag, der vi hadde ei gamal skriveform måla over inngangsdøra saman med eit årstal: "Retsel 1636".

 

Kan hende like greitt at slektsnamnet no er den litt meir oppdaterte forma Resell...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Stavanger har vi:

Bertel LAMPE

Svigefar til øltapper Peder  BLOCK

Peders datter Maren g.m.  prestesønn Samuel Pederson VATNE

Et ikke ukjent boligbygger selskap: BLOCK WATNE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt skeptisk da jeg en gang skulle overnatte noen netter i telt, et par hundre meter fra grunneiers gård. Han bar navnet Mannflå, men viste seg å være en svært så hyggelig kar.

  • Liker 1
  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28.1.2022 den 10.30, Lars Løberg II skrev:

Joda, Even, vi fikk oss servert denne historien på aspirantkurset i UD som ett av svært få eksempler på at en tiltenkt ambassadør til Norge ble nektet agrement - navnet ble sett på som for belastende.

 

Jøss, vil det si at skrønen min bygger på faktiske forhold?? Jeg pleier vanligvis å være ‹Kongen av omtrentlige referanser›. . . . 😉

 

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min onkel fortalte at han i sine yngre dager var litt flau over gårdsnavnet han brukte til etternavn - men han visste det kunne vært verre. Ikke så langt unna lå nemlig en gård som het Skakkebakke. Det synes jeg er litt søtt og morsomt, nesten som i et barnerim 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her direkte  fra Lars Øyane land ... 😊

 

(kvinne)
Bosted:
H: 1826-11-26
Still./Stand:
Rolle: avdød
(kvinne)
Bosted: Strong 49
H: 1958-11-08
Still./Stand:
Rolle: brur
(mann)
Bosted:
H: 1920-06-14
Still./Stand:
Rolle: bruras far
(mann)
Bosted: Buerken
H: 1918-10-16
Still./Stand:
Rolle: far
(mann)
Bosted:
H: 1951-03-03
Still./Stand:
Rolle: brudgommens far
(mann)
Bosted:
H: 1920-08-22
Still./Stand:
Rolle: far
  • 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ivar Moe skrev:

Og her direkte  fra Lars Øyane land ... 😊

 

(kvinne)
Bosted:
H: 1826-11-26
Still./Stand:
Rolle: avdød
(kvinne)
Bosted: Strong 49
H: 1958-11-08
Still./Stand:
Rolle: brur
(mann)
Bosted:
H: 1920-06-14
Still./Stand:
Rolle: bruras far
(mann)
Bosted: Buerken
H: 1918-10-16
Still./Stand:
Rolle: far
(mann)
Bosted:
H: 1951-03-03
Still./Stand:
Rolle: brudgommens far
(mann)
Bosted:
H: 1920-08-22
Still./Stand:
Rolle: far
  • 1


Erik Olsen og Knut Nilsen heiter i alle fall Kreken.

Kristian Olsen heiter Huken.

Endret av Gunnar Sigdestad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Gunnar Sigdestad skrev:

Erik Olsen og Knut Nilsen heiter i alle fall Kreken.

Kristian Olsen heiter Huken.

 

Det var vel nettopp det som var saken her Gunnar... #se Fitta innlegget over Kuken#

 

Om arvesølvet 🙃

 

Og litt som en utlending skal prøve å oversette Ættenamn, hva i all verden er det for noe ville jeg tenke da. Hverken fugl eller fisk.

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13/4 1760 konfirmeres på Kongsberg Ivar Pedersen Døden!

 

28/5 1763 giftet han seg som Ivar Pedersen Døden el. Røraas

Nederst 2. kolonne høyre side:

SAKO, Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0004Ministerialbok nr. I 4, 1756-1768, s. 290
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620165 
 

I Sølvverkets 1765-manntall kalles han Iver Peersen Døden

Iver Peersen Døden - Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765 - Digitalarkivet 

 

Det upubliserte 1771-manntallet har ham som Iver P. Døen

 

Gravlagt på Kongsberg 3/3 1781 som  Ivar Pedersen Døden el. Røraas

2. kolonne høyre side litt under midten:

SAKO, Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. I 5, 1769-1782, s. 323
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620518 
 

Røraas er eldre skrivemåten for Røros. Selv om navnet også finnes som gårdsnavn flere steder, var de fleste som nevnes med Røraas som etternavn - eller del av etternavn - på Kongsberg lenge enten innflyttede rørosinger eller barn av slike. Er opplysningene i 1765-manntallet rett, var denne Ivar født på Kongsberg, men jeg finner ingen passende dåp der.

 

På Røros finner jeg kun en dåp som kunne vært aktuell, Peder Pedersen Skankes sønn Iver døpt 8/7 1725, men takket være Astrid Ryens utmerkede oversikt over gruvearbeiderslekter på Røros ser jeg at han er gjort grundig rede for slik at han kan avskrives i denne sammenhengen. I hennes like utmerkede skifteoversikt for Røros 1690-1835 finner jeg også nevnt en Iver Pedersen Jemt som oppgis å være 24 år i 1748, men siden samme kilde nevner ham i live så sent som i 1792, er også han uaktuell her.

 

Noen som har en ide om hvor navnet Døden kommer fra?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28.1.2022 den 12.11, Håvard Moe skrev:

Mange slektsnamn i Norge er jo gardsnamn eller stivna eldre skrivemåtar av desse. Sjølv er eg vaksen opp på garden Resell i Trøndelag, der vi hadde ei gamal skriveform måla over inngangsdøra saman med eit årstal: "Retsel 1636".

 

Håvard, da kunne du kanskje også ha trivdes på en av disse gårdene? 

Pinsla i Nore i Numedal (gnr. 218). Etternavnet skrives Pinsland, som også kan være den opprinnelige formen selv om eldste kjente skriftform er Pinsler fra 1561.

Pinsle i Øvre Eiker (gnr. 130/1). Etternavnet skrives på samme måte.

Pinsle i Sandar, nå Sandefjord (gnr. 152). Etternavnet skrives Pindsle, en stavemåte jeg ser at også kommunen bruker selv om 1950-matrikkelen har formen Pinsle.

 

For gården i Nore kan det også være et poeng at den en gang i tiden er utskilt fra nabogården Ro.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Innlegg #40:

 

Stadig dukker det opp nye namn, men eg laut spissa høyrereiskapen då eg nettopp haurde på ORF2 (Austerrike kanal 2) at korrespondenten deira i Ukraina, Christian WEHRSCHÜTZ, laut rømma.  Dette namnet vert hjå google omsett med riflemann eller geværmann...  Treffande, eller...  Kanskje feil våpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Lars E. Øyane skrev:

Innlegg #40:

 

Stadig dukker det opp nye namn, men eg laut spissa høyrereiskapen då eg nettopp haurde på ORF2 (Austerrike kanal 2) at korrespondenten deira i Ukraina, Christian WEHRSCHÜTZ, laut rømma.  Dette namnet vert hjå google omsett med riflemann eller geværmann...  Treffande, eller...  Kanskje feil våpen?

Her skal ein vel ikkje øydelegge ei god historie med ekle fakta ...

 

Tysken min er litt rusten... men "Wehr" kan tyde anten vern (som i "Wehrmacht") eller dam/demning (som også kan vere eit vern mot noko, t.d. flaum).

Skyttar er Schütze (med -e), og det er vel det som har fått tilslag i Google translate(?).

Men Schütz kan tyde sluseport (som ein har i ein dam).  Det spørs om ikkje forfaderen som ga namnet, hadde ei langt mindre

krigersk vernerolle enn det Google vil ha det til.

 

No kan det vere at lokale og historiske former er annleis enn det moderne ordbøker vil ha det til, og at namnet er så aktuelt som det ser ut til.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har jo noen spesielle etternavn og plasser under gårder jeg også, og kan nevne min forfar på Frosta Erik Pedersen Snytbakken(ca 1760-1811).

Det var plass under Snytan på Frosta. Så har jeg jo skrevet et innlegg tidligere her om noen spesielle navn i min slekt 

Endret av Anne Lise Hovdal
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.